ATK

Er prosedyre for å stille inn fokus fulgt? Det ser ut til at siktet har paralaksejustering ut fra betegnelsen som er oppgitt.(Google og så inn på produsents side) Hvis det er sikte m parallaksjustering så gjør som følger: Skru parallakse til uendelig, forstørrelse på høyeste verdi. Se mot himmelen i siktet, skru fokusringen på hovedrøret til retikkel er klart og uten forvrenging(det skal ikke være nødvendig å justere mer på fokusringen før synet ditt eventuelt forandrer seg). Nå skal siktet være klart til bruk. Ikke tro på eventuell gradering som står på paralakse justeringshjulet. Skru på paralakse hjulet for å få siktet skarpt på målet med aktuell forstørrelse. Hvis dette ikke virker kan det være noe feil på siktet.

Jeg synes fremdeles ikke det er god praksis å bruke gammelt krutt. Det er ikke nødvendigvis luft tett forsegling, så man kan få uttørking og oksidering av krutt. Dette kan endre karakteristikken på kruttet.

NM149 har korrekt framgangsmåte for justering av fokus. Paralaksejustering er mer kritisk på høye forstørrelser enn på lave forstørrelser. Når man skrur opp forstørrelsen så vil små/ikke merkbare "paralaksefeil" bli mer merkbare. Feil justert fokus kan få en til å tro at det er noe galt med kikkerten. For min del er avstandsmerkingen på paralaksehjulet ikke brukbart(S&B PMII 5-25x56, Zeiss Victory 6-24x56). Jeg justerer fokus/dioptri som NM149 sier og så skrur jeg paralaksehjulet til målet blir tydelig. På Leupold VX3siktet mitt tror jeg det bare er en ikke gradert skala på parallakse hjulet. Husker ikke hva Mark 4 LR/Tsiktet mitt har av gradering på parallaksehjulet, da jeg bare skrur til målet er klart.

Mitt første innfall med tanke på at boksen ser korrodert ut er å tømme kruttet ut i en laaaaang stripe på et sted hvor man ikke kan starte en skogbrann og tenne på ene enden. Så kan man jo ha tomboksen i hyllen på laderommet som pynt. Det er bare alkohol av fin kvalitet som er best som årgangsprodukt.

Ta rede på materialkvaliteten før en sveiser. Rustfritt stål er så mangt. Noe av de rustfrie stålene er herdet for å få de riktige egenskapene. Nøkkelord er austenittiske rustfrie stål, martensittiske rustfrie stål. Tror ikke jeg ville sveist i martensittiske rustfrie stål. Våpen lages ikke av austenittiske rustfrie stål så vidt meg bekjent.

Litt for generell påstand til å ha gyldighet når det rapporteres om konkrete tilfeller av diverse problemer med Fiocchi ammunisjon og tennhetter(223 og Small Rifle typen for mitt vedkommende). Mitt våpen har du i alle fall ikke sett på og jeg kan avvise at det er problemer med anslaget fra tennstempel på denne riflen. Det må da være greit å besvare spørsmålet som trådstarter stiller, med konkrete gode og dårlige erfaringer med ammunisjonen. Fint å få bekreftet at 9mm ammunisjon fra Fiocchi funker for mange, i og med at jeg kjøpte en kasse selv.

Jeg kjøpte en pakke 223 FMJ for noen måneder siden. Jeg fikk mye klikk med disse patronene. Til slutt hadde jeg fått alle unntatt to til å smelle. En god del av disse måtte ha to til tre anslag før å gå av. Jeg kjøper ikke mer 223 ammunisjon fra Fiocchi. Parallelt med Fiocchi ammoen har jeg skutt flere hundre 223 fra S&B uten klikk og med bedre presisjon. Jeg kjøpte en pakke Fiocchi tennhetter for SR for noen år siden. Etter mye klikk satset jeg på andre merker. 38 spec Wadcutter til en pistol jeg har gav mye funksjoneringsfeil, vet ikke om dette skyldes ammo eller pistol. Noen pakker med 357 og 44 magnum har fungert problemfritt Etter anbefaling kjøpte jeg nettopp 1000 9mm m 115 gr kule fra Fiocchi. Testet en pakke for å se om det var problemer med denne ammunisjonen. Foreløpig ikke et hikk eller klikk så da så. Konklusjonen må vel være at Fiocchi kan når de får det til, men at de også har produsert mye/noe dårlig ammunisjon.

Noen uker siden posting så det er muligens gått i orden, men allikevel. For ordens skyld; jeg bruker ikke N160, men N165 og MRP i 300 Win Mag. I min rifle kan jeg også bruke lange patroner. Jeg ladet noen patroner med samme kruttladning med n165og forskjellig patron lengde. Presisjonen varierte ganske mye med forskjellig patronlengde, hastigheten varierte lite. Jeg fant en patronlengde for den kula jeg brukte, som gav svært ok presisjon. Treningskula mi i 300 WM er 190 gr Nosler CC. Den gir best presisjon med lave hastigheter i min rifle med N165. 2700fps er det jeg oppnår med 61 cm løp. Min rifle gir tydelige trykktegn hvis jeg går særlig over dette med gitt ladning. Jeg ligger altså et stykke unna de 900 m/s som synes å være helt nødvendig for å kunne skyte på hold over 200 m.

Kan det være grad(er) i kammeret? Hvor mye roterer sluttstykkehodet på Sauer 303 når det går i lås? Har det alltid vært slik eller har det kommet etter noe skyting? Uansett må dette sjekkes ut av kompetent personell mao noen som kan våpenet og vet hva de gjør. Ikke halvkvalifisert våpenselger med stor tro på seg selv eller lite lyst på å håndtere en reklamasjon. Den typen finner du dessverre alt for mange av i våpen forretninger (jamnfør egen og andres erfaring)

Min Remington LTR(kort kasse) opprinnelig i 223 er nå utstyrt med to sluttstykker og tre løp. Underbeslaget måtte ut for å kunne passe til 243 løpet også. Jeg kjøpte et underbeslag hvor AICS 223 og 308 type magasiner passer. Jeg har nå 223 og 300/221 løp til det ene sluttstykket og et 243 løp til det andre sluttstykket. Bolten og underbeslag med magasin kom på hhv 1500,- og ca 4000,-+ i god tid før økonomien gikk i dass og utenlandsk valuta ble ugunstig mot den norske krona. Kalibre som 6,5x47 lapua vil passe sammen med alle andre 308 baserte hylser i en slik rifle. Brownell har ikke på langt nær så mange løp som Midway hadde men noe finnes. Man kan kjøpe disse løpene fra Brownell for mindre enn for eksempel Sauer 202 el Blaser løp. Sånt sett er en kort Remington et ok systemvåpen. Man har valget mellom å bruke en muffe løsning for enkelt å skifte løp eller å bruke en løsning med låskassenøkkel og løpskrustikke. Rafdal har vel gjort mye på slike løsninger med stort hell. Enkeltskuddskasser gjør det enklere fordi man ikke trenger å gjøre noe med magasin og kostnaden går ned.

Har hatt en M03 i 30-06, 270 Winchester og 6,5x55. Alle løp til denne rifla gav slappe hastigheter i forhold til andre løp i 30-06 og 6,5 jeg har/har hatt.

For de som fremdeles er interessert i kula i trådtittel så er det kanskje av en viss interesse at prinsippet om nesten sylindriske kuler brukes av noen afrikanske kuleprodusenter. (Ref Pierre van der Walt i African Dangerous Game Cartridges) Teorien de bruker er at en skarpskuldret kule gir kavitasjon langs kulekroppen når den treffer viltet. Man ville på denne måten unngå at mer rundnesede solide kuler ble ustabile og fikk deformert bakre del av kroppen og skjente ut. Det ser ut til at noen miljøer i Afrika som bruker mye "solids" på stort vilt har sannsynliggjort teorien. Den samme effekten mener Pierre og andre også er tilstede for ekspanderte kuler som gir en kort sylindrisk form. I tillegg gir soppformen på kulen tyngdepunkt lenger frem, noe de også mener er gunstig for stabiliteten. Man har gjennom teorien om kavitasjon en plausibel forklaring på hvorfor kuler som er stabile i luft også stabiliserer i væskefylte medier som vev i dyr. Densiteten i dyr hevdes å være 900 ganger densiteten i luft, noe som er rimelig med et vanninnhold på rundt 90 % i levende vev. Kuler som snurrer mellom 1x per 200-350mm reist lengde skal simpelthen ikke kunne være stabile i dyret. Allikevel går de rimelig rett i gjennom dyr. Ved kavitasjon oppstår det gasser (i væsken) og densiteten vil derfor synke betydelig og behovet får stor spinnstabilitet reduseres i følge Pierre og hans kilder. Jeg regner med at det er samme teori Woodleigh jobber etter. LBTs kuler med en meplat er oppgitt å gi uforholdsmessig stor sårkanal, (ref Veral Smith) i forhold til kulediameter. Det er mulig dette holder stikk og at revolver kuler gir god effekt tross lav anslagsenergi i store dyr. I følge African Dangerous Game Cardridges overdrives fokuset på sectional density som en vesentlig faktor i dybdevirkning. Hvis teorien om kavitasjon langs kulekroppen i viltet holder stikk kan det forklare hvorfor lette Barnes X kuler har uforholdsmessig stor dybdevirkning. De er jo ganske korte og lette når de er ekspanderte så SDen er elendig, jmnfør 235 gr X i 375. Etter gammel lære om SD skulle de bremse opp veldig raskt. Jeg går ikke god for teorier, verken om at SD er kritisk for dybdevirkning eller om teorien om at kavitasjon gir den nevnte effekt i vilt. Disse kulene fra Woodleigh baserer seg på erfaringer med å lage rette hull innefor små toleranser i hule messingsylindre i følge Woodleigh og Pierre van der Walt.

Har aldri hørt noen klage på vekta på en T3 lite, ladegrepet er mye bedre enn på de CS/Fox riflene jeg har sett. Har eid Fox x2 sjøl. Presisjonen på den T3x jeg prøvde her om dagen er et raggete hull (litt over 10 mm kanskje) med 52 gr matchkule på 100 m. Mye enklere med kikkertmontasje og låskassen er akkurat passe stor til at det er greit å jobbe med rifla for oss som er opptatt av funksjonalitet. Avtrekket er fantastisk i forhold til alt av CZ/Brno jeg har eid eller prøvd. Men for all del, er man opptatt av små låskasser så må man gjerne heller kjøpe det.

Fikk sett på og skutt med en T3Xlite ss i 223 i helgen. Hadde jeg ikke allerede hatt 223 så hadde jeg gått for en slik. Med alt som vurderes gjort med den CZen som trådstarter nevner så er man kanskje ikke så langt unna med å selge CZen og spare penger på arbeidet og heller kjøpe en T3. T3 fåes med normal og rask stigning og 50 el 57 cm løp og leveres med kikkertmontasje. Om alle varianter leveres i Norge vet jeg ikke. Det finnes også ordinære T3 igjen å få kjøpt i 223, for eksempel Våpensmed Vatland hadde en sist jeg spurte. T3 har jo ikke minilåskasse, men riflen er ikke særlig mye større og tyngre enn CZ 527. Gjenging og ev kapping av T3 er enkelt og rimelig. Liker man ikke T3 så er selvsagt alt jeg har skrevet uinteressant. Jeg har T3 lite selv i 22-250 og er litt fan av Tikkas folkerifle selv om jeg ellers er rimelig sær i valg av våpen. Litt greit å ha ting som bare funker selv om nesten alle kompisene også har en(eller to).

357 Herrett er beregnte på Contender m korte løp. Basert på en 30-30 hylse og det finnes sikkert diesett tigjengelig på et og annet loft og brotsjer kan det vel også hende det finnes i landet. Ellers er 357 mag en fin subsonic patron som passer bra i brekkvåpen.

243 er mye brukt på mindre antilopearter så det kan gå. Skuddplassering og kulevalg er kritisk for resultat. Blesbock og Impala er en fornuftig maksgrense for hva som bør skytes med 243 etter min subjektive mening. Demper er uproblematisk å bruke i Sør Afrika og Namibia, jeg har brukt det selv. Vi har hatt demperen i generell bagasje(ikke håndbagasje) og ikke i våpenkoffert og det har gått greit. Siste tur på denne måten var i fjor til Namibia og vi fløy via Frankfurt som er min foretrukne transitt lufthavn. Før valget tas om å bruke 243 bør PH og outfitter spørres om de godtar jakt med 243. De kjenner terrenget best og vet om man bør gå for noe mer bastant. Noe amerikansk 8mm ammunisjon kan være ladet for å kunne skytes i .318 løp ved feiltagelse og er derfor veldig puslete(ref en eller annen kilde på nettet, jeg husker ikke hvor/hvem). Jeg ville ikke ha brukt den type ammo, kulene jeg har sett i sånn ammo er ikke noe jeg ville ha brukt på dyr jmnf. Hornadys 170 gr RN el l. 8mm er i de beste fabrikk ladninger helt på høyde med 30-06 mht effekt og rekyl.

Mye kommer ann på stokkformen. En original stokk fra Husquarna med lett rifle var ikke så god å skyte med når den originale bakelitt kappen ble brukt. Har også hatt 3 kg + 9,3 med rett stokk og myk kolbekappe og den er bedre å skyte med. Har prøvd en R8 med rekyldemper i stokken og der er rekylen snill i forhold til kaliberet. Min rekyl toleranse er at jeg skyter greit med 4 kg 375 rifle men 458 rifler blir for mye til at jeg gidder/orker. Eller skyter jeg mye 30-06 og 300 win mag og synes dette går greit. Jeg tenker jeg om man takler 300 win mag så bør det gå greit med 9,3. 30-06 ligger et merkbart hakk under 9,3 i opplevd rekyl etter min vurdering. Håper dette kan hjelpe.

Med en rifle til nypris 40.000 eller der omkring så tar man vel helst ikke noen sjanser. Denne mekanismen er ikke egnet til å skyte tvilsom ammunisjon. Hylser koster en brøkdel av rifla og de 50 stk du trenger kan du gjerne kjøpe som jaktmatch fra Norma eller som dyre hylser fra samme leverandør. Andres brukte hylser bør du helt klart styre unna. Jeg har funnet 7x57R hylser som så ut til å komme fra fabrikkammo som var gått tvert av over hylsehodet. Hylseseperasjon kan letere forekomme i brekkvåpen og derfor bør man bare bruke egne hylser til lading. Mitt kammer er for øvrig så romslig at jeg ikke kan bruke std 7x57 diesett. Med dette settet fikk jeg ikke presset hylsene tilbake til en dimensjon som gikk i drillingen. Slike særegenheter fremmer også muligheten for hylseseperasjon. Til trening ville jeg kjøpt en pakke m S&B og kastet hylsene, men hvor mye skyter man egentlig med rifleløpet på en drilling? Jeg har 50 stk Norma hylser som kun brukes til jaktladninger og jeg skyter bare for storvilt prøve og for å bekrefte treffpunkt og litt ladningutvikling med min K96. Til andre våpen har jeg ofte betydelig mer hylser og ofte en lot til trening og en lot til jakt. For å vende tilbake til det opprinnelige problemet, demonter ammunisjonen og press på nytt.

Da er anbefalingen å kjøre på med et godt europeisk kaliber. For de som bruker systemvåpen er det så usigelig enkelt å ha et 6,5x55 løp for mengdeskyting og et annet løp i mer obskure kaliber for gøy. (Det må være litt deilig å like Blaser nok til å kunne kjøpe og eie en(?)). For min del så har jeg drømt om 8x68S i over 25 år men alltid landet på noe annet mer eller mindre snusfornuftig kaliber. Jeg kommer alltid å ha noe i 30-06 i bakhånd, men går nå som sagt for 8x57 og 8x68S som primære våpen. Den siste ble bestemt bygget etter å ha vært i Namibia i fjor. På farmen sto det en Mauser 66 i det kaliberet. Fantastisk rifle(håpløs links stokk) i kult kaliber og så var det gjort.... Afrikarifle skal min ZG47 i 8x68S bli, må vite. 8x57JS en jeg bygger, er på en Kongsberg M83 rifle som slaktes. Denne bygges som lettvekter for bruk med hund og kalibervalget skyldes kort og godt at det er det som gir best funksjonering i kassen og har best ytelse i forhold til format. Bedre enn 308 og like god som 30-06 slik jeg ser det. I det fikk jeg støtte fra en våpenhandler i Windhoek som selv brukte kaliberet. Alle advarsler til tross så er jeg glad i sære kalibre, men jeg vet hvor tidkrevende det kan være å ha slikt når man blir dratt i flere kanter. Lykke til med valg av rifle og kaliber, håper du blir fornøyd.

Jeg har fått ok presisjon med 168 gr Nosler HPBT matchkuler med N160 og strålende presisjon med 190 gr av samme fabrikat og type med N165 og MRP. Som jaktkule har jeg brukt Nosler Accubond i 200 gr med MRP og fått god presisjon. Jeg lader ikke de tunge kulene særlig mye over 800 m/s. Det har vært mer enn nok hastighet til å skyte Zebra, Black Wilderbeest og Gemsbok på 250 meter og Waterbuck og vortesvin på kortere hold. Prisen på Noslers CC HPBT i 1000 esker har vært svært til å leve med og jeg har gode resultat med den i flere kalibre og kulevekter. Remington billigkuler har jeg prøvd i 30-06, men uten hell.

N150, 203B og N11 gir greie hastigheter i 308. For mer hastighet er vel strengt tatt en 30-06 eller en 300 Win Mag bedre?

Både 30-06, 308 og 6,5x55 er meget populære av gode grunner. De gjør jobben. 270 win og diverse europeiske kalibre gjør også jobben, men det er ikke så greit med fabrikk ammo. Det er ikke realistisk å kjøpe relativt rimelig kvalitets trenings- og jaktammunisjon til annet enn de tre førstnevnte kalibrene. Komponenter er også ofte dyrere, mindre tilgjengelige og i mindre utvalg og variasjon til ikke standard kalibre. Jeg skyter selv 30-06 x to rifler, 223, 6,5x55, 300 win mag, 375 H&H, 22-250, 7x57R, litt 308 win, 243 win, 300/221 osv...... Når tiden ikke strekker til så er det greit å kunne handle noen pakker med treningsammunisjon og da er det fint at dette finnes på GMax eller XXL. Og det går fint an å lade mye varierte kuler i .308 og 6,5 mm kalibre så der kan vi få erfaring og kan skreddersy ammunisjon til formålet. Når det kommer til stykket så er det ikke nødvendigvis hvilken kaliberdesignasjon vi bruker som betyr noe, men kvaliteten på kule og på lade arbeidet. Og at ladningen passer til det tiltenkte formål. Men om en har god tid og kan leve med mer komplisert logistikk m.h.t. ladekomponenter så for all del gå for mindre standard kaliber. Sjekk nettbutikker for ladekomponenter så ser man hva som finnes. Jeg lider dessverre selv titt og ofte av kaliber kløe så i dette innlegget kaster jeg stein i glasshus, men jeg prøver å standardisere litt på kaliberfronten. Jeg bygger for tiden en 8x57IS og en 8x68S og men har i allefall kvittet meg med enda flere kalibre, bl.a. 270 Win, 9,3x62, 458 Lott m.m, og en neve med håndvåpen kalibre....

Jeg har eid alle tre fabrikat i tillegg til Brno 602. I dag har jeg Ruger M77 Hawkeye all weather og Brno 601 og 602 i skapet. Jeg har hatt to winchestere, en ganske rufsete og en ganske bra. Brno/CZene jeg totalt sett har eid eller vært borti(flere ti talls våpen) har variert noe i kvalitet. Jeg vil helst ha rustfrie rifler og da er/var Ruger enklest å få tak i. Jeg har også rifle med svart låskasse og rustfri pipe, det er ikke alltid helt problemfritt i skikkelig våt jaktsesong. Alle fabrikatene har gode eksemplarer, så det er greit å se på disse selv. Hvilken rifle en tenner på avhenger av preferanser. Man må se på skjefter, avtrekk, balanse og vekt og finne hva som passer best til person og jaktform. Det blir verre å kjøpe usett og uprøvd, en privat selger trenger ikke synes det er ok å gjøre om handelen og da sliter man litt. Husquarna rifler basert på M98 mekanismer fra FN kan også være bra greier, men noen av de er boret i stykker av ukyndige klamphoggere ved montering av baser til kikkertsikter. Husquarna M98er har jeg to av i dag, og har hatt en tre-fire som er solgt. Jeg er litt rastløs så det blir ofte gjennomtrekk i skapet. Fabrikkløp fra flere fabrikanter kan være noe ujevne i kvalitet. De fabrikatene som i utgangspunktet nevnes, har levert rifler til priser som er på nivå med et kvalitetsløp med arbeid, så da kan man ikke alltid forvente matchpresisjon fra fabrikk. Man får ofte det man betaler for. Så kan man være heldig, som jeg er m S/S Rugeren i 30-06 som jeg nå har. Det er den mest presise 30-06 jeg har hatt. Av andre fabrikat jeg har gode erfaringer med så kan det nevnes Tikka T3 S/S Lite, Remington i flere utgaver, Sako 85 Finnlight S/S m.m. Jeg har ellers jaktet i Afrika med Husquarna M98, Remington 700 og Tikka T3 av egne våpen og lånt en gammel rustfri Ruger som alle gjorde nytten ganske bra.

Skal bygge opp en 8x68S på en ZG47 og bruke et nytt, langt underbeslag fra Sunny Hill. Stokken blir sannsynligvis en McMillan "Sako Hunter" modell for M98. Regner med litt i overkant av 600mm løpslengde. Denne rifla vil nok bråke like mye som 300 Win mag som jeg bruker noe. 30-06 er go-to kaliberet mitt, og den smeller også bra. Siden jeg ikke bruker lyddemper på storviltvåpen i noen særlig grad tar jeg gjerne litt ekstra godt vare på den hørselen jeg har igjen. Mitt valg gjennom noen år er Resound aktive hørselvern. Det er de pluggene som J&F medlemmer fikk rabatt på i en kampanje. Disse pluggene er ikke perfekte, men de er gode nok til å foretrekkes fremfor vanlige elektroniske hørselvern(Sordin) eller lyddemper. Pluggene brukes også med teleslynge koblet til radioen. Med denne løsningen får jeg både lyden fra radioen rett inn på øret og dempet skuddsmellen. Løsningen er prøvd ut i Norge(med teleslynge og radio) og på relativt heftig jakt i Sør Afrika og Namibia(bare som hørselvern). For øvrig er planene om å jakte mer i Namibia hovedgrunnen til endelig å bygge en 8x68S. I Namibia er(var?) 8x68S mer tilgjengelig enn 338 Win mag som ammunisjon(PHen måtte basere seg på at amerikanske klienter tok med ammo i 338 til rifla hans). Det er nå på tide å realisere en over 25 år gammel drøm om rifle i dette litt sære, europeiske kaliberet. Hyggelig å se at Jaktdepotet har ammunisjon som kan kjøpes i et knipetak her hjemme også.

Gløding av hylser gjøres for å fjerne effekten av bearbeidingsherdingen vi får når vi presser om hylsene etter avfyring. Ved gjentatte ompressinger så vil spesielt skulder og hals bli sprø. Bearbeidingsherdingen fører til at messingen blir sterkere, men mindre duktil(omformbar) og sprekker dermed lettere. Strukturen i messingen er kubisk flatesentrert ved romtemperatur. Denne strukturtypen kan man ikke varmeherde. For å ta ut bearbeidingsherdingen så må vi varme metallet til rekrystalliseringstemperatur, over 300 grader et sted. Ved avkjøling så vil vi få en normal kubisk flatesentrert struktur(KFS) igjen. Grunnen til å bråkjøle etter mykgløding, ligger i tendensen til at KFS får kornvekst over tid ved høy temperatur. Store korn gir lavere styrke, små korn gir høyere styrke. Vi ønsker ikke å mykgløde annet en skulder og hals og lite grann av kroppen. Hylsehodet og resten av kroppen skal ikke trenge mykgløding etter alle anbefalinger. Derfor er metoden med å holde rundt hylsehodet med fingrene, anbefalt. Vi vil da slippe hylsa før den blir farlig varm i det området. Fingrene misliker temperaturer noe særlig over 60 grader. Bråkjøling kan muligens også motvirke utbrenning av sink da en slik utarmings prosess normalt vil ta litt tid. Ved bråkjøling er messingen ikke ved høy temperatur så lenge. Hvorvidt utarming er et problem vet jeg ikke da jeg ikke kjenner den temperaturen hvor utarming av sinken i messingen begynner.