Jump to content

Er det lurt med vinterforing av hjortedyr?


VestlandsJeger

Recommended Posts

Her i bygda er det også satt igang foring for å minske påkørsler.

Det med 1 km trur eg er overdrevent, mange stader på strekninga festøy Ørsta er det kun 50 fra vegen og til sjøen.

Det er lagt ut balger på oppsida av vegen for å hindre att hjorten går i fjøra om natta.

Denne strekninga hadde daglege påkørsler før foringa starta so vi får sjå.

Bioforsk ved Meisingset anbefaler støtteforing.

Men bøndene i bygda ser helst att all hjorten svelt ihel, so får vi sjå.

heldigvis nokon som har balgar å selge.

Viltnemda kjøpte 40.

Og ett par storvald 10 kvar.

Nokon har fora sia jul andre begynner no.

Dei har lagt opp slik att dei skal ha nok til å legge ut siste balgane i slutten av april.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 192
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Jeg leser at mangen mener at det er på grunn av at hjortebestanden er for stor at dyra nå sulter :!:

Klart at flere dyr sulter når bestanden er stor, men i år har bestandsstørrelsen ingen ting med at dyra sulter å gjøre.

Hadde det kun vært en hjort i skogen hadde den hatt det like tøft som om det er mangen. Snøen er tross alt like dyp uannsett mengde, og mat er det nok av når snøen forsvinner.

Og avlive dyr for at de lider av matmangel høres drastisk ut, hvem skal holde kontroll med hvilken dyr som lider eller ikke ?

Jeg har i år sett bønder som forer hjorten på innmark, dette er de samme bøndene som søker om skadeløyver om sommeren grunnet skade på innmark :roll:

Vi fant de første døde hjortene i forgårs, to kalver klarte ikke mer. Dette er nok bare toppen av isfjellet :(

Link to comment
Share on other sites

Var på foringsplassen og sjekket ståa i dag. Skrapa fant! Hadde gått med nesten fire rundballer siden sist fredag. Da var det bare å starte opp Ford`n og kjøre ut fire nye. Skulle egentlige selge 15 baller til en sauebonde, men det må jeg bare droppe. Det ser ut til at de siste 18 ballene går med før våren slår inn for fullt.

Link to comment
Share on other sites

Måtte ut med fire nye baller i dag. Dvs, det går omtrent en ball pr. dag nå. Det har lavet ned med snø de siste dagene. Hjortene er veldig klar for mat. Kjørte opp en balle, og ved neste vending stod det to kalver og ventet ved foringsplassen. De smatt bort i skogen da jeg var omtrent ti meter unna med traktor. Disse morløse kalvene står helt nederst på rangstigen. Hadde nok vært ravnemat visst de ikke hadde funnet plassen her. Kikket bortpå i går. I 17-18-tida strømmet det på med dyr. Spesielt en kalv ble jaget uansett hvor den befant seg. Det var neppe mye mat igjen heller, så kampen om foret spisset seg til. Nå kan jeg slappe av en tre-fire dager før jeg må ut med neste ladning. Bare 14 rundballer igjen. Spørs om ikke naboen må "sprette" gjerdet og ofre litt visst ikke våren kommer kjapt.

 

Vel, det er godt å være ferdig med kveldsstellet.... :wink:

Link to comment
Share on other sites

Fire rundballer blir kjørt opp samtidig. Dvs. hjortene har fire plasser å fordele seg på. Ballene ligger innenfor et område som er ca 30-40 m. Dvs. det er godt med rom mellom hver balle. Når det auser på med hjort, må uansett de svakeste vente til de får plass. Disse kalvene finner seg i dette, og velger løsninger som f.eks å være de siste som går av, komme midt på dagen når de andre har dagleie eller komme tidligst på kvelden.

 

Ballene ligger i skogkanten under noen store graner. Jeg ser knapt hjortene, og de ser knapt meg. De blir ikke stresset om jeg går bort til låven. De står og spiser fortsatt, 100 m unna. De føler seg trygge i skogkanten. Det er ikke noe problem for kalvene å oppsøke plassen på dagtid.

 

Har tenkt ut plassering i forkant av dette "prosjektet". Optimalt med tanke på energisparende veier. I granskogen inn mot ballene er det lite snø.

 

Men jeg likte ikke å se kalven bli jaget. Men alternativet for den er nok en del verre.

Link to comment
Share on other sites

mork - grunnen til at jeg nevnte akkurat dette, var at jeg så et innslag på Vigra lokal her om dagen. Fra Gjemnes. Han spredde utover, og vet også flere som har gjort det. Da får flere dyr fortere tilgang på en liten bit i ny & ne.

Link to comment
Share on other sites

Det er tydeleg at mange føler dei gjer ei god og barmhjertig gjerning ved å fora hjorten.

 

Håpar de er klar over ansvaret de tek på dykk, no, og dei komande åra. For hjortane kjem att same staden dei komande åra. Fleire og fleire. Og å slutta brått med foring er dyremishandling.

Link to comment
Share on other sites

Tja....

 

Bøndene roper om utvidet jakt (både før og etter ordinær jakt) samt økte kvoter for å redusere bestanden.

Når naturen ser ut til og redusere bestanden selv blir det en annen låt i pipen, "merkelig" :roll:

I innlegget er til og med nevnt at bøndene har inntekt av disse skadedyra :wink:

Link to comment
Share on other sites

Det er litt ole bromm-ja takk, begge deler- tendenser her. Det ser jeg klart. Nevnte grunneier er leder i bondelaget og var ivrig frampå for å få forlenga jakt da den saka var oppe. Ikke noe motsetning i utgangspunktet, men når begrunnelsen var å få tatt ut nok dyr, blir det litt tvetydig. Journalisten har på sin side vært en viktig maktfaktor for å få fram hvor alt for mye hjort det er i kommunen. Han har satt viltnemda opp mot veggen og antyder gjennom sin journalistikk at de ikke har fulgt med i timen og gjort jobben sin. Nå har han klart å løsrive seg fra sin gamle mantra og det er jo prisverdig.

 

Hva skjer om hjort som har gått på sparebluss og ikke vent magefunksjonene til rundballer? De "lærde" mener det fører galt med seg visst man begynner å fore for sent. Til og med Lucasen, viltforvalteren i fylket, som tidligere har ment at man bør skyte 15000 hjort i fylket for å få stammen under kontroll, har gått for tilleggsforing for å berge hjorten.

 

Kanskje er det slik at de som er med på å forvalte stammen av hjort nå har begynt å innsett at det å la hjorten dø i mengder nå i vinter vil føre til lav avskyting til høsten. Da går man plutselig glipp av inntekter. Lar de hjorten nå plutselig gå foran skog og skogskadene???

Link to comment
Share on other sites

Kanskje er det slik at de som er med på å forvalte stammen av hjort nå har begynt å innsett at det å la hjorten dø i mengder nå i vinter vil føre til lav avskyting til høsten. Da går man plutselig glipp av inntekter. Lar de hjorten nå plutselig gå foran skog og skogskadene???

 

1 + :wink:

Link to comment
Share on other sites

De fleste av oss bønder liker vel ikke å se dyr dø av sult, uansett hva slags dyr det gjelder. Så mange vil nok hjelpe om de kan.

 

Her i Hordaland er det blitt ganske vanlig med skadefelling av hjort i juli mnd.

Det sier seg selv at å felle koller(De som gjør mest skade) i juli som ikke har kalvene med inn på innmark så tidlig, vil føre til at kalvene sulter i hjel.

Jeg har til gode og høre om sympati for dette av bøndene som leier ut denne skade avlivningen :!:

Link to comment
Share on other sites

Kanskje er det slik at de som er med på å forvalte stammen av hjort nå har begynt å innsett at det å la hjorten dø i mengder nå i vinter vil føre til lav avskyting til høsten. Da går man plutselig glipp av inntekter. Lar de hjorten nå plutselig gå foran skog og skogskadene???

 

1 + :wink:

 

 

 

2 + 8)

Link to comment
Share on other sites

Å la hjorten svelte i hjel om vinteren er heilt ok naturforvalting, men ganske dårleg ressursforvalting.

Problemstillinga ligg derfor på eit høgare nivå, etter kva prinsipp skal ein forvalte hjorten?

 

Det er eit paradoks at vi i årevis har gjeve milde vintrar med høg overlevelse "skulda" for mykje smådyr og dårleg vektutvikling. Når det kjem ein god gammaldags vinter som skal rydde opp litt, so er vi ikkje "tøffe" nok til å sjå på.

Vi jegerar er flinke til å skulde andre for bambifisering, men kanskje vi har det litt i oss vi og :wink:

Link to comment
Share on other sites

"Bambifisering" ser eg ikkje bort frå kan vera eit godt ord. "Disneyfisering" er og brukabart, men ikkje så godt.

 

Litt åff topikk, men også i same gata: Bør me fora smågnagarane og lomhunden for å unngå krakk i bestanden etter smågnagarår? Er det aktuelt å fora ørn og andre rovfuglar i tida etter eit smågnagarår?

 

Når skal me gripa inn i naturens gang, og når skal me lata det vera...?

Link to comment
Share on other sites

Det siste spørsmålet der er so ufatteleg viktig å tenke på.

 

Detaljdiskusjonar omkring alle mulige andre ting (som t.d. vinterforing) er bortimot verdilause om ein ikkje har tenkt igjennom det spørsmålet og lagt premissane etter det.

 

Dei store, viktige linjene druknar ofte i krangel rundt dei små og ganske ubetydelege...

Link to comment
Share on other sites

Einig!

 

Framleis åff topikk, men likevel aktuelt:

 

Ved skadeskyting av td. hjort vert skal det setjast i gang relativt omfattande prosedyrar (ettersøk... )

 

Kvifor skal ikkje dette gjerast i same grad ved skadeskyting av andre dyr: rev, hare, rype, mink... ?

 

Det verkar som om nokre dyr er meir verdifulle enn andre.

Link to comment
Share on other sites

Fire nye baller kjørt ut i kveld. Hadde ikke noen god grunn til å utsette det til i morra. Såg fra avstand at ballene var vekk. Stod en skare med hjort og åt av det som låg på bakken. Har dessverre bare ti baller igjen selv. Må nok ta en prat med min gode nabo.

 

Flyttet litt på viltkameraet. Vil prøve å fange opp flere hjort samtidig på bilde. Siden jeg har baller både foran og bak kameraet har jeg ikke fått noe eksakt tall på hvor mange som er der samtidig. Visst dette ikke lykkes skal jeg sette opp kameraet ved stiene inn mot foringsplassen. Da kan jeg muligens få en god oversikt. Men, siden det går i snitt en balle pr. døgn tror jeg det er et bra antall hjort som kommer hver dag. Har smeltet en del snø de siste dagene. Men atlegene er fortsatt under 30-40 cm med blaut snø. I tillegg snødde det i kveld. Nå må våren snart dukke opp!

Link to comment
Share on other sites

Men, siden det går i snitt en balle pr. døgn
:shock:

 

Da har du en anselig mengde hos deg ja.

 

Når sviger far drev med melkekyr så brukte han ca 1 ball Pr døgn. Mørgen og kvelds foring. Han hadde 16 melke kyr og ca 25 ungdyr og okser. (dette var store rundballer som var kuttet og presset med biopresse)

Link to comment
Share on other sites

Dette viser at dei som startar med litt uskuldig foring for å vera "snille" med hjortane, dei kan snøgt få ansvar for ein større hjorteflokk. Og har dei då tilgang på nok for, har dei arbeidskapasitet og økonomi til å følgja opp...?

Link to comment
Share on other sites

Har du funnet ut et estimat på "flokken" din Mork. Grovt regnet så har du rundt 50 dyr der. Håper du får bilder av flokken etterhvert. Slik at du kan få et overblikk over tilstanden. Fikk noen bilder av rådyra "mine" når jeg fikk satt opp kamera. og det var sørgelige greier. Så ribbein og hoftene på fler av de, men med litt innsats og hjelp fra butikken så har mine berga seg og nå ser de mye bedre ut :D. Og nå har de sluttet å komme, et godt tegn da finner de bedre mat en annen plass. Snøen teres fort vekk nå. med tåke og regn.

Link to comment
Share on other sites

mork: Det siste du skreiv, er vel direkte feil. For du har vel aldri vore einig med meg, eller..... Litt irritasjon er forsovidt greitt, det.

 

Minner om trådtittelen: "..... skal/skal ikke...." Då kan vel ikkje dette vera tråden der motinnlegg ikkje vert tolerert? Ok, eg har nok gjenteke meg sjølv! Men når fornufta ikkje når fram, skal ein då berre melda pass.... ?

Link to comment
Share on other sites

Vestlandsjeger oppfattet meg riktig. Har ingen intensjoner om å drive med usaklige innlegg her. Mulig jeg burde ha sitert deg først, men tok sjansen på at dere tok den. Beklager min godtro.

 

Ellers er det å lese i dagens lokalavis (Åndalsnes avis) at viltnemda gjerne tar i mot søknader om kompensasjon for arbeid og den kostnaden det er å bruke rundballer. Søknaden er skrevet og ligger klar til posting. Med dokumentasjon i form av bilder tatt av viltkameraet. Det ene bildet fra i går morges. :D

Link to comment
Share on other sites

mork: Beklagar at eg ikkje "tok den". Fint at andre var kjappare i tankegangen. Men når eg vert tiltalt med "herr eies", så blir eg mistanksam, og tenkjer at dette er ikkkje BERRE sakleg. Nok om det.

 

Når de meiner de har kapasitet til å følgja opp ein hjorteflokk som kan ekspandera (eksplodera), så er det bra.

 

Bortsett frå at vinterforing/støtteforing er ein uting.

Link to comment
Share on other sites

Ellers er det å lese i dagens lokalavis (Åndalsnes avis) at viltnemda gjerne tar i mot søknader om kompensasjon for arbeid og den kostnaden det er å bruke rundballer. Søknaden er skrevet og ligger klar til posting.

 

Ja. det er helt sikkert et viltfremmende tiltak og fore hjorten med rundballer vinterstid, så det skulle ikke være problem og bruke av det lokale viltfondet her .

Der er det sikkert rikelig med midler i kassa. Etter rekordstore inntekter til viltfondet i form av et høgt anntall fellingsavgifter, som følge av målsetingen om å redusere hjortebestanden :roll:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

 

Ja. det er helt sikkert et viltfremmende tiltak og fore hjorten med rundballer vinterstid, så det skulle ikke være problem og bruke av det lokale viltfondet her .

Det er det sikkert rikelig med midler i kassa. Etter rekordstore inntekter til viltfondet i form av et høgt anntall fellingsavgifter, som følge av målsetingen om å redusere hjortebestanden :roll:

 

+1 :D

Link to comment
Share on other sites

Du er inne på noe her 202. Man skal ikke tro det er de samme personene som taler, ser man på hva de sa i fjor. Vel, i fjor var jeg ikke direkte enige med disse. I år er jeg derimot det.

 

Siden storparten av landbruket og skogsskjøttelen ligger brakk i mange bygder, og jaktinteressen er mer økende, må man kunne legge opp til ei forvaltning som gir høg årlig avskyting. Da har man plutselig mulighet til å utnytte atlegene bedre enn i dag. De kan til og med gjødsles (noe jeg blir gjort narr av her lokalt-"Du er den eneste jeg har hørt om som gjødsler etter 2. slåtten!!!.") med tanke på at de skal være attraktive for hjort og gi rundballer til støtteforing.

 

Dette er selvsagt et tapsprosjekt, men er interessen og prioriteringene der.....

Jeg sa til meg selv her en dag, du bruker mye på optikk og annet jaktutstyr. Hva om du nå dreier pengebruken over på viltet, og dermed får mer bruk for utstyret i andre omgang.....

Link to comment
Share on other sites

Ein skal likevel ikkje kimse av dei som står igjen og prøver å få ei brukbar inntekt / ekstrainntekt i form av land- og skogbruk, og som opplever mykje skade.

 

Mykje areal som i dag ligg uvirksomt kan holdast betre i hevd dersom ein ønsker å auke tilgangen på hjortebeite. På sommaren kan ein ta ein slått eller to med rundballar som ein kan ha til planmessig vinterforing dersom ein ønskar det.

Dette vil kreve litt innsats, men med litt kløkt og pengeflytting kan ein sette stempelet "næring" på det. Då kan ein få arealtilskot og kulturlandskapsmidlar for denne jobben, og økonomien vert ikkje so verst.

 

Klarar ein å få dette arealet meir attraktivt enn det arealet som er i tradisjonell landbruksdrift, får ein kanalisert beitepresset over på "hjortearealet" og ein har ein vinn-vinn situasjon

Link to comment
Share on other sites

Mykje areal som i dag ligg uvirksomt kan holdast betre i hevd dersom ein ønsker å auke tilgangen på hjortebeite.

Samd med deg i dette. I tillegg kan svært mykje gjerast rundt om for å auke fortilgangen for hjorten i utmarka, dersom ein setter inn rette tiltak, og etter mitt syn er det i utmarka hjorten fyrst og fremat høyrer heime. På våre trakter gror det opp med einer, rørslyng og anna kratt med liten eller ingen forverdi for hjorten. Plantar, som er av langt større verdi for hjorten, melllom anna blåbærlyng, får mest ikkje vekstvilkår i det heile og vert liggande utan å spire. På dei få plassane slike plantar får vekstvilkår, i hogstflater o.l. ser ein blåbærlyng så hardt nedbeita at det mest ikkje er til å tru - ja, ein skal leite lenge for å finne plantar som er høgre enn 10 - 15cm.

Veit det einskilde stader kan vere vanskeleg, men langt fleire enn grunneigar og då ikkje minst jegerar, som har eit ynskje om å kunne hauste av viltproduksjonen, lyt ta eit ansvar for å halde utmarka i hevd. Kanskje lyt der eit nytt regime på plass, men skal ein få til å oppretthalde ein stor stamme av hjort, med sunne friske og livskraftige dyr, som gjev ei avkasting det er interessant å hauste av - ja, så kjem ikkje det av seg sjølv; den lyt forvaltast langt betre.

Sjølvsagt kan ein drive med kultivering av nedlagte beiter og innmark, legge ut for i den hardaste tida for dyra, men det vert berre eit lite tilskot.

Link to comment
Share on other sites

Fikk et brukbart overblikk over antallet i kveldinga. Såg en del hjort nedom løa. Sneik meg bort og kom meg i "glugg-posisjon". Minst 15 hjorter stod ved ballene. Men nedom og rundt løa gikk det ca 35 dyr. Der har det delvis blitt bart, og dyra fikk smake den første groa. Såg bare en spissbukk. Resten var koller og kalver. Dvs. minst fem bukker/spissbukker "manglet". Det var fine dyr i godt hold. Fikk det på film. Mulig det blir en liten filmsnutt av det. :D

Link to comment
Share on other sites

Einig!

 

Framleis åff topikk, men likevel aktuelt:

 

Ved skadeskyting av td. hjort vert skal det setjast i gang relativt omfattande prosedyrar (ettersøk... )

 

Kvifor skal ikkje dette gjerast i same grad ved skadeskyting av andre dyr: rev, hare, rype, mink... ?

 

Det verkar som om nokre dyr er meir verdifulle enn andre.

 

 

Eies, har du nokon gong tvilt på det? Som øvste høvdingar i nærings- og utviklingskjeda har mennesket alltid bedrive artsfascisme, der utvelginga heilt klart er tufta på andre verdiar enn biologisk mangfald, og der økonomiske motiv blir ein stadig viktigare premiss. Det beste dømet nemner du kanskje ikkje, nemleg dei elvane ein i årevis har behandla med plantegifta (!) Rotenon, som utryddar ABSOLUTT alt av livsformer i det økosystemet ei elv er. Og alt til ære for laksen - fordi den er verdifull som sportsfiskeart, kulturelt og økonomisk.

Link to comment
Share on other sites

  • 6 months later...

Vet at mange gjør det, men er det sunt og lurt for stammen i sin helhet?

 

Vil ikke det svake og syke dyrene også overleve ( ikke alle )??

Da blir jo stammen en svak og syk stamme viss man ser fram i tid?

 

Jeg har ikke peiling :wink: bare ble sittende og tenke og kom fram til et nogenlunde sann tankegang, men ville nå sjekke;)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...