Er det lurt med vinterforing av hjortedyr?

[VestlandsJeger]

Vi har snakka om å opprette ein eigen tråd kring dette med foring av hjort, so her kjem den.

Spin-off frå tråden: Hjortestamma på Vestlandet - hvor vil vi?

 

Spørsmål/moment til diskusjon:

- Kvifor fore hjorten?

- Treng den foring?

- Negative sider ved foring

- Positive effektar av foring

 

Kva er dine erfaringar med foring av hjort?

 

Kvifor forar du / forar du ikkje?

 

(Køyr sakeleg debatt som vi baserer på argument. Vi diskuterer ikkje person her, og stiller ikkje spørsmålteikn ved andre sine debattantar sin agenda eller motivasjon for sine argument.

Referansar og dokumentasjon styrker dine argument, men er ikkje noko krav for å meine noko.)

Kom med innspel!

[Guest]

Flott. Om du har tid, kanskje du kan ta innlegg fra forrige tråd over her, så vi ikke trenger gjenta oss selv

[Guest]

I natt gikk storbukken til de evige grønne marker Han har prøvd å åpne en siloball med gevirene, han har hengt seg fast, deretter i panikken brekt nakken. Skal legge ut bilder når jeg får de.

[VestlandsJeger]

det blir litt rotete då, i og med at eg ikkje kan "sortere" innlegga her etterpå. Dei som skreiv gode innlegg i den andre tråden, må gjerne copy-paste dei inn hit!

[mork]

Må vel ha illustrasjon her også :

[Poacher]

Skal det bare omhandle hjort?

Kan man ikke ta med diskusjonen omkring støtteforing av rådyr og elg i samme tråden?

Uavhengig av hva man måtte mene om støtteforing, så kan det vel ikke være mer skadelig å drive støtteforing hjort på vestlandet, enn å drive støtteforing av elg & rådyr på østlandet?

 

Har akkurat sett filmen Rådyr & rådyrjakt #2 som har eget kapitell om støtteforing/beiteskader/skadefelling men da av rådyr. Har meget vanskelig for å tro at hjorten på vestlandet tar mer skade av støtteforing enn rådyret/elg på østlandet?

 

Tror også at flere snakket forbi hverandre i den andre tråden. Med dette mener jeg at ved normal vinter, så går livet sin gang...

Ved ekstrem vinter, med meget lav temperatur over lengre periode og mye snø så vil støtteforing ha noe for seg.

[VestlandsJeger]

Jo, for all del. Køyr på Poacher.

[beagle]

Vi skal ikkje vinterfore hjorten i normale vintrar. Naturen er slik tillaga at den plukkar vekk dyr som er sjuke eller svake. I vårt område skjer dette ved kalde snørike vintrar som kunn dei sterkaste dyra klarer seg gjennom ( andre stader er det tørke over lang tid eller store flomer som dreper dei svake individa).

Eg kan gå med på å vinterfore hjorten når snødybda vert slik at dei ikkje har sjangse til å finne mat sjølve. Men då skal det mykje snø til (hjorten overvintrar på stader i indre sogn med snødjupn på over ein meter).

 

Sjølv om det høyres "barbarisk" ut så må vi tåle at ville dyr bukkar under og ikkje tuklar med naturen.

 

Fordelen med vinterforing er sjølvsagt fleire dyr å jakte på.

[eies]

Nnnnnjaa... Dette var eg ikkje einig i.

 

Kan gjerne koma med eksempel frå rådyrforing, men rådyr er ikkje noko hovudtema her. Fysisk er det store skilnader på rådyr og hjort. Ein skikkeleg snøvinter med djup, laus snø vil utrydda store deler av rådyrstamma - utan foring. Slik er det ikkje med hjorten.

 

Og kva med villsvin... ? Nei, lat denne tråden handla om hjortestamma vår. Men gjerne forsåvidt også hjorten på Austlandet. Og ta gjerne med døme frå utlandet.

 

Ei bøn til slutt: Lat denne tråden bli like sakleg som liknande trådar. Me set alt inn på å unngå personangrep.

 

Beagle: Har faktisk sett hjort som greier seg godt i over to meter snø. Etter kvart som snødjupna aukar, når hjorten nye, friske greiner høgre oppe på trea. (raun/rogn)

 

Sist vinter gjekk det ein liten flokk attmed Nigardsbrevatnet (nokre hundre meter frå Jostedalsbreen) Om våren hadde eg med meg ein eldre, erfaren jeger, fangstmann og bonde. Me studerte ein bukk. Og han bemerka at me ikkje såg sidebeina på bukken. Om våren er dette eit godt teikn.

[VestlandsJeger]

einig med deg, eies, at vi skal holde tråden sakleg. Men ser ikkje problemet med å trekke inn litt parallellar og erfaringar med andre viltartar, sjølv om hovudtema vert hjort ihht trådtittel.

[Tommy.A]

Alle burde laget foringsplasser og hjulpet hjorten litt på vinterene. Ola Normann er utrolig treg til dette han skal høste av overskuddet,men helst ikke gi no tilbake. Det begynner å bli en del som har forstått at dette er lurt. Se på vårt naboland der forer di som bare det selv om di har mye finere vintre enn oss.

Alle vil vel ha en del dyr å jakte på!

[eies]

Trur me er einige, Vestlandsjeger.

 

Å trekkja inn døme frå td. rådyrforing er sjølvsagt ok.

 

Men å seia at me bør fora hjorten FORDI me forar rådyr (og villsvin) vert totalt feil.

 

Har sagt det før: Den einaste foringa me bør drva, er å fella ned treslag som hjorten likar, gjerne raun og alm, men også fleire...

[Guest]

 

Sjølv om det høyres "barbarisk" ut så må vi tåle at ville dyr bukkar under og ikkje tuklar med naturen.

 

.

 

Ikkje tuklar med naturen? Vi gjør da ikke annet. Vi styrer hjortestammen sikkert 90%. Vi jakter, planter ut plantefelt, lager innmarksbeiter, har siloballer stående ute uten beskyttelse, har fjernet alle rovdyr, noen mener vi styrer klimaet også.

Hva skjer når vi skal forvalte ilag med en ufortsigbar part som naturen er?

 

I en ideel verden er jeg enig med deg, men desverre har vi overtatt all forvaltning.

[eies]

solheimen: Eg er langt på veg einig med deg.

 

Men fordi om mykje er gale - skal me då gjera det endå verre?

 

Er det ikkje lov å prøva å gjera ting meir "naturleg" - for å seia det slik...?

[Sinnataggen]

Positivt: Med riktig plasserte foringsplasser kan du klare å holde endel dyr unna trafikkerte veier.

Flere dyr og høyere slaktevekt.

 

Negativt: Når du først har begynt og fore, så må du holde på til langt utpå våren.

[eies]

Sinnataggen: Du nemner høgre slaktevekt. Så enkelt er det nok ikkje.

 

Dessutan er det mange fleire negative sider. Til dømes auka smittepress frå sjukdomar og parasittar - særleg hjernemakk/hjernemark.

[Sjur Dale]

Eg er samd i det som er kome fram med at hald tråden til hjort,

og så kan ein trekkja inn parallellar.

 

1) Det ligg ute rundballar som skal nyttast til bufe.

a) Rundballane er innegjerda slik at hjorten ikkje skal øydeleggja dei.

b) Rundballane er ikkje innegjerda og hjorten kan gå laus på dei.

2) Det blir plassert ut rundballar til fóring av hjort

a) for å påverka hjorten til å ikkje kryssa traffikkert veg.

b) for å hjelpa hjorten i ein matmangelperiode.

c) med ønskje om å halda på hjorten i området og

i) for å tiltrekkja seg flest moglege hjortar over tid, 5 - 10 år

ia) og av kommersiell interesse

3) Kva tid kan rundballeforinga starta?

4) Kva er forventa antal rundballar på 1 km2 fóra i tidsrommet?

5) Anna fór enn rundballar?

6) Kraftigt fóringsområde vil trekkja til seg hundrevis av hjort.

Kva følgjer kan dette få?

7) Korleis må eit årleg regulært og bevist fóringstiltak avsluttast?

[eies]

Til

2a: Eg har sett foringsplassar som truleg fører til meir kryssing av veg og fleire påkøyrsler

ia: Foring i større stil er så ressurskrevjande, både økonomisk og arbeidsmessig, at eg ikkje er i stand til å førestilla meg at anna enn økonomiske/kommersielle interesser må liggja bak.

At ein slags "barmhjertigheitseffekt" kan liggja under, særleg ved mindre foringsprosjekt, det kan det nok vera noko i. Men viss foringsstadene vert besøkte av hundrevis... av hjort, då er det ikkje nok kun å vera "snill". Så kynisk er eg.

3. Ein del av dei som driv foring, påstår sjølve at dei ikkje startar foring før etter jakta er slutt. Det kan dei heller ikkje gjera, i alle fall er det ikkje tillete å lokka inn hjort frå nabovald.

5. Det einaste foret me treng gi hjorten, er å saga ned gode beite-tre av raun, alm osb

7. Frå fagfolk har eg høyrt at avslutning av foringstiltak må gå over minst 3 år. (Trur veterinærar kan svara meir konkret)

 

(Dette var nokre punkt i all hast. Me tek vel resten etter kvart...)

[Sjur Dale]

2a) Eg meiner det er gjort forsøk på liknade i Trøndelag når det gjeld elg. Der kom ein fram til at foringsplassen måtte liggja minst 1 kilometer unna vegen. Ein foringsplass som liggjer til dømes 400 - 500 meter på nordsida av vegen vil trekkja til seg dyr frå sørsida av vegen.

7) Erfaring viser at avslutning av foringstiltak som har pågått over fleire år må trappast ned gjerne over 5 år. I nedtrappingsperioden er det viktig at foringsstadane blir spreidde geografisk og gjerne fleire små stadar.

[mork]

Dette med vei er jo helt opp til hvor den ligger i terrenget. Her er riksveien 20 m fra fjorden. Ergo har hjortene som holder til i terrenget hele lia å bevege seg på og dermed lite kontakt med trafikk. Sjelden/aldri er nærmere svar, selv om jeg vet de av og til trekker ned til fjorden under strenge vintre.

 

Foring kan også være med på å hindre hjorten fra å begynne på skogen. Dette er jo et av hovedargumentene for å redusere bestandene for mange. Har hjorten foring, sparer man barkgnag.

 

Har man tilgang/anledning og interesse, ser jeg ikke noe problem i å bruke høsta gras fra innmark til vinterforing. Alternativet for mitt vedkommende ville være at den eneste bonden som driver aktivt landbruk i bygda ville slått en gang, glemt alt som heter gjødsling og atlegene ville etter ett år blitt deretter.

 

Nå bruker jeg noen tusenlapper i året på gjødsel og leiekjøring til slåtten for å ha et "aktivt" landbruk på mine premisser. Jeg sier ofte på spøk at jeg ikke har krøtter på bås, men frittgående hjort. Jeg syns det er positivt at stammen holder seg stabil her, ser ikke behov for noen reduksjon. Setter jeg i tillegg opp et regnestykke (søkt, men la gå) der jeg regner timer brukt på jakt med en gitt timepris, er det lønnsomt for meg å ha mange hjorteobservasjoner over et begrenset tidsrom, kontra å halse etter de sju dyrene som er i terrenget for å nå målsettingen for antall fellinger. Vet dette kan gi grobunn for forargelse/misunnelse, men min måte å drive landbruk på er kanskje noe for flere som ellers lar de tidligere kultiverte atlegene gå for lut og kaldt vant.

 

Ved å spre foringsplassene kan man vel også unngå for store ansamlinger og dertil smittefare.

 

Nå skal det poengteres at det jeg holder på med er småskala/hobby. Har for tiden kanskje ti hjorter her. Startet foringen etter at trekket var ferdig. Men de dyra som går igjen sørger jeg godt for, og de skal i tillegg få viltåkre å kose seg med når sommeren/høsten kommer. Lik det eller ikke.

 

PS! Kan viltåkre også gi negative effekter. Også hogst av foretrukne lauvtrær vil vel kunne, om man drar den lit langt, kunne kalles kunstig foring og ansamling av hjort.....

[eies]

mork: Duskriv: "Dette med vei er jo helt opp til hvor den ligger i terrenget. Her er riksveien 20 m fra fjorden. Ergo har hjortene som holder til i terrenget hele lia å bevege seg på og dermed lite kontakt med trafikk." Dette høyrest bra ut, mork! Men dette er ikkje tilfelle ved alle foringsplassane eg har sett.

 

Du skriv: " Foring kan også være med på å hindre hjorten fra å begynne på skogen ". Men foring vil over tid samla eit stadig høgre antal med hjort på eit lite område. Kan ikkje forstå at det er bra for skogen, men ok.

 

Du skriv: "Ved å spre foringsplassene kan man vel også unngå for store ansamlinger og dertil smittefare." Dei foringsplassane eg kjenner til er stort sett permanente frå år til år. Av praktiske grunnar ligg dei som regel attmed ein veg/skogsbilveg.

 

Du skriv: "Også hogst av foretrukne lauvtrær vil vel kunne, om man drar den lit langt, kunne kalles kunstig foring og ansamling av hjort..... " Rådet om å fella tre har eg fått frå ein erfaren veterinær som samtidig er lidenskapeleg oppteken av jakt (og fiske). Trur han har bra peiling, og han er sterk motstandar av "vanleg" foring. Men hogging av tre ser eg som aktuelt kun i vintrar med ekstemt, for hjorten, ugunstig vær. Td. har eg aldri drive med slikt, og her er det ikkje uvanleg med over to meter snø.

[Guest]

Her er bilde av spissbukken som satt seg fast i plasten på rundball på søndag og brakk nakken

 

 

Ellers må jeg si at innlegget til Mork var svært fornuftig. I de fleste fjordstrøk går riksveien langs fjorden. Der den ikke gjør det, er jeg enig i at det kan skape trafikkfarlige situasjoner. Hva er problemt om det er foring langs en skogsvei?

[202 outback]

Synd med bukken. Var det i ditt terreng

Kan jeg spørre hvor det skjedde.

[eies]

solheimen: Du skriv: "Hva er problemt om det er foring langs en skogsvei?" Problemet, slik eg har sett det, på dei foringsplassane eg kjenner til: Dei same foringsplassane blir brukte om att, og om att, og om att...., år etter år. Til slutt ligg det eit tjukt lag me "talle" der. Avføring frå dei sterkaste dyra vert blanda inn i foret.

 

Når dei dyra som står lågast på rangstigen til slutt får sleppa til, må dei eta for som er tilgrisa med avføring frå dei sterkare dyra. Når dyra et for med avføring, aukar smittepresset av sjukdomar og parasittar. Difor har eg høyrt om rapportar om mykje hjernemakk/hjernemark i sauer og hjort som har tilhald i område med foring.

 

Det er ynskjeleg at det vert forska endå meir på dette i framtida.

[Guest]

Ja, mitt terreng. Det skjedde på innmark hvor en grunneier lagrer siloballer (uten inngjerding)

[eies]

solheimen: Synd med den spissbukken dykkar. Verkeleg synd, men slik kan det gå...

 

BTW kan du leggja ut bilde av storbukken også?

[Guest]

Eies: Er enig med deg at å fore på akkurat samme området kan være uheldig. Men som Mork skrev, så er det muig å flytte foringsplassen litt fra tid til annen Som jeg la ut bilde i forrige tråd fra en av plassene i landet det er mest samlet hjort ifm. foring, så har jeg ikke hørt at det har vært sykdommer eller døde dyr i området. (Jeg støtter ikke den type overdreven foring så det er sagt)

 

Skal legge ut bilde av storbukken når jeg får fatt i en vidvinkellinse

[jaktlykke]

Ikke spissingen det der vel? Synes jeg teller mer enn 10 tagger jeg.

 

Men forferdelig trist når sånt skjer

[eies]

I kveld var det eit program på Vestlandsrevyen om hjorteforing og skade på rundballar. Klikk inn på Vestlandsrevyen 01.02.10 18.40 og vel "Hjorteplage" : http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/199685

[mork]

Syns det Solheim kom med var fornuftig, både positive og negative konsekvenser. Jeg føler det jeg gjør er nyttig her hos meg. Unngår trafikkproblem, skogskader og i tillegg holder jeg hjort i terrenget.

[frontier]

Kva med hjort som oppheld seg permanent i terreng der dei ikkje har høve til å beite på kratt/busker/lauvskog? Bør terskelen for å fore vere lågare på slike plassar når vi har så mykje snø på kysten av Vestlandet som no?

[mork]

 

Er debatten død?

[eies]

Håpar debatten ikkje er død.

 

Mykje snø på Vestlandet no...? Ein halv meter laus snø som hjorten lett grev seg gjennom er neppe eit problem. Har sett hjort gå på to meter snø utan problem. Men då har snøen sjølvsagt pakka seg saman.

[VestlandsJeger]

Cluet er vel at der e store lokale variasjonar, og at det enkelte stader på Vestlandet er meir snø i vinter enn i "manns minne".

[mork]

En del snø her, og med mildværet som var i helga og nå kulde igjen så har snøen fått en litt annen konsistens. I fjor på denne tida husker jeg at jeg såg flere hjorter oppi bratta oppunder tregrensa. De beitet lyng, og oppunder overheng fant de maten sin. Det var ikke noe særlig snø da. I år hadde hjortene brukt betydelig mer energi for å komme seg oppi de samme beiteområdene.

 

Jeg er ikke noen notorisk vinterforer, men hadde muligheten denne vinteren, og det passet bra med denne snøen som kom. Det jeg er mer skeptisk til er alle som la ut rundballer i begynnelsen av desember for å få tak i de siste hjortene på kvota. Hos en jeg vet om begynte ikke hjorten på ballen før i januar. Men da gikk den også raskt unna. Det blir jo ikke lagt ut mer silo hos disse da jakta er slutt. Er nok en del hjorter som fikk sydd puter under armen nå i des./jan. men som brått har fått butikken stengt. Hvordan går det med disse? Får dette ekstra negative konsekvenser for disse hjortene.

 

Jaktmetoden er jeg ikke spesielt svak for heller, men den diskusjonen kan tas en annen plass.

[Linduvarri]

Eg kan ikkje skjøna at hjort som vert fora tidleg på vinteren brått ikkje skal klara å finna mat sjølv etterpå. Det virkar ikkje logisk.

 

I valdet vårt vart ein 15 taggar funne daud ved husveggen for ei lita veke sidan, totalt utmagra. Mogleg den var skadd, andre dyr verkar "oppegåande". Trass alt er det kun 40-70cm snø, og mykje mindre i tett skog. Så vinteren er vel heller normal.

 

Mvh Lindu

[eies]

Linduvarri: Vert det lettare å forstå logikken viss me samanliknar med småfuglane. Sluttar me brått å leggja ut feitt og frø, vil ein stor del av dei døy.

[Poacher]

Er det ingen i denne tråden som har lest siste nummer av: Jeger, hund & våpen [LINK] ?

(Bla helt ned på siden, står under faste sider)

 

Der er det en artikkel om hjernemark hos hjortedyr skrevet av Kjell Handeland, seniorforsker ved Veterinærinstituttet. Seksjon for hjortevilt og helseovervåkningsprogrammet for hjortevilt.

 

Kort referat:

- Hjernemark finne hos hjort, rein og elg. Den finnes ikke hos rådyr.

- Dyrene smittes i hovedsak som kalver.

- Smitten foregår med larver i avføring, disse er svært hardføre. kan overleve opptil 1år i naturen.

- For å kunnes smitte andre dyr må denne larven trenge inn i snegler, hvor de utvikles videre til 3.stadie.

- Friske dyr må da under beiting få i seg slike snegler med larver i 3.stadie.

- Hos de fleste dyr forløper hjernemark infeksjon uten tegn til sykdom.

- Ved tunge infeksjoner kan det oppstå lammelser i bakpart.

- Sykdommen ses hos kalver utover høsten/vinter.

 

# Det er reg. store sykdomsutbrudd hos rein i Nord-Norge på kalver.

# Sykdommen er påvist hos rein i Sør-Norge.

# Hos elgkalver er det diagnose på enkelstående individer.

# Hos hjort er det observert sykdom som er forenlig med hjernemark, men de har blitt avlivet uten lab.undersøkelse.

 

Veterinærinstituttet er svært interesert i å undersøke slike dyr...

 

http://www.vilthelse.no

http://www.vetinst.no

[eies]

Har ikkje lese det du viser til. Men dette er interessant. Håpar slik forskning blir prioritert!

 

Elles vil eg tru at smittepress av sjukdomar og parasittar vert større der tettleiken av dyr er stor. Men det er vel ein generell regel.

[mork]

Ang. nedtrappingstid på foringsplass, noen nevner 5 år. For tre-fire år siden var det Klondike for en flokk hjort her. På det meste var det 30-40 dyr som hadde inntatt en lagringsplass for rundballer. Enkelte av hjortene stod oppå ballene. Det var helt sprøtt å se. Året etter tok bonden lærdom og gjerdet inn ballene sine.

 

Jeg har vanskelig for å tro at denne hjorteflokken strøk med.......

De fant nok maten sin en annen plass det påfølgende året.

[Skaaning]

tok bonden lærdom og gjerdet inn ballene sine.

Ja det gjorte bonden med dobbel streng og strøm på mitt jaktvald og. Fikk det noe positivt resultat for bonden? Ikke i det hele tatt.

 

Skjønner egentlige ikke hvorfor det er sånn diskusjon angående vinterforing av dyr. Har det med tradisjon å gjøre tru?

 

Søta bror har drevet med dette i laaaang tid. Hvor trur dere som pleier å reise over å jakte på de ”goda viltstammarna" at dyren kommer fra?

[eies]

Skaaning: Eit tiltak som er dårleg for hjortestamma, blir ikkje bedre di fleire som driv med det.

 

Meiner at argumenta mot foring har vore bra belyste i denne debatten, likevel:

1. Vitskapen og forsking (ma. Putman) gir ingen utvetydige argument for at støtteforing er bra for hjortestamma.

2. Norge har hittil (inntil nyleg) vore kjent for å ha dei tyngste slaktevektene i Vest-Eurpa.

 

Motiveringa for foring vil eg tru baserer seg på eit ynskje om eit større antal hjort i eige jaktterreng, særleg med tanke på utleige.

 

Dette var det viktigaste, trur eg.

[VestlandsJeger]

Dette med storleiken på hjorten i Noreg heng truleg saman med at landet ligg langt mot nord. Og innanfor landet syner vektene, både på hjort og elg, ein tendens til å auke nordover i landet.

Dette kan vere ein evolusjonær effekt av at det lønnar seg med større kropps-storleik når det er kaldt. Og det kan vere eit resultat av klimatiske tilhøve og kvalitet på sommarbeiter. Truleg er det ein kombinasjon av desse, pluss mange andre faktorar som verkar inn.

 

Ein økologisk "tommelfinger-regel" (i den grad der fins reglar i økologi) seier at kroppsstorleiken vert styrt av sommarbeite, og antalet i bestanden vert styrt av vinterbeite.

Sånn sett bør ikkje vinterforing verke inn på slaktevektene, i alle fall ikkje i positiv retning.

[eies]

Ja, og det at me har stor og kraftig hjort i Noreg, bør me vera stolte av. Og gjera det me kan for å halda på det!

 

Registrerer stundom at trofe-jegrar ynskje større gevir på bukkane her til lands. Slik eg forstår det heng dette delvis saman med avskytings-politikken som vert driven.

 

Likevel vil den norske hjorten (etter det eg har forstått) sjeldan nå opp i gevir-størrelsane i sydlegare strok. Den vitskaplege forklaringa på dette er eg litt usikker på, men truleg er det ein slags "omvendt proporsjonalitet" med det som Vestlandsjeger skriv påverkar slaktevekta.

 

Hadde vore fint om nokon kunne stadfesta eller avkrefta denne teorien,

[mork]

N??det unna med baller. Har ikke tall p?ntall hjorter her, men at det har steget siden januar er jeg rimelig sikker p?Har n?mtrent et forbruk p?-3,5 baller pr. uke. Kikret p?e siste fem som gikk fra ballene i dag tidlig kl. 08.30. Var en tur p?? 17-tida, og da var det kommet to allerede. Ballene ligger ca. 100 m fra l?ppunder ei granrekke. M?ylle p?er i morra. Har 27 baller igjen. 15 av disse er solgt, men n?et jeg ikke om det er gjennomf?rt. M?el kj?p?il sn?forsvinner.

[202 outback]

Jeg har h?fra forskjellige hold at kalved?gheten er stor i ? funn av d?hjort er blitt hyppig mangen plasser n?Dette er en vinter som virkelig biter fra seg, og det er vel umulig at dette ikke vil f?onsekvenser for bestanden.

Men hjorten har ogs?? en pest og en plage for mangen gardbrukere, og sp??t er om ikke dette er naturen sin egen m? og ordne opp i bestanden p?N?Jeg leste dette innlegget, og jeg ble litt overasket over kommentarene under innlegget.

Det er klart noen fornuftige argumenter her, sett med n?ale ?.

 

http://www.smp.no/article/20100224/NYHETER/702249977/1001

[Mauser M67]

Hei..

 

Eg g?en del i fjellet og ser p?jortetrakka og hvordan hjorten bruker ?rekke.

Men det som blir fortalt er at hjorten trekte ut mot kysten f?Men n?ar vi hatt en ?ekke med milde vintrer og hjorten har endret dette med ?kke trekke mot kysten der det er mildere

og lettere ??ak i for,

Det eg har sett den siste uken er helt j?ig.. Veldig mange hjorter som holder p? svelte i hjel..

Uten tvil s?il naturen ganske s?rutalt rydde ut de svakeste dyra..

Hva som er rett eller galt n?det gjelder ?ore hjorten det veit eg ikke.

Men det g?med utrolig mye hjort n?

[202 outback]

He,i mauser M 67

 

Jeg tror hjorten sliter like mye p?ysten som i innlandet slik vinteren har v? i ?

Selv p?lytebryggene ved sj?har sn?ligget siden 18 des, sn?den er foreks h?e ved Bergen en p?oss.

Jeg tror at hjorten som ikke har trekt mot kysten har st? sjangs for ?verleve i ?

[mork]

Ved Eide i M&R har de begynt å fore hjort for å unngå påkjørlser.

 

http://www.rbnett.no/article/20100304/N ... 49989/1085

[Sjur Dale]

Det er gjort mykje forskning og erfaring på foring av hjort med rundballar.

Blant anna:

a) Har ein først starta med rundballeforing ein stad, så må denne halda fram ut april.

b) Skal ein unngå påkøyrsle så må foringa skje minst 1 km unna veg.

c) Rundballeforing som skjer jamnleg over mange år må trappast varsam ned over 3 - 5 år

om ein vil stoppa foring. Foringsplassane bør ved slike tilfelle spreiast.

d) Ein tett bestand av rundt 40 - 80 dyr kring slike foringsplassar vil stressa dyra.