Euro

Tusen takk for svar, det var oppklarende. Det eneste jeg lurer på da er om det er premiegraden lengst til høyre? Det virker jo som om det oftest ender med 0 i premie. Hvis dere ser på de 4 kritikkene over så er det 0 i premie på de 3 første, selv om det jevnt over er veldig høy score på de forskjellige momentene. Er det trekk i fuglearbeid som gjør totalinntrykket så dårlig at de ender opp med 0 på tross av ellers gode kritikker?

Jeg skal hjelpe en kompis med å finne fuglehund og vi har lett litt i dogweb på de aktuelle hundene, men når det gjelder fuglehundprøver er jeg litt blank siden jeg selv bare sysler med elghund. Hvordan leser jeg kritikken på prøvene i dogweb og hva er de forskjellige momentene? Noen er opplagte, men ikke alle... Som eksempel kan det stå slik på forskjellige prøver for en hund: SL ES EST StM StU TS MS JA FA Slv SB Rev Sam Prem 70 1__________________ 5__5__6__4__4___4___0 45 ____________________ 4__4__5__4__4___4___0 65 0___0_________0__0__ 5__5__6__5__5___4___0 70 2___1 _______________5__5__6__4__4___4___1 Er det premieringen lengst til høyre? Det synes jeg er litt rart, for som oftest ender det med 0 der.... Noen felt er blanke. Nei, dette skjønner jeg ikke mye av.....

Nå blir det endelig ferskspor. Starter allerede i morra tidlig. Men vi skal selvfølgelig ikke glemme blodsportreninga helt. Det er viktig å holde den ved like. Det er jo en fin syssel på våren og sommeren når vi skal la viltet være i fred. Senta setter pris på melding fra Statene og håper dere har det fint. Hilser også til tante - regner med at også hun tenker på bikkjene hjemme

Merkelig hvordan ting kan snu seg.... Mange erfarer at trening er to skritt fram og ett tilbake og det har jeg virkelig fått føle i år. Plagdes i vår, som jeg skrev om da jeg startet denne tråden. Varierende interesse utover forsommeren og jeg var nok innstilt på at prøven fikk vente til neste år, på tross av iherdig trening omtrent hver helg. I sommer begynte ting virkelig å løsne. Det virket som at hunden måtte bruke noen måneder på å virkelig skjønne poenget, og all treningen tidligere hadde nok ikke vært forgjeves. Nå gikk hun konsekvent på sporet og det var slutt på vimsingen på sporstart. Dessuten tok vi blodsporkurs i juli og der ga instruktøren meg ett enkelt råd som funka glimrende for treninga med min hund: Gi hunden kortere line! Hun vimset for mye og jeg ga henne ikke tydelig beskjed at det faktisk var blodsporet hun skulle følge. Jeg har lest meg til at hunden skal ha såpass med line at den får frihet til å arbeide selvstendig og var derfor redd for å holde igjen slik at hun fikk feile signaler, men i innlæringsfasen var dette tydeligvis forvirrende for NEG’en min. Hun skjønte ganske enkelt ikke at det var blodsporet far ville at hun skulle følge. Stor takk til instruktøren i Salten Elghundklubb for et enkelt, men viktig råd! Stadig bedre har det gått utover sommeren og nå følte jeg at tida var inne for å forsøke prøven. Møtte opp i går morges - spent og nervøs, men hunden gikk aldeles glimrende. Litt hard i lina som seg hør og bør, men hun var skråsikker på sporet. 1. premie, og hadde det ikke vært for at tempoet var en anelse høyt hadde det blitt HP. Far er overlykkelig og stolt etter ett års trening. Tenk; for under 4 mnd siden ville ikke hunden starte på sporet en gang. Nå er hun premiert med 1. premie! Nå gjenstår fersksportrening for å kunne bli godkjent ettersøksekvipasje. Det blir godt å endelig kunne trene på å spore elg, og ikke bare kunstig utlagte spor. Moralen er: Gi aldri opp, én dag kan det løsne! Tren sporing sammen med andre feks på et blodsporkurs, det kan være lurt å få noen andre øyne til å se hunden.

Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering her. Gikk blodspor i helga igjen etter en pause fra forrige fiasko. Nå gikk det strålende! Gikk et kortere spor på ca 150 m og med litt mer blod enn jeg pleier og uten vinkler og opphold. Hun var litt nølende til å begynne med og tok noen runder hit og dit. Hun undersøkte såpass mye at jeg lurte på om hun skjønte poenget, men hun måtte nok bare bruke litt tid på å finne retningen for etter å ha utreda ei stund tok hun peiling rett på sporet og gikk aldeles glimrende. Gikk feil en gang underveis, tok en runde og så rett på sporet igjen. Flink bisk! Ved sporslutt lå det deilig pølse – livretten. Nam nam! Og masse ros! Kjempefornøyd nå. Bikkja gjorde hele jobben uten noe inngripen fra meg. Tror nok at fadesen tidligere skyldtes at det var så tørt i marka og at hun ikke er nok prega på blod til å takle den utfordringen. Nå var det kommet litt regn på natta, riktignok ikke så mye, men helt klart andre forhold enn da vi slet sånn for noen uker siden. Gleder meg til fortsettelsen

Kan det være at hunden har blitt irettesatt for tempoet, og fått en negativ opplevelse av det hele. Ja, hva er årsaken? Det er jo litt det jeg lurer på siden det skjærte seg sånn i helga. Jeg blir nok å legge et enkelt slepespor med mye ros og belønning sånn at dette blir virkelig gøy igjen! Dette med tempo er jo et annet problem som jeg har tatt opp i en annen tråd. Jeg har i liten grad irettesatt bikkja for dette tidligere, men faktisk latt henne ture på. Jeg frykta nettopp at jeg med å bremse på bikkja ville ødelegge sporingslyst og sporingsarbeid, så jeg har prøvd å la være dette. Føler at det er en litt vanskelig balansegang dette.....

Ja, det er et godt poeng og det kan godt være noe i det. Det ligger en elgfot ved sporslutt og kanskje hun får noen godbiter som jeg har i lommen. Og så jubler far hemningsløst når hun finner fram. Virkelig. Jeg går fullstendig i fistel Elgskanken vet jeg at hun liker, så det har ikke vært noe tema å yte mer belønning. Men jeg begynner å lure på om det blir for forutsigbart og at spenningen blir borte for hunden. Det er derfor jeg tenker på å belønne med pølsebiter underveis.

Var der på nytt igjen utpå ettermidaggen - kunne ikke dy meg og se om det var bedring etter regnet. Joda, denne gangen fatta hun interesse og undersøkte sporstart, så jeg tok sjansen på å gå sporet. Men dessverre etter ca 50 meter begynte hun å tulle og rote. Måtte gi opp igjen.... Burde nok ikke ha gått dit igjen, men fristelsen ble for stor. Jeg får godta tilbakeslaget og heller akseptere at man ikke kan komme til mål så fort som man ønsker. Prøver å begynne litt på scratch igjen. Neste gang jeg legger spor blir det kortere og uten vinkler og opphold. Tror nok også at jeg legger pølsebiter underveis sånn at hun virkelig skjønner at dette er jammen toppen! Tidligere har jeg unngått belønning underveis - det er jo ikke pølsebiter hun skal lære seg å spore.... Men det er godt mulig at dette kan være en god trigger for å piske opp interessen. Skautussa: du har mange gode poeng. Jeg tror nok at denne gangen ble varmen og manglende vitring for vanskelig for bikkja. Jeg har ikke trent henne på ferskspor enda - nettopp for å få blodsporet til å sitte - så jeg tror ikke det var noe slikt som distraherte henne. Så ikke ut til å være noen ferske spor eller dyr som interesserte henne der heller. Hun er ikke sånn veldig overværshund, og har faktisk tidligere vært flink til å bruke nesa godt i bakken. Har også tenkt på nesemidd, men virker som en litt billig forklaring på noe som helt sikkert bare er naturlig svingning i hundens og eiers evne og interesse fra dag til dag. Hun var jo ganske flink tidligere i uka så jeg tror ikke at eventuell nesemidd kan ha redusert henne såpass mye på kort tid. Neida, vi gir ikke opp. Prøver å glemme denne dagen og går på med friskt mot neste helg

Hehe, nei reflektering er det vel så som så med på den kanten. Men de fordøyer jo inntrykkene og jeg vil jo at blod og sporing bare skal være jubel og stas. Det er noe eget når bikkja har lyktes og får ligge og kose seg med belønninga etterpå.

Takk for det. Vanligvis går jeg maks ett spor i uka, så det er litt unntaksvis at det ble både tirsdag og lørdag. Det som bekymrer meg nå er at det ble så til de grader og mislykka i dag - og at det er det inntrykket som sitter i hunden. Skulle så gjerne ha avslutta med suksess. Hun har alltid syntes det har vært gøy å gå spor, og det å bære med seg elgfoten hjem - det er lykke på jord!

Men nå kommer regnet ser jeg.... Burde jeg forsøke samme sporet igjen? Elgskanken ligger i skogen og det kan jo være at bikkja har reflektert litt over formiddagens fadese.....

Takk for tipset. Har hørt at typen blod ikke skal ha så mye å si, men skal se om jeg får tak i noe viltblod. Hadde vært artig å se om det ble noe forskjell. Men nå legges vel gjerne prøven med matblod, så ho bør jo bli god på det, da.... Joda, går alltid sporet i medvind og ho skjønner at ho med ned med snuten for å lykkes.

Ho har jo vist interesse tidligere så det var litt rart at ho plutselig skulle bli helt fjern. I utgangspunktet bør vel alle hunder kunne trenes, så lenge de vet at far blir fornøyd og belønninga er der ved sporslutt skal de jo skjønne at dette er stas. Ihvertfall spisshunder som er så nært urhunden bør jo ha en iboende interesse for blod, og med trening skal jo dette kunne trigges fram. Bruker blod av storfe som jeg har fått på et slakteri.

Takk for det, men løpetid er det nok ikke. Ikke så lenge sia sist - håper virkelig ikke ho får løpetid annenhver måned....

Starta en tråd her denne uka. Har en NEG tispe 14 mnd som jeg trener blodpsor med. Viste varierende interesse i fjor, men var jo ung da. Har starta opp treninga igjen nå etter vinteren. Gikk første sporet på tirsdag, noe som gikk brukbart sånn bortsett fra at hun har et voldsomt tempo. Nytt spor i dag. La ut et 400 m langt spor kl 22 i går med ett opphold og to vinkler. Brukbar vanskelighetsgrad for hennes nivå skulle jeg tro. Gikk sporet nå kl 12 og hun driter fullstendig i blodet! Har aldri opplevd henne så uinteressert. Prøve fire ganger fra sporstart men hadde aldri rett peiling. Måtte gi opp og gå hjem med uforetta sak. Hater å måtte gi meg, og hunden skal jo lykkes hver gang så dette var skikkelig nedtur. Sola steker og det er tørt i marka og det vil jo gjøre oppgaven vanskeligere, men at det skulle være så vanskelig kunne jeg ikke tro. Er temmelig fortvila nå. Nå er det meldt regn på ettermiddagen. Burde jeg prøve på nytt senere i dag når forholdene blir lettere, eller bør jeg innse nederlaget og ikke gi hunden to negative opplevelser på samme dag? Noen tips om hva jeg bør gjøre videre?