Eldhannas

Neppe, røde dager er vel stengt iflg. avtalen om reduserte skytetider f.o.m. 1.4.

Ikke for å være pirkete, men hvor står det at man må ha et bestemt antall oppmøter de første seks månedene før man kan søke? Så vidt jeg kan se av våpenforskriftens §13 og rundskriv 2009/009 punkt 3.5.1.2.3 står det bare "6 måneders aktivt medlemskap". "Aktivitetsmatrisen" sier riktignok under "nybegynner": "Minst 2-3 ganger på banen pr mnd under opplæringsperioden før eget våpen kan erverves" som gir et minimum på 12 ganger hvis man regner opplæringsperioden som seks måneder. Er det andre regler enn forskriften og rundskrivet å ta hensyn til? Antagelig bare et teoretisk problem, er man såpass interessert at man har bestemt seg for å anskaffe sitt eget våpen, vil man normalt være jevnlig på banen uansett

Man bør kanskje ha i bakhodet at det kan være at "øvrigheta" kan tolke situasjoner litt annerledes enn "mannen i gata" Det man selv anser som nødverge, kan fort bli bedømt som dyremishandling og uforsiktig omgang med våpen, med de konsekvenser det medfører. En annen sak er at mange hunder er forsikret, og hvis forsikringsselskapet kommer til at du er skyld i at de må betale ut penger, har de et lite triks som heter regress. Hvis det kommer inn i bildet, bør man håpe at man bare må dekke dødsfallserstatningen på 5-12 tusenlapper, skadeskyting kan medføre behandlingsutgifter på opptil 50.000. Dessuten er det en hovedregel at for at en handling skal anses som nødverge, skal man ikke ha andre alternativer, og handlingen må stå i forhold til angrepet. Om man skulle føle seg truet av en hund, står man nok sterkere om man slår etter hunden med kolben for å skremme den bort eller skyter skremmeskudd, enn om man skyter hunden. Nødverge kan fort bli sett på som selvtekt, som definitivt ikke er straffefritt. Uansett er dette teoretisk og i gråsonen, jeg tror man kan enes om at hundeeiere bør repektere intensjonen i hundeloven, som er at man skal ha kontroll på sin hund og oversikt over hva den gjør, så ikke andre føler situasjonen ubehagelig. Voksne folk må også respektere at mange hundeeiere faktisk bryr seg mer om sin hund enn enkelte gjør om sin bil, og selv om, objektivt sett, en hund ikke har større egenverdi enn et annet dyr, vil den ha større verdi for eieren enn for andre. Det er personer som er redd for min langhårede kanindachs, som er en utpreget sofabikkje og bare later som den er truende for hunder utenfor porten, og det må jeg som hundeeier respektere, men de må også respektere at om de gjør noe mot min hund, gjør jeg noe mot dem.

Jeg kan opplyse om at jeg i går, etter tre ukers ventetid, fikk mitt våpenkort i posten uten noen spørsmål eller kommentarer. Heller ikke noen påskrift med bruksbegrensning.

Andre har vel skrevet høringsuttalelser bedre enn jeg kan, så det lar jeg være. Ellers er det enkle løsninger, som den jeg beskrev. Poenget er at vi har fått tillit fra staten til å anskaffe skytevåpen, da bør staten også vise oss den tillit at vi kan anskaffe det vi ønsker og føler er nødvendig, så får politiet heller komme med noen spørsmål dersom noen søker om mange våpen på kort tid. Det er også en forskjellsbehandling av håndvåpen og geværer som jeg ikke ser er underbygget av fakta. Lovlige håndvåpen blir i svært liten grad benyttet i kriminell hensikt, derfor mener jeg at begrensningene der ikke oppnår det man ønsker, nemlig å unngå kriminalitet med våpen. Samtidig er det såpass mye lettere å få lov å kjøpe geværer, kanskje en form for fadderordning eller dokumentasjon på deltagelse i lokale JFF eller skytterlag hadde vært på sin plass, mot at begrensningen i jaktgarderoben blir fjernet?

Kom gjerne med statistikk som viser noe annet, men husk at om tre stykker røyker en røyk om dagen, og den fjerde røyker 97, røyker de i gjennomsnitt 25 røyk hver, så man bør vel holde ekstreme utslag unna, om statistikken skal ha noen verdi

Jeg synes det er påfallende at man, etter et jegerprøvekurs som tar to uker på kveldstid, kan kjøpe seg seks våpen som (i enkelte tilfeller) kan drepe på over 1000 m hold, mens man må ha sikkerhetskurs og dokumentere jevnlig aktivitet i klubb på bane med lånt våpen i seks måneder før man kan kjøpe én .22 pistol. Det er også litt merkelig at hvis jeg, som har en Walther P38 fra 1974, ønsker å kjøpe meg en ny Walther GSP .32, som utvilsomt er en bedre pistol i klassen grovpistol, må jeg først dokumentere deltagelse på 10 stevner i året, hvorav halvparten åpne, for så å benytte meg av smutthullet "reservevåpen", fordi noen på våpenkontoret mener at min P38 dekker det samme bruksområdet og da er likestilt. I perioden 2000-2010 ble det utført 66 drap med skytevåpen i Norge, 2 av disse var lovlige våpen. Erfaringer fra USA og Europa viser også at strengere våpenlover ikke gir det ønskede utslag på kriminaliteten, i endel tilfeller tvert om. Ut fra dette mener jeg at lovlige våpen ikke er et stort problem i Norge, og liberalisering av forskrifter/rundskriv ikke vil føre til problemer. Vi skal jo ga fra "formyndersamfunnet" til "tillitssamfunnet". Dog erkjenner jeg at det neppe er politisk flertall i Stortinget til å få gjennom noen endringer som må godkjennes der, og det er nok andre felt som vil prioriteres høyere i departmentet og direktoratet. Hvorvidt person A eller B eller C bør få lov til å kjøpe våpen er vel en vurdering politiet tar i forbindelse med søknaden, jeg regner med at de tar en bakgrunnssjekk før de sier ja.

Regjeringsplattformen inneholder mange punkter som vil gjøre Norge til et enda bedre land å bo i. Jobbgaranti for politistudenter, redusere skjemavelde og unødvendig byråkrati, satsing på mer veier og mindre bompenger er gode nyheter. Man kan jo ha et svakt håp om litt liberalisering i våpenforskriften også, slik at når man har vist seg skikket og kvalifisert til å inneha våpen, bør staten også ha tillit til skytteren, og la han/henne anskaffe det antall og de typer våpen de ønsker og føler at de har behov for. Det er tross alt i liten grad de lovlige våpnene i Norge som blir brukt til forbrytelser...

Ikke for å kverulere, men hvor finner du 30 kg? "ADR/RID Forskrift om landtransport av farlig gods" definerer i kapittel 3.2, tabell A, UN-nr 0012 ammunisjon til håndvåpen som farlig gods dersom mengden overstiger 5kg. Så lenge pakken veier under 5 kg kan den derfor fritt sendes uten spesiell merking. Veier pakken over 5kg må den merkes som sprengstoff, faremerking 1.4S, og man må gjøre egen avtale med Posten/Bring om levering, da dette må kjøres med ADR-godkjent transport.

Ifølge www.posten.no/forbudt-innhold kan man ikke sende pakker som er definert som "farlig gods" uten spesiell avtale. "ADR/RID Forskrift om landtransport av farlig gods" definerer i kapittel 3.2, tabell A, UN-nr 0012 ammunisjon til håndvåpen som farlig gods dersom mengden overstiger 5kg. Så lenge pakken veier under 5 kg kan den derfor fritt sendes uten spesiell merking. Veier pakken over 5kg må den merkes som sprengstoff, faremerking 1.4S, og man må gjøre egen avtale med Posten/Bring om levering, da dette må kjøres med ADR-godkjent transport.

Jeg spurte våpenkontoret i Tigerstaden om dette etter at det dukket opp en hagle på hytta som ingen hadde kjent til på tredve år, og fikk beskjed om å skrive et ark ved siden av søknaden der jeg forklarte dette og at jeg ønsket å overta den som arv. Det var ingen ukjent situasjon, og det skulle ikke være noe problem å registrere den på meg. Jeg sendte søknaden for en drøy uke siden, så jeg venter fortsatt på avgjørelsen.

Våpenforskriften sier følgende: Jeg kan ikke se at det står i Loven, Forskriften eller i de rundskrivene jeg har skumlest, at det er skyteforbud med våpen registrert som affeksjonsverdi? Korriger meg hvis jeg tar feil... Når det gjelder samling, sier Våpenforskriften følgende:

Sitat av innlegget over fjernet ihht. forumreglene. -Olesøn Gjelder dette også gamle hagler? Vi fant en hagle på hytta som antagelig har ligget der bortgjemt siden min morfar takket av i 1986. Er det noen mulighet for å få registrert denne i Oslo?

Jeg har overtatt en gammel hagle fra min far. Det er en Aya, ut fra serienummeret er den produsert ca. 1957. Det er en enkeltløpet hagle, kaliber 16/70. Under løpet står det stemplet inn "choke 15,7 16,7" som jeg har regnet meg frem til er skeet-trangboring. På undersiden av kammeret er det stemplet inn bl.a. "850 kg". Det er ikke tegn til rust, sprekker eller andre skader synlig for det blotte øyet. Jeg er forholdsvis "fersk", har tatt jegerprøve i år, men har ikke vært på jakt ennå, og har heller ingen andre jaktvåpen. Er "850 kg" et slags trykktestingsmerke? Er den i så fall trygg å bruke med dagens stålhaglammunisjon? Hvor kan man få tak i ammunisjon i dette kaliberet, kal. 16 våpen er vel ikke lenger vanlig i bruk? Hva slags jakt vil denne haglen egne seg for, annet enn på lerduer?

Det er alltid en fordel å stille spørsmål på rett plass Det er litt moro å ha noe som skiller seg litt ut, et våpen med en historie, ikke bare noe fra disken på XXL

Jeg har arvet noen våpen av min far, bl.a. en Browning Nomad .22 kaliber pistol fra 1966. Denne har feste for kikkertsikte på toppen, og er gjenget for lyddemper. Jeg har hørt at det var en bestemt børsemaker i Oslo som pleide å gjøre dette på den tiden denne ble kjøpt inn, på slutten av 60-tallet. Min far husket ikke navnet, bare at han holdt til i området Drammensveien/Bygdø Allé, i nærheten av Sovjets ambassade og solgte våpen fra en leilighet der. Han er antagelig stedt til hvile for mange år siden, men kanskje noen av "gamlekara" her drar kjensel på dette, og kan være behjelpelig med et navn?