valg av type fuglehund

[åtejeger94]

hei, har en bror som skal kjøpe seg en jakthund:) til fuglejakt, skal være primært skogsfugl.

 

noen som har noen råd om hva han kan kjøpe? åpen for alt innenfor stående fuglehund:)

[jegern79]

Hei.

Gordonsetter, og da gjerne fra de gamle skogsgordon linjene.

Dette er som regel hunder med god kontakt og tett søk i skogsterreng.

Men med dagens gps peilere funker også de vanlige fjellrasene, som f.eks engelsksetter/ irsk setter pointer osv.

 

Eller finsk spets, som treskjeller

[CatLikeFox]

Finsk spets

[Perpålsa]

Enkelt: Kleiner münsterländer såklart Hehe, man skryter vel så godt som alltid av rasen man har selv, men ja, jeg er fornøyd med mine i skauen

[Bjokas]

Jeg valgte Breton. Supre familiehunder, passe stor og et passe stort søk. Etter min mening perfekt til skogsfugljakt. Men her får du sikkert like mange meninger som svar

[småviltjegern]

Og anbefale gammal gordon er dårlig gjort. Dette er jo noe som knapt eksisterer. Og har dårlig jaktlyst samt standinstinkt.

 

Så svar til trådstarter.

jeg anbefaler deg pointer etter godt premierte foreldre, med resultater fra skogsfuglprøver.

Har selv flere pointere. Og disse tilpasser seg skog godt. "Klue" er og bruke dem på skog fra dag 1.

Mener pointeren er det sikreste kortet og satse på. Her får du rimelig sikkert en god jakthund.

 

Skal du har tredskjeller velger du en av spets rasene.

[Geir-J]

Blir nok mer smak og behag hva han skal velge, jeg har hatt både pointer og vorsteh. Og jeg har vært fornøyd med begge. Min erfaring er at vorsteher går trangere i skogen.

[ko-stens]

Breton selvfølgelig!

 

Her vil du nok få like mange svar som det finnes stående fuglehundraser! Alle vet at sin er best, fordi den er god på jakt, og den og den rasen vinner alt som er av konkurranser osv! Selvfølgelig vil engelsksetter vinne mest. Det er jo flest av de, eller?

 

Nei, tenk litt på hva du skal bruke hunden til de 8 andre månedene i året og. Velg etter hva du føler selv, for det er ingen rase som er best i alt. Så det så...

 

Jeg valgte hund som skulle være familiehund med mulighet for å ta den med i skogen, og den skulle ikke dominere i heimen med småunger (7 og 10 år). Angrer ikke et øyeblikk på valget av breton. Perfekt familiehund, perfekt gemytt, og den kom i perfekt størrelse. Også har rasen en god bivirkning. Den egner seg også i skog og på fjell...

 

Om breton eller hva som helst annet med pels og fire bein passer for deg, må du nesten finne ut selv!

[SSamiK]

Jeg personlig tror ikke det spiller så stor rolle hvilken rase broren din går for. Alle rasene er jo avlet frem for å gjøre en bestemt jobb.

 

Og alle rasene får det til, noen ganger må man bare legge ned litt mer jobb enn i andre tilfeller. Men her kan individet spille vel så stor rolle som hvilken rase man går for.

 

Men, om man skal prate raser; Mitt inntrykk er at Breton er en rase som er relativt lett å få til, den er lett å jobbe med og har en praktisk størrelse.

 

Liker man litt tøffere hunder går man for noe som Kleiner münsterländer, en av vorstehrasene (som jeg valgte selv), eller f.eks en pointer (som jeg har lyst på når neste hund skal anskaffes).

 

Liker man det engelsk går man for en setter av noe slag.

 

Jeg har selv strihåret vorsteh, fordi jeg liker utseende og jeg alltid har vært facinert av rasen. Men har jaktet en god del med både gordonsetter, breton, pointer og engelsk setter. Syntes alle er fine raser jeg, og alle jeg har vært med ut har både funnet fugl og tatt fine stander. Og som en nevnte tidligere; du vil få like mange meninger som du får svar.

Om broren din ikke har noen preferanser på hunderase allerede ville jeg anbefalt å gått for en rase som er lett å få til, og som han liker utseende på. Når det er gjort kan han finne seriøse oppdrettere og pratet med de til han finner en hund han vil satse på.

Syntes ikke det trenger være mer komplisert enn som så.

[åtejeger94]

her var det mange kloke svar:) hvor finner man oppdrettere?

[Andreasv]

Jeg. Vil si den hunden som dekker flest behov for familien. Husk at en jakthund som oftest bare brukes til jakt 1-2 mnd i året. Resten av året er den familie hund. De fleste fuglehundrasene er gode fuglehunder, det er nesten større forskjell på individer enn på raser.

 

Jeg tenker for min del at hunden skal være allsidig. Den skal jakte i jakta. Være rolig inne, treningskompis på beina og på ski. Den må bære egen mat og utstyr når vi er på fjellet utenom jakta. Den må trekke pulk på vinteren og kunne brukes til snørekjøring. En hund som dekker disse behovene er for meg en optinal hund.

 

Med takne på dette blir nok min hund en vorster. Andre har andre behov og må velge ut fra det. Ikke heng deg bare opp i jaktegenskaper er vel mitt innspill her.

 

Andreas

[Pal1487686699]

Trådstarter skrev : åpen for alt innenfor stående fuglehund:)

Likevel gikk det ikke mange innleggene før det kom forslag om spets.

 

Jeg vil vel hovedsakelig henge meg på siste anbefaling, om en vorstehhundrase. De tre alternativene jeg ser er da Korthåret, Strihåret og Kleiner Münsterländer.

 

Etter at du har bestemt deg for rase, bør du besøke flere oppdrettere, for å danne deg et bilde av forskjeller og alternativer i de forskjellige rasene.

 

Alle rasevalg gir muligheter for feilvalg om man ikke sjekker godt nok. Enkelt sagt kan du på KLM finne en oppdretter som kun er opptatt av rådyrjakt. Du kan også finne oppdrettere av kort og strihår som kun er opptatt av trekkhundegenskaper.

[ko-stens]

hvor finner man oppdrettere?

 

Gå på hjemmesidene til de forskjellige rasene. Der vil du finne valpelister, og du kan også finne link til avlsrådet og andre nyttige ting.

 

Feks til engelsk setterklubben: http://www.nesk.no/

Valpeliste for engelsk setter: http://www.avl.no/Valpeliste_frames.html

 

Her vil du finne aktuelle oppdretter nær sagt til enhver tid.

 

Dette var et tilfeldig søk på en rase jeg ikke har selv, men vil anta at de andre rasene har relativt like sider.

 

kan jo selvfølgelig linke til bretonklubben og da: http://www.avl.no/Valpeliste_frames.html

Valpeliste: http://www.breton.no/index.php/weblog/NBK_index_enkeltsak/bretonkull/

Oversikt over oppdrettere: http://breton.no/index.php/weblog/NBK_index_enkeltsak/oversikt_over_oppdrettere/

[cipheron]

 

Alle rasevalg gir muligheter for feilvalg om man ikke sjekker godt nok. Enkelt sagt kan du på KLM finne en oppdretter som kun er opptatt av rådyrjakt. Du kan også finne oppdrettere av kort og strihår som kun er opptatt av trekkhundegenskaper.

 

 

Sannhet med modifikasjoner, sjansen for feilvalg er betydlig mindre hvis en går for Pointer vs Munsterlander eller Vorsteh for den del...

 

Nå kan en finne brukbare hunder innen de fleste raser men hvorfor kaste bort tid på å lete etter nåla i høystakken?

[Dagl]

Sjekk http://www.fuglehunder.no" target="_blank - "Nyttige lenker". Her er det lenk til alle raseklubbene.

 

Selv har jeg GS, men tror som flere andre at valg av kull samt preging er viktigere enn rasevalg. Noen raser er tradisjonelt bedre på skog, men mitt inntrykk er at grensene er mer visket ut i de senere år. Selv om jaktprøve deltakere protesterer, så er de fleste jaktprøvene på høyfjell. Mitt inntrykk er at rasene avles derfor mer mot høyfjell enn mot skog. Ikke det at det ikke kan kombineres, det finnes mange eksempler på det. Allikevel tror jeg det er viktig å sjekke linjene bak kullet og forsikre seg om at foreldredyrene er dyktige på skog. Dette er nok viktigere enn valget av rase.

 

Jeg ville valgt ett kull der man er sikker på godt standinstinkt. Hvor mye standinstinkt som er heldig diskuteres i disse dagene. En del ønsker hunder uten for sterkt standinstinkt, da nyere forskning tyder på at det kan gi tregere reis. Jeg ville som førstegangseier allikevel satset på sterkt standinstinkt. Det er større sjanse for å lykkes med hunden da, slik jeg ser det. En hund som tar stand og står til du kommer opp til den er jaktbar. Om fuglen i noen tilfeller har sneket seg unna, og det iblandt er blindstander, så er det å foretrekke. Kontra en hund som ikke tar stand, eller som tar kort stand før tjuvreis, og jager opp all fugl rundt deg.

 

En annen ting er djervhet. Både i inngang på fugl og under reis. Djerv inngang gjør at fuglen trykker. Hunden presser fuglen til den legger seg ned og trykker, først da fester den stand. Fuglen skal overrumples, det gir trykkende fugl selv i vanskelige forhold. Motsetningen er en forsiktig hund, som sniker seg fram og kanskje fester stand på lang avstand. Fuglen er ikke presset til å trykke, og den kan selv velge om den vil springe unna eller lette på lang avstand når jegeren nærmer seg. Dette er moment som er vanskelig for ikke å si håpløst å finne utav uten å se foreldrene i aksjon. Men spør gjerne oppdretter om foreldrene takler vanskelig fugl, og om de er presise på fugl. Har de taklet forhold der andre hunder ikke kan presentere fugl?

 

Jeg ville først og fremst lagt vekt på godt og tidlig standinstinkt. Deretter ville jeg lagt vekt på at ikke søket er for stort på foreldredyrene, og at disse virkelig fungerer på skog. Til slutt ville forsøkt å danne meg bilde av, og dersom det er mulig, velge ett kull der man har god mulighet for å få en djerv hund.

Hvilken rase, tror jeg er mer opp til dine egne premisser forøvrig.

 

Dette er mine betraktninger, og slik vil jeg tenke når jeg skal anskaffe meg hund neste gang. Om det er riktig for deg, det vet jeg ikke. Men jeg håper allikevel at det kan bidra.

 

Mvh Dagl

[Conquest]

Det viktigste er å finne en rase man har sansen for - og som er tilpasset friluftslivet man bedriver ellers i året.

 

ES, GS, P, IS og Vorsteherrasene blir alle gode hunder hvis man gjør ting riktig.

Du har muligheten til å sjekke premiering, antall prøvestarter, omtale osv på foreldrene slik at man kan være relativt sikre på at genene er "riktige".

 

Skal man snørekjøre, bære kløv, dra pulk osv i tillegg er det vanskelig å komme utenom KV og SV

 

Det handler egentlig bare om personlige preferanser, og lite om rase, så lenge man holder seg innenfor de tradisjonelle rasene.

[Pal1487686699]

Sjansen for feilvalg finnes overalt, også for pointer, f.eks. i form av stortgående joyrunners.

 

Om man er fersk, er det viktig å bruke god tid før man bestemmer seg for oppdretter.

Jeg tror rasevalget har minst å si.

For mange kan det være lurt å velge en geografisk riktig plassert oppdretter.

Da øker mulighetene for god hjelp og veiledning.

At denne også holder hunder på en slik måte som du kan tenke deg, er også en stor fordel.

[Esme]

Har breton og er godt fornøyd med rasen! Kanskje ikke den roligste av fuglehundrasene, men det var heller ikke det jeg var på utkikk etter. Litt mosjon kreves for at hun ikke skal være "masete" om kveldene, men nå skal det også sies at hun ikke er mer enn 2 år gammel heller. I tillegg må jeg legge til at jeg liker godt gemytten til breton, utrolig oppegående hunder som har en nett størrelse kontra noen av de andre rasene.

 

Når det kommer til jakt fungerer breton meget bra både i skogen og på høyfjellet. ( Se nm høyfjell vinter 2011 og norsk derby )

 

Skal du derimot ha en hund som du skal bruke mye til snørekjøring har du SV og KV som er maskiner av en annen dimensjon. Bretonen min er glad i å dra, men det blir litt ketchup-effekt. Med 15kg og hare-teknikk for å løpe klandrer jeg henne ikke for å bli sliten.

 

Lykke til med valget, tenker du blir fornøyd uansett rase!

[Dbm]

Dette handler i stor grad om preging av hunden fra dag 1! En ES kan bli like god på skog som på fjell. Jeg har jaktet mye med alle raser, dette handler i hovedsak om eierens preging av hunden. ES og Pointer er dem med best statistik.

[Conquest]

ES og Pointer er dem med best statistik.

 

Tenker du da på "antall premieringer/antall prøvestarter", eller er det bare antall premieringer per rase du tenker på?

 

Spør av ren nysgjerrighet.

[Pal1487686699]

Eller antall premierte hunder i forhold til total populasjon

[småviltjegern]

da er vel saken avgjort, den beste fuglehunden er selvfølgelig Pointer

 

Men til tross for at engelsksetteren er premiegrossisten, er den kanskje allikevel ikke best? Det synes fornuftig at det skal tas hensyn til antall individer i de ulike rasene når vinneren skal kåres. Statistikken fra NKK viser at det i gjennomsnitt ble registrert 875 engelsksettere pr. år i perioden 2003-2010 mot 495 irsksettere og 270 pointere. Hvis en tar hensyn til registreringsstatistikken, blir engelsksetteren klart forbigått av både irsksetteren og pointeren. Da topper pointeren premiestatistikken både i UK og AK i totalt antall premier, mens den såvidt blir slått av "irsken" i VK. I antall 1. premier er pointeren best i alle klasser.

[Jutul]

Det blir også helt feil å gå etter antall registrerte hunder. Man må gå etter faktiske startlister. Det hjelper lite om det er 800 registrerte valper, om bare 80 av dem etterhvert blir brukt på prøver.

Jeg har over en periode på mange år sittet å punchet resultater etter jaktprøver og lagt disse inn i NKK sin database i DogWeb. Da tar vi også ut rasestatistikker etter antall startende individer i hver rase og klasse. Når det gjelder pointeren, er den ett ganske sikkert valg om man skal ha seg fuglehund, samme er også engelsketteren. Man er garantert hunder som jakter og tar stand. Det dressurmessige må en stå for selv, sammen med preging og innlæring.

Pointeren har ett fortrinn fremfor de andre, og det er at ingen kjøper seg en pointer for å få seg ett pent møbel i huset. De som anskaffer pointer gjør det stort sett utelukkende for å bruke den til det den er tiltenkt. Aberet er at svært mange av dem er pysete og lite hardføre i dårlig vær og på vinteren når det er brytskare.

Alle rasene har sine særegenheter, og til syvende og sist er det disse særegenhetene som bør bli utslagsgivende i forhold til hva vi liker, og velger å jobbe med. Smaker er jo som kjent forskjellig-heldigvis.

[Pal1487686699]

Statistikker kan brukes til mangt.

Statistikkene tar vel aldri hensyn til antall individer. De ivrigste jaktprøvedeltakerene med mange starter har som regel P eller ES, hvilket gjør at disse rasene kommer kunstig høyt opp i slike statistikker.

 

Om man skal leke med statistikker, har man antakeligvis et par veldig små raser som kommet høyest på listene. Jeg tror at Grosser Münsterländer har et individ som har flere premieringer enn antall individer født av samme rase siste 5 år...

Det samme gjelder antakeligvis Braque Du Bourbonnais ...

[Jutul]

Statistikkene tar hensyn til antall startende individer innenfor hver rasepå hver eneste jaktprøve. Disse blir tatt ut av prøveledelsen og sendt til de respektive raseklubbene samt NKK og FKF. Om dette ikee blir gjordt anerkjenner ikke NKK prøva. Det er Eva Pedersen i NKK som sitter og følger opp dette, og hun er selv deltaker på fuglehundprøver

[åtejeger94]

synes det sklir ut litt fra trådstarten her nå

[Jutul]

Enig i det, men du har nå ,som forventet i en slik tråd, fått tips og råd om alle raser

 

De færreste evner å anbefale en rase de selv ikke har eller har hatt befatning med. Kanskje det ikke er så rart da vi ofte ervskrudd sammen slik at vi er fornøyd uansett. Etter å ha fått anbefalt så mange forskjellige raser, synes jeg ikke det er så farlig om tråden tar en ny vending.

[Pal1487686699]

Jutul :

Hvor finner du denne statistikken, samt en beskrivelse på hvordan den er utarbeidet ?

[Jutul]

Statistikkene er i utg. Punktet kun tilgjengelige for oss som er prøvearrangører samt NKK. Dvs. At jeg har ikke tilgang til andre statistikker en på de prøvene jeg har tilgang til ved å logge meg inn som arrangør. Jeg før ikke godkjent prøva av NKK før disse statistikkene er skrevet ut av prøveprogrammet(dogwebarra) og disse er sendt til de respektive raseklubbene samt FKF.

Statistikken regner enkelt ut hva hver enkelt rase har prestert i forhold til totalt antall startende individer på en gitt prøve. Hva statistikken i det store og hele brukes til, har jeg egentlig ingen oversikt over. Jeg antar at ihvertfall FKF og de respektive raseklubbene bruker disse til å se hva rasen har prestert over tid.

 

Anders Haugen i NESK har jo vært en foregangsmann i forhold til dette med å skape ett system hvor en kan finne ut hunders viltfinnerevne. Hans(eller NESK) sitt system har jo blitt en mal for samtlige raseklubber, og her kan enngå inn å sjekket ut en bestemt hund sin viltfinnerindeks. Systemet skiller mellom kvalitet og vinnerklasse. Ett slikt system vil selvfølgelig ha store svakheter og mangler. Likevel kan en på endel linjer,ihvertfall innenfor ES, se at de er langt høyere opp på viltfinnerindeksen enn andre.

Jeg vil bare presisere at jeg ikke sitter inne med noen fasit i forhold til hvilke raser som overgår andre i forhold til prestasjoner på jaktprøver, noe slikt har jeg heller ikke antydet. Om trådstarter går inn på nettsiden www.royalura.com kan han se oversikt over samtlige jaktprøver i Norge og hva som er delt ut av premier. Da har han en viss mulighet til å se hvilke linjer som hevder seg på skog, dog oten å vite hvor mange eksemplarer av hver rase som har startet.

Ønsker lykke til med å finne en spennende parring og lykke til med valpen, uansett hva slags rase valget faller på

[Carl-gustav12]

http://www.njff.no/portal/page/portal/n ... =140375974

statistikk fra høyfjellsprøver.

[Jutul]

Dette er samme linken som småviljegeren

har klippet sitt ifra. Man må fortsatt gå ut i fra startende individ og ikke registrerte individ.

[erik Buås]

Hei. jeg har hatt både Irsk og gordon og har vært kjempe fornøyd med begge rasene, har no valgt Engelsk setter mest på grunn av meget gode linjer både hos far og mor, men personlig liker jeg Gordon setter best. men på grunn for mye valpe fabrikker er det langt i mellom gode gamle linjer og Gordon setter har også slitt med klo løsning på mange av hundene så denne gangen valgte jeg engelsk. Er enig med en lengre her oppe at det meste er din jobb å prege hunden på hvordan den blir. tenk også litt på om du skal bruke den til kløv hund eller snøre kjøring om vinteren, uansett hva du velger så vær nøye med grunndresuren og spør gjerne erfarne folk om råd. Meld deg inn i en klubb der dem har felles trening og der du kan leie hunden opp til gamle hunder som er sikker i sin stand så kommer resten etter hver Bruk god tid og lytt til erfarne hunde folk så blir dette en fin opplevelse