HJÆLP...altfor båndsterk bikkje

[Guest]

Vi er lykkelige eiere av en ekstrem jaktmaskin av de sjeldne, ei ett år gammel svart elghundtispe, som vi virkelig sliter med å få til å forstå at hun IKKE skal dra så j...vlig i båndet når vi er ute på "helt vanlig spasertur".

Både fullstrup og halvstup halsbånd har blitt prøvd, samt gjentatte FY og NEI som tilrop når hun drar på

Jeg skal love at akkurat de ordene blir flittig brukt for tiden, UTEN at noe har hjulpet

Hun hater å være bak, og bestreber hele tiden å komme seg forran ting, selv barnevogna er en konkurrent i så måte. Nå begynner jeg å gå litt tom for ideer til å få hunden til å forstå

Noen som har et knakende godt forslag, uten at jeg ødelegger psyken på bikkja fullstendig?

[Retsub]

Et tips kan være å snu når hunden begynner å trekke.

Han vi var på valpekurs hos med vår hund anbefalte helstrup og snu brått for at hunden skal lære seg til å følge med på deg som fører og ikke trekke. Båndet holdes tett inntil kroppen hele tiden så det ikke blir noe ekstra rykk derifra. Var ikke mange gangene det tok før vår dachs skjønte tegninga ihvertfall.

[jaktlykke]

Legg båndet i halvløkke rundt bringa på henne - da trekker hun garantert ikke. Bånd som ligger ned mot frambeina får dem til å bremse.

[Polar]

Prøv med med ett band som utstillingsfolkene bruker, fest det høyt oppe i halsen og nakke så har du straks bedre kontroll, jo lengre ned båndet/halsbåndet står jo sterkere vil hunden dra. Neste steg igjen er å trene, trene og atter trene. Kan hjelpe å tømme litt energi fra hunden før du starter å trene, så hunden er mere fokusert på deg og hva du vil. Hver gang hunden prøver å avansere så korrigerer du med ett rykk i halsbåndet samtidig så du passer på at du får oppmerksomheten fra hunden. Er bikkja konsentrert på andre ting så hjelper det lite hva du enn prøver på.

 

Hundene mine tok dette rimelig fort, trenger kun små korrigeringer når jeg går med de i bånd for å holde de på siden av meg. Før så dro de, harket og hostet, skulle tro det brant ett sted. Etter litt trening så kan jeg gå med slakt bånd og begge hundene går pent ved siden av meg. Stopper jeg så stopper hundene, men for at det skal fungere er det viktig at hundene har fokus på deg. Jeg lar dem ikke snuse og gjøre andre ting når vi går, da skal hundene gå der jeg vil gå, jeg kan finne på å stoppe, endre retning, for så å snu igjen. Kun for å sørge for at hundene er oppmerksom på meg, det er jeg som går tur med hundene, ikke omvendt.

 

Lykke til.

[eies]

Å leggje bandet i løkke rundt bringa fungerer muligens, men neppe den dagen du tek på bandet "som normalt". (Eller... ?)

 

All dressur som fører til at hunden vert meir obs på føraren er bra!

 

Stoppa opp eller snu brått 180 grader kvar gong hunden startar å dra, er bra. Men må nok drivast over tid for å fungera. Og er ein tolmods-prøve. Elles har Turid Rugås skrive ei lita bok om emnet: "Hva gjør jeg når hunden drar i båndet?".

[Jaktolainen]

Enig med "eies" der. Finn ut hvordan du skal lære hunden hva du ønsker. Det er mange hunder som har nakkeskader og strupeskader som følge av våre mange rare metoder på å få dem til å gå pent. Hvis den trekker som en gal på kveldstur, så skal jeg love deg at hundfører og elghund er blodige uvenner etter en langdag på elgjakt. Hvis det er båndhund da.

Har selv praktisert endel rare metoder som IKKE har fungert, men så leser man en atrikkel eller plukker opp noen triks, og plutselig var det ikke så vanskelig alikevel. Selv om det krever litt mer tålmodighet en hva en er oppsatt med til enhver tid

 

Legger ved en link du kan lese.

 

http://origo.no/-/bulletin/show/244408_ ... nt-i-baand

 

Lykke til

[kimjorgen]

har du prøvd med grime? husker pappa hadde en schæfer tidligere som var fæl til å dra i båndet når man gikk tur. den greide iallefall ikke å dra noe når den hadde grime på.

[Joggen]

Holder på med samme problemet på min Groendael. Ikke alle er enig, men på min forrige hund brukte jeg klikker(en dings du klikker med når hunden gjør noe positivt, så får den en godbit, å vet den har gjort noe bra). Klikk/belønn når den ikke drar i båndet, da går det ei stund, så vet den at det lønner seg å ikke dra, ergo noe positivt. DVS fukusere på positiv oppførsel. Dette er ikke gjort på en kveld, men du merker raskt at hunden vil begynne å samarbeide mer.

 

Å kjempe imot eller nykke i båndet tilbake hjelper ikke, snarere tvert imot. Du får bare en mer stressa og forvirret hund.

[Buster]

Legg båndet i halvløkke rundt bringa på henne - da trekker hun garantert ikke. Bånd som ligger ned mot frambeina får dem til å bremse.

 

Jeg henger også etter en liten jämthund-gutt til tider. Det går stort sett bra, men når han er ivrig så er han så sterk at jeg vurderer å ta på meg tømmerkjøring med ham.

Jeg slår ei lekke rundt magan på'n, så det klemmer'n rundt svangene når han drar. Da er han mye roligere.

Det som du sier der, har jeg ikke prøvd, Lykke.

Men jeg ser det ikke helt for meg, hvordan du gjør det.

[Malle]

Å leggje bandet i løkke rundt bringa fungerer muligens, men neppe den dagen du tek på bandet "som normalt". (Eller... ?)

 

Det har fungert greit på min flat som var en djevel til å dra i båndet når vi gikk på tur. Nå fungerer "gå fint!" med kort turbånd samtidig som han trekker som et lokomotiv når vi er ute å løper.

 

Alt har imidlertid sin begrensning og all form for sivilisert gange er historie så snart man får øye på en katt .

[Apelars!]

Jeg er oppvokst med dresur etter gamlemetoden: rykk og dra.

Det fungerer nok på en del hunder som har svak psyke, men om du møter et skikkelig stabeist som gammelhunden min (omplasserings hund), så er det feil vei å gå; når man korrigerer hunden hva fysisk avstraffelse, og det ikke fungerer etter hensikten, så blir man ofte sint og irritert selv. Til slutt er man inne i en ond sirkel med sinne og frustrasjon, som ikke bringer noen resultater, men kun negativ erfaring både for deg og hunden. Da forsvinner hele poenget med å ha hund for min del.

 

Jeg har erfart to ting som fungerer (og jeg har prøvd det meste av fysisk korrekson)

1: om du har en hund som allerede drar: kjøp en grime: om det funket på min, så funker det på det meste.

2: tren kontakt: med fokus på positiv adferd. Negativ adferd ignoreres eller man bruker nesegrimen og snur 180 grader vekk fra den retningen hunden trekker i. Finn en forsterker som fungerer på din hund, min ga f i godbit, men gjorde allt for en tennisball.

Edited October 19, 2009 by Guest

[BusterGutten]

Det enkle er ofte det beste. Tynt hundebånd i løkke som du legger så langt frem mot hodet som du greier.(rett bak øra på`n) Gå med kort bånd og de fleste hunder blir som lam ved bruk av denne metoden.

[Skautussa]

Eller så har du metonden hvor du bare står bomstille så fort bikkja drar.....Ingen framdrift.

Slakk i bånnet og kontakt med fører(deg) = fremdrift....

Dette krever tålmodighet....MYE tålmodighet...men det funker.....

Kommer nok ikke langt de første gangene....men så fort bikkja skjønner hva som lønner seg lærer den...

 

 

Lykke til...

[Muflon]

Noen innspill.

 

Landin mener at man meget tidlig i dressuren skal ta hunden ordentlig når den rykker og drar i båndet - ved å selv rykke skikkelig og rope nei, samt vise sterkt mishag. Det pleier å holde med mange hunder.

 

Men enkelte hunder, som trådstarters, kan være spesielt sugne på å gå foran, ofte fordi de simpelthen er født med konkurranseiver og jaktlyst. Min forrige vorsteher trente jeg til å gå "ved fot" med slakt bånd på to kvelder, mens den var valp, og det holdt livet ut.

Den jeg har nå er fjorten måneder, og jeg har måttet ty til Carl Tabels metode - for denne er en seig, jaktlysten faen som vil opp og fram.

 

Så hva gjør Carl Tabel?

Tabel var en berømt tysk hundemann, og ledet et dressurinstitutt der hunder ble trent til de største tyske jaktprøvene. Han har skrevet boken Der Jagdgebrauchshund, som i dagens klikkermiljø nok tjener som aktoratets bevis nummer 1 når det gjelder hva de misliker. Men Tabel selv var ekstremt opptatt av at hunden skulle være ivrig, glad i sin eier, jaktlysten og samarbeidsvillig - men den skulle også kjenne noen klare grenser, og skulle man klare de enormt strenge kravene til tyske jaktprøver, så var det mye som skulle læres.

 

Tabel bruker en variant av samme metode som brukes av engelske dressører. I Storbritannia har man enormt lange steingjerder. Hund og fører går langs disse for å lære ved fot, og hver gang unghunden forsøker å komme forbi, så klemmer man den mot steingjerdet, samtidig som man sier nei.

Om hunden er spesielt gjenstridig, så blokkerer man ved å vende til venstre, inn i gjerdet, slik at hunden må trekke seg tilbake.

95% av alle hundene skjønner tegningen etter et par kvelder med dette.

Senere bruker man det samme gjerdet, samt smale stier, for å lære hunden å "gå bak."

 

Hva så med den trassige jævelen - én av tyve hunder, som insisterer på å klemme seg forbi, eller som trekker i båndet.

 

Tabel ville aldri latt den trekke i båndet, fra dag 1 den ble koblet, ved å blokkere. Men om man nå skulle få en hund, som f.eks. i en hetz-situasjon vil fram, og glemmer at den skal gå "ved fot" - så vender Tabel inn i hunden, og tråkker lett på hundens forpoter. Hunder er ekstremt vare for potene sine. Samtidig sier man "Nei!" meget tydelig.

 

Det pleier kurere de fleste av de trassige hundene.

 

Man kan også utnytte at hunder er ekstremt vare for nesene sine, ved å sveipe med venstre hånd åpen og med håndflaten mot hunden. Når hunden stikker frem, kommer et håndsveip som klapser over nesen - og hånden kan fortsette å sveipe, som en barriere.

Om han må, foretrekker Tabel å gjøre dette med en tynn pinne siden han misliker å bruke hendene til noe som kan oppfattes som en avstraffelse. De bruker han mest for å rose med.

 

Jeg har hatt elleve hunder. Den jeg har nå er ekstremt jaktlysten og sugen, og glemmer seg simpelthen, så den skyter noen ganger frem. Siden den vet presis hva den skal gjøre, holder det at jeg stanser opp - den husker hva jeg forventer, og raser på plass i et baklengs byks.

 

Tabel mener man skal takke skaperen fordi man var så heldig å få en jaktlysten og supersugen hund, men at det altså i noen tilfeller medfører ekstra porsjoner tålmodighet og arbeid. Det kan jeg underskrive på når det gjelder den jeg har nå, men jeg ville ikke byttet ham ut mot noen annen hund.

 

Jeg har nylig begynt å bruke korallhalsbånd under innlæringsfasen, men da kun kortvarig, og kun så hunden skal oppleve at det å trekke medfører ubehag, så det kan den like gjerne holde opp med. (Vi driver bl.a. og trener smyging i terrenget, og da vil jeg at hunden skal holde min takt. Korallhalsbåndet lærer den å stanse straks jeg stanser.)

Syns man skal være veldig forsiktig med brå rykk i båndet, og uansett risikerer man å bare bygge opp hundens evne til å ignorere disse. Helst bør det være slik at hunden reagerer på det minste lille rykk i båndet når man er i en smygesituasjon på jakt, og det får man ikke til om den er vant til takras gjennom båndet.

 

Ellers er også metoden nevnt over der man legger båndet i en dobbeltløkke om hundens brystkasse, ved overgangen til føttene, også brukbar, spesielt når man ønsker å lære hunden å gå jevnt ved siden av, uten at den virrer til sidene eller går frem og tilbake.

 

Edited October 19, 2009 by Guest

[vest]

Kva med å prøve eit dressurkurs?

[Muflon]

@vest

 

Jeg leser Tikka som en meget forstandig hundeeier, som alt har prøvd en rekke ting, men som har fått en jaktmaskin av en hund. Slike hunder, som den jeg har nå, har et voldsomt konkurranseinstinkt. Som Tikka skriver i første innlegg, så ønsker hun å få hunden til å forstå hva den skal gjøre, uten å ødelegge dens psyke, og det kan man bare berømme.

 

Dette løses ikke av vanlige dressurkurs - hunden er unik i sin iver. Ev. kan Tikka ta kontakt med en profesjonell dressør, og samarbeide med denne, så hundens jaktiver og samarbeidsvilje ikke kues av ukyndig dressur.

 

Vi er lykkelige eiere av en ekstrem jaktmaskin av de sjeldne, ei ett år gammel svart elghundtispe, som vi virkelig sliter med å få til å forstå at hun IKKE skal dra så j...vlig i båndet når vi er ute på "helt vanlig spasertur".

 

Hun hater å være bak, og bestreber hele tiden å komme seg forran ting, selv barnevogna er en konkurrent i så måte.

[villreinjegeren]

Ja, ta ett dressurkurs, hvilken som helst hund kan du lære til hva du vil bare du bruker de rette stimuli.

Pkt 1 få kontakt med hunden, slik at den er våken på hva du finner på Pkt 2 belønn alltid det den gjør som du vil.

Du vil alldri greie å irettesette en hund ved hardhendt dressur, da gjør den det ikke for at den har lyst, men for at den ikke tør, det ønsker vi vel ikke.

 

Skjønner ikke hvor du har lært dressur Mufflon det du beskriver er helt på trynet for å si det mildt, les oppslagsverkene til Erik Wilson, gå inn på cannis forlag og finn det du trenger om dressur av hund, oppfordre iallefall ikke andre til å prøve de metodene du beskriver, med meindre du tar ansvaret for de hundene om det skulle skje at de klikker.

 

Dessuten må man se an det enkelte individ og analysere det som for hundeeier er ett problem og så gå inn og gjøre de grepene som trengs, som regel er det meste tjent med å få kontakt med hunden sin og gi tilbakemeldinger når den gjør det rett, og selvsagt korrigere med ett bestemt nei, når den ikke gjør som vi ønsker.

 

Husk at det er IKKE vi instruktører som skal dressere hundene deres, den jobben må dere gjøre selv, men vi kan stå og observere og analysere det vi ser, og gi dere råd om hvordan dere gjør det konkret med din hund.

Og dressuren stopper ikke der det er noe du skal drive med hver dag hele året. Det er det å ha hund.

 

Man kan helt enkelt ikke generalisere alle hunder som har ett problem med å gå pent i band. det beste er å la hunden oppdage det selv, ved at det ALLDRI lønner seg og dra i bandet. ganske enkelt å få til når man gjør de rette grepene.

 

 

 

Mvh

Hallgeir Gravråk

Hundeinstruktør Norsk kennel klub

[Muflon]

Skjønner ikke hvor du har lært dressur Mufflon det du beskriver er helt på trynet for å si det mildt, les oppslagsverkene til Erik Wilson, gå inn på cannis forlag og finn det du trenger om dressur av hund, oppfordre iallefall ikke andre til å prøve de metodene du beskriver, med meindre du tar ansvaret for de hundene om det skulle skje at de klikker.

 

Det er lite av det du skriver jeg er uenig i, Hallgeir. Slik jeg leser trådstarter, har de fått seg en hund som trekker uvanlig mye. Om de selv har lagt grunnlaget for dette ved å sette grenser for sent, vet jeg ikke. Men problemet er altså tydelig beskrevet i trådstarters første innlegg.

Hunden er også over året, og følgelig ikke mottagelig for den lette og enkle - og å anbefale - styringen som valper bør få. Og igjen, som du skriver, bør dette skje hver eneste dag, året gjennom, om man vil ha en enkel hund.

 

Som jeg skrev, er jeg på min 11. hund. Den jeg har nå er spesielt avlet for viltiver og jaktlyst - og der løy ikke reklamen. Det gjør at jeg kjenner meg igjen i trådstarters innlegg.

Derfor nevner jeg også noen momenter som brukes av anerkjente hundetrenere, som Carl Tabel, Landin og Grander når det gjelder akkurat dette problemet. Altså - et problem, og ikke en vanlig del av dressurtreningen.

 

Selv bruker jeg ikke strupehalsbånd, hverken hel- eller halv. Men jeg har altså skaffet meg et korallhalsbånd, som jeg har tenkt å bruke i kort tid og så sjelden som mulig. Jeg kunne ikke tenkt meg å benytte el-dressur, i noen omstendigheter, med unntak av saueavvenning.

 

Du får gjerne gå i detalj om hvor det jeg skriver "er helt på trynet." Jeg har en hund som ikke finnes håndsky, som er en utrolig fin kamerat både i hjem og i terrenget, og som jeg kommuniserer med på et vis som andre finner helt bemerkelsesverdig.

 

Her har du et århundredergammelt trick fra Storbritannia, når det gjelder "heel" - altså gå ved fot. Tusener av engelske hunder trenes opp vha av denne metoden hvert eneste år.

 

[eies]

Dette er ein diskusjon mellom:

 

1) Den klassiske, gjerne tyske, tøffe, militærprega dressur med skriking, brøl, rykk i bandet, fysisk avstraffing om nødvendig (Trur Johan B. Steen og Geir Nordenstam høyrer heime her... Tilgi meg viss eg tek feil.)

 

2) Moderne dressur byggjer på adferdsanalyse/adferdsterapi, Skinner mm. Kun bruk av forsterking, belønning ved positiv adferd (ma. klikker), godbitar, ros, aktivitetar hunden likar.... Aldri "straff". Til nød godtek enkelte "ignorering", å oversjå hunden ved negativ adferd.

 

I det ekstreme kan begge desse retningane bli like skadelege. Personleg har eg tru på ein "gyllen middelveg". Litt/det beste frå begge leirar.

[roadmaster]

Dersom du vil dressere hunden til å gå "pent" når du vil det, dvs. hver gang hunden er i bånd, så kan du se bort fra alle metoder som går ut på å bruke grime, ei løkke rundt buken eller brystkassa osv. De metodene hjelper der og da, men hunden har ikke lært noe som helst og vil dra like ille i båndet neste gang.

 

Dra til en dyktig instruktør. Han/hun vil se hva du gjør feil og vil rettlede deg.

Ellers er mitt tips at du først sørger for å få hundens oppmerksomhet når du trener "gå ved fot": Øyekontakt. Bruk helstrup-lenke og gå vanlig lineføring. Når du skifter retning så gi et kjapt men kontant rykk i den retningen DU skal. Gi slakk umiddelbart når hunden kommer og gi mye ros når ting går som de skal. Gi et rykk hver gang du skifter retning og vær uforutsigbar for hunden mht retning osv. Legg inn enkelte "sitt", også med rykk. Sitten skal komme kontant! Hunden vil fort merke at dette rykket er ubehagelig nok til at det lønner seg å følge med i timen. Gi gjerne belønning i form av en go`bit i begynnelsen, men kutt det ut når hunden har skjønt oppgaven.

Dersom hunden ignorer deg under trening eller når dere går tur, dvs du ikke oppnår kontakt med den og den kun gjør som den vil selv så er dette mest sannsynlig fordi den ikke respekterer deg tilstrekkelig som fører og leder. Gjør derfor hunden oppmerksom på hvem som bestemmer! og jobb variert med å skape kontakt. Apportøvelser f.eks er veldig nyttig og morsomt for både hund og fører.

 

Edit:trykkfeil...

Edited October 19, 2009 by Guest

[Muflon]

Dette er ein diskusjon mellom:

 

1) Den klassiske, gjerne tyske, tøffe, militærprega dressur med skriking, brøl, rykk i bandet, fysisk avstraffing om nødvendig (Trur Johan B. Steen høyrer heime her... Tilgi meg viss eg tek feil.)

 

2) Moderne dressur byggjer på adferdsanalyse/adferdsterapi, Skinner mm. Kun bruk av forsterking, belønning (ma. klikker), ros. Aldri "straff". Til nød godtek enkelte "ignorering", å oversjå hunden ved negativ adferd.

 

I det ekstreme kan begge desse retningane bli like skadelege. Personleg har eg tru på ein "gyllen middelveg". Litt/det beste frå begge leirar.

 

Enig - det er fint å unngå "skriking, brøl, rykk i bandet, fysisk avstraffing." Samtidig greit å kikke litt på hvordan hunder kommuniserer og grensesetter innbyrdes, og lære av det. Innimellom hender det at de "brøler" og markerer bestemt på fysisk vis. Og det medfører som regel øyeblikkelig innretting fra den som det markeres overfor.

 

Enkelte hunder, som trådstarters hund, vil kunne trenge mer bestemte virkemidler. Poenget er å få hunden til å innse ønsket adferd så tydelig som mulig, og så forsterke denne på meget positivt vis. Å foretrekke, tror jeg, fremfor å skulle gå tur med en hund som skal foran barnevognen hele tiden.

 

Må samtidig tilstå at når jeg har observert klassiske, tyske dressører (og tsjekkiske) så er det altså ikke militæret, brøling, skriking, "tøffhet" som har meldt seg som assosiasjoner. Snarere hvor totalt og lydløs kontakten mellom hund og fører har vært, mens de i fellesskap utretter det utroligste med total presisjon.

[Guest]

Du verden!!!!

Jeg leser så øynene blir store og rødsprengte , og suger til meg info som en svamp. Når jeg da mener at vi kjenner bikkja best, og hun har et helt fantastisk gemytt, så vil jeg prøve å sile disse tipsene som tjener hunden best.

Vi har trent grunndressuren fra valpestadiet, men hun har altså dessverre bestandig vært meget hard i båndet.

Det litt rare er at hun oppfører seg som en drøm i jaktselen på sporet etter elg Her skulle det ikke rare veiledninga til før hun fosset fram og leita opp den ene elgen etter den andre for oss

Tror sikkert vi snakker om 20-30 elg, hvorav 5 felte....OG blir aldri sliten!!!! Går på ufortørnet videre til neste dyr

Men, jeg leser det dere skriver og takker for utrolig mye bra info, og fyll gjerne på med mer

[VipLars]

For meg og min lille "okse" ble antitrekksele løsningen på trekkingen i båndet på tur.

Boxeren, en liten sådan, ble en helt annen hund med denne selen på. Mirakelbånd for "late" hundeeiere. Min sele er uten grime rundt snuta. Min hund har jo ingen snute heller så .......

Denne snutten ++ kan jo være interresant og motiverende å kikke på

http://www.canis.no/gensider.php?gid=139

[jaktlykke]

...Den klassiske, gjerne tyske, tøffe, militærprega dressur med skriking, brøl, rykk i bandet, fysisk avstraffing om nødvendig (Trur Johan B. Steen og Geir Nordenstam høyrer heime her... Tilgi meg viss eg tek feil.)

Der tar du feil eies. Jeg har vært på ukeskurs hos Geir Nordenstam og jeg har aldri vært på et bedre kurs enn det. Det var totalt fravær av det du nevner. Tror knapt jeg sa ordet "nei" til bikkja - til gjengjeld var det mye bruk av kroppsspråk og variasjon i stemme og leik. Vannvittig lærekurve på både hund og fører Anbefales!

 

...Personleg har eg tru på ein "gyllen middelveg". Litt/det beste frå begge leirar.

100% enig.

 

Når jeg går tur med bikkjene mine så gå de ikke fot, men får lov å gå i båndets lengde som de vil. NB: Flexiline er en styggedom De drar ikke nevneverdig i båndet; jeg kan som regel fint gå med begge bikkjene i ei hånd.

 

Men av og til så er de så sugne på tur at de (les Amigo) drar som tykjen sjølv. Da legger jeg løkka i en slakk bue rundt bringa og han går rooolig. Ingenting som strammer - ingenting som gjør vondt. Etter å ha gått rolig et par hundre meter så slipper jeg opp og sier fri. Og da er tempoet passe.

 

Det blir som når jeg tar på ham sporselen - den ligger jo også over bringa - han sporer så rolig at jeg nesten ikke trenger holde i den.

[Muflon]

Fint innlegg. Og så må vi forstå at når hundene har vært inne en stund og kommer ut er de ekstra ivrige, og har du hannhund så er det å få tømt tanken også en markeringsgjerning. Min hannhund KV roer seg straks ned når han har fått tisset fra seg og går da rett ved siden av meg, men de første minuttene så glemmer han seg og trekker. Dette blir gradvis bedre og vil forsvinne helt når han blir litt eldre.

Jeg likte at trådstarter var opptatt av å få teknikker som ikke kuet hundens naturlige psyke - det er utrolig viktig. Så derfor er det også fint å ha tålmodighet i den tidlige dressuren, mange ting blir borte av seg selv, etterhvert som hunden finner ut av hva den selv foretrekker, og hva fører ønsker.

 

Filmsnutten er inspirerende, men jeg vil sterkt anbefale en dressur der hunden får lov til å se fremover og ikke må nistirre på eier hele tiden den går ved fot.

Vet denne "kontaktformen" er populær i lydighetskretser her hjemme, men det er en uting. Fører og hund - spesielt jakthunder - må begge få lov til å ha sin oppmerksomhet rettet ut i terrenget, og ikke på hverandre. Er også best om hunden ikke ligger over venstre fot, og den må gjerne få lov til å slippe å gå på tvers hele tiden - noe den må om den skal kunne kikke opp på fører slik moten her vil ha det til.

Sikkerhet spiller også inn, man går tross alt med et ladd våpen i hendene, og vil helst ikke snuble i hunden.

 

Dette er en godbitsindusert måte å få hunden til å gå på. Eier har hatt godbit i høyre hånd, oppe i brysthøyde, og har rotert denne rundt for å holde hundens oppmerksomhet konstant - ikke å anbefale. Hunden skal ha øyne, ører og nese på terrenget og skal gå ved siden av fører, ikke på skrå over venstre fot.

Edited October 19, 2009 by Guest

[Sinnataggen]

Jeg har også kjøpt en antitrekk-sele, men har ikke fått prøvd den enda.

Legger ved en link her. http://www.hundeutstyr.no/antitrekksele-p-362.html

[Taiko]

Fint innlegg. Og så må vi forstå at når hundene har vært inne en stund og kommer ut er de ekstra ivrige, og har du hannhund så er det å få tømt tanken også en markeringsgjerning. Min hannhund KV roer seg straks ned når han har fått tisset fra seg og går da rett ved siden av meg, men de første minuttene så glemmer han seg og trekker. Dette blir gradvis bedre og vil forsvinne helt når han blir litt eldre.

Jeg likte at trådstarter var opptatt av å få teknikker som ikke kuet hundens naturlige psyke - det er utrolig viktig. Så derfor er det også fint å ha tålmodighet i den tidlige dressuren, mange ting blir borte av seg selv, etterhvert som hunden finner ut av hva den selv foretrekker, og hva fører ønsker.

 

Filmsnutten er inspirerende, men jeg vil sterkt anbefale en dressur der hunden får lov til å se fremover og ikke må nistirre på eier hele tiden den går ved fot.

Vet denne "kontaktformen" er populær i lydighetskretser her hjemme, men det er en uting. Fører og hund - spesielt jakthunder - må begge få lov til å ha sin oppmerksomhet rettet ut i terrenget, og ikke på hverandre. Er også best om hunden ikke ligger over venstre fot, og den må gjerne få lov til å slippe å gå på tvers hele tiden - noe den må om den skal kunne kikke opp på fører slik moten her vil ha det til.

Sikkerhet spiller også inn, man går tross alt med et ladd våpen i hendene, og vil helst ikke snuble i hunden.

 

Dette er en godbitsindusert måte å få hunden til å gå på. Eier har hatt godbit i høyre hånd, oppe i brysthøyde, og har rotert denne rundt for å holde hundens oppmerksomhet konstant - ikke å anbefale. Hunden skal ha øyne, ører og nese på terrenget og skal gå ved siden av fører, ikke på skrå over venstre fot.

 

Hunden lærer da kjapt forskjell på hva som er jakt og hva som er en helt vanlig spasertur, som vel trådstarter spurte om hjelp til. Og helt ærlig så er vell det noe de fleste jakthunder bør læres. Og skal det ikke mere til enn god kontakttrening til for at bikkja skal miste jaktlysten/evnen så er det ikke mye til jakthund i utgangspunktet spør du meg

[villreinjegeren]

Fint innlegg. Og så må vi forstå at når hundene har vært inne en stund og kommer ut er de ekstra ivrige, og har du hannhund så er det å få tømt tanken også en markeringsgjerning. Min hannhund KV roer seg straks ned når han har fått tisset fra seg og går da rett ved siden av meg, men de første minuttene så glemmer han seg og trekker. Dette blir gradvis bedre og vil forsvinne helt når han blir litt eldre.

Jeg likte at trådstarter var opptatt av å få teknikker som ikke kuet hundens naturlige psyke - det er utrolig viktig. Så derfor er det også fint å ha tålmodighet i den tidlige dressuren, mange ting blir borte av seg selv, etterhvert som hunden finner ut av hva den selv foretrekker, og hva fører ønsker.

 

Filmsnutten er inspirerende, men jeg vil sterkt anbefale en dressur der hunden får lov til å se fremover og ikke må nistirre på eier hele tiden den går ved fot.

Vet denne "kontaktformen" er populær i lydighetskretser her hjemme, men det er en uting. Fører og hund - spesielt jakthunder - må begge få lov til å ha sin oppmerksomhet rettet ut i terrenget, og ikke på hverandre. Er også best om hunden ikke ligger over venstre fot, og den må gjerne få lov til å slippe å gå på tvers hele tiden - noe den må om den skal kunne kikke opp på fører slik moten her vil ha det til.

Sikkerhet spiller også inn, man går tross alt med et ladd våpen i hendene, og vil helst ikke snuble i hunden.

 

Dette er en godbitsindusert måte å få hunden til å gå på. Eier har hatt godbit i høyre hånd, oppe i brysthøyde, og har rotert denne rundt for å holde hundens oppmerksomhet konstant - ikke å anbefale. Hunden skal ha øyne, ører og nese på terrenget og skal gå ved siden av fører, ikke på skrå over venstre fot.

 

Hunden lærer da kjapt forskjell på hva som er jakt og hva som er en helt vanlig spasertur, som vel trådstarter spurte om hjelp til. Og helt ærlig så er vell det noe de fleste jakthunder bør læres. Og skal det ikke mere til enn god kontakttrening til for at bikkja skal miste jaktlysten/evnen så er det ikke mye til jakthund i utgangspunktet spør du meg

 

Veldig enig med deg taiko,

En jakthund ser med ett halvt øye oppe hva far/mor har tenkt å gjøre i dag.

Sporsele og band er arbeidsignal til hunden som betyr noe helt spesielt, f-eks jakt/ettersøk

 

finner vi fram en annen sele eller band betyr det å gå tur eller noe ennet en jakt.

 

Hvor mange gangene skal du vise fram gummistøvlene og ta med hunden på jakt før den skjønner hva gummistøvel betyr. da er hunden helt på tuppa jipppi vi skal på jakt, det er det artigste jeg vet.

 

det er samme mekanisme vi bruker når vi skal lære hunden noe nytt, F.eks det å gå pent i koppel. så enkel er hunden i hodet

[Muflon]

Jeg vil sterkt fraråde at hunden får som vane å gå helt inntil venstre fot, eller tom inn over denne! Men overlater til enhver å eksperimentere med slik flyttbar snubletråd.

 

[jerognal]

Vil tro at det meste ordner seg når bikkja blir litt eldre.

Men angående de forskjellige måtene å oppdra hund på, så tror jeg det vil være veldig individuelt fra rase til rase.

Malamutten min måtte nok ha det inn den harde måten noen ganger, men når hun gjør som hun skal blir hun belønnet på en god måte.

Nå er hun en utrolig sosial og grei hund som gjør som hun får beskjed om.

 

Vi hadde henne på saueavvenning i sommer og etter det sluttet hun å dra i vilden sky når vi er på tur. Virket som det roet jaktiveren mye. Men hun får lov å dra og snuse på hjortespor, og det har hun skjønt. Andre bikkjer og sau har hun nå ignorert mer og mer.

[eies]

...Den klassiske, gjerne tyske, tøffe, militærprega dressur med skriking, brøl, rykk i bandet, fysisk avstraffing om nødvendig (Trur Johan B. Steen og Geir Nordenstam høyrer heime her... Tilgi meg viss eg tek feil.)

Der tar du feil eies. Jeg har vært på ukeskurs hos Geir Nordenstam og jeg har aldri vært på et bedre kurs enn det. Det var totalt fravær av det du nevner. Tror knapt jeg sa ordet "nei" til bikkja - til gjengjeld var det mye bruk av kroppsspråk og variasjon i stemme og leik. Vannvittig lærekurve på både hund og fører Anbefales!

 

...Personleg har eg tru på ein "gyllen middelveg". Litt/det beste frå begge leirar.

100% enig.

 

 

Jaktlykke skriv at eies tek feil.

Ho om det.

 

Eg har dessverrre/heldigvis ikkje vore på kurs med Nordenstam. Men ved å lesa bøker han har skrive, møter eg ein total annan språkbruk enn hjå dei instruktørane som byggjer på Skinner (- vel Nordenstam gjer delvis også det). Her er det snakk om lederskap, "forklare bikkja hvem som er sjefen", av og til "må du ta hardt i hunden", "løft bikkja etter nakkeskinnet og se'n inn i hvitøyet" (J. Steen. OK. Dette er etter minnet. Meiner han skreiv ein stad at kvar gong du passerte kvelpen skulle du gjennomføra ein slik seremoni. For å få respekt. ) osb. Det eg skreiv om brøling og skrinking var litt sett på spissen.

 

Men dette blir kanskje litt utenom saka.

 

Elles var det fint at me var einige om å ta det beste frå dei to diamentralt motsette metodane.

[jaktlykke]

Litt sånn på sidekanten; de aller aller fleste som har noe negativt å si om Nordenstam har aldri satt sine bein der sjølv og aner ikke hva de snakker om.

 

Du bad om tilgivelse dersom du tok feil eies - jeg tilgir deg Meg om det.

[eies]

Takkar for tilgivelsen

 

På den andre sida må ein vel kunna uttala seg om ein instruktør som har skrive fleire bøker - uten å ha gått på kurs hjå guten...

 

Men oppsummert er mitt inntrykk at me har to "retningar" innan hundedressur:

 

1. Den "klassiske"/gamle metoden med ma. sterkt fokus på leiarskap, "du er sjefen"

 

2. Den nyare "behaveouristiske" retningen. Rune Fjellanger (hundeskole mm.) i Bergen har eg inntrykk av er ein god representant for denne.

 

Og so var det ho som plagast med at hunden drog altfor mykje. Tilbake til saka...