Norma hylser sprekker!?

[DoctoRoy]

Der var et råd i gamle dager år om hvordan man glødet hylser:

Man holdt hylsen fast i bakkant med fingrene (veeeldig liten kontaktflate) så varmet man med brenner på hylsehalsen og holdt hylsen så lenge man turte. Deretter slapp man den oppi vann. Lurt å holde den rett over en bøtte med vann da.

Det hotteste nå fortiden med gløding av hylser er å sette de i et kar, fylle vann opp til der du ønsker å herde hylsene fra. Så kjører du på med brenner til hysene gløder. Når de det gjør så fyller du vann over hylsehøyden. ...og vips fillebom - hylser mer formevillige.

[M67]

Om du varmer dem til de gløder, så får du en unødvendig reduksjon i styrken, men de blir jo myke så det funker jo. Mange må ned en størrelse i bushing om de går over til dette

Sette de i et kar en utmerket ide, særlig om en har en brenner med lite futt i, for da blir hele hylsa varm før halsen blir varm nok om en har de i luft.

 

Å holde hylsen med fingrene fungerer utmerket (gjerne med klokke så det blir jevnt), om en ikke har noen vanvittige smed-fingre så er det ingen grunn til å slippe de i vann.

 

Dersom en gløder for mye (for langt ned) vil hylsa strekke seg unødig mye, og en vil måtte helpresse unødig ofte. Gløder en hylsehodet vil en få ekspansjon av dette, løse hetter og i verste fall brudd i hylsehodet.

 

K

[1983]

Om du svarte på mine spm, så tenkte jeg på mye eller lite gløding i forhold til tid.

Jeg glødet dem i 8 sec, da kunne jeg ta i hylsen med fingrene uten problemer retter glødingen, men varmen spredde seg raskt nedover hylsen.

[Erlend Meyer]

Jeg tror det finnes flere metoder for dette enn skyttere, smak og behag blir som regel avgjørende. Å varme de til de gløder er å overdrive, dessuten blir det veldig avhengig av lysforhold. Da er det bedre å se på fargeomslag i flammen, men også dette er følsomt for lys. Med polerte hylser er det mulig å se på fargeforskjell på messingen, man må rett og slett prøve seg frem litt. Har en noen vrakhylser til overs kan en prøve å sette munningen mot en kant og kjenne når den begynner å bli passe bløt, sammenlikn med hylser av god kvalitet.

[30Ihmsa]

Tempilstik er gørfint å bruke når man skal finne ut hvor lenge hylsa skal surre inni flammen osv. Da slipper man å lure så mye på om ting blir riktig eller ikke..

[prebs]

Hvor handler man tempilstik da?

[30Ihmsa]

På Tempilstikbutikken... Hehe. Nei, jeg har handlet gjennom gamlejobben min. Skal reise innom de på mandag og forhøre meg. Husker ikke hvem som skaffer de.

[smevik]

Jeg handla tempillakk på ebay (Eller var det amazon?)

Holder på med et prosjekt for gløding av hylser, selv om det har stagnert litt i det siste

[DoctoRoy]

Du får de hos TESS:

http://www.industrinett.no/wsp/tess/fro ... deid=27191

[1983]

Hvor varm skal man varme hylsen da ?

[30Ihmsa]

TESS var det, vøtt De har også et sett med flere og mindre stifter/tempraturområder. Tror det er 10 forskjellige og det koster like mye som Temilstik'n. Fint hvis man har lyst til å "nerde" litt og finne ut hvilke tempraturer som faktisk vandrer nedover hylsa.

[Kim]

Funker det mer IR termometer på dette?

[DoctoRoy]

Hvor varm skal man varme hylsen da ?

Det var sagt at den skulle glødes. Her er litt mer utfyllende:

http://materialteknologi.hig.no/Materia ... %20(IM+TDL)-10.pdf

[30Ihmsa]

350°c ca. I et helt mørkt rom vil du se at halsen får en mørk kirsebærrød farge. Dvs hvis du ser rødfarge i dagslys etc, er halsen for varm Med en 12v motor (1rpm) med rpm regulator fra dx.com og litt finérplater, har man raskt laget en prima hylsegløder Jeg lagde prototypen min i finér, men fant ut at det holdt. Gassflammen treffer jo halsen, og bruker man en fra f eks biltema, blir også flammen vinklet litt oppover. Jeg bruker forresten 2 brennere for kjappere "gløding".

[M67]

350°c ca. I et helt mørkt rom vil du se at halsen får en mørk kirsebærrød farge

Kirsebærrød er 550-600°C avhengig av person og lys. 350 er svart, svart og svart, alltid.

 

Ideell glødetemperatur for hylser er 400-450°C. Som det sies over, rød glød er unødvendig og for mye, men kan godt virke for noen, under 375 gjør fint lite om en ikke holder i relativt lang tid. Det kan og virke for noen

 

 

K

[30Ihmsa]

Jeg bruker tempilstik på 365°c. Hvor stor feilprosent denne gir, vet jeg selvfølgelig ikke. Tydligvis mye. Rett før denne skifter farge skimtes en mørk rød farge...i helt mørkt rom. (Hylsa ble "glødet" med induksjon, så noe flamme er det heller ikke snakk om her) I opplyst rom er den nøyaktig slik du beskriver fargen...svart. Uansett...det virker. Før 500unl-nm i fjor lå 10sk på snaue 100mm. Eneste forandring som ble gjort var gløding. Da krympet samlingene ned til 75-85mm. Så om det var pga gløding eller om jeg tilfeldig vis hadde lykke-undringsen på, tør jeg ikke svare på

[M67]

Induksjon varmer "innenfra". Jeg fikk engang demonstrert smelting av aluminium uten at det ble varmt utenpå - 5sek på noen kW og biten kunne kuttes med smørkniv som en annen geitost...

Det kan hende messingen din blir varmere enn tempilaquen. Dynamisk temperaturmåling (altså mens ting varmes opp eller avkjøles fort) er nokså utfordrende. På jobb driver vi med prosjekt der vi skal se på størknings- og avkjølingshastighet mot mikrostruktur. Jeg skal se om kan fiske ut noe data etterhvert som kan kaste lys over denne delen av debatten.

 

600°C er noenlunde anerkjent i industrien - det har mye med lyset som du sier, og med emisssiviteten til det du varmer på. Grafitt er tydelig mørkerødt i dårlig lys ved 590-600° (for mine øyne), er øyet tilvent mørke så kan en sikkert se det ved lavere temperatur, mens aluminium knapt synes rødt når flytende ved 900°C, i vanlig rombelysning.

Følsomheten til til øyet for forskjellige bølgelengder er nokså lik fra person til person, så vi burd se det samme, iallefall når man har lært seg å se etter.

 

EDIT:

Jeg googla litt rundt:

426-593, og 525°C http://en.wikipedia.org/wiki/Red_heat

535°C http://en.wikipedia.org/wiki/Incandescence

500-600°C http://www.diracdelta.co.uk/science/source/c/o/colour%20temperature/source.html#.VE0SEPnF8ys

900K http://www.giangrandi.ch/optics/blackbody/blackbody.shtml

 

Fra en av linkene

 

Min erfaring uansett er at de færreste vil se noen glød, eller kalle noe rødglødende før det er ca. 600°C, men den er jo fra innendørs arbeidsbelysning stort sett. I ei gammeldags smie vil det nok være anderledes.

 

K

[boble]

Kanskje du har spist mye vitamin A2?

 

https://experiment.com/u/aAcR2Q?helloHN" target="_blank" target="_blank" target="_blank

 

Jeg har forsøkt å bruke Tempilaq like nedfor skuldra, men det er akkurat så mye arbeid å fjerne lakkrestene at jeg heller tar tiden før det smelter på to hylser og så timer resten ut fra det. Lakk rett på halsen stoler jeg ikke på siden jeg tenker at gassflammen vil smelte den umiddelbart.

 

Gassbrenneren jeg bruker er sannsynligvis litt svak, for jeg har vært plaget med at hylsehodet mykner. Avkjøling i vann og større flamme vil sikkert hjelpe, skal prøve det på neste batch. I grunnen virker det ikke veldig vanskelig å få et ok resultat, men det vært fint om en av dere erfarne hylseglødere kunne gitt et kræsjkurs i dos and don'ts.

[M67]

ok resultat

nei, men om du har full kontroll på dine kvalitetshylser fra før. De er ikke gamle, alle har gått like mange ganger osv. Så tviler jeg på at du ser noen umiddelbar forskjell der det teller - på skiva.

Vi kan diskutere dette, og annen mumbo-jumbo til vi mugner, mye av dette er psykisk, religion og bare vi klarer å "gløde" uten å ødelegge hylsene så virker det meste.

Du skal, som Frode, skyte bra fra før for å se forskjell.

 

Det som derimot er utvilsomt, er at riktig (eller iallefall ikke veldig gal) glødig forlenger levetiden til hylsene.

 

K

[Smygen]

Finner ikke komplett innholdsfortegnelse på hylse-messingen. Men, ser at wikipedia sier at bly (en vanlig komponent i messing) har en smeltetemp på 327,5 °C. At en da varmer hylsene til høyere temperaturer enn dette, kan da ikke være bra ?

En måte å herde egenlagde blykuler, er jo å slippe dem i vann. Hvis en da gløder hylser, for så å slippe dem i vann, så vil en i mitt hode, gjøre messingen sprø. Det er jo ikke bra. Og, slik jeg har forstått det, eneste måten å herde hylser ved gløding (ser at flere ikke gir slipp på at de mener de herder hylsene ved å gløde, så...).

 

En annen ting..... Ved tromling av hylser, og bruk av rustfritt media.... Er det ikke en mulighet for at en arbeidsherder messingen, slik som bunnen av hylsa også er ? Da forsvinner vel mye av hensikten med glødingen ? Bortsett fra å fjerne spenningene i messingen, da

 

 

Og, aluminium er eneste metallet/legeringen jeg vet om, som har forskjellig smeltetemp utenpå og inni. Så, ved oppvarming, vil udsiden kunne være hard, mens innsiden blir myk. Mener å huske fra min tid som sveiser, at de som sveiset aluminium dro en kjapp en over sveisefuga med sliperen, for å fjerne ytterste laget, for å gjøre det enklere å sveise

Edited October 26, 2014 by Guest

[1983]

Helpresset mine etter gløding, og jeg synes de skled jevnt og fint over ekspanderen etter glødingen. Så får jeg se om det soter mindre neste gang jeg er på banen. Soter det mindre regner jeg med halsen har blitt mykere

[30Ihmsa]

Jeg tror nok ikke det vil forårsake kjempekrise om halsen blir litt for varm. Men kroppen og spesielt hylsebunnen bør nok ikke varmes alt for mye.

Grunnen til at jeg survet til meg noen timer med induksjon var nettopp pga at flammen smeltet fargen før noe annet ble spesielt varmt, og at jeg fikk 100% (eller deromkring) kontroll på varmen.

@K.. Må en opp i astronomiske summer for en ir tempmåler for å få vettuge målinger? Ikke at det betyr så himla mye, men jeg er litt nysgjerrig av natur. De som finnes på gamlejobben fikk jeg ikke låne gitt...skjønner ikke dèt...

[M67]

@K.. Må en opp i astronomiske summer for en ir tempmåler for å få vettuge målinger? Ikke at det betyr så himla mye, men jeg er litt nysgjerrig av natur. De som finnes på gamlejobben fikk jeg ikke låne gitt...skjønner ikke dèt...

Jeg har prøvd med temmelig mye dyrere IR-målere enn det er naturlig å kjøpe selv... problemet er den lille flaten, og å treffe den og akkurat den, og bare den... Ja vi har utstyr på som gjør det, og ja det er dyrt. Til kalibrering kan en evt lodde et K-element på innsiden av halsen, tynt nok, og er en flink til å lodde så bør det funke.

 

Jeg har tenkt slik:

Gassflammen jeg varmer med er omlag 1600°C (iht. reklamen, jeg har ikke målt) - så iallefall opp til 1000°C så er oppvarmingen av hylsa noenlunde lineær. Jeg tar da tiden, i et mørkt rom, til jeg kan se glød INNI hylsehalsen på ei roterende hylse.

Dette regner jeg som 600°C.

I praksis trekker jeg fra 1 sekund fra denne tiden og gløder hylsene så lenge - det skulle bli omlag 500° da tiden til 600 er 6-8s etter hvor full gassboksen er.

Nyvaskede, eller polerte hylser blir etter denne måten blå ca en halv cm nedenfor skuldra. 3/4cm nedenfor skuldra kan en ikke se endring.

 

Kjenner jeg fikk lyst til å lage et lite prosjekt med mikrostruktur og hardhetsmåling vs. tid og temp, men samtidig tipper jeg TTT for messing er grundig kartlagt fra før.

 

 

K

[30Ihmsa]

Å treffe med IR'n skjønte jeg var litt hokuspokus, men de satte opp hele sullamitten for meg, så fikk jeg selv æren av å trå på pedalen og styre effekten...

Jeg har til nå brukt biltemas brennere, men har kjøpt ett par dyrere varianter som jeg tenkte å bruke sammen med propanen jeg bruker ellers i huset. Ellers så bruker jeg samme prosedyre som du. Etter jeg lagde gløderen, blir også hver hylse helt lik og jevnheten ble også forbedret.. Bruker jo 90% mere tid på tullball en skyting, men det óg er jo en del av moroa

[boble]

Det som derimot er utvilsomt, er at riktig (eller iallefall ikke veldig gal) glødig forlenger levetiden til hylsene.

 

Nå driver jeg verken med langhold eller BR, så motivasjonen min for å gløde hylser er å hindre at messing til 20 kr/stk sprekker etter forbausende nøyaktig seks omladinger. For meg er et 'ok resultat,' som jeg sier det, at de jeg begynte å gløde etter fire omladinger nå har holdt i seks til, selv om jeg vet at repeterbarheten er skrekkelig dårlig og sannsynligvis ville gjort vondt verre på en 500 m-bane.

 

Du har selvsagt rett i at det er et tema med stort potensiale for overtro og ritualer. Så jeg setter stor pris på at du deler dine metoder.

 

Ang IR-måling av liten flate; det burde være rimelig greit å lage et oppsett med et near IR-kamera og en enkel fargegjenkjenning i bildet. Med en ettpunkts kalibrering for ønsket temperatur trenger man ikke en veldig avansert IR-måler. Men det er en liten jobb å kode ihop.

[DoctoRoy]

Kjenner jeg fikk lyst til å lage et lite prosjekt med mikrostruktur og hardhetsmåling vs. tid og temp, men samtidig tipper jeg TTT for messing er grundig kartlagt fra før.

 

Ta og gjør det og så sammenlikner du funn og resultater og deler det med oss

[Erlend Meyer]

Induksjon varmer "innenfra"

Faktisk ikke. Den varmer riktignok i dybden, penetrasjonsdybden avhenger av frekvens (skin-effekt), men høyest effekt får en alltid i overflaten (om spolen ligger utenpå emnet).

Ellers kan jeg bare skrive under på følgende:

mye av dette er psykisk, religion og bare vi klarer å "gløde" uten å ødelegge hylsene så virker det meste.

 

@ Smygen: Bly og messing er to forskjellige materialer, de kan ikke sammenliknes som du gjør. Les forklaringer tidligere i tråden, disse stemmer.

[Smygen]

@Erlend Messing er jo en blanding av flere ting. Jeg vet jo ikke. Men tenker at blyet og de andre bestanddelene med forskjellige smeltetemperaturer må ha noe å si, når en varmer opp messingen

[DoctoRoy]

Messing er sink og kobber

[Smygen]

@Divesupt Patronmessing skal være 70/30 (kobber/sink). Men...da det er store forskjeller mellom de forskjellige fabrikatene når det kommer til slitestyrke, kan det umulig være rent 70/30 fra alle fabrikkene. Regner med at de forskjellige har sin egen "krydderblanding". At det ikke bare er innvendig volum/veggtykkelse som er forskjellig.

[M67]

Faktisk ikke. Den varmer riktignok i dybden

Tell me about it Du har rett, men faktum er ikevel at en ofte måler høyere temperatur inne i emnet enn utenpå, pga. varmetap fra overflaten.

Uansett var det forslag for å forsøke å forklare det store avviket mellom tempilakkens visning og at han mente å se rød glød ved 350°C, noe som er veldig usannsynlig.

 

Avhengig av frekvens og emnets egenskaper kan en forresten ha svært homogen oppvarming. Jeg har aldri smeltet messing med induksjon, bare kobber, tinn, jern, stål, jern, mangan, nikkel, aluminium, bly, silisium og legeringer mellom silisium og de fleste andre metaller, krom, kalsium, titan - sikkert flere, og kokt kobber faktisk... frekvenser på induksjonsovner kan være fra 50Hz(eller under), til hundrevis av kHz og til MHz, når en begynner å kalle det mikrobølger - bruksområder og observert virkememåte er dramatisk forskjellig.

 

Men, Erlend Meyer, synser du her, eller er du faktisk ekspert på induksjonsoppvarming, og er du istand til å beregne avsatt effekt, temperaturfordeling og varmestrøm i et emne? I såfall er jeg interessert i å leie deg på oppdragsbasis. Det er ikke tull.

 

K

[Erlend Meyer]

Jeg vet jo ikke.

Helt lovlig, men her har du jo fått forklaringer fra flere som faktisk vet. Stol på det du, det er bedre enn å spekulere på mangelfullt grunnlag.

 

M67: Varmetapet vil nok kunne gi høyere temperatur under overflaten, veldig god forklaring. Syntes bare "varmer innenfra" var en litt upresis formulering, den kan lett feiltolkes. Det nærmeste jeg kar kommet noen dypere forståelse for induksjon er en krets som var mer effektiv som mosfet-kremator

[M67]

Syntes bare "varmer innenfra" var en litt upresis formulering

Det har du helt rett i, tabbe å tro at jeg skulle slippe unna med den med såpass proffe kverluanter i tråden

 

Varmetapet vil nok kunne gi høyere temperatur under overflaten, veldig god forklaring

Dette er noe vi observerer daglig. Det er jo også forskjell på overflatens virkelige temperatur, og den temperaturen en måler på overflaten. Her er det alle muligheter til å gå fra modell til måling via akkrediterte metoder, langt inn i filosofien og tilbake. Det var vel årsaken til min opprinnelige, overforenklede påstand.

 

 

 

K

[Erlend Meyer]

Må nok en gang bøye meg i støvet for dine fagkunnskaper, ikke lett å parkere deg på detaljer.

 

Og som du sier, det er også forskjell på måling og virkelighet. Har ikke brukt tempilakk, men jeg vil tippe at responstiden ikke er den beste. Pumper en nok effekt i metallet vil det kunne bli betydelig avvik i målingen.

[M67]

Må nok en gang bøye meg i støvet for dine fagkunnskaper

Tror du kan spare ryggen, sånn egentlig Mine kunnskaper om induksjonsteori nokså tynne, og går ikke stort utenfor instruksjonsmateriellet til leverandørene Teorien her er ikke ideell for en skarve kjemiker, jeg har sett den, og jeg likte den ikke. Som en engelsktalende kollega sa: "I cannot imagine imaginary numbers"

Men jeg begynner å få en del erfaring. Oppvarming og temperaturkontroll er i bunnen av det vi driver med, hele tiden.

 

Forøvrig, det som ble sagt om mikrostruktur og kjemi i messing. Det som kunne vært interessant var slikt som:

- Hardhet og strekkfasthet på forskjellige steder på hylsa, forskjellige produsenter

- messing, forhold sink, kobber, andre elementer

- mikrostruktur, langs hylsa,

- utvikling i hardhet og strekkfasthet vs antall omladinger

- mikrostruktur vs antall omladinger

- mikrostruktur OG kjemi vs gløding og glødemetode, TTT

- hardhet og strekkfasthet vs gløding og glødemetode....

- sikkert mer

 

Dvs. et stort arbeid, og det aner meg at det ville ballet på seg. Her måtte en plukke, og det ikke skulle blir et Dr.ing. studie omtrent. Deler av dette er ikke noe problem å få til, men som med alt, det er en kostnad. Hardhetsmåler kan man nok låne, men prøvepreparering krever kjemikalier, og SEM'en har timepris, og analyser stk. pris per element... osv. Om noen var nok interessert til å legge penger på bordet, så kunne man sett på noe av det.

 

K

[Erlend Meyer]

Hehe, er det ikke rart hvor komplisert en kan gjøre ting med litt kunnskaper om emnet? I praksis kommer en nok lett i mål med litt empiri og gode rutiner, men det er jo ikke like morsomt.

 

Jeg drømmer om en induksjonsgløder, da har en langt mer kontroll på effekten. Ikke bare fra hylse til hylse men også fra gang til gang, det er det største aberet med gass. Man må i praksis ha en kalibreringsrutine hver gang en gløder, som feks din metode. Og med induksjon er det ikke store effekten en trenger, antageligvis vil 100W være nok. Jeg klarte å lage en krets på noen titalls watt, men frekvensen var litt for lav for ikke-magnetiske metaller. Og det er stor forskjell på et proof-of-concept og en pålitelig krets, det har jeg ikke kunnskap til å lage i det effektområdet.

[KnuteriK]

Dere har gjort noe innviklet utav en prosess som er jævlig enkel.

Har skrytt av det før og gjør det lett igjen. Mine 338lm hylser som jeg brukte i den forrige pipa, ble omladet 61 ganger på det meste. Gløding annenhver omladning på det sjeldneste. Evig varende heter det vel

[Erlend Meyer]

Ja, hva ellers har en fagidioter til?

[smevik]

Erlend: jeg sysler med en induksjonsgløder selv. Helautomatisk sådan, med hylsemating. Har for tiden satt meg litt fast i problemer rundt for liten spole, den første spolen jeg hadde var for stor sånn at den varmet opp et stort område av hylsa. Stakk jeg bare litt av hylsa inn i spolen, ble den for ineffektiv. Har lagt meg på ca 300W. Lenge siden jeg har jobbet med den, det er rart hvor tiden blir av når man har unger og jobb..

[DoctoRoy]

Vi kan ikke ha det gøy hele tiden - vi må jo ha litt morro innimellom

[Erlend Meyer]

Smevik: Jeg forventer en egen tråd om dette SNAREST!

[smevik]

Bare for å gjøre trådavsporingen komplett:

 

Jeg hadde tenkt å lage tråd så snart jeg får alt til å fungere. 3D-printer er fine greier, så det mekaniske er så og si i boks.

 

 

Beklager på det sterkeste til trådstarter for total mangel på respekt for tråden..

[Erlend Meyer]

Om ikke dette gir folk inspirasjon er det ikke håp.

 

Slike prosjekter er riktignok porno for teknofile, men i forhold til praktisk hylsegløding er det nok en real avsporing. Det man trenger er en propanbrenner og en metode som tillater "kalibrering" og justering. M67 har nevnt en god metode, han tar tiden til han kan se glød i et mørkt rom og trekker fra ett sekund. Å holde på hylsekroppen og slippe når en kjenner varmen er enda enklere, da kan man prøve seg frem med hvor en holder og plassering i flamme til en treffer blink. Men en bør ta regelmessige pauser så en ikke venner seg til varmen gjennom serien. Og en må prøve seg frem gradvis, det enkleste er å øke gradvis til hylsa blir for bløt og så gå et skritt eller to tilbake, for bløt kan feks være når en kan bulke munningen med neglen.

 

Bråkjøling i vann påvirker ikke det anløpte metallet, men hindrer varmen i å nå helt ned til hylsehodet. Med høy effekt og riktig anløping skal det ikke være nødvendig, men det skader heller ikke. Samme gjelder å sette hylsa i en skål med vann.

[smevik]

Det må være på det rene at:

Jeg skyter ikke på langt nær nok til at gløding av hylser har noe å si

Jeg er ikke GOD nok til at gløding av hylser har noe å si

Hadde jeg kun hatt bruk for å gløde hylser, hadde jeg brukt propanbrenner. Det funker

 

Egentlig gjør jeg bare dette for å ha et prosjekt. Hvis jeg ikke har noe konkret å tenke på om dagene blir jeg gal. Ingeniørsyken kaller jeg det.

Jeg og M67 har diskutert dette i mente. Han har en praktisk tilnærming, og har som mål å gløde hylser for å forbedre skyting. Da er propanbrenner det opplagte svaret. Jeg har som mål å lage en maskin som gløder hylser, målet er egentlig ikke å gløde hylsene men å ha det moro. Hvorfor gjøre noe lett når man kan gjøre det usedvanlig komplisert?

Jeg liker elektronikk, og akkurat når det gjelder dette er veien målet

 

Hvem vil ikke ha en væskekjølt induksjonsgløder med automatisk hylsemater?

 

 

[Erlend Meyer]

Det er en annen god grunn til å gløde: Levetid. At jeg har for mange hylser og skyter for lite til å bekymre meg over det trenger vi ikke å diskutere

[MagnusM]

Jeg UL-vaska ihjel en haug med hylser og fikk denne "knirkingen. Løsningen er å vaske en normal runde med UL så noen timer i trommelen. Mye renere og glansfylte hylser, og mindre problem med setting av kuler. Det går tilsynelatende ann å få for rene hylser å..

[prebs]

Smevik : Her er ingenting å beklage for. Annet enn jeg fikk plutselig veldig lyst på en sånn induksjonsgløder!

 

Utenom det så er det så mange med en enorm kompetanse som skriver her, så føler ikke jeg kan gjøre annet en å følge med å lese til jeg blir sår å tørr i øyene

 

Takk for alle gode svar, tips, å råd!

[smaug]

Finner ikke komplett innholdsfortegnelse på hylse-messingen. Men, ser at wikipedia sier at bly (en vanlig komponent i messing) har en smeltetemp på 327,5 °C. At en da varmer hylsene til høyere temperaturer enn dette, kan da ikke være bra ?

En måte å herde egenlagde blykuler, er jo å slippe dem i vann. Hvis en da gløder hylser, for så å slippe dem i vann, så vil en i mitt hode, gjøre messingen sprø. Det er jo ikke bra. Og, slik jeg har forstått det, eneste måten å herde hylser ved gløding (ser at flere ikke gir slipp på at de mener de herder hylsene ved å gløde, så...).

 

En annen ting..... Ved tromling av hylser, og bruk av rustfritt media.... Er det ikke en mulighet for at en arbeidsherder messingen, slik som bunnen av hylsa også er ? Da forsvinner vel mye av hensikten med glødingen ? Bortsett fra å fjerne spenningene i messingen, da

 

 

Og, aluminium er eneste metallet/legeringen jeg vet om, som har forskjellig smeltetemp utenpå og inni. Så, ved oppvarming, vil udsiden kunne være hard, mens innsiden blir myk. Mener å huske fra min tid som sveiser, at de som sveiset aluminium dro en kjapp en over sveisefuga med sliperen, for å fjerne ytterste laget, for å gjøre det enklere å sveise

Aluminiumoksid har en veldig høy smelte temperatur, rundt 3000°C. Aluminium i seg selv har samme smeltepunkt hele veien igjennom. Når jeg TIG sveiser aluminium er fjerning av oksidbelegget obligatorisk. Oksidbelegg generelt har vel nesten alltid høyere smeltepunkt? Selv tinn ved lodding danner en kjip oksidhinne rimelig kjapt ved for høy temperatur.

[M67]

en vanlig komponent i messing) h

Bly er ikke vanlig i messing.

 

varmer hylsene til høyere temperaturer enn de

Det har ingen betydning, legeringsmetallene er der som legeringsmetaller, ikke som egne faser. Men i mange legeringer trikser en med løsning og utfelling av faser for å få herding. Duralumin er et klassisk eksempel på utfellingsherding der en varmer opp metallet for få kobber til å danne egne korn i grensene mellom Al-kornene. Varmer en opp for mye, blir kobberkornene for store, og legeringen for svak - stål herdes bla. ved at sementitt (FeC3) felles ut (i karbonstål) og gir samme effekt - kornene av sementitt stanser dislokasjoner og hindrer flyt. I arbeidsherdet messing (og stål) er det dislokasjoner som hindrer at andre dislokasjoner vokser.

 

så vil en i mitt hode

Metallurgien bryr seg fint lite om hvordan det er i ditt eller mitt hode

 

glødingen ? Bortsett fra å fjerne spenningene i messinge

Det er spenningene fra arbeidsherdingen som gir hardheten, og gir elastisistet, og dislokasjoner som hindrer flyt. Stålmediet deformerer ikke hylsene, så da blir de ikke herdet - det er dog mulig overflaten blir. Interessant tanke faktisk.

 

aluminium er eneste metallet/legeringen jeg vet om, som har forskjellig smeltetemp utenpå og inni.

He-what? I think not. Men det er vanlig at smeltet Al holdes sammen av et lag oksid, iallefall dråper, som en sveisefuge.

 

Aluminiumoksid har en veldig høy smelte temperatur, rundt 3000°C

2054°C (faktisk skal jeg bruke hele neste uke på å smelte forskjellige kvaliteter av Al2O3 )

 

 

K

[Erlend Meyer]

Stålmediet deformerer ikke hylsene, så da blir de ikke herdet - det er dog mulig overflaten blir. Interessant tanke faktisk.

Enig. Jeg har hørt om å herde messing med shot peening, det skal kunne gi arbeidsherding uten vesentlig deformasjon. Samme effekten kan muligens oppstå ved tumbling i hardt medium?