Jump to content

Norma hylser sprekker!?


prebs

Recommended Posts

Jeg er langt i fra noen ekspert, bruker selv Norma hylser, men selvsagt alt etter ladningene som er blitt brukt...

 

Mine Norma hylser har enda ikke sprukket, jeg lader mest i 308Win og i 30.06 Springfield, jeg mener og huske og ha hørt at disse hylsene tåler kanskje 8-10 ladninger, alt etter som, er vel ikke noen helt konkret mal på det. Jeg kaster mine hylser når jeg har brukt de ca 5-6 ganger.

Link to comment
Share on other sites

Det kommer veldig an på hvor mye du presser halsen, og litt på hvor trang/rom halsen i kammeret er.

Med lite pressig med bushingdier og trang kammerhals, kan hylser vare "evig" - men trang nok bushing, eller ei trang halsdie med expander, og et litt romt kammer i tillegg , så kan en få de til å sprekke med en gang.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Klart hylsene før eller siden blir slitne, men har noen Noslerhylser i 223rem som er ladet hardt 12-13 ganger uten noen form for sprekker. Regnet med at Normahylser i 300winmag ville holde iaf like lenge.

 

Lapua er såvidt meg bekjent ikke mulig å oppdrive i 300winmag. Får få noen kompetente med utstyr til å måle kammer, og die å se om det er noe som er romt evt. trangt.

 

Halsene blir presset helt ned til rett over der skulderen begynner. Har bestilt 150 nye hylser, får begynne å gløde etter første lading å håpe at dem holder litt lenger.

Link to comment
Share on other sites

TS. Jeg er ikke den mest erfarne på riflepatroner. Men jeg kommenterer likevel, da ingen andre ikke har nevnt det. (Ellers kan bl.a. M67, sikkert mye mer om dette en meg) Gløding av hylsehals, forlenger livet til alle hylser, uansett type krymp og kaliber. (Viser til Våpenjournalens Ladebok)

 

For vært skudd, blir hylsene hardere og sprøere. Gløding gjør metallet mykt og mer elastisk og tåler flere skudd. Men type krymp og annen bearbeiding av hylse har selvfølgelig betydning. Også type patron/kaliber. Og det er stor forskjell på om det brukes mantlet, eller støpt kule med dyp krymperille. Så det er mange ting, som påvirker hylsemunningens levetid. Arbeid minst mulig med hylsene, så kan de utnyttes mye mer, enn det du nevner i ditt kaliber.

 

Vet ikke hvilken type kryp du bruker og hvor forsiktig du er med expanderdien. Men du kan prøve kryp, som ikke belaster hylsemyningen for mye. Og glød hylsene etter 4 - 6 skudd.

Link to comment
Share on other sites

Gløding gjør hylsene mindre elastiske faktisk. Men resten har du rett i.

Vet ikke hvorfor mine pistol- og revolverhylser holder omtrent dobbelt så lenge, med gløding. Mine riflehylser, holder også vesentlig lengere. Tror også at VJ Ladebok bruker utrykket elastisk. Men det skal bli interessant, å høre forklaringen på fenomenet. :)

Link to comment
Share on other sites

Du vet aldri hvor lenge hylser varer før de sprekker. Kombinasjonen kammer/diesett/pressing kan påvirke dette, i tillegg til materialkvaliteten på akkurat den loten hylser du har. Og sikkert mye mye mer.

Du vet da vel bedre. :) Selvfølgelig kan en lott (fra en produsent varriere), til en annen lott. Men gennerelt, så er det vel ikke mange omladninger det er snakk om i forskjell. Forutsetter at en kjenner (har) våpen/patron og benytter samme ladeprosedyre.

Link to comment
Share on other sites

Tja. Siden jeg og endel kompiser har brukt relativt store mengder 6,5 hylser fra blandt annet norma i årevis, så har jeg faktisk erfaringer med mange forskjellige loter med samme type våpen, diesett, laderutiner m.m.

Det er faktisk noen loter som er merkbart dårligere enn andre. Har opplevd loter med normahylser hvor relativt mange sprakk i halsen etter første omladning. Har også sett enkelte norma hylser som sprekker på første avfyring.

regelen er at normahylsene holder mange omladninger. Men det finnes unntak.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Tja. Siden jeg og kompiser bruker relatilt store mengder 6,5 hylser fra blandt annet norma i årevis, så har jeg faktisk erfaringer med mange forskjellige loter.

Det er faktisk noen loter som er merkbart dårligere enn andre. Har opplevd loter med normahylser hvor relativt mange sprakk i halsen etter første omladning. Har også sett enkelte norma hylser som sprekker på første avfyring.

Men regelen er at normahylsene holder mange omladninger.

Jeg vet du er aktiv konkuranseskytter og jeger. :) (Kanskje vi også har felles bekjente) Men hvor mange skudd blir det i året, med 6,5 da? Undrer på erfaringsgrunnlag, tross jeg vet du er god skytter. :)

 

Jeg har aldrig opplevd slikt som det du nevner, med annerkjente riflehylser/patroner. Heller ikke hørt om det. Når du nevner det, så får jeg likevel tro på det. Men da undrer jeg på, om dette var hylser fra en vanlig og godt annerkjent hylseprodusent, eller om det var noe ukjent søppel.

Link to comment
Share on other sites

Men det skal bli interessant, å høre forklaringen på fenomenet

http://en.wikipedia.org/wiki/Annealing_(metallurgy). Forøvrig har jeg samme erfaringer som høggern. K

Jeg hadde foretrukket et svar på norsk, med forklaring! Ikke en link til en feilaktig prosedyre, for gløding av hylser! Denne linken beskriver en annløping. Ikke annløping og ny herding, som er metode for gløding.

Link to comment
Share on other sites

Kunne vært interessant å høre. :) Er det 1 tusen i året, 10 tusen, 50 tusen i året? :)

Aner ikke. Men tipper jeg og en handfull kompiser jeg har god kontroll på laderutinene til, som bruker samme typer dier, presser likedan osv, skyter 15-20 000 skudd pr år. Om vi da lader 3/4 av det vi skyter, derav 2/3 med norma hylser, og kaster hylsene etter ca 5 omladninger, så er vi på ca 2-3000 nye normahylser inn i sirkulasjon pr år i snitt. På 15 år blir det endel.

Link to comment
Share on other sites

Hva er det egentlig du vil ha forklaring på? Jeg kan ikke se noen umiddelbare mangler (iallefall ikke veldig grove) i den Wikien.

K

Ser til stadighet at noen kommer med linker, i stedet for å svare på spørsmål. Ok, jeg kan stille spørsmålet på nytt, denne gang med spørsmålstegn, som jeg glemte tidligere.

 

"Vet ikke hvorfor mine pistol- og revolverhylser holder omtrent dobbelt så lenge, med gløding. Mine riflehylser, holder også vesentlig lengere." Tror du jeg lyger, eller har du forklaringen? Se mitt innlegg og det jeg kommenterer. Spent på svaret. :) Det er forskjell på KUN annløping og gløding, selv om jeg ikke er en metallurg!

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Kunne vært interessant å høre. :) Er det 1 tusen i året, 10 tusen, 50 tusen i året? :)

Aner ikke. Men tipper jeg og en handfull kompiser jeg har god kontroll på laderutinene til, som bruker samme typer dier, presser likedan osv, skyter 15-20 000 skudd pr år.

Hvor mange 6,5, skyter du i året? Aner at du er ganske upressis. :) Skyter du virkelig 15 - 20 tusen, 6,5 i året og bytter x- anntal løp pr. år? Interessant. :)

Link to comment
Share on other sites

Lenker om igjen: http://en.wikipedia.org/wiki/Annealing_(metallurgy)

Det er faktisk både godt og grundig forklart hva som skjer, og jeg gidder bare ikke å skrive en grundig forklaring når andre har gjort det for meg.

 

I korthet, avspenning, kimdanning, kornvekst. Dette danner en myk og duktil messing som tøyer seg lett, Stopper en i tide har en omtrent samme struktur som da hylsa (glødd) forlot fabrikken. Det vi har minst kontroll på når vi gløder selv er nok kornstørrelsen, de som opplever hylser som prekker i halsen (uten at die eller kammer er på bærtur) gløder nok for varmt eller for lenge. Da får en ukontrollert kornvekst og lav styrke.

Er en nøye så får en hylser som varer svært lenge - jeg har 338LM hylser som er ladet >15ggr, og tilsvarende i 308 har jeg de siste 3-4årene skutt omlag 4000 skudd med under 200 hylser. Jeg skjønner ikke hvor du har det ifra at jeg ikke tror at gløding forlenger hylselevetiden. Jeg har skrevet HowTo om det her på kammeret flere ganger.

 

Om du ser på figuren under, så endrer glødingen det lineærelastiske området, tøyingen blir større for en gitt spenning, og flytegrensen blir lavere. Strekkfastheten avtar, men forlengelsen til brudd øker. Det siste er grunnen til at hylsene ikke sprekker når de er glødd, bruddforlengelsen til den arbeidsherdede uglødde messingen er liten (den er hard og e-modulen er høy), når den blir glødd blir den myk og duktil, og kan tøyes uten å gi brudd.

image001.jpg

 

Det er forskjell på KUN annløping og gløding, selv om jeg ikke er en metallurg!

Hm, jeg må på kontoret for å slå opp de korrekte norske ordene - en skade etter 5 år med engelskpråklige lærebøker. Men hva er forskjellen etter din definisjon av gløding og anløping (evt "gløding" som hjemmeladere bruker det) og anløping som metallurger gjør? At du ikke er metallurg har vi skjønt :wink:

 

 

 

K

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Må bare presisere litt her.

Jeg og en håndfull kompiser skyter 15-20 000 stk 6,5 skudd pr år. VI skyter det, tilsammen. Beklager at jeg var for upresis i formuleringen, men jeg gikk ut fra at det stod skrevet slik at man kunne forstå det var tilsammen.

For ordens skyld, jeg bytter ut et 6,5 løp nesten hvert år. ;)

Link to comment
Share on other sites

Geco5: I materiallære er "elastisk deformasjon" ikke-permanent deformasjon, altså når materialet fjærer tilbake til opprinnelig form. Varig deformasjon er plastisk. Ved anløping er målet å øke materialets duktilitet, som beskriver evnen til deformasjon uten å sprekke. Forøvrig er gløding og anløping det samme, det foregår ingen herding i den prosessen. Det skjer kun ved bruk, da arbeidsherdes messingen på nytt.

 

Edit: M67 slo meg der gitt.

Link to comment
Share on other sites

Må bare presisere litt her.

Jeg og en håndfull kompiser skyter 15-20 000 stk 6,5 skudd pr år. VI skyter det, tilsammen. For ordens skyld, jeg bytter ut et 6,5 løp nesten hvert år. ;)

Ser du ikke klarer å svare, på mitt spørsmål! :(

 

Det er ikke snakk om, hvor mange skudd du og dine kompisser (bekjente) skyter. Men, hvor mange skyter du, i 6,5? Min erfaring er at dere bytter løp etter 4 - 6 tusen og det blir ikke mange skudd i året. Korriger meg gjerne. :) Og når du har fordelen med rimelig fabrikk ammo, er det vel ikke så mye lading heller.

Link to comment
Share on other sites

Siden en håndfull av mine kompisers ladning er noe jeg er veldig godt oppdatert på (jeg blir oppdatert av dem på alt av avvik de oppdager, noe som feks innebærer sprukne hylsehalser på fabrikkammo, dårlige parti av hylser som sprekker etter få omladninger, osv), så er det med i mitt erfaringsgrunnlag på feks norma 6,5 hylser.

Hva trenger du vite hvor mange 6,5 jeg skyter pr år for? Trodde vi snakka om erfaringer angående hylser?

Link to comment
Share on other sites

[/url]

Det er faktisk både godt og grundig forklart hva som skjer, og jeg gidder bare ikke å skrive en grundig forklaring når andre har gjort det for meg.

At du ikke er metallurg har vi skjønt

Sier ikke at du nekter for, at gløding virker. Det er ikke det, jeg diskuterer. :)

 

Ser du har kommet med et avansert svar. Men du kan norsk og du har fremdeles ikke svart på mitt spørsmål! Vi bor i Norge og jeg forventer at vi diskuterer på norsk, med norske henvisninger/forklaringer. Kan hende det er flere enn meg som leser dine svar og vår diskusjon. (For meg personlig, har dette lite betydning). Er det en betingelse, at alle skal kunne teknisk metalurgisk engelsk, for å diskutere her? Eller er det et forsøk på noe annet? :)

 

En får ikke samme "egenskap" på og i hylse, som da den forlater fabrikken, ved kun anløping (les: oppvarming, uansett temp og uten herding). Hvor har du det fra? Luftkjøling etter oppvarming, er ikke tilfredstillende, etter min erfaring. Det er ikke anbefalt "gløding"! Ja, annløping endrer struktur i metallet. Men metallet blir for bløtt og hylsen trenger en herding, som din forklaring, link og graf ikke forklarer. Tror heller ikke at din beskrivelse, er ikke prosedyre ved produksjon av nye hylser heller. Så langt jeg har fått med meg, må nye hylser herdes i produksjonen.

 

Diskuterer gjerne saklig, med min begrensede metalurgiske forståelse. Jeg har kun en del erfaring, med noen ti-talls tusen hylseglødinger. :) Etter min overbevisning så ender "gløding" en gradvis hardere hylse (metall), først til et relativt bløtt metall, men etter herding så får metallet/hylsen en nødvendig stivhet og nødvendig elastisitet. Men du har jo metaluriske kvalifikasjoner, så forklar på vanlig norsk, hva som er "gløding" av hylser, for oss amatører. Venter spent. :)

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hva trenger du vite hvor mange 6,5 jeg skyter pr år for? Trodde vi snakka om erfaringer angående hylser?
Ser du ikke tør, å svar på mitt søprsmål! :) Med tilsvarende informasjon (henviser til deg og dine bekjente), ja - da kan jeg henvise til 1 - 3 mil. omladninger over år. Det er din kompetanse og antall skudd/omladninger, jeg etterspør! Ikke eventuelt en gruppe, eller venneflokk. Det er vel ikke, din kompetanse!

 

Ikke det, at antall skudd og omladninger (skudd) behøver å bety noe, for kunskaper om gjenbruk av hylser. Det er kompetanse om hjemmelading, som teller og en kan en relativt liten praksis, for å mestre dette. Men, nå var det spørsmål om dine skudd/omladninger pr år. Jeg kjenner flere gode skyttere, som kan relativt lite om hjemmelading.

Link to comment
Share on other sites

Geco: Ett problem er at det ikke finnes mye informasjon om slike temaer på norsk på nettet. Jeg kunne vist deg dette i bokform, men på nett finner jeg ikke noen relevant info annet enn på engelsk.

 

Ellers vil jeg fraråde deg å belære M67 på temaet, han har nok en vesentlig bedre forståelse av dette emnet enn deg. Jeg må bare anta at du med herding her mener oppvarming og bråkjøling, men det stemmer bare ikke. Bråkjøling har ingen effekt på messing, det gjelder nesten utelukkende for stål. Messing kan kun arbeidsherdes, det er ingen annen måte å gjøre det på. Det er også slik hylsene herdes under produksjon, det er trekkingen som gir hylsekroppen nødvendig fasthet.

At din erfaring tilsier at bråkjøling er nødvendig tipper jeg har med teknikken å gjøre, anløping er avhengig av både temperatur og tid. En metode som gir korrekt hardhet ved oppvarming og rask avkjøling vil gi for bløte hylser uten bråkjølingen, rett og slett fordi temperaturen da holdes for lenge. Ved korrekt oppvarming er bråkjølingen helt overflødig, hvis du finner en video av hylseproduksjon vil du se at de luftkjøler. Det betyr ikke at det er feil å bråkjøle, så lenge din metode gir deg ønsket resultat så spiller det liten rolle hvordan du fikk det til.

Link to comment
Share on other sites

Messing kan ikke herdes, det må brukes mekanisk deformasjon av metallet for å få messing hardere.

Det er feil at hylseprodusentene driver oppvarming og bråkjøling for å få messingen hardere.

Det brukes to måter å kontrollere hardhet av hylser under produksjonen, det ene er som Erlend har skrevet trekkeprosessen og utglødinger mellom trekkingene. Det andre er stempling av bunnstykket samtidig med preging av hylsen, denne stemplingen er det som gjør bunndelen mye hardere enn kroppen, hylsehalsen er det siste som glødes før hylsen er ferdig. På en militær hylse er det ikke foretatt sluttpolering, og det er mulig å se fargeendring fra halsgløding.

Når du skal beskrive slike prosesser må du finne deg i at engelsk er det språket der slike beskrivelser finnes, ikke forvent at andre skal oversette faglitteratur for deg. Enten forstår du den engelske teksten, eller så får du ikke tilgang til informasjon.

Link to comment
Share on other sites

Litt materiallære husker jeg da fra yrkesskolen, og en av de tinga var herding og anløping av stål. Herding av stål foregår med oppvarming til X temperatur, så bråkjøling i veske. Anløping av stål foregår med oppvarming til X temperatur, så luftkjøling.

 

Da spurte jeg spesifikt om dette gjalt tomhylse-messing siden jeg jo hadde lest om gløding/anløping av hylser i ladeboka.

Svaret var vel at det var revnende likegyldig for hylsehalsens egenskaper om den ble bråkjølt eller luftkjølt. Det jeg etterpå har forstått er at det er viktig å ikke varme hylsebunnen like mye, for det kan bli dumt.

Forresten er gløding/anløping av hylser noe jeg ikke har orket å bruke mye tid på all den tid jeg stortsett bruker kalibre der hylser er like lett å få tak i som melk på rema.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ser at høggern her skriver at det er likegyldig om hylsene blir bråkjølt eller luftkjølt. Dette har jeg også lest tidligere. Så en kveld måtte jeg selvfølgelig teste. Det virket jo veldig greit å ikke kaste hylsene i et vannbad. Når de var avkjølt kunne man jo lade de. Men jeg har aldri opplevd så "knirkete" kulesetting som med disse luftkjølte hylsene.Det kjentes ut som det var sand i hylsehalsen. Patronene hadde også en unaturlig høy hastighetsvariasjon. Hva kan det skylles? Har jeg gjort noe fundamentalt galt under glødeprossesen?

Link to comment
Share on other sites

Med langsom nedkjøling blir det lett oksydering innvendig i hylsehalsen, spesielt dersom du har varmet mye. Oksydlaget kan gi variabel friksjon. Skit og sot inne i hylsehalsen kan brenne fast og gi samme problemet. Hylsene bør tromles etter halsgløding dersom dette er et problem.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Knirkingen kan komme av at metallet er helt rent. Mine hylser knirker etter vask, uavhengig av gløding. Litt forskjellig avhengig av vaskemetode, og verst etter solid UL-vask.

Uansett har dette med overflaten å gjøre, ikke strukturen i legeringen, som er det vi diskuterer. Per-S har rett i at det gir variabel settemotstand, og kulehold, metall mot metall kontakt gir høy og variabel friksjon. Dårligere presisjon/høyere ES er resultatet.

 

Av de grunnene som Per-S nevner regner jeg det som viktig å ha helt rene hylser før gløding. Er man plaget av "knirk" så kan man smøre med grafittpulver. Det er "cure all", på slike problemer.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Er det en betingelse, at alle skal kunne teknisk metalurgisk engelsk, for å diskutere her? Eller er det et forsøk på noe annet? :)

 

Det er kun alment akseptert kunnskap, lærebokstoff, og gammelt sådan, som er oppe her, så noen diskusjon er det knapt grunnlag for.

 

For å gjøre det til en diskusjon, utover omkring hvem som har glødet mest hylser, så må en iallefall ha et minimum av metallurgisk forståelse. På et eller annet språk. (Iallefall kunne stave metallurgisk, jeg diskuterer ikke ballistikk med folk som ikke kan stave det, og er i ferd med å innføre lignende tiltak her :wink: )

Spesielt om en skal belære de andre deltakerne i diskusjonen, og de gjerne har godt over naturfaglærerkompetanse innen temaet, så bør en vite hva en snakker om. Gjør en ikke det, og har en (åpenbart) ikke den forståelse en gir seg ut for å ha, så inviterer en til den type hersketeknikk jeg bruker over her.

Da er utveien en annen type hersketeknikk, den som brukes for å insinuere at høggern ikke har noe særlig erfaring med hylser - og brukt på nettopp han, latterliggjør du deg selv såpass grundig at det er vanskelig å forklare. Uansett, her vi like gale.

 

Dersom noen spør så skal jeg forklare så godt jeg kan,

 

En får ikke samme "egenskap" på og i hylse, som da den forlater fabrikken, ved kun anløping

 

Hvorvidt de er akkurat de samme er vel mulig å diskutere, men "tilsvarende egenskaper".

Iallefall. Metallurgisk terminologi 001:

 

gløding: varmebehandling for en rekke formål, men hovedsakelig for å forandre mekaniske eller andre fysikalske egenskaper, gjerne spenninger, seigring, homogenisere kjemisk sammensetning eller struktur. Gløding av hylser tror jeg mer presist kan kalles avspenningsgløding. Gløding er normalt fulgt av langsom avkjøling - men for mange metaller og legeringer (herunder A-messing) så betyr ikke avkjølingshastigheten noe. (for annet enn tid ved maks. temp.)

engelsk: annealing, tysk: ausglüben, tempern

 

anløping: når man gløder herdet stål for å gjøre det seigere

engelsk: tempering, tysk: anlassen

 

Men metallet blir for bløtt og hylsen trenger en herding, som din forklaring, link og graf ikke forklarer

Dette er direkte feil. Messingen kan ikke herdes med varmebehandling. Rett avspent trenger den det heller ikke. Poenget er nettopp å avspenne

Jeg kan tenke meg, at dersom man avspenner ved for høy temperatur (til rød glød f.eks. slik at man rekrystalliserer med akselerert kornvekst) så blir hylsehalsene for myke, og man har kjøler i vann etterpå, så vil tiden ved høy temperatur bli redusert, og en vil få høyere styrke.

Eventuelt, igjen dersom en varmer for mye og lenge, kan unngå å mykgjøre hylsehodet ved å kjøle i vann før det blir for varmt. Det som skjer er ikke i noe tilfelle en herding, men en reduksjon av tid ved høy T.

 

Ved en lavere temperatur på glødingen (dvs. ikke synlig glød) vil halsene bli avspent og delvis rekrystallisert, uten å bli for myke, og uten å gløde ut hylsehodet, eller ha noe behov for vannkjøling.

 

Denne figuren forklarer litt.

phase_diagram.jpg

 

K

Link to comment
Share on other sites

Takk til alle for gode svar:) Tror ikke det er romt kammer som foreslått, klarer såvidt å presse i kula med håndmakt i skutt hylse.

 

Har nå lært meg hvordan å gløde. Og fått i hus nye hylser, disse skal glødes etter hver andre omlading så får jeg se om det gjør susen!

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Knirkingen kan komme av at metallet er helt rent. Mine hylser knirker etter vask, uavhengig av gløding. Litt forskjellig avhengig av vaskemetode, og verst etter solid UL-vask.

Uansett har dette med overflaten å gjøre, ikke strukturen i legeringen, som er det vi diskuterer. Per-S har rett i at det gir variabel settemotstand, og kulehold, metall mot metall kontakt gir høy og variabel friksjon. Dårligere presisjon/høyere ES er resultatet.

 

Av de grunnene som Per-S nevner regner jeg det som viktig å ha helt rene hylser før gløding. Er man plaget av "knirk" så kan man smøre med grafittpulver. Det er "cure all", på slike problemer.

 

K

 

M67

Her har jeg testet litt men fått noen rare resultater, riktig nok kun i 338LM.

God hylser vaskes bestandig reine å lades "tørt" med god presisjon men veit at mye gutter over dammen bruker grafittpulver så tok å prøvde det, tok pulveret på kula å satt å det føltes bra, hadde trua på et gjevnere kule slepp.

Dro å skøyt på 400m , hadde virkelig trua men resultatet var meget dårlig å litt soting :oops:

Det ble med den gangen for min del men trur det er en bra greie men at man muligens må justere mer kule hold , noen erfaringer Krister ?

Link to comment
Share on other sites

tok pulveret på kula å satt å det føltes bra, hadde trua på et gjevnere kule slepp

Egentlig samme tankegang. Dyppa kulene i GP og satte dem - meget jevn kraft, mindre kraft, og veldig smooth.

 

Når jeg lader 338LM lader jeg alltid slik, 338LM skal skytes til 1000m og slikt, og så få skudd at jeg tar alt arbeidet med "anal" lading:

 

Hylser er på forhånd dreiet utvendig så alle er 100% runde i halsen, og selvsagt trimmet. Vektsortert ±1gr

 

- skutte hylser får fjernet tennhetter

- to timer UL vask med eddik og Zalo (etter dette er de rene men matte)

- gløder med propanbrenner (holder hylsa med fingrene i flammen til "Lapua-fargen" kommer) Dette blir de jo også tørre av.

- dypper hylsehalsen i grafittpulver

- sizer i Redding Competition (eller var det type S, husker ikke helt) bushing die. Har ikke i hodet hvilken bøssing.

- setter tennhetter. I 338LMm bruker jeg Fed 215 Match - igjen fordi all skyting er for "ultimat" presisjon.

- fyller krutt, i 338LM veier jeg hver ladning uansett.

- setter kuler med Redding isetterdie tilsv. sizedia. Er det ei kule som krever mer kraft enn de andre, så havner den patronen i ei egen eske

- måler kast.

 

I 6.5x55 har jeg gjort denne runden et par ganger og da med meget godt resultat (da måtte jeg sortere etter kast, ikke bare sjekke...). Skjøt flere 10-skuddsgrupper godt under 100mm på 500m.

 

Av en eller annen merkelig grunn blir 338LM patronene mine vanvittig mye rettere enn de i 308 og 6.5x55. Når jeg måler 338LM så er alle patronene rettere enn det som beskrives som mer enn rett nok i BR diskusjoner på nett, og jeg smiler og koser meg. Når jeg lader 308 så er de aller fleste patronene så skjeve at de iht. nett-visdom ikke skulle være presise i det hele tatt. 0.008" er et vanlig tall, og BR folk ville kalle det søppel. Men de skyter nå OK? 338-patronene kaster gjerne 0.001" -0.002", så forskjellen er temmelig stor.

 

Det er frustrerende, og kan være det som begrenser presisjonen. 338en min er åpenbart mer presis enn de andre riflene når en ser på skivene - men over 10 og 30 skudd så produserer jeg alltid et eller flere "katastrofeskudd" som gjør ei gruppe til middelmådig i beste fall. Som regel er det åpenbart at årsaken kommer fra et sted bak rifla..

 

"rare" resultater i 338LM er det etter min erfaring nokså lett å få. Det skjer av og til, særlig ved skyting rett etter arbeidstid, med mange på banen som skal se på den fancy rifla, og litt innimellom. Som regel er de fine neste gang. Min egen teori her er at kaliberet krever så mye av riktig rekylopptak at en veldig lett får "rare" resultater dersom en ikke er 110%. At ingen bruker 338LM til konkurranser der man konkurrerer på 1000m og slikt over mange skudd mot samme mål tilsier jo at andre har kommet til samme konklusjon.

Trådene på Kammeret om og med folk som kjøper seg 338-rifler og sliter med presisjonen til å begynne med tror jeg også bunner i slike ting - "brukerfeil" har jeg hørt noen kalle det.

 

Det ser for meg ut som at man kan skyte grupper (10sk @ 500m) på 120-150mm med "nesten hva som helst". Under kuletestingen med 6.5mm kuler gikk alle 6.5mm kulene under 150mm med en "SWAG" ladning under, på 1. forsøk, fabrikkammo i 6.5x55 går 120-150mm, fabrikkammo i 308 gjør det, og enklest mulig omlading gjør det i både 6.5 og 308 (muligens ikke over flere omladinger uten gløding?).

Skal en vesentlig under 100mm så må en gjøre minst en ting til riktig, dessverre har jeg ikke funnet ut hva, og iallefall ikke hvordan.

Jeg gjør nå et forsøk med "anal" lading i 308, men med så skjeve patroner som jeg lada i går ser jeg ikke helt lyset komme.

 

Uansett er slik skyting på lavgir her, alle LH-banene er stengt pga. jakt og selv prioriterer jeg DFS-trening og innendørsserien (og rekruttreningen) der framfor å teste ladninger. 100 og 200m er jo tomme på denne tida og det er både ensomt og kjedelig å ligge der alene, mørkt blir det og... Vi får se når inspirasjonen kommer tilbake.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Har vel om trent samme rutiner å resultater som deg, at minst mulig rekyl i tillegg til høy BC og /eller meget presis er tingen er det lite tvil om.

338LM krever MYE av skytteren over mange skudd så til 500 m skyting så er det ingen fordeler med den.

Det sakt så var det pulver i halsen jeg fikk problemer med, hadde med med og uten å med pulver gikk det tydelig dårligere en uten selv om ting føltes bedre under ladning .

Noen som har forsket å testet dette om det krever bedre kule hold eller noen andre ting ?

Blir nok til at jeg kommer til å teste det litt i WSM n min , har fremdeles trua selv om jeg ikke har fått resultatene jeg ønsker med GP.

Når det kommer til rette patroner så er første tanken min at en lang patron/hylse får bedre styring i dia å kulene blir rettere av det ?

Må få kjøpt meg en kast måler selv, er vel en av de få tingene jeg ikke har kontroll på :roll:

Link to comment
Share on other sites

Slenger inn et spm ang gløding av hylsehalser.

Har prøvd meg på litt gløding uten annet utstyr enn en liten brenner og en liten skrumaskin for å rotere hylsen i flammen.

10sec i flammen begynte hylsehalsen å bli rød, så jeg glødet i 8 sec, da skiftet den akkurat farge og ligna litt på en lapuahylse.

 

Hva skjer om man gløder for mye, eller for lite ?

 

Jeg kjølte ned hylsene i romtemperatur.

 

Jeg testet med 6.5x55 hylser som er skutt 4 ganger og soter mere nå enn før, så regner med de er blitt hardere og derfor soter mere ?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...