Jump to content

Å forvalte naturen


Ripp 90

Recommended Posts

Dette årets skogsfuglbestand og rypebestand ser ut til å love dårlig på dei fleste kanter. Da har eg lyst til og diskutere litt, høre folk sine meininger.

 

Viss vi ser på forskjeller fra 50 år tilbake og i dag ser vi 1 vesentli forskjell ut i fra mine øyner.

Korleis vi bruker naturen!

Før brukte vi naturen på ein heilt anna måte, folk budde kansje i fjellet fleire måneder i strekk. Hadde med seg dyra sine, hugget ved rundt om overalt, dreiv predator bekjempelse, plukket bær, fisket middag og resten forstår vel dere.. Tilpasset seg naturen.

 

Dagens bruk av fjellet fungerer på ein heilt anna måte. Vi bygger små landsbyer overalt, ski anlegg, turløyper i øst og i vest til og med golfbaner med nyslått glattbarbert innmark har vi oppe i fjellet, kansje så langt opp som 800-1000 m over havet :o Det og muligens gå i 20 min for og komme til hytta er jo SINNSJUKT?? Du må jo være Gal for og ha hytte så langt inne på fjellet.. Medbrakt kjøtt, medbrakt ved, medbrakt materialer, medbrakt torv til og ha på taket, Ingenting av det som befinner seg i fjellet blir brukt lengre det blir bare skufflet til sides for hurtig produserte ting!

 

Gjengroing er omtalt som eit stort problem også tregrensa flytter seg pga klima endringene?? Nei tvilsomt ut i fra mitt synspunkt, tregrensa endrer seg fordi ingen hugger ved lengre!! Til og med 1 gangsgrill blir brukt til fordel for bålkos..

 

Så kommer vi til skogen.. Koffor har det seg at på østlandet med akkurat samme biotop som på vestlandet har så inn i granskauen mykje meir fugl?? Pga skogen på østlandet blir tatt bedre vare på i forhold til vestlandsskogen..?? Skogen rundt mine trakter er så gjengrodd at det nesten så vidt går an og gå i den, mens skogen på østlandet blir forvaltet stelt med og hugget!! Dette er med på og skape åpne skoger med mykje bær.(skog som nett er blitt tynna foreksempel) trange skoger som skaper skjul (skog før den blir tynna) finnes fleir eks, men dette er 2.

 

Viss vi skal se på bare 1 ting som avgjør om ein bestand er stor eller liten handler denne 1 tingen om mat tilgang.. Uansett kor bra forhold det er. Uten mat finnes det ingen bestand!!!

Dette trur eg er hovedårsaken til at dagens bestander er på eit så lavt nivå. Ta for eksempel revebestanden i smågnager år DEN BLOMSTRER

Link to comment
Share on other sites

RIP90 Er her inne på viktige ting i vår forvalting av naturen. Kort summert, en må så for å høste. Dette er noe som har vært gjort i liten grad i Norge. Og på Vestlandet er det et ukjent begrep å stelle naturen.

Var heldig som hadde noen gode mentorer i jakt og fiske livet mitt, da jeg var en ung uerfaren natur bruker. De lærte meg fort at skulle en ha et overskudd å høste av, måtte en sørge for at det en ville høste og skulle ha gode vilkår.

Rev ble jaktet av alle, revebestanden ble derfor holdt på et lavt nivå. Rev kan ikke utryddes, og takk for det.

Kråkefugl ble ekspedert over i en annen verden, med ønske om god reise.

Dukket det opp en vill/løs katt i bygda ble den ikke gammel.

Skogen ble hugget til ved. Og de brant kratt og brake for å holde beitene i hevd. Dette gjorde at der og var beitemark for Hare og Skogsfugl.

En annen faktor som holdt predatorbestanden i sjakk, der var lite mat å finne ute som meneskene hadde slengt fra seg..

Dette er faktorer vi kan gjøre noe med.

At naturen spiller oss puss med sen vår. Mye /lite snø har altid vært som det er.Og er noe vi må leve med.

Link to comment
Share on other sites

Dette årets skogsfuglbestand og rypebestand ser ut til å love dårlig på dei fleste kanter. Da har eg lyst til og diskutere litt, høre folk sine meininger.[...]

Klippet vekk overflødig sitering - mS

 

Først vil jeg si at jeg er til dels enig, men

 

Jeg opplever ikke østlandskogen sånn du beskriver den. Det er snauhogst på store flater med store maskiner som lager store veier gjennom skogen. Etter at trærne og maskinene er borte ligger det bare igjen en mengde kvist som kveler for ny vekst og dype gjørmete grøfter. Resten av hogstflaten er begrodd av høyt gress og tette bringbærkratt. Skogen ellers tynnes ikke nevneverdig unntatt i nærheten av bebyggelse.

Dessuten er vel klima ganske annerledes på østlandet (innlandet) med kalde vintre sammenlignet med vestlandet. Om det påvirker vekstforhold lar jeg de lærde debattere.

 

Ellers lurer jeg alltid på hvordan det var før. Altså før. Før folk og fe.

Isen trakk seg tilbake for omtrent 10 000 år sida og det har vært folk her omtrent like lenge, men de hadde ikke sau, kyr, tamrein eller annen buskap på noen tusen år.

Så da var det jo ikke noe sau som beita ned og etterlot seg perfekt storfuglskog.

Det var ingen som hugget skogen så tregrensa ikke krøp oppover.

Ingen hjalp til med å holde predatorbestanden nede.

Var det lite skogsfugl og rype da også ?

 

Dette er på ingen måte ment som et angrep på deg, bare lufter noen tanker.

Link to comment
Share on other sites

"Ingen hjalp til med å holde predatorbestanden nede".

 

Der tror (vet) jeg at du undervurderer våre forfedre!

 

Menneskene i fangststeinalderen hadde minst like stor innsikt i sammenhengen i naturen som vi har. Og de visste at rovdyrene var konkurrenter i matfatet - det var en av grunnene til at rovvilt ble bekjempet. En annen grunn var selvfølgelig at mennesket var byttedyr for rovviltet (hvertfall for bjørn, ulv (og spekkhogger?!)), derfor var det konstant "preventiv krig" mot de store rovdyra. Og de fleste rovdyra har god pels - det gir gode og varme klær. Og av disse momentene følger det neste - å felle rovdyr ga nok økt status som "stor jeger". Og i fangstfolkenes magisk-religiøse forestillingsverden trodde man kanskje at den som drepte et rovdyr, "arvet" dyrets jaktegenskaper - slett ikke å forakte!

 

Vi kan derfor anta (og arkeologiske funn bekrefter det) at rovvilt har vært etterstrebet i all tid, og at norskekysten (der det var grunnlag for tettere befolkning enn i innlandsstrøkene) var "veis ende" for en del utvandrende ulv og bjørn fra disse dyrenes kjerneområder.

Link to comment
Share on other sites

I boka " fuglefangst på færøyene" beskrives det i tillegg til fangstmetoder, litt om lover og forordninger for forvaltning av ressursene som ble innført av de norrøne ( vikingene) som bosatte seg der. Siden fuglefangst var en så viktig mat ressurs for dem , var det lovpålagt at ved det årlige tinget skulle den enkelte bonde legge fram så og så mange tyvjo , stormåse og andre predator fugle vinger. Antallet de pliktet å legge fram var bestemt etter størrelsen på gården. Så for tusen år siden skjønte de noe vi ikke skjønner i dag.

Link to comment
Share on other sites

Befolkningsvekst = Kraftledinger, reingjerder, vindmøller, demninger, hyttefelt, veier, økt ferdsel, kraftverk, gruver, turisme, økt jaktpress, søppel (mer mat til smårovviltet/kråkefugl), industrialisering av landbruk, flatehogst, monokulturer i "kulturlandskapet" - og det var det jeg fikk ned på ca 1 minutt" Lista kan bli lang...

 

Problemet med naturforvaltning er sammensatt og styres av - økt levestandard, krav til effektivisering, økonomisk vekst... og JA, denne lista kan bli enda lenger enn den over hadde man giddet å skrive mer om det.

Link to comment
Share on other sites

Rovdyr veit vi er ein del som påvirker småviltbestandene. Men rovdyr finnes det i større mengder på østlandet enn her på vestlandet vil eg tørre og påstå?? Det sier meg då at rovdyr ikkje er hovedgrunnen til at bestandene går nedover.. Viss vi går inn på ssb.no ser vi at antall skogsfugl felt i TOPPÅRET 2007, faktisk ligger på omtrent samme antall som 2000 og etter det går tallene bare 1 vei... Det er noe som gjør dette!! Eg personlig trur dette har hovedsak i kordan naturen blir brukt!!

 

Eg er en person som går på tur værtfall 10-30 timer i uken jakter 200-250 døgn i året og bruker mye tid ute genereelt og i mitt 22 år lange liv har eg sett 1 tiur i mine heim trakter :o noen røy og eit større antall orrfugl...

Har jaktet skogsfugl på østlandet i 3 år og sett rundt 200 skogsfugl (20-30 stk for dagen) SÅ JO eg vil påstå østlandsskogen har så inn i granskauen mykje meir fugl!!

 

Før på hjortejakten opplevde vi ofte å støkke ut både røy og orrfugl i drevene for ca 4-5 år tilbake stoppet dette fullstendig opp?? samme perioden har fleste parten av gårdsbrukene rundt om på disse kanter blitt lagt ned :(

At det har ein sammenheng er ingen tvil oppe i mitt hode!!!

 

Vil gjerne høre om andre lignende observasjoner :)

Link to comment
Share on other sites

Etter ein istid trur eg det fantes lite trær rundt om på disse kanter :winke1: Det var vel i samme perioden 10000 år og fram at dei fant ut at det går ann og lage noe så genialt som flammer?? uten og høgge trær hadde dei ingenting og brenne?? skogen var full i dyr som beitet ned det meste av skog, rovdyrene blei holdt i sjakk og matviltet som hindrer gjengroing blomstret ;)

Bare teori og synnsing fra min side men det er da det samfunnet i dag er bygget opp på...

Link to comment
Share on other sites

Før på hjortejakten opplevde vi ofte å støkke ut både røy og orrfugl i drevene for ca 4-5 år tilbake stoppet dette fullstendig opp?? samme perioden har fleste parten av gårdsbrukene rundt om på disse kanter blitt lagt ned :(

At det har ein sammenheng er ingen tvil oppe i mitt hode!!!

En av de "logiske feilslutningene" som ofte brukes, heter på latin "post hoc, ergo propter hoc" - det skjedde etter dette, altså var det forårsaket av dette.En annen feilslutning er at man viser en eller annen korrelasjon mellom to fenomener. Det beviser ingenting som helst - man må også påvise en årsakssammenheng. Mer om dette i "kritisk tenkning"-tråden.

 

At skogsfuglbestanden gikk ned, samtidig som en del gårdsbruk ble nedlagt, vil jeg påstå bare er et tilfeldig sammentreff. Hvis du mener noe annet, må du forklare oss hvilken årsakssammenheng det er mellom disse to hendelsene.

Link to comment
Share on other sites

Det virker som om kyllingene i år er mindre enn de pleier å være. dette har eg sett på vestlandet, hardangervidda, hovden og i sverige. Det gjelder ikke pipekyllinger. Her er litt mer lesestoff som kanskje kan gi noe av svaret på det. Veldig interessant lesing.

 

http://www.umb.no/statisk/ina/publikasj ... t/if16.pdf

 

Naturlige svingninger har det alltid vært. Når det gjelder å forvalte naturen er det noen ting vi kan gjøre og noe som står utenfor vår makt.

 

Vi kan:

rovviltbekjempelse

kontrollere beskatning

regulere flathogst - feks ved at det står igjen 100m rundt bekker og myrer, kyllingenes viktigste oppvekst biotop

Etablere rype refugier

mm

 

Faktorer vi ikke kan gjøre noe med:

smågnagerbestanden

vær under og etter klekkeperiode

næringstilgang - til en viss grad i skog

mm

 

 

sakset fra artikkel:

år 1939 [bær] Vi har spurt en del jegere om hvad de mener om utsiktene for høstjakten.

Efter svarene å dømme synes der å være enighet om at harebestanden

nu er i ganske god oppgang her i distriktet, men fugl blir det mindre og mindre

av for hvert år som går. Det er snart en raritet å se et fuglekull heromkring og

selv i innlandsbygdene kan man gå i timevis i skogen uten å treffe på fugl (TP

03.08.39). Syrgjeleg lite med fugl på Tovdalsheiane. Fuglemengda har gått

svært ned sian ifjor, seier herr Mjåland. I haust er det snautt ein fjerdepart av

det som var att etter jakten i fjor. Kulla er både små og få. – Haren? – Den trur

eg det er som i fjor av, medels (Tiden 31.08.39). Jegerne har fått lite fugl (VT

19.09.39). Storfugljakta tok som kjent til i Aust-Agder for noen dager siden. –

Har De hørt hvordan det ser ut i år? spør vi Paulus Møller i Arendal, der som

vanlig alltid holder seg a jour med tingenes tilstand når det gjelder jakt. – Etter

det jeg har hørt har det gått svært dårlig, svarer Møller. Det fins ikke fugl i

heiene i opplandet her i hvert fall. Lite har det vært før, men verre er det i år

(Tiden 21.09.39). Store mengder hare i Tovdal. Forholdsvis mindre med fugl

Link to comment
Share on other sites

"Ingen hjalp til med å holde predatorbestanden nede".

Der tror (vet) jeg at du undervurderer våre forfedre! etc...

Jeg tenkte mer på små rovdyr som måke, kråke, skrike, skjære, røyskatt, snømus, små hauker, våker, ugler osv. Jeg synes det høres rart ut hvis de sløste dagslys og energi på å ta disse som ikke ga særlig med mat, varm pels eller status.

 

Etter ein istid trur eg det fantes lite trær rundt om på disse kanter :winke1: Det var vel i samme perioden 10000 år og fram at dei fant ut at det går ann og lage noe så genialt som flammer?? uten og høgge trær hadde dei ingenting og brenne?? skogen var full i dyr som beitet ned det meste av skog, rovdyrene blei holdt i sjakk og matviltet som hindrer gjengroing blomstret ;)

Bare teori og synnsing fra min side men det er da det samfunnet i dag er bygget opp på...

Jeg tror heller ikke at isen smeltet og der sto trærne igjen og blomstret, men det tok vel ikke så altfor mange hundre årene før det begynte å dannes skoger. Men det er vel bevist at Norge ble bosatt langs kysten mens det enda var is innover i landet. Ellers tror jeg neppe at de 15 000 menneskene som var her klarte å hogge nok ved til at det påvirket tregrensa.

Link to comment
Share on other sites

klipp, klipp...

søppel (mer mat til smårovviltet/kråkefugl), flatehogst

klipp, klipp...

 

Her tror jeg du er inne på noe vesentlig, i allefall når det kommer til menneskeskapt påvirkning.

I tillegg kommer klimaendringer (om det er menneskeskapt eller naturlig svigninger for vi ta i en annen tråd), som gjør at tregrensen stadig krabber høyere, vi får kalde og våte vårer og sommere osv...

 

Har tenkt over det de siste par-tre årene, hogstfeltene gror igjen med gress.... ikke bærlyng... er det normalt?

 

Var det ikke en brukbar oppsving på rype- og skogsfugl-bestanden på 70-80 (90) tallet da reven slet med skabb? Eller var det bare tilfeldig?

Når man ser på de gigantiske flokkene med kråkefugl og måke!! som trekker til og fra søppelfyllinger. Så kan man jo anta at noen av dem etterhvert finner mat andre steder.

Her på innlandet blir det i allefall mer og mer måke-fugl, bådet på innmark og utmark.

 

Når det gjelder predatorer... når sist skjøt noen av dere ekorn? De jeg har i hagen plyndrer i allefall dueredene her.

Regner med at de i skogen ikke bare holder seg til kongler og nøtter!?? :overrasket:

 

Ble mye røre dette, men greit å lufte noen tanker.

Link to comment
Share on other sites

det vi vet er at skinnprisene var veldig mye bedre før i tiden. Et mårskinn var verdt flere månedslønner. Fangst av de fleste rovviltarter var svært lukrativt. Har hørt flere historier hvor de forteller at om de kom over et mårspor så fulgte de det til måren lå i sekken... En slik fokus på predatorjakt må ha hatt stor betydning... Det også har skjedd det siste tiåret er at rovfuglbestanden har eksplodert. Tidligere var det svært sjelden å se feks kongeørn. det er dagligdags nå. Har også truffet på nyslått fugl flere ganger de siste årene. dette var svært uvanlig tidligere. Med så stor total rovviltbestand som skal mettes kan eg ikke forstå annet enn aat dette må gå hart utover småviltet.

 

I Njardarheim hadde Heiberg et stort prosjekt for å få ned alle typer rovvilt også rovfugl for 70-100 år siden. Det var nok en grunn for dette. Hans visjon var å øke villrein og småviltbestanden for så å selge dette til rike forretningsfolk i og utenfor Norge.

 

Tror selv at om det skal lykkes må fokusere på flere arter over lengre tid med hovedfokus på rev, mår, røyskatt og i områder med mye kråke og ravn også disse. Samt nøtteskrike i skogen.

 

Lokalt ser vi at i områder hvor flere driver både reve og mårfangst har bestanden av skogsfugl økt betraktelig. Nå i sommer/høst ble bruk av revesaks forbudt. tror at dette vil begrense uttaket.

Link to comment
Share on other sites

Om Rovvilt bekjempelse nytter.

Ta en titt på Skotland. Der er det ikke mye med kroknebb eller klo som overlever.

Vi har vel og et bevis på kraftig oppsving av annen fugl etter et litt spesielt forsøk i trøndelag. Der var det en som fjernet en haug med kråkefugl ved hjelp av giften Alfakorolose.

 

Og de som drev jakt i eldre tider, tok ut det de kom over av rovvilt.

Link to comment
Share on other sites

Enn så mye jeg setter pris på mine medjegeres spekulasjoner(jeg spekulerer mye i dette selv), så var spørsmålet om det finnes noen vitenskapelig dokumentasjon på om predatorbekjempelse har innvirkning på rypebestanden. Bare innenfor dette enkle spørsmålet finnes mange variabler; blant annet kan man videre spørre om hvilke predatorer det er som tar mest ryper/egg, når på året rypene blir utsatt for det største trykket fra predatorer og om det virkelig er sånn at dette er tilfelle overalt i hele Norges land.

 

Jeg synes noe av det mest interessante som har kommet opp i denne tråden er søppelet vi mennesker etterlater oss; som i noen tilfeller ganske sikkert er med på å fø opp en større mengde predatorer av en viss type enn det området i utgangspunktet skulle kunne klare å få fram selv. Spørsmålet er likevel: Hvorfor skulle en ravn eller kråke som kan spise matsøppel rett fra fyllinga GIDDE å jakte på ryper eller egg? Er det gjort forskning på om tredjegenerasjons søppelkråker i det hele tatt er i stand til å fungere som tradisjonell rovfugl? Det er slett ikke sikkert at så er tilfelle.

 

Vi vet ikke nok om dette, ihvertfall ikke vi vanlige folk, og jeg skulle ønske det ble gjort et statlig mye større arbeid på denne kanten, med lokal forankring og åpen informasjon. Men det finnes edt neppe penger til.

Link to comment
Share on other sites

 

Og de som drev jakt i eldre tider, tok ut det de kom over av rovvilt.

 

Nå skal vi da ikke lenger enn 10-15 år tilbake i tid før det var veldig bra med ryper mange flere steder i Norge enn det tilsynelatende er nå. Egentlig kan jeg bare snakke sikkert om mitt nærområde, og der var det definitivt mer ryper da. Men det er ikke så lenge siden! 15 år er ikke en fjert engang i den store sammenhengen. Vet vi at det har blitt så mye mer rovvilt da? Er det mer kråker og ravn nå enn for 100 år siden? Har det sammenhengende alltid vært mer ryper de siste 100 år enn det er i år?

Link to comment
Share on other sites

Enn så mye jeg setter pris på mine medjegeres spekulasjoner(jeg spekulerer mye i dette selv), så var spørsmålet om det finnes noen vitenskapelig dokumentasjon på om predatorbekjempelse har innvirkning på rypebestanden. Bare innenfor dette enkle spørsmålet finnes mange variabler; blant annet kan man videre spørre om hvilke predatorer det er som tar mest ryper/egg, når på året rypene blir utsatt for det største trykket fra predatorer og om det virkelig er sånn at dette er tilfelle overalt i hele Norges land.

 

Jeg synes noe av det mest interessante som har kommet opp i denne tråden er søppelet vi mennesker etterlater oss; som i noen tilfeller ganske sikkert er med på å fø opp en større mengde predatorer av en viss type enn det området i utgangspunktet skulle kunne klare å få fram selv. Spørsmålet er likevel: Hvorfor skulle en ravn eller kråke som kan spise matsøppel rett fra fyllinga GIDDE å jakte på ryper eller egg? Er det gjort forskning på om tredjegenerasjons søppelkråker i det hele tatt er i stand til å fungere som tradisjonell rovfugl? Det er slett ikke sikkert at så er tilfelle.

 

Vi vet ikke nok om dette, ihvertfall ikke vi vanlige folk, og jeg skulle ønske det ble gjort et statlig mye større arbeid på denne kanten, med lokal forankring og åpen informasjon. Men det finnes edt neppe penger til.

I mangel av en "liker"-knapp: Liker :D

Link to comment
Share on other sites

Alt henger jo sammen, er det masse mat, les søppel, vil det bli masse fugl, blir det for mye fugl, får ikke alle nok mat og de som ikke får nok mat, tar til vingene og finner seg nye steder.

Og da tror jeg at det heller blir en hel masse jævelfugl spredd overalt som eter det de kommer over, i min teori, dessverre, sånne fugler som vi helst vil ha fler av.

 

En dag sier det vel stopp mtp hvor mange de får blitt, men det er først etter at de har renska skog og fjellheim sammen med sånne på 4 bein samt de med kanon og 2 bein.

Link to comment
Share on other sites

Hadde for noen år siden kontor midt i Bergen.

I de tre årene jeg var der fulgte jeg med kråkebestanden rundt kontoret.

Der var lite kråke på sen vår og sommer. Utover Høsten økte bestanden. Og den holdt seg i sentrum og ved kaiene frem til slutten av April. Da merket en at nesten alt av voksen kråke forsvant. Antar at de dro til hekke områdene sine. Og det var definetivt ikke i byen.

Link to comment
Share on other sites

Der er det ikke mye med kroknebb eller klo som overlever.

Det der er nå nærmest tøys Jmonsen. I utmarka i Skottland er det minst like mye Hauk/Falk/Våk og slikt, som her. Ørn er det lite av. De nevnte fuglene + reven lever fett på kaniner, fasaner, duer og harer - som det også er dramatisk mye mer av enn her. Ut ifra hvor mye rev de skyter, så er det vel så mye rev som her også - i det hele tatt virker det som det er mye mer vilt av alle slag.

 

Miljøvernerne der vil selvsagt gjeninnføre ulven også - så det er igrunn ikke store forskjellen :roll:

 

Det de ikke har er først og fremst gaupe (Scottish wildcat er liksom ikke helt "der"). Det tror jeg utgjør en vanvittig stor forskjell i rådyrbestand, noen en også ser på øyene her i Norge. Men det er selvsagt en sammenheng med vintre og snø også.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Er det vitenskapelig dokumentert at predatorbekjempelse har en direkte og stor innvirkning på rypebestanden i hvilketsomhelst område? Hvor, og av hvem?

 

Predator og predator. Du må huske på at disse såkalt predatorene i tillegg til å være predator er opportunister. Dvs at de benytter enhver matbit til nettopp mat. Hvis en rev/ravn/kråke kommer over et egg eller en ubevoktet kylling vil den etter all sannsynlighet benytte seg av muligheten til en matbit. Dermed vil det å skyte en predator etter all sannsynlighet ha en direkte innvirkning på om ikke rypebestanden så iallefall bestanden av de aktuelle byttedyrene. Hvor stor innvirkning det vil ha derimot? Det får mer kvalifisert personell avgjøre, men jeg er ikke i tvil om at innvirkningen absolutt er tilstede. Selv om andre faktorer muligens har større betydning vil det ikke være feil å jakte predatorer/opportunister. Alle monner drar heter det, så litt hjelp er bedre enn ingen hjelp.

Link to comment
Share on other sites

Kuttet sitatet av forrige innlegg. Jegermeistern.

 

Det kan godt hende det blir feil, ja. Naturen har en flott evne til å regulere seg selv, og jeg har en følelse av at det er når vi mennesker, med vårt korte tidsperspektiv, skal begynne å rette opp i 'skjevheter' at ting går virkelig galt. Dette er bare synsing og tankeeksperimenter fra min side, riktignok.

Jeg er enig med deg i at det vil få en innvirkning, og spørsmålet er ikke bare hvor stor, men også hvilken.

 

Jeg sier ikke at man ikke skal jakte predatorer, og jeg er ganske åpen for at det bør være en viktig del av forvaltningen i noen områder. Det er bare det at noen later til å tro at det bare er å skyte en rev og noen kråker og så blir alt så mye bedre. Så enkelt er det helt garantert ikke, og det er derfor jeg etterlyser vitenskapelig dokumentasjon på området.

Link to comment
Share on other sites

Det vises til hendelser som skjedde før og etter andre hendelser, og eventuelle årsakssammenhenger.

 

Jeg tror ikke ulven er den største direkte predatoren av rype og skogsfugl, men har ikke bestanden av rype og skogsfugl falt i takt med innføringen av ulv ?

 

Reven, som ansees som den største predatoren av rype og skogsfugl er vel enopportunist ? Jeg tror ikke reven er spesielt kresen i matveien. Den spiser vel gjerne det som er lettest tilgjengelig ? Dette viser i hvert fall forsøk med periodevis foring av rev for å holde den unna skogsfuglens reir og kyllinger.

 

Har ulven betydning for revens tilgang på føde ?

Hva hvis revens alternativ til skogsfuglegg og kyllinger blir spist av ulv ?

Er reven tvunget til å spesialisere seg på egg og kyllinger mot sin vilje ?

 

Hvis vi nå begynner å se ringvirkninger av innføringen av ulven, og det viser seg at denne kombinasjonen ikke fungerer, vil kanskje en eller flere av de nevnte artene måtte vike.

Hvis vi ikke gjør noe, forsvinner kanskje både skogsfugl og ryper.

Hvis vi velger å gjøre noe for å beholde skogsfugl og rype, må kanskje rev eller ulv desimeres i forhold til dagens nivå.

 

På tide å åpne for jakt på ulv ?

Link to comment
Share on other sites

Det er heilt klart at rovdyr spelar ei rolle for småviltbestandane (matvilt),men kor stor rolle dei har er eg usikker på. Tidlegare då det var meir rødrev var det og meir rype, no er det mindre av begge deler sjølv om revebestanden har tatt seg noko opp etter skabben sin ankomst.

 

Andre faktorer spelar og ei stor rolle,men det bør kanskje forskast meir på området før ein kan dra nokon konklusjon?

Noko som ingen har nemnt her er lemenår. Etter det eg har erfart går det lenger tid no mellom kvart år det er store lemenbestandar enn tidlegare. Rett nok var det ein viss auke i fjor eller forfjor,men det var langt ifrå over alt. I år med store lemenbestandar blir det og meir matvilt som rype for då har rovdyra anna lett tilgjengelig føde. Eg har høyrt teoriar om kvifor det er slik, som med anna omfattar vær og klimatiske forhold,men eg er usikker om vitenskapen har nokon sikker konklusjon på fenomenet lemenår.

 

Om det har blitt mindre småvilt så har det i allefall blitt meir storvilt, spesiellt elg og hjort.

Link to comment
Share on other sites

Kuttet sitatet av forrige innlegg. Jegermeistern.

 

Lemenår er interessant!

De fleste rypejegere er overlykkelige når det er lemenår, for da blir det som regel en oppsving i rypebestanden. En naturlig konsekvens vil jo også være at predatorene, som har gode levekår, også formerer seg godt, men hva dette har å si for neste års ryper er det sjelden noen som snakker om.

 

Tidligere har jeg inntrykk av at man nærmest kunne stille klokka etter lemenårene, men var det virkelig så mye mer regelmessig før? Noen som vet?

Link to comment
Share on other sites

Mangelen på lemenår, eller rettere sagt, den reduserte regelmessige sykliske svingningen i lemenbestanden, mener forskerne blant annet har sammenheng med at vi har fått varmere klima (naturlig eller menneskeskapt). Det gjør at det til tider blir mildvær på fjellet vinterstid, noe som skjedde svært sjelden for noen årtier siden. Snøsmelting og regn gjør at lemengangene blir oversvømt med vann, og mange lemen dør. Derfor får man nå sjelden den eksponensielle økningen i lemenbestanden som man fikk før.

 

"Etter den søte kløe, kommer den sure svie" - også for rovviltet. Rovfugl og -dyr får mange unger i et lemenår, men allerede kommende vinter vil størstedelen av disse ungdyrene/-fuglene stryke med av matmangel.

Link to comment
Share on other sites

Ser det er eit veldig fokus på rovdyr. Min tanke er at med eller uten rovdyr så kan ikkje bestanden vokse uten MAT!!

 

Husker ikkje kem som sa det, men at ein bestand kan endre seg drastisk i løpet av eit menneskeliv er no totalt feil!!

Viss vi ser "ut i naturen Hvor ble småviltet av?? " ser vi at orrfugl bestanden har minska med 80 % på veldig kort tid.

 

Etablerer vi ein bossfylling i dag er det garantert om 5 år, 5 ganger så mykje kråkefugl/ rev i det aktuelle område som til dags dato.. Nærliggende områder er det garantert også like mye kråkefugl som det er til dags dato..

 

Når revemor merker at det er lemenår på gang blir det født STORE revekull..

 

Mye mat= mye liv.. Se bare på oss mennesker!!

Link to comment
Share on other sites

Det vises til hendelser som skjedde før og etter andre hendelser, og eventuelle årsakssammenhenger.

 

Jeg tror ikke ulven er den største direkte predatoren av rype og skogsfugl, men har ikke bestanden av rype og skogsfugl falt i takt med innføringen av ulv ?

 

Reven, som ansees som den største predatoren av rype og skogsfugl er vel enopportunist ? Jeg tror ikke reven er spesielt kresen i matveien. Den spiser vel gjerne det som er lettest tilgjengelig ? Dette viser i hvert fall forsøk med periodevis foring av rev for å holde den unna skogsfuglens reir og kyllinger.

 

Har ulven betydning for revens tilgang på føde ?

Hva hvis revens alternativ til skogsfuglegg og kyllinger blir spist av ulv ?

Er reven tvunget til å spesialisere seg på egg og kyllinger mot sin vilje ?

 

Hvis vi nå begynner å se ringvirkninger av innføringen av ulven, og det viser seg at denne kombinasjonen ikke fungerer, vil kanskje en eller flere av de nevnte artene måtte vike.

Hvis vi ikke gjør noe, forsvinner kanskje både skogsfugl og ryper.

Hvis vi velger å gjøre noe for å beholde skogsfugl og rype, må kanskje rev eller ulv desimeres i forhold til dagens nivå.

 

På tide å åpne for jakt på ulv ?

 

Tror du ulven "tillater" og ha en hel masse rev i sitt revir som spiser maten hans?

 

Det tror ikke jeg..

Link to comment
Share on other sites

http://www.nina.no/Portals/0/dokumenter/Arrangementer og seminarer/rødrev 2011/1030_Jahren_Rødrev som predator på skogsfuglreir.pdf

Link du kan kopiere inn i nettleseren. Forumet og/eller firefox liker tydlighvis ikke url'er med både mellomrom og æ,ø,å

Link to comment
Share on other sites

Sikkert vanskelig å peke på en årsak, men jeg tror vel at klimaendring er en vesentlig faktor (menneskapt eller ikke er ikke viktig her). F.eks. våtere somre og ustabile vintre. I lang historisk perspektiv er det vel nettopp klimaendringer som har ført til store endringer i artssammensetning. Dette påvirker jo igjen mattilgang og predatornivå som flere har vært inne på.

 

Jeg liker heller ikke masse hytter, biler, strømkabler osv rundt om, men tror dette påvirker marginalt foreløpig. Min erfaring er at det blir mer hytter og trafikk, men færre folk å se ute til skogs eller fjells. Folk kjører opp på hytta for et par dager og benker seg foran TV'en eller sitter i solveggen litt.

Link to comment
Share on other sites

Etter å ha skutt en lirype i går som hadde mye av noe som må ha vært bendelorm legger eg ved noen linker for å gjøre det enda mer komplisert:

 

http://www.nordlys.no/nyheter/article1162623.ece

 

http://www.uib.no/info/dr_grad/2004/holmstad.htm

 

http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.3530184

 

http://phthiraptera.info/sites/phthirap ... /61313.pdf

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...