Midt-I

Ser for meg at å skrape en pussestang i metall på langs nedover et løp ikke er helt bra. Hvis man i tillegg bruker pussestangen fra munningsenden kan man ødelegge kroningen. Ser for meg at boresnake ikke er like skadelig siden man bare drar gjennom en tøysnor, men hvis du vet bedre må du gjerne dele.

Takker for svar! Er nok ikke dumt med egen .22 upper for trening. Tenker jeg begynner med en upper til alt, så får jeg heller se etterhvert om jeg kjøper en ekstra og degraderer den gamle til trening.

Det er jo ikke uten grunn at det heter IPSC. Kommandoene er på engelsk, men man trenger ikke være så stødig på språket så lenge man vet hva man skal gjøre. Det er bare å spørre på norsk hvis det er noe man er usikker på. Det kommer ofte et par utlendinger på level III stevner, og tanken er man skal kunne reise rundt om i hele verden og delta. Da virker det mot sin hensikt å prøve å forenkle ved å gjøre det annerledes på klubbstevner. Kurset er engangs-investering som du ikke kommer til å angre på. Prøv å se det i forhold til hvor mye du ellers bruker på våpen.

Definisjonen i våpenforskriften fikk jeg inntrykk av egentlig var ganske pen og ryddig. En vanlig rettrekker AR uten gassrør kommer der inn under enkeltskudd repeter med magasin, ettersom man spenner avfyringsmekanismen ved hjelp av muskelkraft når man drar sluttstykket bakover. På Lever Release Action av Southern Gun Company blir derimot avtrekker-mekanismen spent opp av energien fra den avfyrte patronen vha. et blow-back system, som er mulig å bruke siden kaliberet er 9 mm. En fjær må lades med energi. Vanlig halvauto AR er ikke blowback, men forsinket opplåsing med gass-system og roterende sluttstykke. Grunnen til dette er som sagt at man med kaliber som .223 må vente til kammertrykket har kommet ned til et trygt nivå før den brukte patronen blir trekt ut. Uten gass-systemet (eller med systemet strupet igjen med justerbar gassblokk) vil bufferfjæren kun ligge i ytterstilling både under og etter patronen er avfyrt. Fjæren kan ikke bare plutselig lades opp med energi uten at noen krefter virker på den, og her må brukeren dra ladehendelen manuelt bakover av egen muskelkraft. Den totale energien man bruker på å dra bufferen, bufferfjær og sluttstykke tilbake for så å slippe vil være totalt større enn energien man måtte brukt frem og tilbake hvis bufferfjæren ikke var den. Akkurat hvor mye energi dra-bevegelsen krever avhenger av stivheten på fjæren og vekten av buffer, sluttstykkebærer og sluttstykke. Som regel vil man ha en ganske stiv fjær for å sikre pålitelig kamring av neste skudd. Hvis man prøver en AR uten buffer og bufferfjær vil ingenting holde igjen sluttstykke og sluttstykkebæreren når det får fart bakover (enten det skjer via et gass-system eller manuelt) og sluttstykket vil kile seg fast i buffer-røret..

Atlas tofot.

Beklager hvis jeg virket nedlatende, men blir bare litt.. oppgitt.. når jeg får inntrykk av at man prøver å diskutere om en rettrekker er halvautomatisk.. Synes det blir litt som å diskutere om skiskytterne bruker halvautomatiske våpen, siden de lader så raskt.. Men skitt au! Kjenner greit til AR, og vil gjerne dele litt kunnskap Straight pull versjonene fra England har jeg ikke så god kjennskap til, men fraværet av gassrør-systemet er nok den viktigste forskjellen. På en halvautomatisk AR-15 brukes gassen som kommer tilbake gjennom gassrøret til å gi sluttstykke-bæreren fart bakover slik at sluttstykket roterer og låses opp. Grunnen til den forsinkede opplåsingen er at man må vente til kammertrykket har kommet ned til et trygt nivå før den brukte patronen blir trekt ut. Dersom man tar bort eller tetter igjen gassrøret er den eneste måten man sitter igjen med å åpne det roterende sluttstykket på at man drar ladearmen manuelt tilbake. Ante ikke at den varianten Lindskog linket til eksisterte, men den finurlige mekanismen blir en annen diskusjon på siden av disse rettrekkerne. Personlig synes jeg den gir for stort konkurransefortrinn. Derimot vil jeg tro at en vanlig AR uten gassrør konkurrerer ganske likt med en Sauer, og holder faktisk en knapp på at Saueren er raskere å operere. Minuset med Saueren er at man må bytte magasin oftere, og det hadde vært spennende å se hvordan de konkurrerer mot hverandre. Kanskje det går an å lage større magasiner til Saueren? Lett vs. tungt våpen blir vel innenfor visse grenser litt smakssak. Et tungt våpen er mer stødig og sånn sett lettere å treffe godt med, mens et lett våpen er raskere å bevege.

En vanlig definisjon på halvauto våpen er at det bruker kraften av den avfyrte patronen til å lade en ny patron, som regel helt inn i kammeret. Et eksempel på at neste skudd ikke behøver å bli matet helt inn i kammeret finner vi på en del beltematede rifler. Så oppfinnelsen du skisserer hvor man manipulerer en halvauto rifle til å henge seg opp i bolt-catch hver gang, ville nok blitt definert av IPSC som "ansees som halvauto" litt på samme måte som striker-pistoler ansees som double action pistoler i IPSC-regelverket. Et forslag til definisjon av manuell mekanisme kan være "mekanisme hvor kraften fra skuddet man avfyrer ikke spenner noen mekanismer som er med på å lette lading". Men, jeg skjønner ikke helt hvorfor vi diskuterer dette når man i England bruker manuelle AR-rifler i IPSC Manuel Action.

Vi kan jo gjøre det helt manuelt, og kaste kulene Men seriøst, hvor manuelt skal vi ha det inn med tesje?

Hva med en Blaser R93/ R8? Er det også en halvautomatisk rifle? For å lade en manuell-AR trenger du dessuten flere enn bare 1 bevegelse. 1 for å låse opp ladearmen, 2 dra bak ladearmen, 3 slipp frem ladearmen. 4 hvis du legger til at du må slippe fingeren av avtrekket, og 5 at du avfyrer et nytt skudd. Når jeg leser denne tråden blir jeg skremt av at det er mange som ikke vet hva et halvautomatisk våpen er for noe.. Man kan jp prøve (helst ikke) å ta et ladegrep på en AR uten bufferfjær. Sluttstykket setter seg fast i bufferrøret, og stokken må demonteres før man kan ta nytt skudd.

Skjønner at det blir litt pussing med .22, men det blir jo en liten investering å ha egen upper for .22-kit. Det holder vel å dra gjennom boresnake og skyte gassrøret rent med .223? Angående "break-in" av nytt løp kom jeg over denne artikkelen som for min del avliver den myten: How to Break-in a Barrel -- A Dissenting Point of View. Forfatteren hevder det er pussestanga som ødelegger de fleste løp. Men pussing er jo greit for å holde løpet rent og hindre rust. Boresnake skader ikke løpet, og drar man gjennom et par ganger etter skyting blir det jo ganske reint. Men spørsmålet var mer hvor ofte det er vanlig å bytte ut løp for aktive rifleskyttere i dynamisk. Ser jo at hvilken ammunisjon man bruker spiller inn (mantlede blykuler vs. harde kuler med stål osv.). Ser for meg at løpene ofte blir skutt varme. Ammo blir vel for de fleste vanlig sivil .223 eller billig russisk stålammo. Det blir vel fort synsing akkurat hvor grensa går, men hva er vanlig?

Hvor lenge varer et .223 løp til dynamisk skyting? Når begynner man å miste presisjon, og hva er akseptabelt? Har hørt at de fleste løp begynner å miste presisjonen etter 10 000 skudd, men at gode løp kan gå 15 - 20 000 med bra presisjon. Lurer også på hvordan skyting med .22 kit spiller inn, men ser egentlig ikke for meg at det gir særlig slitasje.

Utifra bildet går gjengene på løpet ditt med høyretvist (forkortet RH for "right hand", det som er mest vanlig generelt for gjenger), og siden A-Tec'en passer er nok løpet gjenget med M13x1. Den nye demperen har derimot M13,5x1LH gjenger, som vi si at diameteren er 13,5 mm istedet for 13 mm. I tillegg har gjengene på den nye demperen LH-tvist, som vil si at de skrus "omvendt" vei enn vanlig (gjengene strammes ved å vri mot klokka). Synes det ser ut som løpet blir litt kort for å kutte og gjenge opp større gjenger, men du kan spørre produsenten hvor langt gjengepartiet bør være. Jeg ville prøvd å heve kjøpet på den siste demperen, kjøpt ammo for å slite ut gammelt løp og demper, og heller vurdere på nytt hvilke gjenger du skal velge neste gang. Mener M13,5x1LH er et forsøk av et par europeiske våpenprodusenter på å standardisere lyddempergjenger for pistol, og at LH-tvist ble valgt for i teorien å motvirke at demperen skal skru seg løs under skyting (de fleste løp er RH-tvist, og en RH-gjenget demper vil i teorien ønske å skru seg løs grunnet vridningene som oppstår i løpet). Fra før av er 1/2"-28 gjenger en del brukt til pistol, pluss et lite hav andre (bl.a. 1/2"-32, 1/2"-36, 9/16"-24, 9/16"-28, 37/64"-28, M13,5x1LH, M14,5x1LH, M16x1LH..link).

Takk for linken schultz_30-06! Er veldig interessert i noe ala XS sights da de ser ut til å være hurtige i bruk. Men hvor bra egner de seg for presisjon? Hvor små grupper kan man f.eks. få på 100 m kontra et dioptersikte? XS kommer med to hullstørrelser på .191" (4.85 mm) og .230" (5.85 mm) som man kan bytte mellom.

"If your gun sucks, it's just going to suck more consistently after it's bedded."

Noen som har erfaringer med ghost ring til rifle? Hvor presist er det på lange hold, og hvilke størrelser på hull er vanlig?

Får bare lyst til å spørre, hva er normale skyttere? Og hva er cowboyskyting?? Jeg synes cowboyskyting ofte blir brukt som et sleivete utsagn på mange skytebaner rundt om i landet for å beskrive andre skyteformer. Det får meg også til å lure på om man har noe i mot cowboy action skyting (CAS), som er en meget seriøs skyteform. Et mer passende begrep for lite gjennomtenkt skyting kan jo f.eks. være bajas-skyting, men hva er bajas-skyting? Er det for høy skuddtakt? Usikker våpenhåndtering? Skyting utenfor avtalte tider? Liker heller at man kaller det hva det er, men bruk helst ikke ordet "cowboyskyting" med mindre man faktisk har noe mot CAS..

Kanskje vi kan drive litt problemløsning sammen? Skal se om jeg kan få testet presisjonen, men kan ikke love noe da tilgangen på skytebane er svært dårlig. Det første jeg må gjøre er uansett å bestille deler (søyle og skruer). Går nok for M3 da jeg ser for meg det blir mye sterkere, men er usikker på hvilken type skruehode. Det ser ut som ASI bruker unbrako-hode, men jeg fant ut at en type torx-hode er lavere. Hodehøyde i M3 blir da max 2,4 mm istedenfor max 3 mm. Men kan nedsenket hode være en god idé? Kanskje noen med teknisk innsikt kan si hva som er mest ideelt?

Har opprettet egen tråd for søylebedding av Mini-14: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=38&t=108648

Planlegger å søylebedde mini-en for å forbedre presisjonen. Har lyst å prøve selv, og lurer på om dette er mulig å få til med med søyleboremaskin. Hvis ikke må det settes bort til børsemaker. Det sies at søylebedding skal være mye bedre enn vanlig glassbedding for Mini-14 på grunn av låskassens form. Kassen er formet slik for at riflen skal være enkel å demontere, men medfører også at kassen får lyst å løfte seg under rekyl. Overdrevet illustrasjon på låskassens form. Så hvordan skal jeg gå frem? Accuracy Systems Inc i USA har utført 3-punkts søylebedding av Mini-14 i mange år. De gjør det ved å bore tre hull i låskassen, de to bakerste hullene er for å skru fast låskassen og det fremste hullet under ladearmen er for en ekstra styrepinne. (Det ville ikke vært mulig å ha en skrue helt fremst, ettersom den ville kommet i konflikt med laderamen ved montering/ demontering). ASI bruker 4-40 skruer, og hva styrepinnen er laget av har variert litt oppigjennom årene (tror den både har vært en skrue, dreid pinne og i det siste en slags "halvmåneformet" rørbit som bankes nedi). Litt bilder: http://www.ruger-mini-14-firearms.com/accessories_img/access_b.jpg http://www.ruger-mini-14-firearms.com/accessories_img/access_c.jpg http://www.ruger-mini-14-firearms.com/prices/img_ab.jpg http://www.perfectunion.com/vb/attachments/ruger-mini-14-mini-30/17060d1253924111-pillar-bedding-dsc01061.jpg http://bilder.kammeret.no/albums/userpics/27255/Skruehull-233636.jpg Spørsmålet er hvilke skurer skal jeg gå for, og hvordan skal jeg bore. Tenker å bruke "vanlige" maskinskruer av typen "socket head cap screw" med unbrako- eller torx-hode. ASI bruker 4-40 skruer med lengde 1,5" (38,1 mm) og 1" (25,4 mm) pluss styrpinnen. 4-40 skruer er ca. 2,8 mm, så M2.5 eller M3 er nærmest dersom man skal gjøre det skikkelig (altså metrisk). Og det er dette som er det store spørsmålet nå: M2.5 eller M3? M3 på grunn av at jeg ser for meg at det er sterkere, men det er også på smertegrensen for hvor store skruer jeg kan bruke. Det er godt med plass til M2.5, men det spørs om det er i svakeste laget? Og hvordan skal jeg få boret disse hullene?? Har en søyleboremaskin med litt kast i, spesielt det lange hullet på venstresiden av låskassen lurer jeg på hvordan jeg skal få beint.. Tenker å kjøpe en neve passende bor, da jeg ser for meg at det kommer til å knekke.. Planen er å bore opp med M2 først, og deretter M2.5 eller M3 etter hva jeg bestemmer meg for. Kjøre lav rpm på boremaskinen. Bør jeg bruke kutteolje, isåfall hvordan og hvor mye? Bør boret være av spesielt materiale? Her er en annen som har gjort det samme, og faktisk brukte 6-32 skruer som tilsvarer M3.5: http://www.perfectunion.com/vb/ruger-mini-14-mini-30/42108-should-i-still-glass-bed-my-gun.html

Siden man kun bruker prikken, er det ikke da like greit å bruke en vanlig 1x rødpunkt? Hvor mye bedre skyter man med forstørrelse, og på hvilke hold begynner det å bli kjekt å ha?

Det skal gå helt fint, men du sitter fortsatt igjen med HK-avtrekk. Såvidt jeg vet er det heller andre veien det kan bli et problem, dvs. hvis du ønsker en HK gass-stempel upper på en vanlig AR-lower/ avtrekksgruppe. Om det skal fungere må hammeren i AR-avtrekket være lang nok for å låse opp tennstift-sikringen på HK-sluttstykket, men noen (de fleste?) konkurranse-avtrekk er kortere enn HK-spec og klarer ikke dette. Geiselle har f.eks. dedikerte HK-avtrekk: http://geissele.com/hk-mr-762-trigger.html

Takk! Den billigste fra eBay har nok gods og kan nok brukes til å prøve seg frem. Den danske ser ut som mer kvalitet, og blir nok litt råflott for et slikt prøveprosjekt. Det er nesten-krav at skinnen skal ha grå finish. Jeg må jo uansett til å kutte den litt her og der. Lurte f.eks. på å fjerne fargen kjemisk, men da er den eneste måten å etse bort materiale, noe som dermed ødelegger toleransene: . Et annet alternativ jeg kom over er å "brenne" fargen på anodiseringen, slik at den blir grå: . Nedsiden da er at aluen kanskje kan bli sprø. Dette skal være til feste for optikk, så om jeg skal bry meg med farge tror jeg det blir siste alternativet.