Sølvrev

Lyddemperen skal håndtere (dempe) det smellet som kommer ut av munningen. Jo kortere pipe, desto høyere smell (lydtrykk). Ja, jeg vet mange er opptatt av et kort, lett og hendig våpen. Men lengre pipe (og tyngre våpen) er stødigere å skyte med, særlig om du ikke har all verdens erfaring. Så mitt råd er å ikke kappe mer enn du må. Tikka leveres gjerne ferdig gjenget med 51 cm pipe. Da er vekta 2,9 kg, og det bør være til å leve med. Freyr & Devik sine Featherweight-dempere bygger lite på lengden, og demper godt. Mest demping ift. vekt får du med Fw196.

Da er jeg redd du er solgt! Jeg hadde lenge tenkt på en kikkert med avstandsmåler (hadde Leica Trinovid 10x42 og en Nikon avstandsmåler fra før), men syntes da det var mye penger. Så gikk jeg tilfeldigvis forbi en butikk i Møllergata i Oslo ifm. et annet ærend, og falt for fristelsen til å prøvekikke litt inne i lokalet. Og dermed var det gjort!

Til din bruk ville jeg gått for .223 Rem. Leser litt mellom linjene at dette er din første rifle, og da ville jeg satt allsidighet og mindre avdrift i sidevind (langt) foran hvor mye det smeller. Med denne patronen har du mulighet for å jakte større vilt som f. eks. bever og rådyr om det senere skulle bli aktuelt. Du får også mindre smell/bedre effekt av demperen om du ikke kapper pipa så kort. Her er for øvrig en gammel tråd som delvis belyser problemstillingen:

Hvis dette er din første rifle bør du også tenke på annenhåndsverdi. Se heller etter en brukt Tikka eller Browning på Finn. Folk her inne står i kø for å hjelpe deg i mål.

Denne kula har en relativt liten blykjerne omgitt av tykk mantel foran, og en lang massiv bakpart av kobber. Da mener jeg du kan ta utgangspunkt i ladedata for 150 grs homogene kuler. N150 ville vært mitt førstevalg for best mulig fart.

Jeg har hatt Diamond kombi med singel trigger i 12/76 og 5,6x52R. Rifleavtrekket på denne var ganske dårlig, men Alm justerte slik at det ble brukbart. Fungerte helt o.k. for meg, men en kompis med samme slet med å velge riktig løp. Nå har jeg drilling med oppspenner for rifleløpet, og da er det nærmest umulig å ta feil.

@Roar J: Sjekk denne tråden, og se om du finner noen fra Vortex som passer. Ellers ser jeg folk skryter av Tenebraex, kanskje finner du noen som passer der også? Men styr unna Butler Creek. De er av Mikke Mus-kvalitet, og særlig objektivdekslene tåler lite i kulda. Okulardekslene virker noe mer robuste og er mindre utsatt.

Livet har lært meg at man, stort sett, får hva man betaler for. Ja, det finnes sikkert gode tyrker-våpen. Og dessverre finnes det også noen overprisede europeiske våpen.

Jeg har bare erfaring med den "gamle", dvs. den uten ballistisk kompensasjon. Kjøpte min Geovid 10x42 for ca. 10 år siden og kunne ikke vært mer fornøyd! Fantastisk optikk, og avstandsmåler med mer enn god nok rekkevidde for jaktbruk. Ja, den er tung (min veier like under 1 kg), men likevel er den alltid med på jakt og tur. Tror jeg betalte rundt 18000 for den, så jeg ble litt overrasket over at R-modellen ikke koster mer enn drøyt 20000 nå. Blant mine våpen og verktøy er det to ting jeg aldri vil selge: den ene er nevnte Leica-kikkert, den andre er en Browning A-bolt 6,5x55 fra 2009.

Vi har en (flere?) tråder med betraktninger om dachs som jakt- og familiehund. Oppsummert: trivelige hunder med stor personlighet og egenvilje som krever en fast og bestemt eier. Veldig spornøye med langsom los, men kan henge svært lenge på. Naturlige begrensninger i snø og høy undervegetasjon.

Løs, på drevet halsende hund er mest effektivt når man er flere som kan poste langs rådyrenes mer eller mindre faste tråkk. Men du kan lykkes alene også om du har god kunnskap om terrenget og vet hvor dyrene ferdes. Hvis ikke må du ha (vanvittig) flaks! Når du jager med dachs går som regel losen i bedagelig tempo og du kan lykkes med å stoppe dyrene. Noen ganger stopper de også av seg selv og lytter etter hunden. Det mest optimale våpenet er nok en kombi eller en drilling.

Nei, direkte forbud er det jo ikke, men i praksis er begrensningene så strenge at blyhagl kan anses som forbudt her til lands. Edit: Og Norge har valgt en vid definisjon av våtmarksbegrepet, ref. innlegg nedenfor.

Dette er vel en patron ladet med blyhagl, og som nå ikke lenger er lov? For øvrig enig med @Ospa, skal du bruke magnumpatroner bør du testskyte på papp for å sjekke haglsvermen. Jeg prøvde Remington 12/76 med 52 gram hagl (US #3) som ga et begredelig skuddbilde i min kombi. Vondt i skulderen gjorde det også!

Vi kan mene mangt og mye om Jenny, men hennes kommentarer i dagens utgave i Nationen synes jeg var både reflekterte og velbegrunnet. Hun har sin agenda, vi har vår. Og det er bra at hun også opptrer åpent på dette forumet.

Synlig og tilgjengelig på min mobil (android).

Som jeg skrev i en annen (og nesten lik?) tråd, dama har en Nikon Monarch M7 (som linket til over) i 10x30, og den imponerer! Litt "nervøs" på fokuseringshjulet, men veldig bra optisk. Hun kjøpte sin for fuglekikking og da er kanskje 10x det beste valget. 8x gir et litt roligere bilde om du skal glane lenge om gangen, men jeg foretrekker også 10x til all round-bruk. Blir litt smag og behag. Kjøp den dyreste du har råd til, så har du et verktøy for livet. Edit: @Skinka Og SalamiSer den andre tråden også ble startet av deg. Er det virkelig nødvendig å spørre 2 ganger om samme? Du bør få en moderator til å slå trådene sammen og slette den siste.

Jeg er enig med @amatør, aldri! Men det er en annen fordel om du har større objektiv og velger å ikke gå opp på forstørrelsen: Hvis vi sammenligner f. eks. en 2,5-10x42 med en 3-12x56 med like god optisk kvalitet og stiller begge inn på 8x forstørrelse, vil utgangspupillen på førstnevnte være 5,25 mm (42/8) mens den andre har 7 mm. Det betyr at sistnevnte er litt mindre følsom for øyeplassering. Jeg vet ikke hvor stor pupill du er i stand til å mobilisere, men du har sikkert merket at mørkesynet ikke lenger er som i ungdommen.

Jeg solgte et slikt kikkertsikte (fra 1997) for en del år siden, og la det ut på Finn for kr 5500. Det gjenstod da 12 år av garantiperioden. Da ble det nærmest kamp på kniven, og idiotisk nok hadde jeg ikke skrevet "høystbydende over ...." i annonsen så første budgiver fikk det. En av dem som ikke fikk det skjelte meg ut for at jeg hadde solgt det for billig! Nå var dette riktignok helt strøkent, og hadde i tillegg gjennomgått ettersyn/funksjonstest hos Swarovski før salget. Kikkertsikter i Habicht-serien er tydeligvis ettertraktet, men bruksmerker trekker ned verdien noe. Om det ikke er riper i linsene må du nok være innstilt på å betale 5000 +/-.

For de som vil prøve har vi gode erfaringer med Sellier & Bellots 150 grs FMJ-kule i .308 Win. ladet med 44,5 grs N150 og col 69,5 mm (ikke kronografert). Jeg får også veldig tette samlinger med Lapuas 123 grs FMJ i .30-06 ladet med 52/53 grs Norma 202/N140 (col 78,1 mm), men utgangshastighet rundt 880 m/s fra 57 cm pipe er nok i heftigste laget for matvilt.... Edit: Også superpresisjon med Lapuas buttnesede 100 grs FMJ i 6,5x55 ladet med 41 grs N140 og col 70,0 mm, men hastighet rundt 845 m/s (fra 53 cm pipe) er kanskje også her litt i overkant?

På jakt skyter vel alle med anlegg når forholdene ligger til rette for det? Jeg har forsket litt på dette med forstørrelse og baneskyting (100 m) opp gjennom årene, og fram til tidlig i 50-årene gikk det fint med 4x forstørrelse. I dag, snaut 20 år senere, krever mine øyne 6x for å kunne plassere trådkorset riktig. Høyere forstørrelse uten anlegg blir bare vinglete. Jeg er vel også blitt sånn rimelig avhengig av lys-doten i midten, selv i godt dagslys. Mine kikkertsikter står stort sett på 6x når jeg forventer dyr (elg, hjort, rådyr) på hold opp mot 100 m, på post eller smyg hvor avstanden kan bli kort er de innstilte på laveste forstørrelse (1-3). Jeg kunne ikke drømt om å skyte rype eller rev på 100 m uten å ha minst 8x forstørrelse.

Om det står fugl og mindre hårvilt på menyen vil jeg si 4x zoom og 2,5-10 forstørrelse er en fin løsning. Enda mindre, nettere og lettere får du med 3x zoom, f.eks. 3-9. Relativt rimelige (særlig brukt) er de også nå som mange velger "monsterkikkerter" med 8x zoom. Jeg ville ikke kjøpt kikkertsikte med fast forstørrelse med mindre det skulle stå på et dedikert våpen, eller jeg hadde hurtigmontasje for å kunne bytte.

Absolutt, og dette er jo også berørt litt lenger framme i tråden. Som jeg skrev i et tidligere innlegg er Blåsjømagasinet Norges største vannkraftmagasin, og det har ødelagt så vel trekkruter som beiteområder for villreinen. Det er også mange andre eksempler på storstilte vannkraftutbygginger, kanskje særlig på 60- og tidlig på 70-tallet, som har hatt store negative miljøkonsekvenser. Jeg tror kunnskapsgrunnlaget når disse utbyggingene skjedde var mangelfullt, miljøbevisstheten var svakere enn i dag, og sterke lobbyister påvirket beslutningsprosessene (som i dag!). Men nå er de regulerte vassdragene og neddemte innsjøene her, samtidig som svært mange av våre kjære folkevalgte snakker om det grønne skiftet, grønn vekst, samt at "alt skal elektrifiseres". I den konteksten er jeg ikke helt sikker på om beslutningene ville vært så annerledes i dag. De samme folkevalgte har jo sagt vi ikke skal bygge ut kjernekraft, og vindkraft så vel på land som til havs møter stor motstand, i tillegg til at det ikke er lønnsomt. Kraft trenger alle, men masseturisme er ingen nødvendighet. Og det finnes som kjent ingen søppeldynge som ikke er til sjenanse for noen. Dette får være mitt lille filosofiske OT-bidrag en fredags ettermiddag.

Nei, oppdragsgiver skal definere rammene, ikke instruere uttegningen. Og i dette tilfelle er jeg dypt uenig i at oppdragsgiveren (DNT) er en usikker og ukyndig aktør mht. hyttebygging. De har jo bygget noen før? Edit: Ytre rammer for dette bygget kunne f.eks. vært største møne-/gesimshøyde, materialvalg, vinduer og (brutte) flater, samt krav om at hytta skulle passe inn i terrenget og blant eksisterende hyttebebyggelse.

Vi har jo fjernet oss ganske langt fra villreinen nå, men gjennom hele tråden har DNT og deres lokalforeningers gjøren og laden ift andres utbygginger og aktiviteter vært tema. Ja, kritikken mot STFs planlagte hytte i Hunnedalen har i svært liten grad gått på størrelse mht. areal. Det er høyden spesielt og utformingen generelt som har vært ankepunktet.

Det var også poenget mitt, da jeg postet mitt første innlegg om STFs nye prosjekt i Hunnedalen. Men et hvert arkitektkontor må være innstilt på å la seg styre av oppdragsgiver og den som sitter på pengesekken: byggherren. Og derfor er det STF/DNT som bør få pes i dette tilfellet.