Midt-I

Har tenkt det samme; det blir nok enten en Stag 3G i open eller ADC i standard! Stag er et bra kjøp, med gode specs til en relativt fornuftig pris. Har vært åpen for bruktkjøp, men hva er vitsen når folk skal ha samme prisen for sære selvbygg med dårligere specs enn en ny Stag? Kanskje de vil bytte til Stag?

Det ser ut til å stemme, da blir vel ikke ADC "først" med dobbeltsidig bolt release i Norge. HK sin ser ut til å være en kopi av AERO Precision PDQ, og fungerer på en litt annen måte. http://www.ar15news.com/2013/07/27/new-aero-precision-ambi-forged-ar15-receiver/ Med ADC kan man bare løse ut sluttstykket fra høyre side, mens Aero/ HK kan i tillegg låse. Aero PDQ kan kjøpes som kit og monteres, men da må man ha tunga rett i munnen.. Uten å ha testet de to holder jeg en knapp på at ADC sin løsning er best egnet for konkurranse. Knappene beveger seg i forskjellige retninger, og jeg tror ADC blir mest intuitiv og lettest å operere. I teorien kan man kanskje med Aero-løsningen være uheldig og komme borti uten at man ønsker slik at sluttstykket låses tilbake, men det blir høyst teoretisk og jeg sliter med å se hvordan man skal få det til.

Veldig nysgjerrig på denne italienske skjønnheten som nå er inne til godkjenning. http://adccustom.com/ Det blir vel den første AR-en på listen med integrert dobbeltsidig bolt release. Patenten finnes på markedet fra før og brukes blant annet på noen av Mega Arms sine lowere, fungerer som vist i denne videoen ( ). Ellers er avtrekksbøylen integrert i loweren. Den kommer med lettet sluttstykke, men det er ikke like lett som JP. Kompensatoren sies å være ganske bra. Upperen har i tillegg til den vanlige ladehendelen mulighet for å montere ladearm på hver sin side av sluttstykkebæreren, denne følger sluttstykkets bevegelse frem og tilbake. En fin detalj er timeglassform på hendlene som "fanger" fingrene. Den eneste bekymringen rundt denne løsningen er at det kanskje er litt lite materiale i sluttstykkebæreren for skruene. Det er jo alltid en diskusjon om hva som er best av medfølgende eller ikke-medfølgende ladehendel. Fordeler med medfølgende ladehendel er at designet er enkelt og føles kontant, og kan brukes som forward assist hvis man har problem med kamring (men da bør man kanskje uansett stoppe opp for å sjekke om det er noe feil med riflen, f.eks. squib som ). Ulemper med slik ladehendel er at man utilsiktet kan komme borti eller hekte fast i klær og dermed forstyrre funksjonen. En annen side-lader upper med ikke-medfølgende ladehendel er JP sin upper, hvor hendelen legger seg flat når den ikke er i bruk. Den er kanskje mer driftsikker, men vil i teorien være tregere å operere siden man må brette ut ladearmen. Jeg tror ikke ladehendler som henger seg opp vil være et stort problem, siden de er plassert ganske langt bak på riflen og sånn sett romslig i forhold til kroppen. Hvis man vil minimere sjansen kan man jo ta av en ladehendel. For høyreskyttere tror jeg det vil være mest effektivt å bruke ladehendelen på venstre side, jeg synes iallefall det er raskere å få grep igjen på forskjeftet (grov koordinering) enn pistolgrep og avtrekk (fin koordinering). Ladearmen på høyre side fungerer også som hylseavviser, det er en liten hylseavviser på upperen men uvisst hvor effektiv. Fravær av hylseavviser vil uansett bare være et problem for venstreskytter, som trolig uansett foretrekker ladehendel på høyre side. Videoer:

Da har jeg gjennomført en mate-test (ikke skyting) med begge typene ammunisjon. Brukte hovedsaklig BX-25 og BX-1 magasinet, men testet også litt med Butler Creek magasinet (som fungerer veldig bra). Matetesten ble gjennomført med 50 skudd Eley + 50 skudd RWS i romtemperatur, og så med ny ammo etter at ammo og magasin hadde vært 20 min i fryseren: - Varm RWS ga ingen problem - Kald RWS ga noen få problemer - Varm Eley ga en del problemer - Kald Eley var klikkomania (halvparten av kulene kom ikke langt nok opp i magasinet) Skylder derfor på Eley-ammoen. Problemet går på at patronen ikke kommer langt nok opp magasinet, det virker som kulen "subber". Har ellers merket at Eley er litt tung å mate i boltrifle og .22 pistol, mistenker derfor at kulen er litt overdimensjonert. At det er mye fett på de hjelper nok heller ikke. Litt googling tyder på at det sjelden hjelper å tukle med magasinene, da bør man iallefall kun polere forsiktig for å unngå å få feil matevinkel. Polering av låskasse og sluttstykke virker som trikset som anbefales, men hvordan har det sammenheng med magasinene? Merket at et par av kulene som "satt fast" spratt opp idet jeg dro sluttstykke hardt tilbake, når ikke det funket måtte jeg låse sluttstykket tilbake og banke på magasinet. Finnes det en guide på polering av låskasse/ sluttstykke?

M14x1 fordi det er mest standard, og i tillegg har mer ideell stigning enn M14x1,5. Frempå løpet hvor gjengene skal være bør som regel diameteren være 1 mm større enn gjengen man skal ha, som vil si at for 14 mm gjenger bør løpet være minimum 15 mm tykt. Er løpet tynnere anbefales 1/2"-28, som også er mye brukt.

Bag anbefales, når riflen er ute av bagen må den bæres pekende opp. Du kan pakke riflen opp/ ned i safety, eller på stagen under RO's kommando før du skal skyte. Av og til er det en safety i nær tilknytning til stagen slik at man kan pakke opp på forhånd, noen steder har også stativ hvor utpakket rifle kan stå mens man venter på tur. Men strengt tatt skal det vel være lov å bagge/ unbagge hvor som helst så lenge riflen peker opp? Bortsett fra når man gjennomfører en stage eller er i safety må kammerflagg være i. Sluttstykke kan da valgfritt være i bakre stilling, fremre stilling eller tas helt ut, det viktige her er at kammerflagget står i og holder seg der. Vanligvis er startposisjon stående mens kolben berører hoftebeinet, men det kan selvsagt angis andre startposisjoner. I stage briefing vil man også få vite hvilken tilstand våpenet skal være i på startsignalet (rifle ready condition), som er et av alternativene: - Loaded (Option 1): magazine filled and fitted (if applicable), chamber loaded, hammer and/or sear cocked and safety catch applied (if the rifle is designed to have one). - Loaded (Option 2): magazine filled and fitted (if applicable), chamber empty and the action closed. - Unloaded (Option 3): fixed magazine must be empty, detachable magazines removed and chamber must be empty. The action/bolt may be open or closed. Kan anbefale Practical Rifle DVD-en til Jerry Miculek, jeg fikk iallefall mye god info om ulike teknikker.

Hver og en søknad må jo vurderes av Kripos, men hvis tysk politi har en grundig rapport om hvorfor et moderne sivilt våpen har blitt godkjent kan det tenkes at det gjør norsk godkjenning enklere. Men før man går i gang og søker kan man sikkert spørre produsenten hva som er gjort mye for å hindre ombygging, slik at man kan vurdere sannsynligheten for at våpenet blir godkjent. Nå vet ikke jeg om det er lov med åpen bolt i enkelte land, men finnes det noen sivile våpen med åpen bolt på markedet i dag da? Og hva skal man med det, regner jo med at de fleste rifler skytes fra lukket bolt av sikkerhetsgrunner? Hver søknad vil jo uansett være en individuell vurdering. Hvis det vi har hørt om gebyret stemmer, så skulle jeg ønske det var lavere. Er det mulig å håpe at godkjenning basert på fyldig rapport fra annet EU/EØS-land, samt produsent, gir lavere gebyr? Og hvor får man tak i disse rundskrivene?

Sakset fra rundskriv 2009/009: Nå er ikke jeg jurist, men kan dette tolkes som at det en gang i tiden har vært planlagt å lage en egen forskrift for hvordan slik godkjenning skal foregå? Hvis den tyske modellen fungerer bra, kan noen fortelle mer om den? Mulig EU/EØS-godkjenningspapirer (f.eks. fra Tyskland) kunne blitt godtatt av Kripos som dokumentasjon dersom det ble oversatt av statsautorisert translatør.

Det blir bare spekulasjoner, men kanskje det baserer seg på enkel bytting av deler uten maskinering? Det enkleste er sikkert å ta kontakt med Kripos for å høre. Ellers er det gjennom rundskriv noen rifler som ikke har blitt godkjent: - Enfield SA 80 (Rundskriv G-57/97) - AK 5 (Rundskriv G-57/97) - AK 46 og AK 74 (Rundskriv G-57/97) - FN FAL (Rundskriv G-57/97) - PPSH 488 (Rundskriv G-57/97) - SA 85 M (Rundskriv G-57/97) - M 14 (Rundskriv G-57/97) - SLR-rifle (Rifle L1A1) (Rundskriv G-58/98) - Heckler & Koch mod 41 (Kripos rapp av 30/05-02) Kanskje disse rundskrivene inneholder noen informasjon, men hvor får man tak i dem?

Fra "Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften), FOR-2009-06-25-904" https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-25-904 Rundskriv 2009/009 (https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_998.pdf) forklarer mer om hvordan man går frem for å søke, og sier blant annet at Kripos har fastsatt et gebyr. Hele kapittel 3.6 "Spesielle emner vedrørende erverv av skytevåpen" er spennende lesing, men 3.6.5 er nok mest relevant for prosessen rundt godkjenning:

Det du er ute etter kalles "ambidextrous magazine release", en del du enkelt kan bytte (hvis du får lov av våpenets eier). Den såkalte Battery Assist Device kobles derimot på bolt hold open device/ "varsleren" for slippe bolten frem. Den er tiltenkt høyre-skyttere (siden den vanlige knappen er på venstre side), og for å operere den må fingern inn i avtrekksbøylen. Dobbeltsidig magasinutløser og BAD-lever (eller kopier) er ikke alltid kompatible. Er fristende å ha en rifle som kan brukes like godt av høyre- og venstreskytter, men disse tingene (spesielt BAD lever) stikker mye ut og blir mer mikkmakk man kan komme borti, så man får vurdere om man virkelig trenger det. Høres derimot ut som trådstarter hadde hatt god bruk for magutløser på begge sider.

Dersom en rifle allerede er ervervet lovlig vil jeg jo tro eieren får den tilbake uansett utfall av en godkjenningsprosess. Kan ikke tenke meg at testene er destruktive. Om dette er vanskelig å få svar på direkte, kan det være på grunn av at det er mange ledd helt ned til konsulenten som trolig skal godkjenne, og som du sier at disse sakene ikke dukker opp så ofte. Vil tro evalueringen baserer seg på sammenligning av mekanismen med eventuelt andre kjente mekanismer som enkelt kan bygges om til helauto. Å demontere og se hvordan ting fungerer bør man klare uten å ødelegge noe. Skal man begynne å borre osv., så kan man jo i prinsippet si at tilogmed en boltrifle kan konverteres til helauto hvis man har nok kunnskaper og tid. Såvidt jeg har forstått handler det om hvorvidt våpenet enkelt kan konverteres til helauto.

Har ikke noen fasit, men.. Det virker som mange snakker om å sende inn en gamle rifler til godkjenning, men ingen gjør det. Hvis riflen eies av noen som ikke er så aktive lengre eller har andre våpen de kan bruke, så burde det ikke vært noe problem å låne den til politiet i f.eks. inntil et år. Gebyret, som ryktes å være 5k, gjør jo også at man tenker seg litt om, men her burde det være mulig med innsamling? Så du tror at POD effektiviserer rutinene dersom de plutselig får inn en haug med søknader? Vil du kanskje lage en søknadsmal?

NJFF har jo uttalt at ordningen og ideen med en godkjenningsliste er god og bør videreføres, men har samtidig påpekt at prosessen tar lang tid og fremstår som uforutsigbar. Da bør vi gjennom forbundene få en dialog med POD om hvordan rutinene kan bli bedre, for ordningen er nok kommet for å bli. Det ville vært i alles interesse at rifler som har vært på de gamle anbefalingslistene til forbundene og har blitt innvilget i hopetall blir vurdert for godkjenning. I dag fins det mange rifler som bl.a. HK 91, Enfield L1A1, M14, Garand osv. som eierne ønsker å selge, men ikke kan fordi den ikke står på listen. Det kan være forskjellige grunner, de har kanskje ikke tid til å drive aktivt for tiden eller prioriterer kanskje pistol. Men det ville da vært bedre for alle parter om disse riflene kunne blitt selges til noen noen som er aktive og vil konkurrere med dem.

Jeg har en mini som jeg bruker til jakt, men har også brukt den i et par rifle konkurranser når det ikke har vært mulig å låne dynamisk rifle. På et stevne havnet jeg fremfor flere skyttere med diverse AR, AK-varianter, Galil osv., så det kommer fremdeles mest an på skytteren. Men min mening er at man aldri vil få en Mini like godt egnet konkurranse som en AR (eller andre konkurransebørser). Det krever isåfall mye arbeid for å komme i nærheten. For eksempel sparer man kanskje et lite sekund på hvordan sikringen er på en AR ved at man kan ta den av på vei opp, systemet har mindre rekyl og bedre presisjon, og det er ikke minst veldig god tilgang på deler som gjør at børsen kan tunes for å være mer egnet til konkurranse. AR vil for de fleste være den mest konkurransedyktige plattformen, og derfor hadde kanskje den viktigste forbedringen av listen vært å få en generell godkjenning for AR-plattformene, eller i det minste en forenklet og hurtigere godkjenning siden alle disse våpnene er så godt som identiske. Men skyttere er individuelle, og et bullpup-design vil kanskje være bedre for noen med lite overkroppsstyrke. Noen liker kanskje HK91, og det er helt greit for skytteren har fremdeles mest å si for resultatene. Ordningen med en godkjenningsliste er vi nå godt vant med, og jeg synes det gir en viss legitimitet og forutsigbarhet i forhold hva som kan erverves av våpen av jegere- og skyttere. Den kan virke unødvendig for oss som er "fornuftige", men det finnes mye rart av våpen der ute som noen få kreative sjeler kanskje kunne tenkt seg, uten at våpenet overhode er egnet til dynamisk (f.eks. Barrett M82...). Men det er synd at systemet er veldig tregt, og at det ikke finnes så mye offentlig informasjon om hvordan man henvender seg og hva man kan forvente av tidsbruk ved godkjenning av nye våpen. Det burde vært en offentlig veiledning på hva som kreves for at et våpen generelt skal kunne godkjennes, bl.a. med: - Hva er de tekniske kravene? - Hva koster det? - Hvor henvender man seg? - Hvor lang tid tar det? Godkjenningsprosessen og tekniske krav til våpen er ikke så godt kjent. Det burde vært et standardisert søknadsskjema, og godkjenningslisten burde oppdateres oftere. Nå pleier kanskje en slik prosess å ta 2-3 år fra våpenet leveres inn til det er på listen (?), men det er ingen garantier. Det burde vært en garanti som sier at man skal tilstrebe at godkjenningsprosessen for eksempel skal ta maksimum 6 måneder, og at listen skal oppdateres en gang i året. Såvidt jeg har forstått fungerer prosessen slik, korriger meg hvis jeg tar feil: - Man tar kontakt med POD og får en avtale om at et våpen skal til godkjenning - Våpenet sendes til Kripos. Er det snakk om import sendes f.eks. våpenet rett fra tollen til Kripos. - Kripos setter arbeidet bort til teknisk vurdering hos konsulent med våpenkompetanse. - Konsulenten skriver en rapport (som etter all sannsynlighet sier at våpenet, som de fleste våpen produsert for det sivile markedet, ikke lett kan ombygges til helautomatisk funksjon). - Rapporten leveres Kripos, som så leveres til POD - Dersom våpenet skal godkjennes til jakt må det innom Miljødirektoratet for godkjenning, som går på om våpenets utseende er forenlig med bevaring av jaktens anseelse (militært utseende blir ikke godkjent). - Papirer på typegodkjenning av våpen sendes til de som lager forskrift. Istedet for å "kjempe" mot dette systemet burde vi heller bruke energi på å foreslå forbedringer, for systemet er jo positivt på den måten at det er en slags kvalitetssikring for hva man kan erverve.

Låskasse og sluttstykke var tørrpusset (uten rødsprit), men kassen har jo en del ruglete flater som planen er å polere for at det skal gli bedre. Håper også at polering enkelte steder på sluttstykket gjør at kruttslam ikke fester seg så lett. Men jeg tror problemet hovedsaklig sitter i magasinene, muligens i kombinasjon med ammotype. Har hatt mest problemer med Eley (som har en del fett), men også en del med RWS Dynamit Nobel (som er ganske rene). Når jeg får problemer låser jeg sluttstykket tilbake, men neste patron spretter ikke opp uten at jeg banker et par ganger på magasinet. Mulig at kruttslam og fett på magasinleppene har en innvirkning, men synes ikke de er så skitne. Demonterte BX-25 magasinet for å se om det kunne renses innvendig, men bortsett fra litt fett øverst var magasinet rent innvendig hele veien nedover. Kruttslam og fett legger seg stort sett i toppen mellom magasinleppene, hvor jeg har en mistanke om at det i utgangspunktet er for trangt for kulene. Men har ikke lyst å begynne å file så mye, da det kan påvirke matevinkelen. Kanskje innvendig polering av magasinleppene gjør susen.

Får vel melde meg inn i klubben. Har en rustfri takedown, og det første blir å skaffe nytt avtrekk. I tillegg tenker jeg å kanskje bytte til en litt mer behagelig stokk, håper å få prøvd en Bell & Carlson Odyssey. Tanken er da å beholde originalpipen som da blir frittflytende, i bytte for takedown-funksjonen. Men det blir uansett med tiden. Akkurat nå har jeg problemer med alle magasinene mine: Både BX-1 (roterende 10 skudd), BX-25 og Butler Creek plast. Alle sliter med at neste kule av og til ikke kommer langt nok opp i magasinet, slik at sluttstykke bare glir over og ny patron ikke blir matet. Resultatet er tomt kammer og klikk. Da må jeg enten holde eller låse sluttstykket i bakerste stilling og dunke i magasinet til ny patron spretter opp. Mulig at det kalde været spiller inn? Fjærene i alle magasinene virker sterke. Når dette skjer ligger som regel neste patron litt lavt og flatt i magasinet (ikke med tuppen svakt pekende opp, slik den skal). Det har også hendt at tuppen av neste patron peker litt svakt nedover i magasinet. Kan det være litt trangt på innsiden av magasinleppene og at litt forsiktig filing og polering gjør at patronene glir bedre? Noen har mer detaljerte instruksjoner?

Lurer litt på skjefter, blir originalskjeftet veldig fort varmt? Bilder: http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Rifle&weaponid=RIF0094

Hva blir fasit? Lurer på å skaffe meg en Krag til IPSC Manual Action Standard, fordi Kragen er så stilig og ikonisk. Men, det var ikke så veldig mye oppmuntrende lesing i denne tråden, og jeg lurer på om jeg skal legge bort prosjektet. Jeg bruker alltid vernebriller når jeg skyter, men det er uansett ikke gøy å få eventuelle krutt- og hylserester, splinter eller tilogmed et sluttstykke i trynet dersom det skulle gå galt.. Nå er vel sjansen liten for at noe skjer ved vanlig bruk, og når noe først skjer så pleier det vel "bare" å være litt krutt og messing som kommer tilbake mot skytteren. Selv om jeg bare ville kjøpt Krag-sikker ammunisjon, så har jeg allerede en god del "moderne" 6,5x55 ammunisjon. Hvor stor risiko tar jeg ved å skyte slik ammo i en Krag som ellers er i god stand? Nå har jeg fått muligheten til å overta en eller to Krager billig. Den ene er en ombygd banekrag med Steyr kasse, banekolbe og tungt løp (ikke frittflytende). Den andre er ombygd til .22 lr (http://www.kvf.no/vaapen.php?type=Rifle&weaponid=RIF0204), og har tynt løp og "gammeldags" kolbe. I tillegg er det et løst 6,5x55 løp med tynn profil (trolig ikke originalt til noen av de to riflene) som ser ut til å passe med formen til den gammeldagse kolben. Har veldig lyst på gammeldags kolbe grunnet utseende, og tynt løp gir en liten og lett rifle. Lurte derfor på å bygge tilbake .22 Kragen ved å få en børsemaker til å sette 6,5 løpet i, da kan han kanskje kamre løpet på nytt og sørge for at headspace er rett? Eller burde jeg satse på Steyr kassen fordi den er sterkere? Burde nok fått en vurdering av tilstanden på på begge kassene.. På .22-en skal forresten tennstempel og utdrager også ha blitt modifisert fra Kongsberg for å fungere med .22, lurer på om dette kan gi problemer ved tilbakekonvertering. Begynner også å lure på om det var en grunn til at akkurat den riflen ble konvertert til .22..

Takker for svar! M4-løpet er forresten 14.5" 18" blir av mange regnet som "sweet-spot" for dynamisk, ettersom man får et pålitelig rifle-lengde gass-system (= myk rekyl), samtidig som riflen ikke blir altfor lang. Men litt googling viser at lengre løp enn 18" faktisk har en del å si på hastigheten: http://www.thefirearmblog.com/blog/2014/05/14/2235-56-velocity-length/ Grunnet banetilgang tror jeg ikke det blir så mye skyting over 5-600 m med det første, men i tilfelle går det jo an å lade med enkeltskudd en gang i blant. Har du noen betraktninger rundt ytelser på de andre kalibrene som er nevnt?

Dette er jo stort sett bare aktuelt for de som skal til Sverige å jakte. Da bør heller registrering være en mulighet for dem som ønsker å jakte i Sverige. Jeg synes det vil være en stor ulempe å innføre registreringsplikt på alle lyddempere i Norge, og samtidig vil det ha svært liten nytteverdi. Det vil føre til mer byråkrati, og kanskje at noen velger å ikke kjøpe demper. Lyddempere er som kjent helsefremmende (forebygger hørselskader), og i sin tid var jo åpningen av lyddemper-salg noe organisasjonene i Norge jobber hardt for. Lyddempere demper lyden, den forsvinner ikke. Denne frykten for lyddempere er noe som er skapt av Hollywood. Hvis noe burde isåfall svenskene løsne opp, det kan jo tenkes at dersom en person som allerede innehar våpen er edruelig nok til å ha en lyddemper.

Lettere main spring kan gi problemer med pålitelig avfyring, men 13 lbs fjær gir svært sjelden problemer. I tilfelle går det an å få tak i lengre tennstift (extended firing pin) som pleier å løse det. Uansett er det bare å sette tilbake den andre fjæren hvis du får problemer med en ny. Jeg har ingen erfaring med skumgummi-løsninger, men det bør være greit så lenge våpenet fortsatt fungerer pålitelig/ trygt, og gummien holder seg på plass gjennom konkurransen. Glock har forresten veldig kraftig anslag, har vært noen saker i USA hvor de har slått hull i tennhettene.

Har selv tenkt litt på muligheten for å bruke en AR-15 til litt langhold. Det har vært noen tråder her inne hvor svært lange og tunge .223-kuler har gitt bra presisjon langt ut med boltrifler, men fant det ikke igjen i farten. Problemet som noen er inne på her er at de lengste kulene ikke får plass i AR-15 magasin. Så da er spørsmålet, hva er den lengste kulen som passer i et AR-15 magasin? Eller rettere sagt, hvilke kuler med høyest BC får plass i magasinet? Jeg har ikke så god peiling på lading, men litt rask googling tilsier at 80 grains (utenom 75 gr AMAX) er det lengste som går. Det kommer vel også an på hvor dypt man setter kulen? Et annet alternativ kan være å mate en og en kule inn utkasteråpningen for hånd, det kan jo funke hvis man har god tid. Andre alternative kaliber i AR-15 er: - 6.5 Grendel: Masse bra kuler, men kan være en oppgave å få tak i messing (7.62x39-hylser kan formes om). Bør helst kjøpe egne 6.5 Grendel magasiner, på grunn av at diameteren på 6.5 Grendel hylsen er større enn .223 (leppene på magasinene er derfor formet litt forskjellig, og man kan få litt mateproblemer hvis man bruker vanlig magasin). - 6.8 SPC: Skal visstnok være dårlig utvalg av kuler. Krever også egne magasiner, og man må få tak i messing på en eller annen måte. - 300 BLK: Aner ikke hvordan ballistikken på denne er, men ser for meg at det kanskje begynner å bli veldig lite hylse igjen i forhold til hvor tung en .30 kule er? Dette kan sikkert noen andre svare på. Ellers kan det jo være en praktisk patron i ditt tilfelle, siden du allerede skyter .223 og har tilgang på billige .308 kuler. Messing lages relativt enkelt av .223 hylser, og man kan man fint bruke vanlige .223-magasiner. Det at 300 Blackout er så lik .223 er på en måte et tveegget sverd. Bra, siden det kun trengs løpsskifte for å skyte i en rifle som normalt er .223. Dårlig, siden du kan risikere å glemme å bytte løp/ mikse ammo. Nå kan man jo si at bare idioter skyter med feil kaliber, men det kan være fort gjort. Man er litt uoppmerksom og diskuterer skyting med kameraten mens man fyller magasinet, og legger ikke merke til at det sneket seg en .300 BLK-patron oppi boksen med .223 som du lader fra. Det blir en dårlig dag på skytebanen. http://blog.westernpowders.com/2014/12/a-dangerous-mismatch/ I tillegg er jeg som sagt usikker på hvor mye bedre ballistikken blir. Hvis man skal ta steget opp til AR-10 så får man jo et par kraftigere kalibre å velge mellom. Vanlig .308 tror jeg vil holde et godt stykke (800 m?), og man kan kanskje strekke det lenger hvis man lader litt lange og tunge kuler? Skal man strekke en AR-10 enda lengre, så fins det mer egnede kaliber for den som vil lade, f.eks. er .260 Remington veldig populær til AR-10 langholdsbørser i USA (og til en viss grad 6.5 Creedmoor, men siden hylsen er lengre begynner det å bli dårlig plass i magasinet med de lengste kulene). AR-10 er også en tyngre og mer stødig børse, men siden du allerede har en AR-15 vil det jo være en ekstra investering med enda en børse. Plattformen er heller ikke like standardisert som AR-15, og man må sette seg godt inn i hvilke deler som passer mellom ulike produsenter (uppere, lowere, forskjefter osv.). En liten kuriositet som kanskje hadde vært svært egnet kalibermessig er LUVO Arms LA-11, som er en tsjekkisk AR-type rifle i 6,5x55. Men den må isåfall først godkjennes.. ---> Jeg tenker at mitt behov er ganske likt ditt, vi ønsker å strekke holdet til AR-15. Uansett kaliber, så kommer det jo ned til to faktorer: 1) Hvilke kuler man kan få tak i og ytelsen til disse (BC), kombinert med 2) hvilken hastighet kulen får. En god .223 kule kan kanskje ha bedre BC enn en middels 6.5 kule, og i tillegg få større hastighet? Så lenge man kan finne en god .223 kule som funker, så er det jo også mye enklere med tilgang på våpen og deler i .223/ 5.56. Da slipper man å styre med sære (men snasne) kaliber som 6.5 Grendel eller 6.8 SPC, og slipper bekymringer om å mikse 300 BLK og .223-ammo. En 18" Stag 3G i .223 med 1:8 twist bør jo være greit utgangspunkt, selv om kanskje 1:7 hadde vært optimalt. Man vil ofte ha et lengre løp for å få større hastighet, men et sted går grensen. Når kruttet er ferdigbrent vil ikke hastigheten øke mer, men hvor den grensen går vet jeg ikke.

Det kan godt være du har rett, jeg har bare fått et inntrykk av at 15 eller 16 lbs er "normalen" av å lese på noen forum samt kikke på hva som fins av reservedeler. Og som du sier spiller trigger return spring også litt inn.

Main Spring (main hammer spring/ hammerfjær) går ned langs langs baksiden av grepet, og er det som påvirker avtrekksvekten mest (iallefall på double action, usikker på innvirkningen i single action). Den originale fjæren pleier å være 15 lbs, men ofte setter man inn 13 lbs dersom man vil ha lettere avtrekk. Derfor kan du prøve å bytte tilbake til 15 lbs. CZ SP-01 Main Spring 15 lbs: http://www.pvas.no/vaapendeler-utstyr/cz/sp-01/75/85/avtrekk/cz-sp-01-main-spring-15-lbs Man kan greit bytte selv, f.eks. ved å se hvordan det gjøres på YouTube. Du demonterer grepsplatene, og derifra kan fjæren lures ut. Her gjøres det på en klone, vil tro det er ganske likt på Shadow: (Men lek helst ikke med pistolen mens det er ammunisjon på bordet, slik som disse )