Casey Jones

Når du lukker sluttstykket så må oppspenningsknasten først "krabbe" over kulen. Da må den bevege seg bakover og fjæra strammes ytterligere. Kan det være dette du kjenner? Når knasten først er kommet over og forbi henger tennåla igjen, mens fjæra er spent kraftig opp. På mitt sluttstykke er det et merkbart knepp i dette området. Det er heller ikke helt friksjonsfritt å bevege hevarmene videre ned. Kjennes ut som om fjærspennet gjør at noe går litt tungt. Klarer ikke helt å se for meg hvor kreftene virker. (Mekanisk dysleksi ..) Har du prøvd å fjerne tennåla? Evt. fjerna tennfjæra. Jeg hadde en Tikka som oppførte seg identisk. Generelt glattere sluttstykkegange, men mekanikken er nesten identisk. Så det var den samme "krabbing over kulen". Ikke så mye å gjøre med, mekanikken er sånn.

Nei, ikke om du med god våpenolje mener smøreolje. Du trenger en nitrosolvent med kobberløsende egenskaper. Hoppes Benchrest, Robla Solo, Butchs Bore Shine eller noe lignende. Eller kobberløsende skumspray. I tillegg kan du bruke noe med mildt slipende egenskaper, som J-B pasta, Gold Medallion e.l. Du kan gå helt crazy med pussing, eller du kan holde det på et minimum. Noen lapper med olje, helst etter hver skyting, så slipper du at løpet ruster. Ett eksempel: https://www.magasinet.no/ballistol-robla-solo-mil-lopsrenser-65ml

Skeptisk til ting som er logisk Jeg har alltid hørt og lest at pussesnor er fy fy. Men om det faktisk er et problem? Kanskje ikke. Mistenker at det kan bli "slipesnor" like mye som pussesnor. Kniven min blir sløv av å skjære papir, og skarp av å dra den over lær. Med fornuftig bruk går det antagelig helt fint. Men jeg har ikke tenkt å teste det ut. Jeg fortsetter med gode pussestenger. Med bronsebørste, spyd, lapper, J-B pasta etc.

Mener du munninger ikke kan skades ved bruk av pussesnor?

Det var voldsomt!

Du kan ikke stille inn hver faktor separat. Du kan kun skrua dia opp eller ned. Hylsekroppen er konformet, så jo lenger ned du skrur dia, jo mer presses kroppen sammen. Halsen er sylindrisk, så jo lenger ned du skrur dia, jo større andel halsen får du presset. Men du får ikke endret hvor mye diameteren på halsen endres. Skuldra røres først når dia er så langt ned at den kommer i kontakt. Om kammer og die har korrekte dimensjoner, så er det bare en liten dytt når dia er skrudd hardt ned mot hylseholderen. I tillegg kan du justere senterpinnen opp eller ned. Du skrur den så langt ned at tennhetta dyttes ut, men ikke så langt at ekspanderknappen butter innvendig i hylsa. Hva slags die har du? Det er en del ulike varianter, så det er ikke sikkert det jeg skriver stemmer helt med dia du bruker. Jepp!

Du bør teste på aktuell avstand. Eller i det minste knotte litt i et ballistikkprogram. 2 klikk på 30 m er ikke mye. 1/4 MOA klikk er ca. 7 mm på 100 m. Så 2 klikk på 30 m er under 5 mm. Så nøyaktig skyter du neppe. Kan ellers anbefale slike varmint-kuler på katt. De kan være temmelig hardskutte. Kan bli litt søl, men det er humant.

Ehh, neppe noen av delene. 6 mm PPC, vil jeg tro. Kanskje en og annen 6 mm BR?

Det burde være godt innenfor hva man kan forvente. Det er ikke helt trivielt å oppnå 1/2 MOA. Det hjelper litt på litt på selvtilliten å studerer resultatlister fra benkskyting. 1/4 MOA 5x5 er i tetsjiktet i heavy varmint. Se f.eks. her: https://www.benchrest.no/wp-content/uploads/2018/07/Nordisk_HV100.pdf Man må ikke miste motet helt om man ikke klarer å skyte "hull-i-hull", for det klarer antageligvis ikke de andre heller. I motsatt fall er det jo bare å stille i NM og hente hjem tittelen.

En annen forklaring kan jo være at Sako-en rett og slett ikke er mer presis enn 1/2 MOA

Så ikke noe "klikk i bakken" lenger? Jeg er oppdratt til sluttstykke i bakre stilling, men har mang en gang blitt bedt om "klikk i bakken". Og gudene må vite hvor mange riflemunninger jeg har fått pekt midt i fleisen, med lukket sluttstykke. Så kammerflagg er veldig velkomment for min del.

Ja, om hylsa ikke flyttes fram så skuldra har kontakt med kammeret vil vil den vel ikke separere ved trykkringen. Men den varer neppe lenge om skuldra settes tilbake og blåses fram igjen flere ganger. Vanligvis vil det ikke være mulig å sette skuldra veldig mye tilbake, om kammer og die er i nærheten av standarden. Om hylsa går tregt etter at skuldra er satt tilbake 0,05 mm bør man ideelt sett gjøre noe med kammer eller die. Men, skal man få hylsene til å gå lett i kammeret, så må man nesten presse dem tilstrekkelig. Det blir en avveining mellom komfort og levetid. Å sette skuldra unødig tilbake for å få presset resten av hylsa nok harmonerer ikke med minst mulig bearbeiding og lang levetid. Derom strides de lærde. Jeg har inntrykk av at det blir mer og mer vanlig å helpresse likt hver gang, framfor å halspresse til hylsene går tregt. Det er viktig å kunne skyte raskt også, uten å forstyrre rifla så mye i skytestøttene. Noen mener det er bedre å presse bittelitt hver gang, framfor å ta et skippertak hver n-te gang. På hvilken måte? Hva slags problemer, og hvorfor?

@Per-S, er du HELT sikker på at du har forstått hvordan disse måleverktøyene brukes? Det kommer ikke veldig tydelig fram av innlegget ditt. Å føle seg fram med hevarmen, evt. uten tennål, er beskrevet i ladeboken. Jeg syns ikke metoden er veldig sikker. Du kan risikere å sette skuldra tilbake for mye hvis den går tregt av andre grunner. Hvis du måler er du sikker.

Klarer ikke helt å se hylsa for meg, for dårlig på blomster Krøller den seg i overgang kropp/hals? Jeg har klart å lage mange rare hylsefasonger, men da helst ved omforming til annen patron. Tror ikke jeg har vært ute for deformering med vanlig helpressedie. Har du prøvd å fjerne senterpinne med ekspanderknapp og gjøre det samme? Når jeg tenker etter har jeg sett noe lignende med Forster-dier og ekspanderknappen justert for høyt opp. Da kniper den tak i halsen og lager trekkspill av hylsekroppen. Jeg har forøvrig ei helpressedie i .22-250 som jeg har slipt av nederst. Tenkte ikke på å ofre en hylseholder... Learning the hard way.

Definitivt! Youtube er din venn. Wilson lager til og med eget micrometer for å måle med: https://www.brownells.no/CASE-GAGE-DEPTH-MICROMETER-LE-WILSON-INC-749016634

Du kan vel bruke den Wilson gauge-en som måleverktøy?I hvert fall inntil hylsebunnen flukter med det laveste sporet. Evt. må du shimse med et lag tape eller to. Tungvint, men som en foreløpig test for feilsøking, kanskje. Vil absolutt anbefale det verktøyet fra Hornady eller tilsvarende. Småpenger sammenlignet med kuler, krutt, diesett, pipeskift etc. Digitalt skyvelære er kjekt også. Så kan du nulle det på skutt hylse og se setback direkte. Et annet triks før du begynner å slipe ned die eller hylseholder. Shims hylsebunnen med tape eller aluminiumsfolie før du setter den i hylseholderen. Det er antagelig slark nok til at du kan legge på noen fattige hundredeler shimsing. Da vil du få dytta skuldra bittelitt lenger tilbake når du presser. Men du bør måle hvor mye, på et eller annet vis. Kan kanskje improvisere med en rørstubb, tomhylse pipe(sett) elns. Det er skummelt å sette skuldra for mye tilbake. Men for feilsøking kan det jo være nyttig å overdrive litt. Trenger ikke skyte hylsa etterpå, men ofre den i det store arkivet. En praktisk, litt grov måte, er å legge tape på hylsebunnen etter pressing. Ett lag bør gå greit. To lag bør gi tregt sluttstykke osv. Jeg kjenner ikke den mekanismen der, så jeg vet ikke hvordan den vanligvis oppfører seg. Men litt treghet kan det muligens være uansett?

"Noen tiendeler" i denne sammenheng må da være temmelig mye? Det er forskjellen mellom trang kamring og hylseseparasjon.

Hvor mye settes skuldra tilbake? Du kan bruke tolken + et skyvelære til å måle med før og etter pressing. Tipper hylsa skvises ut i lengderetning inntil dia begynner å dytte på skuldra. Vanlig anbefaling er å sette skuldra tilbake 0.001 - 0.002 tommer, dvs. 0,025 - 0,075 mm. Altså en halv tiendels millimeter. En ganske vanlig feil er å ikke skru dia langt nok ned. Den må ofte i kontakt med hylseholder, og enda en bit til. Ser du har prøvd + 1/4 turn, men kanskje trengs det mer? Pressa svikter, så se etter lysåpning mellom hylseholder og die når du har maks press på ei hylse. Er det lysåpning, så kan du skru lenger ned.

Gjør som benkskyttere! De blinkene fungerer beviselig. Dvs. Sort rektangel, med hvitt inni. I passe størrelse tilpasset avstand, kikkert og retikkel. http://accurateshooter.net/Blog/targetmaker00.png Forøvrig syns jeg vanlige sorte kvadratiske klistrelapper fungerer bra nok. De er 17x17 mm. Jeg får ikke alle skudda innafor, og det skyldes ikke lappen..

Jeg har vurdert .22-et-eller-annet i en årrekke. En het kandidat er .22x47 Lapua. Kapasitet et sted mellom .22-250 og .22-250 AI. Små hetter for høyere trykk. Gode hylser fra Lapua. Altfor upraktisk egentlig Jeg lander vel på .17 HMR, tror jeg.

En av de aller beste patronene er ".30 BR long improved", altså en helt vanlig .308W. Største "problemet" er at den er så vanlig. Det er ellers en finfin patron.

Så det er "like attmed offentlig stad" som er det avgjørende punktet? Og en hvilken som helst vei er offentlig? Og alle hus har vei, hagen ligger inntil huset, og dermed veien. Så hage er pr. definisjon "like attmed offentlig stad"? Skjønner jeg dere rett? Det hadde forresten ikke vært helt galt med en angivelse av "like attmed" i meter.

Virkelig? Det skaper mange spørsmål. Kan jo starte med definisjonen av "hage".

Jeg har sagt om welsh-en jeg hadde at den hadde mer killer instinct, i mangel av et bedre ord. Men "tæl" er ganske dekkende. Den hadde en drive og en jaktlyst, og kokte nærmest over til tider. På godt OG vondt, ja. For den var dessverre ikke så glad i unger, unge damer, en del andre hunder etc. Den burde nok hatt litt hardere disiplin. Han var lett å lese på jakt, 100% PÅ når det lukta fugl. Ellers kastet han ikke bort krefter på å løpe unødig. Det han mangla i beinlengde ble kompensert med vilje og intensitet. Working ESS-en jeg brukte hadde 99% tempo til vanlig, og la til én skarve prosent om det lukta fugl. Så det krevde litt mer øvelse å skjønne at noe var på gang. ESS-en jeg har nå er mjukere enn de fleste. Det gjør livet enklere for alle. Har jeg en tennisball, så er "meg gitt all makt i himmel og på jord". Det finnes ikke noe annet som er mer verdifullt enn den ballen. Trenger ikke bånd på tur om jeg har med ball. Der de andre står med hunden i stramt bånd og niforer med godbiter, går vi rett forbi løs med fullt fokus på ballen. Welsh-en min hadde aner fra Danmark. Mora var fra Red and White Kennel, elns. I hvert fall en del jaktgener fra mora. Det kan nok bli en Welsh igjen. Hjertet sier ja, hodet nei.

Skyte, treffe og alt det der er morsomt, det. Men gleden av å generere tomhylser som kan lades opp igjen da!