Jump to content

Hunden er ikke interessert i blodsporet


Euro

Recommended Posts

Starta en tråd her denne uka. Har en NEG tispe 14 mnd som jeg trener blodpsor med. Viste varierende interesse i fjor, men var jo ung da. Har starta opp treninga igjen nå etter vinteren. Gikk første sporet på tirsdag, noe som gikk brukbart sånn bortsett fra at hun har et voldsomt tempo.

 

Nytt spor i dag. La ut et 400 m langt spor kl 22 i går med ett opphold og to vinkler. Brukbar vanskelighetsgrad for hennes nivå skulle jeg tro. Gikk sporet nå kl 12 og hun driter fullstendig i blodet! Har aldri opplevd henne så uinteressert. Prøve fire ganger fra sporstart men hadde aldri rett peiling. Måtte gi opp og gå hjem med uforetta sak. Hater å måtte gi meg, og hunden skal jo lykkes hver gang så dette var skikkelig nedtur.

 

Sola steker og det er tørt i marka og det vil jo gjøre oppgaven vanskeligere, men at det skulle være så vanskelig kunne jeg ikke tro. Er temmelig fortvila nå.

 

Nå er det meldt regn på ettermiddagen. Burde jeg prøve på nytt senere i dag når forholdene blir lettere, eller bør jeg innse nederlaget og ikke gi hunden to negative opplevelser på samme dag? Noen tips om hva jeg bør gjøre videre?

Link to comment
Share on other sites

Kan hende hun rett og slett ikke er interessert i blodsporet, ikke alle gråhunder som er like gira på det om jeg har forstått det riktig.

Er det matblod du bruker, har du prøvd viltblod ?

 

Ho har jo vist interesse tidligere så det var litt rart at ho plutselig skulle bli helt fjern. I utgangspunktet bør vel alle hunder kunne trenes, så lenge de vet at far blir fornøyd og belønninga er der ved sporslutt skal de jo skjønne at dette er stas. Ihvertfall spisshunder som er så nært urhunden bør jo ha en iboende interesse for blod, og med trening skal jo dette kunne trigges fram.

 

Bruker blod av storfe som jeg har fått på et slakteri.

Link to comment
Share on other sites

Jeg blandet viltblod med matblod og det var dachsen min mer interessert i en rent matblod, noe du kan prøve på.

Og så må du jo selvfølgelig legge sporet i medvind, men det vet du vel.

Spisshunder går jo mye mer på overvær og er vel gennerelt mer interessert i ferskspor.

Link to comment
Share on other sites

Takk for tipset. Har hørt at typen blod ikke skal ha så mye å si, men skal se om jeg får tak i noe viltblod. Hadde vært artig å se om det ble noe forskjell. Men nå legges vel gjerne prøven med matblod, så ho bør jo bli god på det, da....

 

Joda, går alltid sporet i medvind og ho skjønner at ho med ned med snuten for å lykkes.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes du burde vente litt og ikke gå så ofte blodspor som tirsdag og igjen på lørdag da er det 4-5 dager mellom. Jeg trener selv min BAN som er nå 15 mnd. gammel og vi går ikke blodspor oftere enn en gang i uka og det går kjempe bra. Jeg pleier ikke å gi maten hunden denne morgen når vi skal gå spor og legger leverpostei i enden av sporet (han elsker leverpostei samme som de fleste hunder gjør). Nå har vi gått 4 ganger etter vinteren med leverpostei i enden av sporet og rådyr bein i sekken som han får også når han spisser opp leverpostei. Det er viktig å motivere hunden at han liker å gå blodspor, at han vet at på slutten av sporet venter noe på han som han er veldig glad i. Lykke til videre med trening og ikke glem at du har en ung og uerfaren hund, det er kjempe gøy å gå spor når hunden fungerer som den skal.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes du burde vente litt og ikke gå så ofte blodspor som tirsdag og igjen på lørdag da er det 4-5 dager mellom. Jeg trener selv min BAN som er nå 15 mnd. gammel og vi går ikke blodspor oftere enn en gang i uka og det går kjempe bra. Jeg pleier ikke å gi maten hunden denne morgen når vi skal gå spor og legger leverpostei i enden av sporet (han elsker leverpostei samme som de fleste hunder gjør). Nå har vi gått 4 ganger etter vinteren med leverpostei i enden av sporet og rådyr bein i sekken som han får også når han spisser opp leverpostei. Det er viktig å motivere hunden at han liker å gå blodspor, at han vet at på slutten av sporet venter noe på han som han er veldig glad i. Lykke til videre med trening og ikke glem at du har en ung og uerfaren hund, det er kjempe gøy å gå spor når hunden fungerer som den skal.

 

Takk for det. Vanligvis går jeg maks ett spor i uka, så det er litt unntaksvis at det ble både tirsdag og lørdag. Det som bekymrer meg nå er at det ble så til de grader og mislykka i dag - og at det er det inntrykket som sitter i hunden. Skulle så gjerne ha avslutta med suksess. Hun har alltid syntes det har vært gøy å gå spor, og det å bære med seg elgfoten hjem - det er lykke på jord!

Link to comment
Share on other sites

Tror neppe bikkja reflekterer særlig mye :wink: Legg et nytt spor (et veldig enkelt) f.eks?

 

Hehe, nei reflektering er det vel så som så med på den kanten. Men de fordøyer jo inntrykkene og jeg vil jo at blod og sporing bare skal være jubel og stas. Det er noe eget når bikkja har lyktes og får ligge og kose seg med belønninga etterpå.

Link to comment
Share on other sites

Forsøk med korte og ferske spor, gjerne hver dag en ukes tid, for så å avansere stykkevis å delt. Hundenes luktesans er noen ganger bedre enn våres, så det må være et univers for dem. Det gjelder bare å få dem penslet inn på det vi vil de skal finne. :D Lykke til.

Link to comment
Share on other sites

Hadde stor suksess selv i fjor på blodspor med en måtelig interesert gråhund. Jeg fant ut vi måtte gjøre det kjempe-artig å finne elgskanken. Lot hunden bære den stykkevis hjem igjen , samtidig som jeg hadde den i et snøre så jeg kunne dra den etter bakken og leke med han. Dette så ut til å være den beste beløningen for min hund da godbit og mat ikke så ut til og være så interesant. Dro skanken etter meg mens jeg la ut sporet. Begynte med korte/enkle spor. Når han først begynte og synes det var artig så det ikke ut for at det gjorde noe om vi trente flere ganger i uken , han syntes det var like stor stas hver gang. Merk sporet (brukte toalettpapir festet med kleklyper på trærne) så du vet at dere går riktig. Ikke gi deg selv om det går tregt til å begynne med. Når det først løsner er nok dette den enkleste måten å få en godkjent ettersøkshund på.

Link to comment
Share on other sites

Mange faktorer som spiller inn her.....og mange veier til Rom.....

Du skriver lagt spor kl. 22 og går det ca kl. 12 dagen etter......

Spore kan nok med fordel ligge 24t +/- vittringa er bedre da....forråttnelses prosessen har kommet i gang og gjør at det "lukter" mer av det....

En annen ting er at det er tørt og varmt..... det mest idielle for hunden er å gå tidlig om morgen eller når sola har gått ned....og duggen legger seg igjen, pga vittringen.

 

Du kjenner din hund best.....kan være at med litt regn kan du prøve sporet igjen i kveld....men da må du jo være sikker på at dere vil lykkes da.

Du kan under veis i sporet legge litt godbiter pølse/leverbiter...dette kan vekke interessen....

En NEG er som nenvt tidligere en overværs jager.....jobber jo da med høyere nese....

 

Hvordan er hun på fersk spor...?

Kan det ha vært fersk spor/eller elglukt i nesa som har kommet med vinden som har tatt "oppmerksomheten" hennes....og at det er derfor hun ikke tok blodet....?

 

Kan andre bikkjer ha rota det til for henne....tenker da på bikkjer til turgåere...at de har markert eller noe.

Er det ulv i område......det kan også gi innvirkning.

 

En annen ting.....nesemidd....?

 

Det er også nevnt tidliger i tråden å bremse hyppiheten mellom spora og korte ned lengden...det er også en god ide..

 

Selv har jeg en unghund som først nå viser interesse og vilje til å jobbe, hun har rett og slett ikke vært klar enda...hun er 14mnd. Vi har gått 3 spor nå og er oppe i 200m og to vinkler..... har ikke prøvd avhopp enda....men skal legge spor i kveld med kun avhopp og sårleie....og rundt 400m... hun har et litt høyt tempo, derfor vil jeg gå ned i blodmenge så hun må bruke nesa... Dog er dette en hund som jobbermed nesa i bakken og ikke en overværsjager.

 

Har en NEG også..... når hun går på blod hender det at hun kryss-sporer .... dette da hun tar sporet på overvær....

Det er stor forskjell på de som bruker høy nese og de som bruker lav nese....

Link to comment
Share on other sites

Var der på nytt igjen utpå ettermidaggen - kunne ikke dy meg og se om det var bedring etter regnet. Joda, denne gangen fatta hun interesse og undersøkte sporstart, så jeg tok sjansen på å gå sporet. Men dessverre etter ca 50 meter begynte hun å tulle og rote. Måtte gi opp igjen.... Burde nok ikke ha gått dit igjen, men fristelsen ble for stor.

 

Jeg får godta tilbakeslaget og heller akseptere at man ikke kan komme til mål så fort som man ønsker. Prøver å begynne litt på scratch igjen. Neste gang jeg legger spor blir det kortere og uten vinkler og opphold. Tror nok også at jeg legger pølsebiter underveis sånn at hun virkelig skjønner at dette er jammen toppen! Tidligere har jeg unngått belønning underveis - det er jo ikke pølsebiter hun skal lære seg å spore.... Men det er godt mulig at dette kan være en god trigger for å piske opp interessen.

 

Skautussa: du har mange gode poeng. Jeg tror nok at denne gangen ble varmen og manglende vitring for vanskelig for bikkja. Jeg har ikke trent henne på ferskspor enda - nettopp for å få blodsporet til å sitte - så jeg tror ikke det var noe slikt som distraherte henne. Så ikke ut til å være noen ferske spor eller dyr som interesserte henne der heller. Hun er ikke sånn veldig overværshund, og har faktisk tidligere vært flink til å bruke nesa godt i bakken. Har også tenkt på nesemidd, men virker som en litt billig forklaring på noe som helt sikkert bare er naturlig svingning i hundens og eiers evne og interesse fra dag til dag. Hun var jo ganske flink tidligere i uka så jeg tror ikke at eventuell nesemidd kan ha redusert henne såpass mye på kort tid.

 

Neida, vi gir ikke opp. Prøver å glemme denne dagen og går på med friskt mot neste helg :)

Link to comment
Share on other sites

Bare en liten tanke, er belønningen bra nok? til at ho gidder å gå deg sporet for deg? Lag rene julaften for hunden når den finner sporslutt. KLapp og ros og en belønning som står høyt

 

Ja, det er et godt poeng og det kan godt være noe i det. Det ligger en elgfot ved sporslutt og kanskje hun får noen godbiter som jeg har i lommen. Og så jubler far hemningsløst når hun finner fram. Virkelig. Jeg går fullstendig i fistel :D Elgskanken vet jeg at hun liker, så det har ikke vært noe tema å yte mer belønning. Men jeg begynner å lure på om det blir for forutsigbart og at spenningen blir borte for hunden. Det er derfor jeg tenker på å belønne med pølsebiter underveis.

Link to comment
Share on other sites

Ver tolmodig.

Legg korte og enkle spor. Kanskje du skal prøve med å dra ei medisterpølse 50 meter?

Kjøp lever og dra 50 - 100 meter. Målet er å få nasen ned i sporet og gå langsomt.

Hundar er individuelle og det er ingen fasit på kor lenge det skal vera i tid mellom kvar sporprøve.

Min, NES, gjekk fleire spor for dagen. Prøv deg fram og ver positiv sjølv. Innstillnga du sjølv har er utruleg viktig.

Hunden les deg om du er usikker!

Link to comment
Share on other sites

Stort sett all hundedressur og trening består av fremgang og tilbakeslag. Jeg støtter opp om å gå tilbake til start til noe du vet bikkja mestrer. Gjerne et kort spor 50 m, dratt med skank og litt blod (og mye tålmodighet) Personlig ville jeg vært litt forsiktig med belønning utover en skank og enormt mye ros ved sporslutt. Min erfaring er at det er motivasjon mer enn nok og at man lett kan få litt "lommefiksert" hund ved å dra med seg et helt koldtbord i lomma. Mye ros på sporslutt er viktig for å få hunden til å forstå at den har løst en oppgave for deg.

 

Etter å starta med det helt enkle igjen har jeg flere ganger opplevd å komme raskt tilbake til gammelt nivå og kan gå videre derfra. Som du ser er det mange meninger og råd omkring dette. Noe som fungerer for en trenger ikke å fungere for andre.

 

Lykke til.

Link to comment
Share on other sites

Jeg dro en elg skank etter meg når jeg la ut blodsporet, dette funket kjempebra, hunden var kjempe interessert i dette, skanken la jeg i enden av blodsporet.

Etterhvert gikk hunden blodspor uten hjelp av elg skanken, trente hunden på blodspor fra hun var 4 mnd

 

Etterhvert som hunden blir bedre, kan du få andre til å legge ut sporet, slik at hunden ikke forbinder dine fotspor/lukt sammen med blodsporet.

Dette er viktig med hensyn til prøven.

 

Er enig med de andre om at du må starte i det små igjen, og det med ros er kjempeviktig,

Link to comment
Share on other sites

Hva er årsaken til at hunden ikke vil ta sporet?

....bortsett fra at hun har et voldsomt tempo.
Kan det være at hunden har blitt irettesatt for tempoet, og fått en negativ opplevelse av det hele. Bikkjer er ikke dummere enn at de legger ned arbeidet dersom det er ulønnsomt.

 

Dette er bare spekulasjoner fra min side, men jeg tror trådstarter gjør klokt i å identifisere årsaken til problemet.

 

Jeg hadde veldig sansen for innnlegget til sevenr og gjengir essensen:

Ver tolmodig.

Legg korte og enkle spor.

....nasen ned i sporet og gå langsomt.

Hundar er individuelle

. Prøv deg fram og ver positiv sjølv. Innstillnga du sjølv har er utruleg viktig.

Hunden les deg om du er usikker!

 

Å trene spor er ikke spørsmål om progresjon, det er et spørsmål om selvtillit og teamwork. Resultatene kommer når man jobber sammen som en ekvipasje. Rykk tibake til start og la hunden føle mestering. Treningen skal være gøy, og sporslutt skal være vell verdt å jobbe litt for.

Link to comment
Share on other sites

Hva er årsaken til at hunden ikke vil ta sporet?
....bortsett fra at hun har et voldsomt tempo.
Kan det være at hunden har blitt irettesatt for tempoet, og fått en negativ opplevelse av det hele.

 

Ja, hva er årsaken? Det er jo litt det jeg lurer på siden det skjærte seg sånn i helga. Jeg blir nok å legge et enkelt slepespor med mye ros og belønning sånn at dette blir virkelig gøy igjen!

 

Dette med tempo er jo et annet problem som jeg har tatt opp i en annen tråd. Jeg har i liten grad irettesatt bikkja for dette tidligere, men faktisk latt henne ture på. Jeg frykta nettopp at jeg med å bremse på bikkja ville ødelegge sporingslyst og sporingsarbeid, så jeg har prøvd å la være dette. Føler at det er en litt vanskelig balansegang dette.....

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering her. Gikk blodspor i helga igjen etter en pause fra forrige fiasko. Nå gikk det strålende! Gikk et kortere spor på ca 150 m og med litt mer blod enn jeg pleier og uten vinkler og opphold.

 

Hun var litt nølende til å begynne med og tok noen runder hit og dit. Hun undersøkte såpass mye at jeg lurte på om hun skjønte poenget, men hun måtte nok bare bruke litt tid på å finne retningen for etter å ha utreda ei stund tok hun peiling rett på sporet og gikk aldeles glimrende. Gikk feil en gang underveis, tok en runde og så rett på sporet igjen. Flink bisk! Ved sporslutt lå det deilig pølse – livretten. Nam nam! Og masse ros!

 

Kjempefornøyd nå. Bikkja gjorde hele jobben uten noe inngripen fra meg. Tror nok at fadesen tidligere skyldtes at det var så tørt i marka og at hun ikke er nok prega på blod til å takle den utfordringen. Nå var det kommet litt regn på natta, riktignok ikke så mye, men helt klart andre forhold enn da vi slet sånn for noen uker siden. Gleder meg til fortsettelsen :)

Link to comment
Share on other sites

So bra at det kom seg!

 

Eg er ikkje nokon ekspert, men har nokon tips eg har trua på.

-Eg trur nok det er veldig lurt å ta det gradvis i starten. Korte spor uten fiksfakserier som opphold og vinklar, pøs på med blod, dra gjerne skanken etter. Gradvis lenger og vanskelegare spor, til ein ligger på standarden for prøver.

-Bruk av diverse belønningar er eg littegrann skeptisk til. Blir vanskeleg å gå fleire kilometer lange ettersøk dersom bikkja instisterer på wienerpølse for kvar 100m. Trur og det er upopulært på blodsporprøver med leverposteistopp.

Men det kan sikkert funke som ei starthjelp for å få hunden interressert, so lenge ein er forsiktig med bruken og klarar å fase det ut kjapt nok.

-Eg ville og vore forsiktig med bruken av viltblod. Det luktar 3 gongar starkare enn storfeblod, og det kan bli vanskeleg å få hunden til å intressere seg for storfeblod (som blir brukt på prøva) dersom den først har blitt vant med viltblod til trening. Dette kan sikkert og funke som starthjelp, men ein bør vere forsiktig.

-Sånn som eg har forstått det so er ikkje regnver særleg skadeleg for blodsporet. Då er sol og varme verre. Sporet kan gjerne ligge eit døgn før ein går det.

-Ver forsiktig med for mykje sporing på ferskspor før hunden er godkjent på blod.

-Og for all del; masse ros når hunden finner sporslutt. La hunden styre på med skanken so lenge den vil, og la den gjerne bære skanken heimover.

Link to comment
Share on other sites

Hei. Å trene hund er mange ganger 2 steg frem i 1 tilbake. Den vanligste feilen er at en går for fort frem. Bedre å repetere ting og ikke øke vanskelighetsgradene for fort. Det som er veldig viktig er å motivere hunden, Det jeg bruker sjøl og gir som tips til andre vist hunden er umotivert er at en går ned på stå tid på sporet og en korter ned lengda på sporet. Tørke gir som kjent vannsklige vitringsforhold da blodet tørker ut og avgir lite lukt. Klart det har med hvor lenge sporet står og da. På det jeg kaller motivasjons spor (korte og enkle) kan du og legge noen godbiter i sporet under vegs i sporet og.

 

Ang vitringsforhold fant jeg noe liggende så du kan se på

 

Vitringen varierer med temperatur, nedbør og vind.

 

Vær og vitring:

Tørt kaldt vær, barfrost - vanskelig, vitringen fryser fast, men kan frigjøres hvis den varmes opp av sola, verre hvis det blåser.

Tørt varmt vær; vanskelig, vitringen tørker opp og fordamper

Fuktig vær, gode forhold - mer vitring

Lett regn, gode forhold - mer vitring

Middels regn, gode forhold - men sporet kan bli utflytende

Kraftig regn:- kan være vanskelig avhengig av sporets alder og innhold. Kan vaskes bort.

Vekslende sol/skygge, - vanskelig, hunden må gi seg tid til å omstille seg etter luktforholdene

Vind, - Kraftig vind er en ulempe fordi vitringen tørker opp og fordamper

Snø, - dersom snøen ikke blir for dyp, skaper den ingen problemer

Frost - ved omslag til mildere vær - gode forhold, ved omslag til kaldere vær - vanskelig

 

 

 

Lykke til videre 

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

har vært med å trent opp 4hunder, og har fått litt erfaring.første hunden fikk jeg problemer med for den mistet interessen for sporet.det viste seg at jeg presset hunden for hardt med at jeg gikk for mange spor per dag.gikk 3 spor per dag.tok 14dager ferie og startet opp igjen.denne gangen var jeg heldig, for ei katt hadde funnet sporslutt å koset seg med maten,kom gående med hunden og den ble spinnvill når den oppdaget katten.fikk aldri mere problemer med hunden.vi gikk spor på 1km lengde etter dette.hadde matskålen som sporslutt.fant han ikke den så ble det ikke mat før dagen etter.du kan lære hunden din å gå etter hva som helst, trenger ikke å nødvendigsvis å være blod.kun der blod kreves.gå helt rolig å ikke skjenn når hunden gjør feil.jeg bruker kun ja, nei å spor kommando.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

TIPS FOR Å AVSLUTTE "MISLYKKA" SPORINGER:

 

Når det virkelig går skeis (og det gjør det vitterlig noen ganger...) kan det være lurt å være litt forberedt, ha alltid med deg en liten bein/knoke/kjøttbit i en pose, og få den lagt litt frem i sporet der du VET at blodet er (du må binde hunden) og så setter du hunden på sporet noen meter bak og lar den få avslutte sporingen på en positiv og god måte.

 

TIPS NÅR HUNDEN ER UINTERESSERT:

 

Årsaken er ofte for hurtig progresjon i treningen/hunden har ikke "skjønt poenget" med å følge sporet.

1.Gå tilbake i trening, tilbake på både lengde på sporet, momenter og hyppighet, alt etter hvor langt man er kommet i treningen.

2.Belønne RIKELIG med det aller, aller beste hunden vet i sporslutt i tillegg til skanken/viltdelen. Det kan være ferkst kjøtt av kylling, pølser, elgkjøtt (veldig få elghunder klarer å motstå det). Ha med belønningen i pose og dette gir du til hunden mens du selv er i hallelujastemning!

3.Lek med skanken og "trigg" hundens jaktlyst skikkelig / oppmuntre den til å bære den et stykke. Noen hunder vil grave den ned.

 

Husk at under trening er det aller viktigste Å KOMME TIL SPORSLUTT - derfor må man aldri gå for fort frem. Og når du kommer dit skal det være både julaften, bursdag og påske sammenlagt!!

Link to comment
Share on other sites

Merkelig hvordan ting kan snu seg....

 

Mange erfarer at trening er to skritt fram og ett tilbake og det har jeg virkelig fått føle i år. Plagdes i vår, som jeg skrev om da jeg startet denne tråden. Varierende interesse utover forsommeren og jeg var nok innstilt på at prøven fikk vente til neste år, på tross av iherdig trening omtrent hver helg.

 

I sommer begynte ting virkelig å løsne. Det virket som at hunden måtte bruke noen måneder på å virkelig skjønne poenget, og all treningen tidligere hadde nok ikke vært forgjeves. Nå gikk hun konsekvent på sporet og det var slutt på vimsingen på sporstart. Dessuten tok vi blodsporkurs i juli og der ga instruktøren meg ett enkelt råd som funka glimrende for treninga med min hund: Gi hunden kortere line! Hun vimset for mye og jeg ga henne ikke tydelig beskjed at det faktisk var blodsporet hun skulle følge. Jeg har lest meg til at hunden skal ha såpass med line at den får frihet til å arbeide selvstendig og var derfor redd for å holde igjen slik at hun fikk feile signaler, men i innlæringsfasen var dette tydeligvis forvirrende for NEG’en min. Hun skjønte ganske enkelt ikke at det var blodsporet far ville at hun skulle følge. Stor takk til instruktøren i Salten Elghundklubb for et enkelt, men viktig råd!

 

Stadig bedre har det gått utover sommeren og nå følte jeg at tida var inne for å forsøke prøven. Møtte opp i går morges - spent og nervøs, men hunden gikk aldeles glimrende. Litt hard i lina som seg hør og bør, men hun var skråsikker på sporet. 1. premie, og hadde det ikke vært for at tempoet var en anelse høyt hadde det blitt HP. Far er overlykkelig og stolt etter ett års trening. Tenk; for under 4 mnd siden ville ikke hunden starte på sporet en gang. Nå er hun premiert med 1. premie! :D:D

 

Nå gjenstår fersksportrening for å kunne bli godkjent ettersøksekvipasje. Det blir godt å endelig kunne trene på å spore elg, og ikke bare kunstig utlagte spor. Moralen er: Gi aldri opp, én dag kan det løsne! Tren sporing sammen med andre feks på et blodsporkurs, det kan være lurt å få noen andre øyne til å se hunden.

Link to comment
Share on other sites

Bikkja mi mista plutselig interesse for blodspor.

På blodsporkurset var han kjempeinteressert og instruktøren var sikker på at han ville greie prøven. :wink:

Men første prøven gikk skikkelig drit. :? Dommeren var også en drit, men det er en annen sak, av fire var det ingen som greide med han. Med den andre dommeren var det 3 av 4 som greide det.

 

Fikk sjekket hunden, nesemidd. Ikke rart det gikk dårlig. :shock:

 

Fikk kurert han for midden og da var det i boks, både blodspor og ferskspor.

Så nå er vi endelig godkjente. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Far er overlykkelig og stolt

 

....og onkel er også stolt :P Jubelen står i hotelltaket, her. Gratulerer, dette blir en bra høst!

Hvordan blir løpet lagt opp nå? Blir det fortsatt trening på blod nå, eller rett på ferskspor så fort som mulig?

Link to comment
Share on other sites

Hvordan blir løpet lagt opp nå? Blir det fortsatt trening på blod nå, eller rett på ferskspor så fort som mulig?

 

Nå blir det endelig ferskspor. Starter allerede i morra tidlig. Men vi skal selvfølgelig ikke glemme blodsportreninga helt. Det er viktig å holde den ved like. Det er jo en fin syssel på våren og sommeren når vi skal la viltet være i fred.

 

....og onkel er også stolt Jubelen står i hotelltaket, her.

 

Senta setter pris på melding fra Statene og håper dere har det fint. Hilser også til tante - regner med at også hun tenker på bikkjene hjemme :lol:

Link to comment
Share on other sites

Men første prøven gikk skikkelig drit. :? Dommeren var også en drit, men det er en annen sak, av fire var det ingen som greide med han. Med den andre dommeren var det 3 av 4 som greide det.

 

Så dommeren er ein dritt sidan ingen av 4 klarde minimum 2pr!

 

Kan det ikkje vere så enkelt at ingen av dei 4 var gode nok på dei aktuelle spora?

 

Om ein innstruktør på eit kurs seier at han meiner at hundane er gode nok så er det hans personlege meining. Dommaren dømmer ut fra det han ser på det eine sporet hunden går på prøven og ikkje etter andre sin oppfatning.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Det er dommerens subjektive oppfatning av ekvipasjen der og da som avgjør ut fra det regelsettet dommeren må forholde seg til. Det er ikke noe rart i at hunder kan nulle ene dagen og oppnå premiering (første) neste dag. Så synes ikke det er riktig å skylde på dommeren.

Link to comment
Share on other sites

Dommeren har bare det h*n ser der og da å dømme etter; har ekvipasjen en dårlig dag så blir det heller ikke noe premiering å skryte av. En ekvipasje kan gjøre det drittdårlig den ene dagen og så vinne hele sulamitten den neste; vi må huske på at bikkjene ikke er roboter...

 

Dommeren har sitt regelverk å gå etter når det gjelder hvilken premiegrad h*n skal gi; at noen vektlegger X og andre Y er ikke noe man kan gjøre noe med; husk at dommere heller ikke er roboter...

Link to comment
Share on other sites

  • 7 months later...

Men første prøven gikk skikkelig drit. :? Dommeren var også en drit, men det er en annen sak, av fire var det ingen som greide med han. Med den andre dommeren var det 3 av 4 som greide det.

 

Så dommeren er ein dritt sidan ingen av 4 klarde minimum 2pr!

 

Kan det ikkje vere så enkelt at ingen av dei 4 var gode nok på dei aktuelle spora?

 

Om ein innstruktør på eit kurs seier at han meiner at hundane er gode nok så er det hans personlege meining. Dommaren dømmer ut fra det han ser på det eine sporet hunden går på prøven og ikkje etter andre sin oppfatning.

 

Når jeg sa at dommeren var en dritt, var det ikke hans egenskaper som dommer jeg snakket om.

Men derimot hans menneskelige egenskaper og mangel på oppførsel og respekt for andre mennesker. Han jugde meg regelrett opp i ansiktet. :shock:

NJFFs representant sa og at dommeren desverre hadde problemer med mellommeneskelig kontakt.

Passer han da som dommer???

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...