Eldhannas

Enkelt og klart svar som glatt ser bort fra at man ikke trenger å kjøpe våpenskap før man kjøper våpen, og kan ønske å kjøpe det som en pakke, samtidig.

En godkjent søknad er gyldig i 12 mnd, og kan forlenges i 6 mnd. Når man kjøper et våpen, kan man sende det til børsemaker for kapping, gjenging, justering av avtrekk e.l., som kan ta noen uker til. Man kan vente til våpenet kommer tilbake fra børsemaker, opptil 20 mnd fra godkjent søknad, med å kjøpe våpenskap, og likevel holde seg innenfor loven. Å kreve våpenskap før man behandler en søknad blir som å kreve at man disponerer en parkeringsplass før man kan ta lappen. Det er samme holdning som ikke vil godkjenne søknader på håndvåpen fordi man har våpen i andre klasser, og inspirerer til "taktisk søking".

Vel, å lage et PDF-skjema er vel ikke så veldig krevende. Statens Vegvesen har hatt det en god stund, før de kom med den "ekte" elektroniske løsningen. Sentralisert behandling av førstegangssøkere kan være bra, men hvis de begynner å legge til krav som bilde av våpenskap også på sentralt hold, er det litt verre. Det spørs også på behandlingstiden, går den ned eller opp, hvis den samme avdelingen skal prøve å rydde opp i våpenregisteret.

“The bureaucracy is expanding to meet the needs of the expanding bureaucracy.” ― Oscar Wilde.

Som nevnt "et par" ganger før, litt bekymringsfullt at antall jaktvåpen er så viktig at det må løftes fra forskrift til lov, mens forhåndsvarsling av hjemmebesøk er mindre viktig, så det kan flyttes fra lov til forskrift.

Måltall er viktig for å se på arbeidet som utføres. Problemet der, som mange andre steder, er om folkene gjør en bedre jobb, og det reflekteres i måltallene, eller om de fokuserer sin jobb i det som måltallene reflekterer. Det er forskjell på å lese for å klare en prøve, og å lese for å lære det prøven skal sjekke at du har lært. Når politiet legger større vekt i å tilbakekalle våpenkort for folk som har latt det legge seg støv på våpenskapet, enn å beslaglegge ulovlige våpen hos "kjenninger" er man på ville veier, men det første er en eklere måte å oppnå måltallene.

Det må nok til våpenkontoret, men det er bare et stempel og en signatur, så det burde være fort gjort.

Men sto selger, type og våpennummer på søknaden da den ble godkjent?

Sannsynligvis tror eller mener denne saksbehandleren at åpne søknader bare kan brukes hos forhandler. Med dagens saksbehandlingstid på mange kontorer er vel det en umulighet, da private selgere ikke kan vente "vinter og vår" på at politiet skal klare å godkjenne søknader.

Med et slikt fokus på opprydning og oppfølging av aktivitet, bør man vel forvente at behandlingstid på våpensøknader i Troms politidistrikt kan regnes i dager?

Fastleger har vel plikt til å sende bekymringsmelding dersom noen ikke lenger er skikket til å føre bil på grunn av fysisk eller psykisk helse, rusproblematikk e.l. Det hadde kanskje vært greit å legge lista der? Ikke dermed sagt at man må ha førerkort for å kunne ha våpen, men da bør man i hvert fall kunne ta en vurdering. Man kan sitte og skyte selv om man har rullestol, men har man utfordringer knyttet til alkohol eller andre rusmidler, demens eller psykiatri, bør man ikke ha våpen, uansett antall.

Kan det tenkes at de som skal innvilge søknader er de samme som nå blir satt til å gjennomgå aktivitet? I så fall bør man vel se på om denne gjennomgangen øker saksbehandlingstiden utover det akseptable.

Spørsmålet er vel i hvilken grad den enkelte politijurist føler behov for å unnlate å straffe våpeneiere, eller om man følger Tromsø-modellen; hvert inndratte våpen er en god ting i seg selv, hvem man inndrar det fra er underordnet.

Hvordan gikk det i Drammen, tok politiet selvkritikk for å ha tømt et kjøpesenter fordi noen hadde sett en mann med fiskestenger?

Tror jeg hadde blitt litt sur hvis jeg hadde basert meg på å bli operert i dag, og det blir utsatt til over helgen fordi noen har sett en rådyrjeger i skogen...

Igjen, dette er overgangsregler frem til ny våpenforskrift er klar. EU Firearms directive kapittel 5:

Husk at dette ikke er den nye våpenforskriften som gjør at den nye våpenloven kan tre i kraft, men endringer i gjeldende forskrift for å oppfylle de kravene i våpendirektivet som har tidsfrist nå i september. Det er også høyst sannsynlig at politiet vil mene at en NSF-skytter med en CZ75 ikke har behov for 30 skudds magasin, mens en DSSN-skytter kan søke om løyve. Dette løyve vil gjelde for alle våpen vedkommende har. Det er også verdt å merke seg at forbudet mot store magasiner slik det er utformet i direktivet, ikke setter noe krav til at man har et våpen magasinet passer i. Man kan altså risikere å miste alle våpen om man har et MP40-magasin bestefar tok vare på etter krigen, selv om man ikke har selve våpenet.

Hovedtrekkene slik jeg ser det: "Uppere" blir registreringspliktige. Magasiner over 10/20 patroner blir løyvepliktig, men ikke søknadspliktig. Har man løyve kan man kjøpe. Salg av store magasiner registreres på samme måte som salg av ammunisjon. Løyve for stort magasin krever aktivt medlemskap i DSSN, 12 mnd karantene for pistol, 24 mnd for rifle, og koster et kvart rettsgebyr. Kjøp av våpendeler forutsetter at man har våpen delene passer til. Eksisterende store magasiner og våpendeler kan beholdes. Etterkontroll av nye deaktiverte våpen, med gebyr på kr. 1000,-. Deaktiverte våpen må registreres hos politiet ved salg eller innførsel. Mer omfattende regler rundt merking av nye våpendeler. Dette er bare endring i eksisterende forskrift, ikke ny forskrift til ny våpenlov. Forresten, litt usikker på det med DSSN: Spørsmålet blir vel hva som legges i "godkjent skytterorganisasjon". Er det noe jeg har oversett?

Finnes det dokumentasjon på at dette faktisk forebygger kriminalitet? Å ta førerkortet fra en person med et åpenbart problematisk forhold til rusmidler kan jeg skjønne, men å trekke tilbake våpentillatelse på grunn av manglende aktivitet forebygger neppe kriminalitet. Forskriften sier vel at man skal legge til grunn at det behovet som ble dokumentert på søknadstidspunktet, gjelder inntil man får annen informasjon.

Våpenforskriften §13 er rimelig klar: Hvis to programmer har identiske krav, vil et våpen til det ene også dekke behovet for et våpen til det andre. POD valgte å feiltolke dette i rundskriv 2009/009 til at et våpen som tilfredsstiller kravene i flere programmer, dekker behovet i alle programmene, selv om de har forskjellige krav. Det er politimesteren som er klageinstans ved avslag fra våpenkontoret, og POD etter det. Hva gjør man når POD ikke holder seg til loven? Spesialenheten, Sivilombudsmannen eller sivilt søksmål? Erverv av håndvåpen på grunn av arv/affeksjon er et annet område der POD feiltolker loven, og innvilges vel bare hvis man kan dokumentere at en slektning i rett linje brukte det under siste krig. Man risikerer også bruksforbud, avhengig av saksbehandler.

Er det noen som har fått avslag på dette grunnlaget, og har klaget med henvisning til at POD's rundskriv på dette punktet ikke er i samsvar med Våpenforskriftens §13?

Kanskje Bøhler bør lese seg litt opp på lovverket først? Tviler på at man har "aktverdig grunn" til å gå med machete i Oslos asfaltjungel, når epleskrellerkniv på 7 cm ikke er lov.

Mattilsynet er rette instans: Innføre hund fra Sverige til Norge

Litt spesiell logikk; relativt mange strengt regulerte våpen (som svært sjeldent blir misbrukt), egen våpenindustri (av tyngre militære våpen) og en stor nabo med et annet syn på hva som er akseptable diplomatiske midler, gjør Norge mindre trygt å feriere i?