Jump to content

For høy moral?


Join

Recommended Posts

Jeg er i utgangspunktet småviltjeger, men er med på elgjakt en helg eller to i året (siste 4-5 åra). Jeg har til ikke skutt elg enda, men har mått avstå fra å skyte blandt annet p.g.a. feil dyr en gang. Hadde i fjor en mulighet på okse, men den kom fortere enn jeg ventet på 30 meter, og var ikke klar. Hadde da en åpning på 6-8 meter, og den krysset i løpet av 2-3 sek. Nå i helga hadde jeg en mulighet på ku og kalv. De kom ut av tetta 20 meter ifra, med bikja rett bak i god fart. Så fort kalven kom ut, så vinklet den vekk, og inn igjennom noen smågraner, kua fortsatte og vinklet andre veien 30 meter unna, og krysset foran meg i åpent lende. Jeg avsto fra å skyte på kalven, da jeg fikk bakparten og ryggen mot meg, og hadde et tidsvindu på rundt 2 sek. Kua hadde jeg trådkorset på, men valgte å ikke skyte, da jeg ikke ville skyte ku fra kalv. Jeg hadde garantert truffet kalven, med de konsekvenser det kunne tilført av dårlig treff i rygg/bak. Kjøttødeleggelse, vomskudd og pinsler før avlivning. Jeg kunne skutt kua, og vi hadde kanskje fått kalven etterpå, men...

Hva synes folket :?:

Link to comment
Share on other sites

jeg er jaktleder og må si det at du har handlet helt rett. det er bare opp til deg om skudd skal afyres imot dyr. jeg bruker å si det til guttene og jentene på laget. ER DU USIKKER SÅ HOLDER DU IGJEN SKUDDET. SKAL IKKE HA NOEN RAMBOTILDENSER.

synes du har hvist høy moral. lykke til med videre jakt..

Link to comment
Share on other sites

Det som kjennetegner en god jeger er ikke alle de gangene han har skutt, men alle de gangene han ikke har skutt :winke1:

 

Jeg har selv sluppet forbi en del, somregelt fordi de står rett ved siden av hverandre slik at skuddet som tar knekken på den første ville skadd den andre osv.

Det finnes virkelig ikke noe så kjedelig som ettersøk fordi en triggerhappy fyr skadeskyter noe, eller man må lete etter en kalv.

 

Du skal heller aldri skyte kua om den har kalv, selv om du tror du klarer å ta kalven også. Så for høy moral? Absolutt ikke!

Link to comment
Share on other sites

Høres for meg ut som om du har truffet de riktige valgene. Det er naturlig å gremmes når man har vært så nære uten å lykkes, men det høres samtidig ut som om du i realiteten ikke har hatt noen gode sjanser. Da er bedre å glede seg over opplevelsen enn å gremmes i etterpåklokskap.

 

Sett på den annen side: Hundeføreren er sikkert glad for at elgene ikke falt i fullt trav med bikkja hak i hæl, og jaktlaget er sikkert glad for å slippe en dag eller mer på ettersøk... Det er verdt en hel del i seg selv!

 

Flere sjanser kommer. Benytt deg av den sjansen du er komfortabel med.

Link to comment
Share on other sites

Sliter litt med det samme. Moralen min er at jeg skal begynne å drille på mer jaktrettede situasjoner. Raske skudd, og prøve å automatisere handlingsmønsteret litt mer. F.eks. ta avgjørelser mens en er på vei opp med børsa i stedet for å få opp børsa og så tenkte. da er det for seint.

Link to comment
Share on other sites

Har tørrtrent og gjort mange tanker om det du nevner Jonny, spesielt etter det som skjedde med oksen i fjor. Trent på å ta nytt ladegrep uten å ta øyet fra kikkerten. Trent på hurtig anlegg, både med hagla til småvilt, og rifla til storvilt. Nå stod jeg klar, oppreist og beveglig, kikkerten på 2x, våpnet avsikret med fingeren langs låsekassa, og jeg regner meg som en såpass habil skytter, at det hadde blitt treff, men selvfølgelig ikke rent og pent på kalven. Kua fulgte jeg med korset i bogen i 2-3 sek, så den hadde gått ned, men det blir feil i hodet mitt å skyte ku fra kalv.

Link to comment
Share on other sites

Slik trådstarter har beskrevet situasjonen, kan jeg ikke se at han har utvist noen spesielt høy moral, fornuft og normal moral for en Norsk jeger derimot, er klart utvist.

 

Man skal først og fremst ta hensyn til egen ferdighet og vurdering av situasjonen, før en hører på andre. Det er jegeren selv som må svare for seg selv og i dette tilfellet jaktlaget om man foretar en feilvurdering. Å avstå å skyte når man ikke er komfortabel med situasjoen er aldri en feilvurdering, å skyte kan være det.

 

Stang ut er kjedelig, og des flere og oftere dess kjedeligere er det. Men da skal man heller forsøke å ta lærdom av hva som egentlig skjedde, plasserte jeg meg riktig i forhold til terrenget? Om jeg skulle på samme posten igjen, hvordan ville jeg da ha plassert meg? o.s.v o.s.v. Har tenkt de tankene selv, og har til dags dato ikke hatt en situasjon jeg ikke kunne ha forbedret. Men som det er sagt gang på gang, tolmodighet er en jegers beste egenskap.

Link to comment
Share on other sites

Har tørrtrent og gjort mange tanker om det du nevner Jonny, spesielt etter det som skjedde med oksen i fjor. Trent på å ta nytt ladegrep uten å ta øyet fra kikkerten. Trent på hurtig anlegg, både med hagla til småvilt, og rifla til storvilt. Nå stod jeg klar, oppreist og beveglig, kikkerten på 2x, våpnet avsikret med fingeren langs låsekassa, og jeg regner meg som en såpass habil skytter, at det hadde blitt treff, men selvfølgelig ikke rent og pent på kalven. Kua fulgte jeg med korset i bogen i 2-3 sek, så den hadde gått ned, men det blir feil i hodet mitt å skyte ku fra kalv.

 

Ja, det er feil i hodet mitt også å skyte ku fra kalv. Hadde en slik sjanse for et par helger siden. Hadde godt tak på kua, men fikk ikke kalven skikkelig fri. Ergelig å ikke få felt elg i en slik situasjon, men aldri ergelig å ha avstått fra å skyte ku fra kalv. Det gjør man bare ikke.

 

Opplevde nettopp dette forrige helg. En av karene på et av lagene jeg jakter skjøt det han trodde var ei kvige. Det var ei lita ku (148kg), og i det han skjøt og kua falt kom det to kalver utpå jordet. I ren forfjamselse fikk han ikke skutt noen av disse. Jeg kom som hundefører og fant kalvene knappe 200 meter unna fallet. Det ble ganglos og jeg fikk lokket de til meg. Dessverre kom de mellom meg og en vei så jeg fikk ikke skutt før de ble var meg og dro avgårde. De skilte etterhvert lag og jeg fikk tatt en i los. Den andre kom seg vekk og ble gående å surre i området en hel uke. Den ble nesten påkjørt flere ganger og var stadig inne i et boligfelt. Vi jaktet på den nå på lørdag og fikk heldigvis tatt den. Skutt 300 meter unna vomma til kua. Kalvene har fortsatt nesten et halvt år igjen av læretida sammen med sin mor så det er ikke kult når disse blir alene nå.

 

Så for høy jaktmoral? Absolutt ikke. Fortsett i samme sporet. Sjansene kommer og tilslutt får du felt din første elg.

Link to comment
Share on other sites

Hva synes folket :?:

 

Lær deg å kauke! :mrgreen:

 

Stopp elgen og skyt når du er sikker, og skyt til du er sikker. Det "huffes" en del over andre, tredje og fjerdeskudd på elg som allerede etter alle målestokker er stein dau når litt mindre erfarne jegere har skutt sine første dyr, men vi har nok alle vært der. Første rådyret mitt hadde en .12 dobbelx magnum i bogen fra 3 meter, og dauskudd i nakkegropa. Første elgen min hadde tre bogskudd innenfor en knyttneve, og dauskudd på toppen av det hele. En del år senere har jeg ikke noe problem med å føle meg såpass trygg at jeg kan følge elgen i siktet når den ruser ut 100-150 meter, fordi jeg vet hvor jeg har truffet og at dette blir greit.

 

Og joda, som hundefører kan man av og til få lyst til å hoppe i bilen og kjøre rett hjem når en litt uerfaren jeger har latt en relativt god skuddsjanse gå fra seg, men det er en del av gamet. Heller det enn å vase rundt i stappmørtna og lete bloddråper med innslag av vom. Elgen blir neppe verken utrydda eller freda i vår levetid - det kommer flere sjanser.

Link to comment
Share on other sites

Og joda, som hundefører kan man av og til få lyst til å hoppe i bilen og kjøre rett hjem når en litt uerfaren jeger har latt en relativt god skuddsjanse gå fra seg, men det er en del av gamet.

Som hundeførar synest eg tvert om det er veldig bra at jegeren lar vera å skyte når elgen kjem i god fart med bikkja etter, og særleg viss det er ei ungbikkje det er snakk om. Uansett synest eg trådstartar her gjorde det heilt korrekt! Det blir sikkert fleire stang-inn-situasjonar med meir rutine :-)

 

Eg har gjennom snart tretti år i elgskogen berre ein gong angra på at eg ikkje skaut ku før kalv. Det var i fjor da ein av lagkameratane mine hadde vore uheldig og såra ein kalv som bikkja var etter. Bikkja tok igjen dyra og sto i los, men det var før me var sikre på at det var skadde dyr i losen. Eg stilte på losen, hadde godt tak på kua, men fekk ikkje kalven fri (det var skote på kalven, så det var bestemt at den skulle skytast uansett om eg såg skade eller ei). I det eg kjenner vindtrekken i nakken reiser sjølvsagt dyra, og da såg eg blod på sida på kalven. Me søkte ut dagen og vidare neste dag utan å finne kalven, og om eg hadde skote kua ved første sjanse ville me høgst sannsynleg fått begge. Men det er verdens einaste eksakte vitskap eg brukar her: etterpåklokskapen...

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...