Jump to content

Er det lurt med vinterforing av hjortedyr?


VestlandsJeger

Recommended Posts

Slo saman to trådar om foring av hjort

 

Edit: Slo saman 3 trådar om vinterforing

 

 

Eg skal ikkje begynne å meine noko om spørsmålet om det er bra eller mindre bra med vinterforing av hjort, effekten av det og nødvendigheten av det.

Men om ein skal drive med det, rådfør seg med fagfolk og ha ein skikkeleg plan på det. Ikkje berre sett i gang med dårleg planlagt foring på måfå. Det funkar sjelden særleg bra...

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 192
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Helt utrolig norge er dårligst til viltpleie i hele europa, men vi har det tøffeste klima :shock:

Rart at ola normann er så mye klokere enn resten av europa!

Nei sett igang og for dyra alle vil vel ha en stor og jaktbar stamme di fleste driter vel i om et rådyr veier 15 kg istedenfor 17kg.

Link to comment
Share on other sites

Eg trur det er meir eit resultat av ulike kulturar enn at det eine landet er "betre" enn det andre innan viltpleie.

I Noreg har vi alltid hatt eit veldig "naturleg" vilt, som i stor grad skal klare seg sjølv. Då kan ein kanskje ikkje utnytte potensialet i ressursen fullt ut, eller få topp kvalitet på viltet. På den andre sida er det billeg, og på den måten med på å holde jakt tilgjengeleg for "folk flest".

 

Viltpleie kostar. Særleg i eit land som Noreg, men våre prisar på varer og ikkje minst tid. Skal ein investere desse pengane, må ein få igjen for innsatsen.

Link to comment
Share on other sites

Det er legitimt å fore elg på Østlandet og i Trøndelag. Det er legitimt å fore rådyr, ja det er nesten slik at man oppnår status da. Kommer man til hjorten derimot, da er tonen en annen. Men så har den jo fått stempelet skadedyr enkelte steder, da er det vel ikke unaturlig at vinterforing av hjort er tabu.

 

Ang. åtejakt så har jeg registrert dette i valdet her også. Det jeg også har registrert, er at disse "foringsplassene" plutselig er tomme for rundballer nå når jakta er slutt. Det mener jeg er en slett holdning til hele forvaltninga. Har du først begynt å fore, kan du for svarten ta ansvaret vinteren ut.

Link to comment
Share on other sites

Blir helt skremt av all mangel på logisk tankegang når det gjelder vinterforing av hjortevilt i diskusjonen her. Det kan vel ikke være tvil om at dersom alt hjortevilt overlever vinteren, får vi ikke utarming av de "gode genene". Vi får derimot det samme materialet ut etter vinteren som vi gikk inn med. Vi får heller ikke fler skrapdyr av vinterforing, snarere tvert imot. Men vi kan få skrapdyr av å ha for mange dyr i forhold til det sommerbeitet kan bidra med.

 

Vi har drevet med rettet avskyting på rådyr i ca 12 år i området jeg kommer fra, og vinterforing i 5 år. Området det blir foret i er på ca 18 000 mål, og indelt i jaktfelt av varierende størelse. Vi bruker vrakgulrøtter til vinterfor hovedsakelig, og vi bruker ca 100 tonn i året. Stammen har på disse årene tredoblet seg, og likeså avskytningen, som nå ligger på 120 dyr i året. Slaktevekter på kalv er i gjennomsnitt 11 kg, og 16,5 kg på voksne dyr. I det jaktfeltet jeg tilhører, skyter vi ca 25 dyr, hvorav 15% geit, 35 % bukk, og 50% kalv. Vi skyter stort sett bare bukker som voksne, hvorav 6-8 medaljebukker i året. Spissbukker, mellombukker og gevirløse bukker prøver vi å la være.

 

Så mitt råd er: Fôr så mye som mulig om vinteren, skyt rev og gaupe, så får du suveren jakt. Mye jobb, men veldig morro.

Link to comment
Share on other sites

Blir helt skremt av all mangel på logisk tankegang når det gjelder vinterforing av hjortevilt i diskusjonen her. Det kan vel ikke være tvil om at dersom alt hjortevilt overlever vinteren, får vi ikke utarming av de "gode genene". Vi får derimot det samme materialet ut etter vinteren som vi gikk inn med. Vi får heller ikke fler skrapdyr av vinterforing, snarere tvert imot. Men vi kan få skrapdyr av å ha for mange dyr i forhold til det sommerbeitet kan bidra med.

 

Vi har drevet med rettet avskyting på rådyr i ca 12 år i området jeg kommer fra, og vinterforing i 5 år. Området det blir foret i er på ca 18 000 mål, og indelt i jaktfelt av varierende størelse. Vi bruker vrakgulrøtter til vinterfor hovedsakelig, og vi bruker ca 100 tonn i året. Stammen har på disse årene tredoblet seg

 

Det er vel ikke ønskelig med en tredobling av hjortestammen på vestlandet :!:

Link to comment
Share on other sites

687 eell de er påvist at du får flere å mindre dyr vis du vinter forer hjort alle de dyra som skule buket under om vintern overlever der eg jakter 350 mål per hjort ikke uvanleg 40-50 hjort på bøen natta eg vil heller ha lit mindre hjort men støre i vekt. men på plaser der e lite hjort kan viterforig ver bra

Link to comment
Share on other sites

At vinterforing gir mindre dyr er bare tull. Det er mangel på mat om sommeren som er problemet. Hvis konsekvensene av vinterforing er at stammen blir småfallen, er jo at de øker i antall. Det er ett luksusproblem. Skyt fler i jakta er løsningen på det.

Link to comment
Share on other sites

687 tull seier du de er bare å skyte flere i jakta men sjansen for att skrapi dyra blir skut er mindre en dei dør mo vinteren så blir de jæva ond sirkel me minder å minder dyr husk rådyr er ikke hjort vet om plasser der driv vinter foring å slakte vekta har stupt men du får meir dyr som overlerver vinteren med plaser der e mye hjort så raser du heille stamen med viner foring de er min syn.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Den norske hjorten har dei høgste slaktevektene i Vest-Europa. Dette er unikt, og dette må me halda på.

 

(Gevir-størrelse er noko heilt anna.)

 

Hvilken land sammenligner du oss med da, de britiske øyer :?:

Når du kommer inn på fastlands europa er da hjorten større en i Norge, spesielt i østeuropa. Eller tar jeg helt feil :?:

Link to comment
Share on other sites

Kikket på noen bilder i kveld fra foringsplassen. En 12-takker, to 6-takkere og en spissbukk som jeg har merket meg. Ellers er det drøssevis med koller/ungkoller og en del kalver. Artig å se noen av de største kollene. Så rund og vomstor at buken snart er nedi bakken. Tror de får en pangstart på våren, og de vil sannsynligvis ha høyere aprilvekt enn uten foring.

Link to comment
Share on other sites

Red neck skriver:

687 tull seier du de er bare å skyte flere i jakta men sjansen for att skrapi dyra blir skut er mindre en dei dør mo vinteren så blir de jæva ond sirkel me minder å minder dyr husk rådyr er ikke hjort vet om plasser der driv vinter foring å slakte vekta har stupt men du får meir dyr som overlerver vinteren med plaser der e mye hjort så raser du heille stamen med viner foring de er min syn.

 

Det er helt åpenbart at noen er helt på viddene her. Når slaktevektene går ned, er det på grunn av lite mat, eller sein fødsel, og ikke at svake dyr overlever vinteren. Hjortens genetiske materiale endrer seg ikke så fort. De enorme hjortene på New Zealand stammer jo fra Europas minste hjorter, fra Skottland. Det er gjort flere forsøk på å skyte ned bestander med små dyr, for å erstatte dem med store dyr fra andre bestander. Men avkommet ble like små.

Link to comment
Share on other sites

Kikket på noen bilder i kveld fra foringsplassen. En 12-takker, to 6-takkere og en spissbukk som jeg har merket meg. Ellers er det drøssevis med koller/ungkoller og en del kalver. Artig å se noen av de største kollene. Så rund og vomstor at buken snart er nedi bakken. Tror de får en pangstart på våren, og de vil sannsynligvis ha høyere aprilvekt enn uten foring.

 

Legg ut bilder når du får tid! :D

Link to comment
Share on other sites

Riktig utført vinterforing av hjortevilt kan øke overlevelsen i harde vintre. Det er eksempler på at dyr

som har sommerområdene flere mil unna, oppsøker vinterforingsplassen flere år på rad. En foringsplass

(eller helst et foringskompleks) kan derfor være av betydning for et relativt stort område. Hjorteviltet setter

stor pris på det kosttilskuddet som foringsplassene kan tilby, og oppsøker dem gjerne. Dette kan være

til glede for mange som kan iaktta dyrene på avstand uten å skremme dem. Dyrene er ofte relativt lite sky

på foringsplasser om vinteren, og venner seg som regel til menneskelig aktivitet i nærheten.

Om man vil starte vinterforing av hjortevilt, bør man også tenke igjennom hva man vil oppnå med tiltaket,

og hvordan man da skal forvalte stammen i ettertid. I flere distrikter kan jaktuttaket økes fra dagens nivå.

En økt overlevelse på grunn av foring kan derfor føre til at flere sulter ihjel neste vinter, om man ikke

kompanserer med økt jaktuttak. Og et riktig jaktuttak, som sørger for at de dyra som er igjen har

god overlevelsesevne.

Link to comment
Share on other sites

Ja :roll:

 

Bare at en må nødfore.. Og det er jo en trist sak så kanskje man skal begynne og fore?

For dette er jo et utfall av hard vinter der foring kanskje kan være løsningen?

 

Det er bra at det skyter det svake så det ikke overlever iallefall:) Slik skulle vi egentlig forvaltet også! La det store sterke gå og de små svake dø.

Men da ikke pines, men skytes.

Viss vi latt det svake få gå er jeg redd det vil utvikle seg med generasjoner og stammen blir dårlig.

Link to comment
Share on other sites

Foring er løsningen her. Når dyra alt er blitt så utmagret, holder det ikke med naturlig fôr, selv om snøen blir borte. Fler dyr vil falle fra etterhvert utover vinteren. Jeg tror det er fler faktorer som spiller inn. Hjorten må ha dårlig kondisjon før vinteren satte inn for å komme i denne situasjonen allerede nå. Sommerbeitet er ikke godt nok til å huse så mye hjort over tid.

Link to comment
Share on other sites

Riktig utført vinterforing av hjortevilt kan øke overlevelsen i harde vintre. Det er eksempler på at dyr

som har sommerområdene flere mil unna, oppsøker vinterforingsplassen flere år på rad.

 

Trapperman, har du vitenskapleg belegg for påstanden i første setning - utover det som gjeld rådyr? Eg har leita etter det, utan å finne noko anna beviseleg effekt av foring enn at du fysisk "flyttar" dyr frå eit område til eit anna, og at denne flyttinga KAN påverke opphaldsområde også utover foringsperioden.

 

Når det gjeld din setning nummer to, så viser vel hjortemerkingsprosjekta i Sogn og Fjordane at to av tre hjortar har faste trekk mellom sommar- og vinterområde, og at trekkdyra i snitt trekker to mil, med lengste registrerte trekk på ni mil (over tre kommunegrenser).

 

Men at dei trekker for å OPPSØKE vinterforingsplassar er vel ikkje bevist? Faktum er vel at det ofte blir fora i område som NATURLEG er vinterbeiteområde i utgangspunktet, og at dyra oppsøker foringsplassar når dei uansett har nådd vinteropphaldsstaden.

Link to comment
Share on other sites

Som nevnt i innlegget over kan foring føre til at dyr fra et større ommråde søker inn på foringsplassene.

Dette kan bli svært problematisk dersom ikke foringskapasiteten er stor nok.

Å fore litt, eller å plutselig gå tom for for tror jeg kan bli en katastrofe for dyrene.

Hjorten kan gå på sparebluss over lang tid, å fore litt sitter bare hjortens innviklede næringssystem/fordøyelse i ulage.

Jeg hørte om skrekkelige eksempler på dette i fjor, og jeg har en mistanke om at utilstrekkelig foring har skapt litt av situasjonen i todalen også. Dette er bare synsing fra min side, men det er rart at dette fenomenet ikke finner sted overalt med samme snømengde på nordvestlandet.

Foring skulle hvert utført av godkjent personell, med nødvendig kommpetanse og tilstrekkelige forresurser tilgjengelig.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Da har endelig våren kommet til Romsdalen. Vært moderat med sesongens foring, men det gikk med noen-og-trevde baller. Håper å få noe igjen av viltfondet.

Det ble bare atleger over store områder i dag, og i kveldinga hadde hjorten funnet de første spirene innpå. Det har vært bra med koller, noen spissbukker, fire-fem eldre bukker og resten kalv. Ingen hjorter påkjørt. Basta!

Link to comment
Share on other sites

Såg nett nokre bilde på nettet der fleire hjortar vart "servert" turrhøy no på ettervinteren. Det må då vera mykje betre å hogga ei osp eller raun eller to, i staden for høy? Det siste er vel bortimot skadeleg for utmagra hjort, etter det eg har lest. Eller tek eg feil?

 

mvh Lindu

Link to comment
Share on other sites

Kva er motivasjonen bak foringa av hjorten?

 

1.) Me vil vera snille med dyra og hindra at dei døyr om vinteren.

2.) Me vil få hjorten bort frå trafikk/påkøyrsler.

3.) Me vil at fleire dyr skal overleva vinteren slik at me får fleire (og større...) å jakta på.

4.) Me ynskjer at dyra skal samla seg i vårt vald.

5.) Me tykkjer det er interessant og kjekt å ha nær kontakt med ville dyr.

6.) Me vil ikkje at hjortane skal vera magre om våren, likar ikkje sjå magre dyr.

7.) Me vil unngå skade på skog og jordbruksplanter.

8.) Me vil samla hjort for merkjing.

 

Det finst sikkert fleire motivasjonar.... kom an! Og heilt sikkert kombinasjonar av fleire faktorar.

 

For sikkerheits skuld: Eg meiner foring i dei fleste tilfelle er forkasteleg.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...