Arrowmaker

Det er kanskje litt avhengig av graderingen på treet i stokken din, men å beise tyrkisk valnøtt burde være et vedlegg til dødsyndene i min bok. Vær også klar over at stokken stort sett vil bli mørkere ved oljing uansett.

Problemet er kanskje at dere henger dere for mye opp i partipolitikk. For det første så er forskjellene mellom høyre og venstresiden i praktisk politikk så liten at hvermannsen knapt merker forskjell. Ellers har vel politikere grundig bevist at de ikke er til å stole på. Partipolitikk er bare tull og fjas, rett og slett en dyr hobby for å kunne si at vi opprettholder et demokrati. Men de har makt til å lage lover og når disse lovene angår oss som våpeneiere og jegere er det desto viktigere at vi ikke lar oss splitte på grunn av eventuell partitillhørighet. Enkelte har tydligvis store motforestillinger mot NRA. Det får nå så være, men det jeg tror mer enn noe annet er at vi også hadde trengt en paraplyorganisasjon som favnet alle og kunne legge press på politikerne. Jeg er klar over at å forhandle med politikere er en vanskelig balansegang, det er sikkert lett å falle inn i formen deres, men da er vi egentlig blitt resusert til en spiller i det samme politiske spillet. Men, dess sterkere vi står samlet, dess større makt vil våre forhandlere ha mot myndighetene. Det er bare å se på LO det hvordan de har diktert regjeringen og tildels gjør det. Ellers synes jeg argumentasjonen fra enkelte er litt merkelig. Det er mulig at jeg misoppfatter litt, men våpeneiere og skyttere som er betenkt over at andre også eier våpen skurrer litt for meg. Det samme med våpeneiere som synes det er greit at myndigheter behovsprøver våpnene dine og synes det er OK med hjemmebesøksparagrafen. Av prinsipp er jeg motstander av at noen offentlige vesen kan ta seg inn i min bopel, være seg feiervesen, e-verk eller politi. Vi lever allerede i et overregulert samfunn uten at noen kan påvise at alle disse lovene og reglene har gjort samfunnet noe tryggere for noen av oss.

Selv om jeg i prinsippet er enig med deg, så var ikke forslaget fra min side et frislipp av antall våpen.

Problemet er kanskje at et slikt forslag må være bredere representert enn fra en privatperson for å få noe gjennomslag, selv om det var et godt initiativ. De fleste av oss, har vel et noe lunkent forhold til myndighetene og deres behandling av våpeneierskap og bruk. Men foreløpig velger jeg å tro at disse menneskene i styre og stell også ville se fordelen av et system som konkret forteller de hva som foregår og hvordan. Det er mulig jeg er for optimistisk

NSPS har et bra sikkerhetskurs, kanskje det eneste. Jeg er jo klar over at byråkrater og myndighetspersoner lever av papirarbeid og således ikke er utpreget interessert i å minske dette. Men, det foresvever meg at sikkerhetsopplæring gjennom NJFF og andre er en tillitsak mellom myndigheter og skytterorganisasjonene. Når det da kommer til politikerne, som tross alt er lovgiverne, gir dene litt ulne praksisen rom for tvil hos anti våpen politikeren. Jeg tror kanskje at et offentlig godkjent treningsopplegg ville få noen av disse politikerne, og pressen for den del, til å slappe litt mere av. Litt realisme ville tvinge seg inn og forhindre spekulasjoner, uvitenhet og fordommer.

Det trenger vel ikke være mer detaljert enn å dele inn i våpengrupper som rifle, hagle og håndvåpen. Jeg tror at et slikt system ville være en hjelp i forhold til myndigheter og politikere. Da har de en konkret mal og holde seg til angående sikker bruk og grunntrening. Det er ingen ting i veien for at forbundene kunne stå for opplæringen selv i kombinasjon med private. Det er klart at en slik ordning ville koste oss skyttere penger, men fordelen ville være grundig opplæring og kursing. Den ville også sikre likebehandling ved kjøp av våpen og ikke som i dag der det er en jungel av lover, forskrifter og rundskriv som gjør behandlingen litt lottopreget.

Dette er noe jeg har tenkt på fra tid til annen, og lufter det her nå for å høre deres mening. Hvis emnet er diskutert før, tar jeg mot smekk på fingrene for dårlig søking Altså, hvorfor er det ingen som foreslår en sertefikatordning for våpeneiere på linje med sertifikat for bil? Du går på av staten godkjent kurs og får ditt sertifikat. Ved å fremvise dette i butikken kjøper du det våpenet du har sertfikat for, og butikken sender melding til våpenkontoret som registrerer våpenet og sender deg et våpenkort. Fordelene jeg kan se med ett slikt system er at det kommer våpeneieren til gode i form av grundig kursing i sikkerhet og bruk av den aktuelle våpentypen. Det kunne skape arbeidsplasser i form av skyte og treningsenter, og muligens minske byråkrati. Det finnes sikkert noen bakdeler også, jeg ser dem ikke for øyeblikket, så fyr løs og få dem på bordet

Det var en lang og lærerik tråd på mange måter. Hvorfor må vi ha så sterke meninger om hvordan andre jakter? På sett og vis kan denne tråden oppfattes som at det er "tilsynet for høy moral" som kommer på banen. Så blir jo neste spørsmål, de som er så opptatt av å kritisere andres jaktform, er de så usikre på sin egen aktivitet at de må bygge en slags høymoralsk mur for å rettferdigjøre dette for seg selv? Historisk sett tror jeg knapt det har funnets en jeger i hele verden som ikke har satt ekstra pris på et fint trofe, uansett formålet med jakten. For meg er det ikke enten eller, jaktutøvelsen og opplevelsen er den samme enten man jakter for kjøtt eller trofe. Så er vi jo også slik lager at hvis vi opplever noe vi selv synes er fint og spennende, ja så har vi lyst til å dele denne opplevelsen med andre. Enkelte kan oppfate dette som skryt, andre som at vedkommende har lyst til å dele sine opplevelser med likesinnede. At de som oppfatter det som skryt og kobler dette til størrelsen på formidlerens penis må etter min formening ha problemer jeg ikke skal påta meg å stille diagnose på. For de som er mot trofejakt betyr dette i realiteten at all utenlandsjakt er umulig. Meg bekjent stopper regelverk import av ferskt kjøtt fra de fleste land. En annen ting, etter min oppfatning, er at de aller fleste nordmenn som reiser til utlandet for å jakte gjør dette av andre grunner enn trofesamling. Opplevelse av nye steder og kulturer på lik linje med turister ellers, bare med den forskjell at de tar med rifla isteden for eller i tillegg til fotoapparatet. Jeg synes trofebilder er helt OK og gleder meg med dem som ønsker å formidle opplevelsene sine med oss andre.

Stilig . Det trikset skal jeg prøve

Hvad er en pussestang, og hvad bruges den til Er det eventuelt dette pibeslidningsagregat som så mange omtaler, og anvender for at holde liv i diverse skrantende pibeproducenter Pussestangen er verktøyet man tilfører løpet Shultz og Larsens anbefalte høykvalitets våpenolje . Pussestangføringen, med O-ringstetning, er for å minimalisere pibeslitningsagregatets herjinger i S&Ls ømtålige piper og hindre oljesøl i avtrekk og mekanisme Enhver riflefabrikant med respekt for seg selv burde kunne tilby sine kunder et sådant instrument

Beklager å gå off topic ignorant, men hvis du først skal bruke juletiden til å komme opp med gode ideer, hvorfor ikke lage en pussestanginnføring for kassene dine. Med O-ringstetning i kammeret.

. Noe å leve opp til ja. Jeg merker meg også at forfatteren regner med at leserne av notisen er bevandret i selskapslivet .

Jeg har gjort lignende erfaringer med et .243 Win løp, og selv om jeg ikke har borescope så synes jeg forklaringen til leon er mest troverdg. Ellers heller jeg mer og mer mot at løpspuss dreier seg like mye om "tro, håp og kjærlighet/hat" som noe annet. Norma tester jo en god del patroner og er ikke spesiellt bekymret for litt mantel i løpet. Det samme sier S&Ls Ignorant. Som henholdsvis patron og løpsfabrikant går i hvert fall jeg ut fra at disse er verd å høre på. På julaften fikk jeg siste nummer av American Rifleman. Der har John Barsness skrevet en artikkel om innskyting og vedlikehold av løp uten å komme til noen håndfast konklusjon. Han beskriver det jeg oppfatter som trender der for eks benkskytterne som skyter kortholdene, 100 og 200 yards pusser som f**, mens 1000 yards skyttere pusser mindre for de har funnet ut at de har jemnere hastigheter i et løp som har gått noen skudd, og det er viktig pga kulebanen på denne avstanden. Så de mener altså at det gir mer utslag på kulebane enn presisjon som sådan. Barsness nevner også at hvis de beste skytterne pusser, ja da pusser alle andre også. Altså en form for følge lederen prinsipp . Et annet spørsmål er jo hvorfor pusse så reint at du må tilføre ny mantel i form av flere pusseskudd før rifla er tilbake til der den var? Og som om det ikke var nok så introduserer han, for meg i hvert fall, supermiddelet Ultra Bore Coat som gjør slutt på mantling fra nå og inn i evigheten. Middelet har visst nok vært på markedet i USA siden 2007. Er det noen her som har prøvd?

Mulig det er noe begrepsforvirring ute å går. Jeg legger også merke til at brosj skrives på forskjellige måter. Er det fordi vi tar feil, eller refereres det til forskjellig verktøy? (Jeg har også syndet her, selv om det er brosj jeg har ment hele tiden ) For å sitere læreboka fra "fil & hvil". "For å få nøyaktige pasningsmål og høy overflatekvalitet borer vi først med et for lite bor, og deretter bruker vi en brosj." Dette gjelder koniske hull også, bare at da borer vi trinnvis med forskjellig diameter bor. Et patronleie eller kammer er jo tilnærmet cylindriske eller koniske hull alt etter patron.

Jeg ser frem til flere bilder og beskrivelser av tilvirkning og bruk av en lapp eller kolbe fra de som kan dette. I teorien er det ikke noe hokus pokus, men min oppfatning er at for oss sluttbrukere er stort sett løpet kjørt når pipa er montert på rifla. Jeg tenker nå på kvalitetspiper fra velrenomerte produsenter. Mange husker sikkert settene fra NECO for skytelapping? Det er mulig de er i handelen ennå, men for meg er dette enda en av disse presisjonsfremmende mirakelkurer som av og til dukker opp for så å dø en stille død.

Du har sikkert rett. Min info på spørsmålet kom fra en finmekaniker på RA og låt omtrent slik, ærsj, dom bære blæs en tolk gjønnom pipa mæ trøkkluft, å kjæm'n ut at i ændre ein så æ det OK

Jeg er med på den. Det blir nevnt i tråden at cylindriske piper er OK, men romme partier mellom kammerende og munning er uønsket. Det jeg som sluttbruker er interessert i å vite er i hvor stor grad produsenten kan kontrollere dette? Jeg går jo ut fra at når emnet bores, kolbes og rifles så har produsenten god kontroll. Men når så emnet går ut til videre bearbeiding, er det der problemet kan oppstå? Ellers så etter hva dere skriver får jeg nesten det intrykket at ei hamret eller knappdradd pipe vil få trompetform i munningen hvis den blir dreid ned til tynn profil? Føler jeg blir litt forvirret her, så jeg får gå tilbake til det praktiske resultatet. Hvilke tap av presisjon er det vi snakker om i slike tilfelle? Ca. hvor mange mm i forhold til ei cylindrisk eller choket pipe?

Nå har vel denne saken flere sider. At utgangspunktet for jaktfelt var et tilbud til jegere å forbedre jaktskytinga er sikkert riktig, og det er det fremdeles. Noe av problemet er at enkelte av oss synes konkurranse er morsomt, og dess mer du skyter og trener, jo bedre blir du, og jo høyere krav setter du til sporten. Selv om NJFF ikke er et sportskytterforbund så arrangerer de konkurranser og derved tiltrekkes konkurransemennesker. Så enkelt og så vanskelig er det egentlig. Selv om jeg også liker å skyte på dyrefigurer med anatomisk riktig treffsone, så tror jeg nok skytingen i seg selv mer enn noe annet gjør meg til en bedre skytter, også jaktskytter.

Nå er vel ikke smøring av ski det beste eksempelet å gi en danske , menIgnorantskjønner nok poenget Interessant tråd og emne. Jeg mener at for eks Shilen reklamerer med "air gauged" løp. Så vidt jeg forstår blir da bare en dor av riktig diameter "blåst" gjennom pipa. I praksis så betyr vel dette ingen ting. Man oppdager ikke romme partier i pipa på denne måten? Til en viss grad kan man vel kontrollere og utbedre trange partier med lapping eller kolbing, men hvor lett er det å kontrollere dette i masseproduksjon. Jeg tenker på romme partier mellom kammerdel og munning. Hvor god kontroll har man i produksjon på jemnheten av hullet? Hva forårsaker ujemne partier? Spenninger i godset?

Man må jo passe på prioritetene Håper du starter en ny tråd om dette

Angående kvalitet på skiver. DFS har (hatt?) feltskiver trykt på plastduk. Hadde dette vært en ide for jaktfelten?

Litt av problemet med KKC er jo at den er oljet fra før. Det er alltid lettere å begynne med tørt og reint tre. Helt klart så vil endeveden trekke mye hvis du starter med ikkeherdende olje som root oil. Men det er heller ikke meningen å mette stokken med denne. Når du får i herderen vil endeveden slutte å trekke forholdsvis raskt. Jeg pusset og renset en KKC nylig og la på ny finish med Liberon og det ble helt greit. For de som er satt opp for det er epoxy hiven det, men fy f for et arbeid å slipe ned hvis du ikke vil bygge opp et tykt lag eller bare bruke den som forsegler og porefyller. Acraglas uten glas kan tynnes og sprøytes og burde gi en sterk finish.

Jeg mener ikke bare kansje, men at Våpen i samfunn bør nedlegges permanent. Det kommer neppe noe matnyttig ut av at medlemmer lufter sine meninger om disse temaene, og hvis det skulle være ting som er viktige for jakt og skyting så er det vel opp til NOJS å fronte dette mot myndighetene.

Scout konseptet har fordeler og bakdeler etter min erfaring. Bærbarhet er en fordel, du kan bære rifla i balansepunktet over låskassa. Med en del trening så kan du skyte raskere, men det kommer ikke av seg selv. Når du har vendt deg til den lave forstørrelsen skyter du plenty presist nok til praktisk jakt. Bakdelene er at med kikkerten så langt framme blir den mer utsatt for uønsket lys inn i kikkerten. Lav sol bakfra for eks. Dette kan faktisk ødelegge skuddsjanser du ellers ville hatt med en kikkert montert 8-10cm fra øyet.

Hvis vi skal holde oss til moral og etikk før vi hopper på teknikalitetene rundt dette vil jeg si følgende. I utgangspunktet skyter vel alle med det for øye å drepe dyret på første skudd. Å drepe et dyr er en teknisk øvelse uansett avstand og for min del har ikke moral eller etikk noe med dette å gjøre. Når du skyter på et dyr er dette en ting mellom deg og dyret, hva andre mener om hvordan du gjorde det er for meg urelevant. I tilfelle som blir nevnt, om du skadeskyter en elg i bevegelse på 80m eller 400m er for elgen ett fett, og trøbbelet i etterkant for deg er omtrent det samme. Vi har jo gamle "regler" om etikk og moral på jakt. Å skyte rev på åte er godkjent, å skyte hjortedyr på åte er fyfy. Så kan vi for diskusjonens skyld spørre om en plantet åker er åte? Og slik kan vi fortsette i det uendlige. Så for meg bør vi være forsiktige med å blande disse begrepene for mye inn i diskusjonen. Derimot kan det være interessant å diskutere de mer tekniske ting rundt skyting på lange hold, ut i fra praktiske hensyn, er det noe som tilsier at det ikke bør gjøres, eller er det like sikkert som mer tradisjonelle hold?