håvardr

mye rare regler for tiden.. fikk denne tilbakemeldingen!:( Hi Thank you for the enquiry Unfortunately we are not able to send scopes over X9 mag outside the Uk that is why you are not able to place the order with us Sorry Best regards Lisa

https://www.opticswarehouse.co.uk/product/bushnell-elite-tactical-10x40-mildot-rifle-scope/

Hvilket inntrykk fikk du av SWFA'en??

Følger denne.. er også på leit etter 10x40 evt 12x40 utvendige tårn og mil/mil. SWFA SS, Bushnell elite tactical 10x40 evt andre??

Har brukt n32c til reduserte ladninger. Det fungerte veldig bra. Husker ikke ladedata helt, men rundt 8grs m 150grs fmj gav sub. Brukte fyll. Kula stabiliserer dessverre dårlig i ny rifle:( I den gamle rifla gav det ok samlinger)

18grs N-110 m 500grs kule gir og fine sub ladninger. N-110 gir lavere fyllingsgrad enn n23c så her må det fylles på med dacorn ol

43,5grs Norma 202 med 150grs ttsx, col 71 går omtrent som nato(nm60) i rifla mi.

Da har eg testa n32c m 525 grains kule. 14,5 - 16 grs gav sub. Ved 16grs var det 100%fyllingsgrad. Turde ikke komprimere!? så eg stoppet der.

Tenkte å prøve 15gr - 16gr med n32c med Mimek 525 grs i et forsøk på å få kula i en fart på rundt 300 m/s. Ladestige 15gr, 15,5gr og 16gr. Vil dette være trygt?

Hei Hvordan har det gått med SHE på hjortejakta?

Etter å ha skutt en lirype i går som hadde mye av noe som må ha vært bendelorm legger eg ved noen linker for å gjøre det enda mer komplisert: http://www.nordlys.no/nyheter/article1162623.ece http://www.uib.no/info/dr_grad/2004/holmstad.htm http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.3530184 http://phthiraptera.info/sites/phthirap ... /61313.pdf

Fangsstatistikk viser at hundejegere skyter omtrent det samme som støkkjegere... Noen områder litt mer og i noen områder litt mindre.. Bruk SSB istedenfor å synse! Det vi vet er at hundejegere finner mer skadeskutt fugl.

Uten at eg har noen vitenskapelig data ser vi jo hvordan spesielt skogsfugl bestanden får en oppsving de gangene revebestanden har fått seg en knekk pga reveskabb

det vi vet er at skinnprisene var veldig mye bedre før i tiden. Et mårskinn var verdt flere månedslønner. Fangst av de fleste rovviltarter var svært lukrativt. Har hørt flere historier hvor de forteller at om de kom over et mårspor så fulgte de det til måren lå i sekken... En slik fokus på predatorjakt må ha hatt stor betydning... Det også har skjedd det siste tiåret er at rovfuglbestanden har eksplodert. Tidligere var det svært sjelden å se feks kongeørn. det er dagligdags nå. Har også truffet på nyslått fugl flere ganger de siste årene. dette var svært uvanlig tidligere. Med så stor total rovviltbestand som skal mettes kan eg ikke forstå annet enn aat dette må gå hart utover småviltet. I Njardarheim hadde Heiberg et stort prosjekt for å få ned alle typer rovvilt også rovfugl for 70-100 år siden. Det var nok en grunn for dette. Hans visjon var å øke villrein og småviltbestanden for så å selge dette til rike forretningsfolk i og utenfor Norge. Tror selv at om det skal lykkes må fokusere på flere arter over lengre tid med hovedfokus på rev, mår, røyskatt og i områder med mye kråke og ravn også disse. Samt nøtteskrike i skogen. Lokalt ser vi at i områder hvor flere driver både reve og mårfangst har bestanden av skogsfugl økt betraktelig. Nå i sommer/høst ble bruk av revesaks forbudt. tror at dette vil begrense uttaket.

Det virker som om kyllingene i år er mindre enn de pleier å være. dette har eg sett på vestlandet, hardangervidda, hovden og i sverige. Det gjelder ikke pipekyllinger. Her er litt mer lesestoff som kanskje kan gi noe av svaret på det. Veldig interessant lesing. http://www.umb.no/statisk/ina/publikasj ... t/if16.pdf Naturlige svingninger har det alltid vært. Når det gjelder å forvalte naturen er det noen ting vi kan gjøre og noe som står utenfor vår makt. Vi kan: rovviltbekjempelse kontrollere beskatning regulere flathogst - feks ved at det står igjen 100m rundt bekker og myrer, kyllingenes viktigste oppvekst biotop Etablere rype refugier mm Faktorer vi ikke kan gjøre noe med: smågnagerbestanden vær under og etter klekkeperiode næringstilgang - til en viss grad i skog mm sakset fra artikkel: år 1939 [bær] Vi har spurt en del jegere om hvad de mener om utsiktene for høstjakten. Efter svarene å dømme synes der å være enighet om at harebestanden nu er i ganske god oppgang her i distriktet, men fugl blir det mindre og mindre av for hvert år som går. Det er snart en raritet å se et fuglekull heromkring og selv i innlandsbygdene kan man gå i timevis i skogen uten å treffe på fugl (TP 03.08.39). Syrgjeleg lite med fugl på Tovdalsheiane. Fuglemengda har gått svært ned sian ifjor, seier herr Mjåland. I haust er det snautt ein fjerdepart av det som var att etter jakten i fjor. Kulla er både små og få. – Haren? – Den trur eg det er som i fjor av, medels (Tiden 31.08.39). Jegerne har fått lite fugl (VT 19.09.39). Storfugljakta tok som kjent til i Aust-Agder for noen dager siden. – Har De hørt hvordan det ser ut i år? spør vi Paulus Møller i Arendal, der som vanlig alltid holder seg a jour med tingenes tilstand når det gjelder jakt. – Etter det jeg har hørt har det gått svært dårlig, svarer Møller. Det fins ikke fugl i heiene i opplandet her i hvert fall. Lite har det vært før, men verre er det i år (Tiden 21.09.39). Store mengder hare i Tovdal. Forholdsvis mindre med fugl

http://www.nina.no/archive/nina/PppBase ... C02_97.pdf

http://www.jegerjenter.net/forum/forum/ ... sp?TID=961

I en del områder skal det etter sigende ha vært svært dårlig i årene etter 1945, spesielt på skogsfugl. Flere mente at den voldsomme nedgangen i bestanden kom av at det i flere år etter hverandre var fuktig og kaldt vær under og etter klekkeperioden. De kunne jo da ikke skylde på jakta slik vi kan i dag...

Feilsalg i kasse: hvordan er det å ha plate forran inngang på kasse, og kun hull til måren? Hvor stort bør et slikt hull i såfall være?

Trenger råd: har noen gamle CB feller. Har satt de ut uten å dye dem. De har hengt ute og er rustet. Hadde tenkt å dye dem med Black Coat, men fekk her til svar at det er en dårlig tid å dye dem nå pga dårlig tørk. Hva gjør eg?

var å kjente på m2 og comfort p xxl. Comforten sitter godt er enkel og virker utrolig godt skrudd sammen. Franchi raptor eg har skutt med er og et godt våpen, men det er en stor forskjell i følelse av kvalitet og balanse. Tok i en del andre billigere halvautomater -->stor forskjell. Eg bestemte meg da for comforten. er usikker på løpslengde, men går nok for 60 cm.

det virker som om alle trick skyttere med benelli bruker m2. er det kun fordi magasinkapasiteten er større eller er det andre ting som gjør at de velger den modellen. Er den vanligere rundt om i verden?

har forsåvidt lest tråden opp og ned et par ganger nå. Formulerer spørsmålet litt annerledes: M2: Kan fåes i forskjellig løpslengde --> samme som comfort kan fåes med comfort stokk --> samme som comfort 3+1, men magasin kapasitet kan økes --> comfort 4+1, kan ikke endres Kort forstokk --> comfort lengre forstokk Høyere siktelinje hvor en kan montere rødpunktsikte m.m. --> comfort ikke den muligheten Samme robuste driftssikre "chassis" Har ikke selv muligheten til å få testet haglene.. Skal bruke hagla til all slags jakt på hønsevilt(ikke naboens høns). Magasinkapasiteten er derfor ikke avgjørende, skal ikke ha rødpunktsikte m.m. Det virker som om comforten enklere, mer standard utgave iforhold til m2'en. Ellers er dette en kjempe tråd med mye info, men trenger noen gode erfaringsråd for å ta den endelige avgjørelsen

hva er forskjell på m2 og comfort. vet at m2 har litt høyere sikteskinne. er det ellers noe forskjell. er det noen som har erfaring med begge haglene som kan si noe om forskjellene i praksis.

Det eg finner på Franchi's hjemmeside er at fast serien er lettere ca. 200-300gr. lurer på om kolben er noe bedre behandlet. www.franchi.com