Jump to content

Flått i mengder


videlgen

Recommended Posts

Høsten for ca. 3 år siden rusla jeg og min samboer i skauen. Et par timers tid.

 

På den tida hadde vi ihvertfall drept minst 100 hjortelus, og da vi kledde av oss og gikk gjennom klærne før vi la dem i bilen, så gikk det nok med nærmere 60-80 til.

 

Helt vilt. Men hjortelus skal likssom ikke ha borrelia og div. virus, men jeg synes dårlig om dette her gitt.

Link to comment
Share on other sites

Dritten med flått, er at 25% kan være bærere av Borelia-bakterien. Når en i tillegg vet at bakterien kan ligge i kroppen i inntil 5 år, før den evt. gir utslag i sykdom, blir det guffent..

 

Dattra til sjefen, ligger på sykehus nå til behandling. Lammelser i ansiktet. Stakkars lille jenta. 6 år.

Link to comment
Share on other sites

Dritten med flått, er at 25% kan være bærere av Borelia-bakterien. Når en i tillegg vet at bakterien kan ligge i kroppen i inntil 5 år, før den evt. gir utslag i sykdom, blir det guffent..

 

Dattra til sjefen, ligger på sykehus nå til behandling. Lammelser i ansiktet. Stakkars lille jenta. 6 år.

 

 

Ja, det er helt for jævlig. Bare unge vesle jenta. Kanskje et ødelagt liv foran seg, hvis dem ikke klarer å fikse henne.

 

Uff, nå ble jeg deppa. Sender mange gode tanker til henne, og hennes familie, med ønske om god og snarlig bedring.

Link to comment
Share on other sites

Ligger med intravenøs penicillin nå. Har bedret seg litt, men man vet ikke enda om hun vil bli helt bra. Skikkelig møkk det der.

 

Snakket forøvrig med en sykelpleier og lege for en tid siden. Han trodde nordmenn etterhvert måtte på en årlig penicillinkur, av hensyn til Borelia.

Link to comment
Share on other sites

At flått er et stort problem visse steder i landet skulle denne artikkelen bevise :cry:

http://www.jeger.no/php/art.php?id=780098

 

Noe så jævlig mange :shock:

 

:shock:

 

Har vert borti å måtte henta ned saude fra fjellet som er helt opphovna i "ansiktiet", dette grunnet en GOD del flått...

I fjor når vi flådde og kokte hjorteskaller, så kunne jeg telle oppimot 10 flåtter som jeg så krøyp oppover hånda mi...

 

Men det er jo bare små rips i forhold :shock: Stakkars hunder....

Link to comment
Share on other sites

Flåtten er vel egentlig ett mye større problem enn feks ulv. For meg legger flåtten en stor demper på friluftsaktiviteten på sommeren. Det er nesten så jeg kvier meg for å reise ut å lokalisere råbukker, som en normalt burde være ganske ivrig på. For 10 år siden kunne man gå hele sommeren i skogen her, og få 0 til 1 flått. Nå er det så og si sikkert at jeg finner en eller flere av de krypa etter en tur i skogen.

Link to comment
Share on other sites

Den j.. flotten, hva kan den være godt for tro?

 

Hunder bør nødvendigvis ikke få flott angrep og mulig sykdom, selv om de labber i flott-terreng.

Det finnes meget effektive midler som impregnerer hunden, enten ved bruk av flotthalsbånd eller dråper.

Min hund har i sin levetid kun fått bitt når den har vært ubehandlet tidlig på sommeren, men etter behandling med Expot er problemet borte, og jeg benytter kun halvparten av anbefalt dose.

 

Løp og kjøp flottmiddel, ring veterinær for resept først !

 

God informasjon fant jeg her:

http://www.vetinst.no/nor/Faktabank/Alle-faktaark/Flaattbaarne-sykdommer-hos-hund

http://www.dyreklinikk.no/kunnskap/fagartikler/hunden-kan-beskyttes-mot-farlige-flattsykdommer.html

Link to comment
Share on other sites

Økt utmarksbeiting og hugst av løvtrær hjelper på.

 

Snodig at vi kan sende folk til månen og Mars, men ikke få tatt knekken på dene møkka parasitten??? Nå er ikke jeg plaget da, bit en gang på 37år må da være "akseptabelt"?

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Be bitt av flott om tirsdagen for første gang i mitt snart 63 år lange liv. Det ble en skikkelog blodrød ring på ca 5 cm rundt bittet. og det klør som bare f..n. Var hos legen i dag og fikk Doxylin 100 mg som jeg skulle ta dobbel dose av i 14 dager for og ungå borellia smitte ? Det er jo antibiotika og skulle visstnok hjelpe. Sender forøvrig mine varmeste tanker til den lille jenta som har blitt syk av bittet. GOD BEDRING !!

Link to comment
Share on other sites

Joda - jenta er heldigvis på bedringens vei. Hun fikk komme hjem en liten tur idag, og man har visst godt håp om at hun ikke får varige men, bl.a av de lammelsene i ansiktet. Men hun skal fremdeles ligge på sykehus en tid.

 

Etter hva jeg forstår må borelia testes fra prøver tatt i spinalvæsken. For å ta en slik prøve, får man en "likeglad-sprøyte" først, og så taes prøven. Lang nål inn i ryggmargen. Usj.

 

Graahund - du kom nok i tide, og tidlig nok igang med behandlingen.

Link to comment
Share on other sites

Ja her får vi resultatet av varmere vær (= mere buskas og krattskog), og nedlagte småbruk (= mindre dyr som beiter bort buskas og kratt. Større gårdsbruk utnytter nemlig normalt ikke disse arealene).

 

Det jeg lurer på, er hvordan en nedskyting av hjortedyrstammen der dette er ett stort problem. Vill virke på flott mengden?

Er flotten helt avhengig av hjortedyra for å overleve?

Og hvor lenge klarer flotten seg uten vertsdyr?

 

P.s. Trist med den jenta, håper hun kommer seg helt.

Link to comment
Share on other sites

Er flotten helt avhengig av hjortedyra for å overleve?

Og hvor lenge klarer flotten seg uten vertsdyr?

 

 

 

Det at flåtten er avhengig av hjortedyr for å formere seg er feil, den trenger blod. Om det kommer fra fugler, hjort eller mennesker går for det samme.

Hver flått suger blod to ganger (hunnen 3ganger), første gang som larve, når den er full faller den av og begynner omformingen til nymfe, det er i denne fasen vi blir bitt .Våren etter trenger den igjen blod for å forvandle seg fra nymfe til voksen flott.

Hunnen suger engang til før den legger egg.

Levetiden fra egglegging til voksen flått er ca 2 år.

Flått kan altså klare seg et år uten vertsdyr.

 

Kort gress og åpent landskap er det som holder flåttbestanden nede.

Link to comment
Share on other sites

Etter hva jeg forstår må borelia testes fra prøver tatt i spinalvæsken. For å ta en slik prøve, får man en "likeglad-sprøyte" først, og så taes prøven. Lang nål inn i ryggmargen. Usj.

 

Jeg slapp ikke unna den nåla :( Legen ringte meg en kald januardag og sa at jeg hadde testa litt for høye verdier på blodprøven. Det kunne være noe gammelt, men jeg måtte sjekkes. Ordet spinalpunksjon er nok til å få blodet til å fryse i årene mine. Hadde hørt som de lange nålene som ble stukket inn i ryggen, mellom ryggskivene og inn i spinalrommet der spialvesken bor. Og hvis legen er uerfaren kan man risikere å komme borti bein og nerver. Det manglet ikke på skumle rykter. Aiaiai, tenkte jeg - nå har mannen i gata et problem. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å stikke nåler inn i kroppen, og nå skulle de penetrere spinalen.... :cry:

 

Da jeg hadde gått og gledet meg til dette i noen uker begynte sykehuset og røre på seg. Tok faktisk ikke så mange ukene til fra legen henviste til jeg ble lagt inn, kred til Vestfold sentralsykehus. :) Da jeg kom til sykehuset fikk jeg rom og ba om å få et par vival for å temme den verste angsten. Fikk først to, ingen merkbar effekt, så en til - like nervøs, så en til... og fremdeles like nervøs. Så kom legedama og sa at nå må vi bare sette i gang. Ja, ja, jeg får stålsette meg tenkte jeg.

 

Så var det litt bedøvelsessprøyte i ryggskinnet, det var bare et litet stikk, ikke noe spesielt mer vondt enn en vanlig sprøyte. Men så kom den lange nåla jeg hadde fryktet så veldig - og jeg kjente ingenting :!::?:!:

Det var over på 30 sekunder.

Alle ryktene om vondt med lang nål i ryggen var bare tull og svada. Og hun sa det legen at folk pleier ikke å kjenne noe...

Tenkte jeg hvertfall kunne dele denne historien sånn at folk slipper å grue seg for lang nål i ryggen. Det gjør ikke vondt. Bare veldig viktig å sitte stille samt å følge de instruksjoner man får om ro og liggestilling etterpå. Jeg fikk hodepine etterpå som er helt vanlig, det var ganske vondt men det ga seg etter fire dager. Heldigvis hadde jeg ikke antistoffer av boreliose i spinalvesken - dvs frisk.

Link to comment
Share on other sites

Fryktelig redd for at vi bare ser toppen av isfjellet av hva vi kan forvente oss i framtiden av flottplager. Med økende viltbestander, nedlagte gårdsbruk og milde vintre blir det garantert ikke noe mindre flott i hvert fall. Det hadde gjort seg med en kraftig økning i subsidieringen av sau- og geitehold. Vi ser jo at Norge holder på å vokse igjen og dermed trives flått'n.

 

Er ikke helt den store sjarmen å sitte på post og bruke ventetiden på å knipse vekk flått fra klær og bar hud. Bytter gjerne bort flåtten i Trøndelag og på Nordmøre med ulv, bjørn og jerv :wink: .

Link to comment
Share on other sites

Det hadde gjort seg med en kraftig økning i subsidieringen av sau- og geitehold. Vi ser jo at Norge holder på å vokse igjen og dermed trives flått'n.

 

Tror du har misforstått litt. Flåtten lever ikke av gress og trær, men av blod. Årsaken til at flåtten trives er nettopp alle sauene og geitene, samt de økte hjorteviltstammene. Milde vintre og økt nedbør (luftfuktighet) bidrar også. Her er litt informasjon http://www.flattogflue.no/

Link to comment
Share on other sites

Det hadde gjort seg med en kraftig økning i subsidieringen av sau- og geitehold. Vi ser jo at Norge holder på å vokse igjen og dermed trives flått'n.

 

Tror du har misforstått litt. Flåtten lever ikke av gress og trær, men av blod. Årsaken til at flåtten trives er nettopp alle sauene og geitene, samt de økte hjorteviltstammene. Milde vintre og økt nedbør (luftfuktighet) bidrar også. Her er litt informasjon http://www.flattogflue.no/

 

Nei, har nok ikke misforstått. Til og med jeg har da vel fått med meg at flåtten ikke lever av gress og trær :roll: . Men for at flåtten skal klare å spre seg er den veldig avhengig av vegetasjon. Og Norge vokser igjen av vegetasjon i form av busker og kratt, som gjør det enkelt for flåtten og finne nye verter. Selv med flere verter i form av sauer og geiter, hadde en reduksjon i busker og kratt ført til mindre flått.

 

 

"Nymfen overvintrer vanligvis før den prøver å feste seg til et nytt vertsdyr. Igjen klatrer den opp i planter og små busker for å vente på forbipasserende verter. Også nymfene fester seg til små pattedyr og fugler. Akkurat som larvene, kan også nymfene suge blod av store pattedyr. Etter blodsugingen følger et nytt hudskifte, og nymfene blir til voksne flått som overvintrer en gang til.

 

De voksne hunnene klatrer igjen opp i vegetasjonen for å finne et passende vertsdyr som de kan suge blod fra. Også hannene prøver å feste seg på vertsdyr, ikke for å suge blod, men for å finne en hunn de kan pare seg med. De voksne finnes på større pattedyr som hare, rådyr, elg, storfe og hunder. Hunnen suger blod i 7-10 dager, og størrelsen mangedobles. Utviklingen fra egg til voksen flått som igjen legger egg tar omtrent tre år.

 

Skogflåtten er sårbar for tørke. Størst forekomst vil det være på fuktige steder med gress, små busker, kratt og i åpen skog med god bestand av hjortedyr. På steder der hjortedyrene ligger og hviler kan antallet flått være meget høyt. I Norge er skogflåtten som hovedregel i aktivitet i perioden fra april til november."

 

Kilde: Folkehelseinstituttet

Link to comment
Share on other sites

Selv med flere verter i form av sauer og geiter, hadde en reduksjon i busker og kratt ført til mindre flått.
Med det samme jeg har kniven framme kan jeg jo spikke litt videre på flisene mine. Hva er viktigst for en parasitt, verter for å fullføre livssyklusen eller tilgang til egnet habitat :?: Nå tviler jeg ikke på at mindre gress og kratt hadde vært negativt for flåtten, men jeg skulle likt å sett regnestykket ditt over hvor mange "gressklippere" som trengs for å kompensere for økt tetthet av vertsdyr. Hvor mange trengs for at flåttbestanden går ned, i tillegg til de ca 4 millionene gress/kvistrydderne vi har gående i dag (sau,geit,ku,hest,rådyr,elg,hjort,rein) :?:
Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Etter dagens økt i skogen hadde bikkja klart å bringe hjem en liten samling med flått. Vi skriver nå 16 november, vanligvis er ikke flåtten å se etter september der jeg pleier å gå.

 

Ser nesten ut som vi har flåttsesong hele året snart. Hunden fikk på seg den første flåtten i mars i år. Jeg nevnte dette for dyrlegen, og han fortalte om en hund som hadde fått flått i februar. :shock:

 

rare greier....

Link to comment
Share on other sites

De fleste behandler beitedyra før de slippes ut, det er med andre ord ikke disse som er flåttspredere.

Når dyra får vaksine setter ikke flåtten seg på dem, så jeg kan ikke se annet enn at vi trenger flere sauer i marka til å bekjempe gjenngroinga.

Det hadde foresten ikke vert umulig å behandle rådyr heller for flått, om en hadde laga til en dryppert i forbindelse med saltstein eller foring, men hvem skal betale :?:

Link to comment
Share on other sites

Egil:

 

Hvem bruker naturen av menneskene? Den store allmennheten? Ja. Ergo blir skattepengene og statlig finansiering, dette argumenteres også ved å nevne at det har med "rikets og dets innbyggeres sikkerhet" å gjøre. Vi vil vel tross alt ikke bli en nasjon av syke mennesker?

 

Trist med flotten og dets offre, gamle sjefen min fikk halve ansiktet lammet, det så ikke særlig bra ut og han er i dag uføretrygdet, han holdt det gående en stund med 50% stilling men... Det er utmattende i lengden.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...