Jump to content

Jeg skal på vinterfjellet etter rype! Hjelp!


H. Nilsen

Recommended Posts

Neon 77, med alt stashet er jeg redd resutatet blir slik... :lol:

darthvj8.jpg

 

LOL :mrgreen:

Det hadde vært ubetalelig å se utrykkene til folk man møter i fjellet når man labber rundt med DV-hjelmen :mrgreen:

 

Men fra spøk til granatkaster; på høyfjellet er det jeg nevnte gull verdt å ha for hånden. I de dype skoger klarer man seg lenge uten.

Link to comment
Share on other sites

Her er jeg på vei til fjellet:

vader.jpg

 

Tusen takk for alle tips, folkens! Jeg har nå pakket sekken og er klar for avreise :-) Så gjenstår det å se om været er bra nok og om rypene vil "bite på".

 

Jeg skal prøve å få gitt en full rapport etterpå, med bilder og det hele. Kanskje MMS'er underveis hvis det blir noe (så sant jeg har dekning).

Link to comment
Share on other sites

Den ting jeg ALLTID har med med på vinterjakt etter fjellrypa, er dette

 

[snip]

Man kommer da langt med en headover og et par gode fjellsolbriller med "skylapper"? Det tar mindre plass, er såpass mye mer anvendelig at jeg gjerne har slikt med meg uansett og ser litt mindre "taktisk" ut...
Link to comment
Share on other sites

@Sako:

 

Tar deg gjerne med på Finnmarkstoppene en kald februardag, så kan du selv teste forskjellen :wink:

 

Headoveren er ikke vindtett, dessuten fester snøen seg i den og den bli våt etter en tid. Når det rusker på og snøen fyker "over alt" kommer du også til å sette pris på at det er tett rundt HELE brillen. For å si det sånn, du lærer etter én tur hvor været plutselig snur til det ekstreme................

 

Kan jo legge til at jeg bruker en hvit kaninskinn-lue med lang nakke og en BLÅ eller GUL neoprenmaske når været tilsier det. Det ser vel omtrent like taktisk ut som en hobby-alpinløper............... :roll:

Link to comment
Share on other sites

Apropo dette med membran i høyfjellet... Selv har jeg erfart at ullgenseren til Härkila med windstopper (Anaboda) er ypperlig siden windstopper membranen puster myye bedre enn goretex og evt. vind blåser varmen ut av ullen slik at du ikke går å svetter under bevegelse fordi membranen ligger innderst mot kroppen, og når du tar pause er det bare å ta på seg skalljakken som ligger øverst i sekken så isolerer ulla med en gang :-) Sånnsett har man alltid litt isolasjon uansett hvor kort pausen er, og man rekker ikke å bli søkkvåt fordi svetten kondenserer på skalljakken under bevegelse og legger seg som ett tykt lag med is \ våt svette.

 

Lykke til på jakta Nilsen, selv har jeg ikke sett snurten av en rype hele høsten :\ men harespor har det florèrt med .. !

Link to comment
Share on other sites

Ja, da var jeg tilbake etter en hasardiøs tur! En ting er iallefall sikkert - utstyret jeg har er mer enn godt nok, mye takket være dere :-)

 

Torsdag

Satte ut fra Bergen ca. kl. 17. Tok en siste stopp på XXL og handlet lue og et par andre småting før veien gikk mot Geiteryggen. Turen gikk helt fint i ca. 2,5 timer, helt til stigningen opp til Hol begynte. For hver hundre meter jeg steg sank temperaturen ca. 1 grad. Det var meldt litt dårlig vær akkurat denne dagen pga. en storm som beveget seg innover kysten. Jeg tenkte ikke stort over det før jeg måtte stoppe i en tunnel ca. 17km fra hytta. Det var drøyt 20 biler foran meg og det var liten tvil om at det ventet kolonnekjøring deler av veien. Riktignok, etter ca. 2-3 timer med venting kom brøytebil og vi satte ut på andre siden. Klokken viste 23 og det var egentlig på høy tid at jeg kom meg videre.

 

Dette var min første gang i kolonne, og jeg har hørt mange rare historier om disse ferdene over isbelagte vinterfjellveier - men jeg hadde ingen ANELSE om hvor ille det skulle bli. Utenfor blåste det storm, og det gikk skikkelig sent forover. GPS'en min viste ca. 14km frem til Geiteryggtunnellen, og det var vel ikke spesielt langt?

 

Trykk her for å se kjøreruten kolonnen tok

 

Jeg skjønte etterhvert at dette var verre enn jeg hadde trodd. Ettersom vi snek oss opp og ned bakkene ble sikten bare verre og verre, vinden blåste mer og mer. Enkelte ganger når kolonnen stoppet kunne jeg ikke se bilen foran meg selv om jeg stod ca. 1 meter fra. Da hadde bilen tåkelys og nødblinken på. Det var som å kjøre fullstendig i blinde. En og annen bil klarte ikke bakkene, og da stoppet halve kolonnen opp, mens resten fortsatte til et flatt parti. Da var det bare å trå til å hjelpe følgebilen med å taue bilene opp bakkene. I piskende snøstorm og -10 grader var det slettes ingen hyggelig opplevelse! Kolonnen stoppet ubeleilig i en oppoverbakke og jeg ble stående å spinne. Kolonnen fremme forsvant sakte hen, og jeg kunne ikke gjøre noe. Fryktelig frustrerende. En hyggelig kar i en bil bak kom og dyttet til jeg fikk bilen i drift igjen, og etterpå løp han to meter foran bilen, i motvind. Litt av en bragd, og for en samaritan! Etterhvert, ca. kl. 2 kom vi frem til Geiteryggtunnellen. Og godt var det, for vindusviskeren gikk i stå (store isklumper sørget for å ødelegge dem...). Vel fremme var det tid for å kle på seg noe mer passende for vinterføre, hytten ligger like utenfor Geiteryggtunnellen. Jeg spurte like greit mannskapet fra Mesta om de visste hvor hytten var og om de kunne hjelpe meg å stoppe på riktig sted.

 

Kolonnen satt ut på vei mot Hol, og 2:45 var jeg fremme der hytten lå. Karen fra Mesta stoppet og sa at de hadde tenkt å lage parkeringsplass til meg med den vanvittige sprute-snø-vekk-i-alle-kanter-maskinen. For en service!

 

Ca. kl. 3 var bilen plassert behagelig i sin egen lille lomme, med ca. 2,5-3 meter høye vegger av snø rundt seg. Første bud var å finne ut om jeg var på riktig hytte (ja, jeg hadde posisjonen og jeg var rimelig sikker, men hjelpes jeg hadde slitt om jeg hadde kommet feil...). Smatt på skiene, nye og usmørte, og krabbet oppover mot hytten i stormen. Hvor i helvete var døren?! Jeg gikk to runder rundt hytten og dyttet bort snø for å finne ut hvor døren var. Til slutt fant jeg det som mest sannsynlig måtte være døren, og begynte å grave. Vel en times tid senere var jeg inne i hytten, varmet i ovnen og satte på alle elektriske ovner. Kun det viktigste ble tatt med inn, det var ille å gå ned til bilen. Bilen stod forøvrig på, og Aiko lå og sov baki imens dette stod på.

 

Det tok ikke lange tiden før jeg sovnet, jeg var veldig sliten.

 

Fredag

Sov til kl. 14. Kanskje ikke så rart? Det var ikke mye lys som slapp inn, lemmene var for vinduene, og det blåste fortsatt godt ute. Men jeg skulle ut, samme hva. Våpenet lå i bilen (naturligvis var vital del pakket separat ;) ), så det ble bare ut for å teste ski og utstyr. Selv om det blåste godt var det fryktelig godt å komme seg ut. Ca. 50 meter bak hytten, litt oppe i lien, støkket Aiko opp to flotte ryper (ok, ikke helt sikker på hvilken type - hvite, men sorte ytterst på halefjærne?). Det var et nydelig syn og en liten opplevelse i seg selv! Nå visste jeg at det satt noen bak der, så disse skulle jeg prøve meg på neste dag. Etter en drøy time ute begynte det å mørkne, og vi vendte tilbake til hytten.

 

Lørdag

Det blåser enda mer enn dagen før, nå er det stiv kuling. Hvordan er dette mulig?? Jakthelgen min! Jaja, etterhvert fikk jeg på meg polutstyret, tok fellene på skiene, grep hagla fatt og satte ut. Surt! Men hvis det var fugler i området skulle jeg iallefall ha prøvd meg i tilfelle været ikke ble bedre til søndagen heller. Intet hell, enten gjemte rypene seg et annet sted, ellers var de fullstendig uvillige til å flykte. Det var skikkelig tøft vær, jeg holdt vel ut en times tid før jeg gav opp. Da var det godt å komme inn til en varm (og vindstille) hytte :-)

 

Søndag

Finvær! Jaja. Lett vind og et hvitt skylag som gikk helt i ett med snøen. Klargjorde hytten og pakket alt i bilen før jeg la ut med Aiko. Han er rimelig høy av seg, 68cm på skuldrene, men enkelte steder var det bare hodet hans som stod opp av snøen. Først gikk vi bak hytten til der hvor jeg hadde sett rypene på fredagen. Litt uforberedt reiste to ryper et lite stykke lenger bak, og jeg slang en sverm etter den ene av dem. Bom, såklart. FAEN! For å være sikker tok jeg den vemmelige klatreturen i nysnø opp til der den ville ha ligget, men der lå ingen fugl. Dessverre. Tok oss en kjapp rast ved hytten igjen, og begynte å gå nedover til lien hvis det virkelig skulle være fugl. Turen bort tid var lang, og å gå helt dit på feller var nok ikke noe sjakktrekk, men det gikk fint. Her var det mye spor etter fugl, fascinerende å se hvor rypene har løpt, og litt trist å se vingeslagene deres i snøen peke i fra meg.

 

Vi karret oss oppover, det var et fantastisk flott terreng, og herlig nysnø dekket landskapet så langt øynene kunne se. SVOSJ, SVOSJ, SVOSJ! Der flyr det opp nok en nydelig rype! Jeg slenger et skudd etter den og. Men treffer jeg??? NEI! Ingenting er sikkert, så jeg labber oppover der den fløy et godt stykke, men ingen rype. Igjen. Aiko viser tydelige tretthetstegn, fire timer ute i disse snømengdene er ikke hverdagskost for denne hunden. Det begynte uansett å nærme seg deadline for å kjøre, og jeg labbet hele veien tilbake til bilen.

 

Turen hjemover var som en drøm, og turen jeg hadde brukt nesten fire timer på i kolonne var unnagjort på 12 minutter. Ikke verst? :-)

 

Hva har jeg lært av dette?

1) Jeg frøs ikke et sekund. Utstyret mitt er i orden, selv for rimelig ufyselige forhold.

2) Aiko har mye igjen før han kan fungere godt i lag med meg på jakt

3) Skytter trenger en stor mengde trening bak hagla

4) Ta fjellet for det det er, la ikke været sette en stopper for en trivelig tur :-)

 

Vil gjerne benytte anledningen til å takke alle for gode råd og tips. De har kommet godt med, spesielt på klesfronten. Selv om dette ikke ble en drømmehelg i jaktsammenheng har jeg fått et minne for livet, og jeg kommer alltid til å bruke dette som mal for neste gang jeg forbereder fjelltur!

 

Aiko i snøen, ikke i det området som hadde mest snø, men det er da nok!

00044_00040.jpeg

Link to comment
Share on other sites

Takk :-) Foreløpig skal jeg på jaktprøve på Voss 31. januar og på treningssamling for jakthunder 13.-15. februar. Så jeg har to helger i februar jeg "ikke gjør noe". Rype vil jeg ha, men er egentlig godt fornøyd med turen faktisk! Det var jo en opplevelse å se norsk natur på denne måten også.

 

Hva er forskjellen på li- og fjellrype på vinterstid? Har prøvd å finne bilder på nettet for å se forskjell, men det var ikke lett.

Link to comment
Share on other sites

I hovedsak to forskjeller; Fjellrypesteggen har et sort bånd mellom nebb og øye. Og fjellrypa har "pels mellom tærne" :)

 

I praksis bare det sorte båndet du kan legge merke til før du evt har den i sekken.

Både li- og fjellrype har sort stjert, men den er dekt av hvite fjær på begge to så lenge rypa sitter på bakken.

 

 

Og sånn btw, jeg syns jeg ser deg i kolonnekjøring, sittende på den lille scooteren i Darth Vader-kostymet ditt :mrgreen:

 

 

 

 

Edit: De snakker heller ikke samme språk. Lirypesteggen skratter mens fjellrypesteggen raper. Og da mener jeg en sånn skikkelig takk-for-maten-rap.

Link to comment
Share on other sites

Steike, en ekte idealist er født! Det skal du ha, humøret i behold etter slike strabaser, dritvær og masse snø! :wink: Du kan trygt være fornøyd med deg selv, må jo ikke gå alltfor glatt i starten heller! :D

 

Og så, en liten ting, som jeg av og til sier til meg selv om det å jakte med bikkje:

 

2) Aiko har mye igjen før han kan fungere godt i lag med meg på jakt

- Kan også sies: "Jeg har mye igjen før jeg kan fungere godt i lag med Aiko på jakt" :wink:

Link to comment
Share on other sites

Ja, du har såklart rett! Vi har et stykke igjen, begge to. Jeg må lære meg å forstå han, og bli kjent med hvordan han jobber. Jeg tror det kan bli et langt lærret å bleke, han er 5 år snart og skuddredd. Tok fem minutter fra jeg fyrte av til han gikk fra meg igjen, og til og med da måtte jeg bruke livlig gestikulering og ivrig "finn fuglen"-språk (på en fin måte, såklart :) ). Reiser på vår første "prøve" på lørdag, det blir mest av alt for å se hvordan andre jobber og få masse nyttige tips. Jeg gir sjelden opp, så blir det ikke skikkelig ekvipasje av oss så er han for gammel til å læres opp eller jeg gjør alt galt :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Neste gang H. Nilsen må du invitere noen av oss andre med.. :lol:

Så to ryper etter min første tur på rype jakt i år.. Og de var jo sef utafor skuddhold før vi skjønte noe...

For da hadde vi jo traska i fjellet i 5-6 timer uten og sett en fugl.. He-he

Men turen var flott og været nydelig så det gikk fint.

 

John

:mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Hoi, her var det mye svar!! Takk, folkens!

 

Terrenget er svært, og jeg kan forsåvidt velge mellom fjellrype og lirype (i følge kartet). Hytten ligger i lirypedelen, men er ikke langt fra fjellrypeterrenget. Kanskje langt med tanke på at dagen er så kort som den er. I kveld skal jeg ringe en av de lokale Vorsteh-ekspertene og vil nok få mange tips om hva som er best å gjøre. Dette er mest av alt en godtur, egentlig hadde jeg bare tenkt å gå på ski på Kvamskogen (hytte- og alpinområde 1 times tid fra Bergen ca) for å mosjonere både hund og herre - men så lot det seg gjøre å dra med hagla på lasset også. Da gjør jeg naturligvis det :-D

 

Jeg vet jo ikke helt hva det betyr at terrenget er inndelt i "lifugl" og "fjellfugl", for det er vel kanskje stor forskjell på hvor rypene er i begynnelsen av sesongen og på slutten? Jeg satser uansett på en flott opplevelse og et realt, norsk vintereventyr! Det er tre fulle dager jeg skal jakte, så jeg kan jo la hunden ligge igjen siste dagen om det ikke gir så sprekt med resultater de to første :) Det får jeg se på, har ikke tenkt å stresse.

 

Når det gjelder stålkanter så har jeg kjøpt ski med 3/4 stålkanter. Det er fortsatt en fare for at hunden lider av det, men han skal ikke kuttes opp av å gå foran meg eller få en ski i sving på seg. Ellers skal jeg passe på :-) Fellene er gode å ha, det blir spennende å prøve dette (min første gang på ski med feller). Skal skrive litt mer senere, nå må jeg lage lapper ;-)

 

Er det på kvamskogen du skal jakte? Er det mulig å kjøpe kort i det område du skal i eller er det privat avtale?

 

Har selv tilgang på hytte i nærheten av alpin anlegget. Har ikke jaktet på vinteren før, men ønsker sterkt å prøve dette...

Link to comment
Share on other sites

Beklager, jeg har aldri prøvd der, jeg hadde min første vinterjakttur forrige helg ;-) Jeg valgte Geiteryggen fordi det var hytte der og fordi det skal være bra med rype der oppe. Kvamskogen var egentlig det jeg hadde tenkt til, men det er vrient å få tak i hytte der oppe. For deg som har hytte tilgjengelig så ville jeg satset på å basere sesongene mine der oppe :-) Du kan sende PM til jmonsen og høre med han, kanskje han kan hjelpe.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...