Arrowmaker

Kona og jeg storkoste oss i vårsola på Bøverlund i dag. Kjempefint stevne, så mange takk til arrangørene. Dem hadde til og med hatt rømme i vaffelrøra . Det kaller jeg å ha blikk for detaljer. Angående deltagelse så husk at det var 8 mai i dag også. For vår del håper vi at dere fortsetter med stevne tidlig i mai. For det første er det en meget behagelig tid å skyte på og for det andre forlenger det jo sesongen. Det er jo heller ikke sikkert at dere får flere skyttere hvis dere flytter til april og må konkurere med andre etablerte stevner.

Erfaring og erfaring fru Blom, men jeg har da slike ringer på Victoryen min og jeg synes S&L har kommet opp med en meget elegant løsning. Nå skifter ikke jeg mellom kikkerter på rifla mi, men kan ikke skjønne annet enn at med dette systemet kan det gjøres med minimalt, hvis noen, treffpunktsforandring. Bra det gikk godt for deg til slutt.

At deler i tennmekanismen kan ryke på grunn av materialfeil, tretthetsbrudd, feil herding osv er jo en kjent risiko og gjelder alle typer mekanismer. At du blander dette inn i denne diskusjonen skjønner jeg egentlig ikke med mindre ditt motiv er å "ta" Ignorant.

Det kan virke som om enkelte Blasereiere har problemer med å forstå at dette er en teoretisk teknisk diskusjon, og som sådan relativt akademisk. Selvfølgelig er Blaser trygt å skyte med i likhet med alle andre våpen så lenge ammunisjonen er i orden. Det som vel er saken er at hvis ting går galt har du større sjanse for å få sluttstykket i ansiktet med en Blaser enn med en annen konvensjonell kasse. Dette av den enkle grunn at på Blaseren er det ingen ting som holder igjen sluttstykket hvis det skulle gå ut av låsing. Det er vel et uomtvistelig faktum, men det betyr jo ikke at en Blaser i utgangspunktet er farlig å skyte med under normale omstendligheter. Det diskuteres jo kassestyrke, Win70 vs Rem 700, Springfield vs Arisaka vs Mauser M98 osv uten at noen har sluttet å skyte med noen av disse mekanismene av den grunn. Så har vi jo Kragen og Svenskemauseren. Og ikke å forglemme bøyleriflene, svake konstruksjoner der reduserte ladninger må brukes i forhold til moderne boltrifler. Dette er jo ting folk flest er klar over og kan diskutere uten å bli varme i hodet av den grunn. Så hvorfor hisser folk seg opp så fort Blaser blir diskutert i forhold til andre låsemekanismer??

Fikk se på et eksemplar av den nye KKC stokken jeg også. Kvaliteten på laminatet og finishen er klart forbedret. Men hvorfor i all verden tilbys den ikke i andre fargesammensetninger? Den jeg så på var svart/gråaktig og minnet mest om en sibirsk nøttekråke .

Jeg bruker den på både Sauer 202 og S&L Victory, så den er nok brukbar på Browningen også. Ingen copyright så det er bare å kopiere Jeg sendte faktisk beskrivelse og bilder til Sinclair, men det var ingen stor entusiasme å spore i forhold til å sette den i produksjon. Men jeg får nå reingjort mine multilåseklakk rifler og da er jeg egentlig fornøyd

Å det er nok en del av oss, gjemt bort rundt omkring Mauseren er jo som poteten, kan brukes til alt fra billige bruksvåpen til de nydeligste customvåpen.

Når man egner seg til omvending av skjeler for å få de til å se lyset og vende tilbake til den smale sti vil man oppleve mange tunge stunder Scoutrifler er rett og slett en fryd å håndtere og skyte med. Jeg er vel vant med trepunktsreima, liker den godt, men synes også den blir litt rotete ved bruk på jakt. I så måte liker jeg kanskje Brownells Latigo Sling bedre. En av svakhetene ved billige plastikkstokker er jo at fortreet er mykt som strikk og egner seg dårlig til bruk av skytereim. Jeg har to Scouter til på gang, men i en mer påkostet utgave, en 6,5 og en 9,3, begge med XS ghost og skinne, flutet løp og McMillan skjefter. De er satt opp for trepunktsreim. her bruker jeg QD svivel feste på midtfestet for å få mer nøytralt drag i reima om du skjønner hva jeg mener. XS montasjen har jeg kløpt av Brownells. Jeg har en ekstra med .99" hull, altså militær Mauser løpsprofil om du skulle være interessert.

Jeg er av dem som synes det er greit og nødvendig å reingjøre kassa innvendig også. Men det er jo ikke alltid like lett å komme til. Det som er litt viktig er å holde låseflatene til låseknastene på bolten rene for å unngå rivinger i stålet. På konvensjonelle kasser med kun to låseknaster er det verktøy i handelen for dette. En billig plastversjon som virker og en dyrere i stål fra Sinclair som virker enda bedre. Problemet kommer hvis du har et våpen med tre eller flere låseknaster. Da kommer du ikke til med disse verktøyene. Da jeg gikk til anskaffelse av en Steyr Scout ble dette et problem, så jeg lagde meg et verktøy av en kassert pussestokk. Stokken ble kappet i passe lengde. En liten bit av plastcoatingen ble fjærnet og jeg filte til et lite flatt parti. Så boret jeg et 2,5mm hull. For å unngå å ripe stålet kappet jeg en pinne for sølvlodding og limte fast i hullet med epoxy. Pinnen er da 18,7mm lang og dia 2,5mm. På krysspinnen bruker jej VGF pussepropper kaliber 22. Med dette systemet kommer jeg inn i de fleste kasser da 22 proppene er smale nok til å passere mellom låseflatene i kassa. Verktøyet virker selvfølgelig på kasser med to låseknaster også og da kan du gjerne gå opp i størrelse på VGF proppene. For å rengjøre fat bolt kassene er en kal 16 bronsebørste med fille rundt en enkel løsning, en kal 12 ullsudd kan også brukes, men blir jo møkkete da.

Jeg husker ærlig talt ikke hvor jeg har historiene fra. Fint hvis du fikk deg en latter, jeg beundrer din landsdels evne til å krydre en ellers ofte kjedelig hverdag med humor og også evnen til å tolke litt humor inn i enhver situasjon

Det er vel litt typisk for flere av oss at om vi lar oss begeistre av noe, kommer trangen til å misjonere for at andre også skal få ta del i og glede seg over samme opplevelse. Når det gjelder Coopers Scout konsept har det etter mitt syn så mange fordeler at misjonslysten kommer til meg også . Det sies at det enkle er ofte det beste og i så måte har scoutkonseptet mye å fare med. Jakt og skytesport er jo så variert og omfattende at å definere ei allround rifle som passer i alle kategorier er umulig. Hvis vi definerer behovet som generell storviltjakt med skyteavstander fra 10-300m vil jeg fremheve scoutrifla som en god kandidat til ei allround rifle. Når det kommer til håndterbarhet og bærbarhet kan vi vel alle være enige i at rifla er best til dette kun med åpne sikter montert. Desto mer og tyngre utstur vi monterer på dette våpenet virker mot egenskapene som bærbarhet og håndterbarhet. Så her er det krefter som jobber mot hverandre, for vi vil jo se best mulig det vi skyter på og da er jo en kikkert den selvfølgelige løsningen. Da er det jo lett å tenke slik at desto bedre jeg ser, dess bedre er det. Men tendensen er jo at dessto bedre kikkert, jo større fysiske mål og vekt. Tendensen i dag, slik jeg oppfatter det går jo mot større og større kikkerter, noe som også krever høyere montasjer og bakdelen det gir. Litt av filosofien min bak dette er at hvis du kan se målet godt nok til å avgi et presist skudd, ja da er det godt nok. Hvis et slikt siktesystem i tillegg gir deg fri adgang til sikring, ladeport og at rifla har beholdt tilnærmet samme vekt og balanse som da den forlot fabrikken er det en vinn vinn situasjon slik jeg ser det. Gleden ved å bruke et slikt våpen vil jeg gjerne dele med andre, og med så mange HV Mausere som det er der ute er muligheten tilstede uten at det bør koste for mye.

Inspirert av et par tråder om billige mauserbygg i forskjellige varianter og også at jeg for en tid siden ble spurt av noen kompiser om jeg hadde en billig Mauser liggende som kunne brukes til hundefører rifle, kom jeg på at jeg hadde et løp/låskasse til en HV Mauser liggende. Siden løp/låskasse eller barreled actions om du vil selges for rundt kr. 800,- av Landrø burde ikke resten av komponentene koste for mye heller. Prosjektet ble da å bygge ei brukbar rifle så billig som overhode mulig. Det er mange veier til Rom og veivalget og sluttsummen avhenger av hvilke komponenter du har liggende og hva du har av verktøy og kan gjøre selv. Arma Rattus Norvegicus. Kjært barn har mange navn. Av en eller annen grunn har jeg en viss fasinasjon for rat bikes, mest kanskje for at konseptet er helt sprøtt, men når det kommer til billige Mauserbygg assosierer jeg det med rat bikes, altså rat guns. Slik jeg ser det blir dette en allround rifle der tilfeldighetene gjør den utmerket egnet som hundefører rifle. Kvasi scout er også en betegnelse. Betegnelsen har den fått fordi den har noen av Coopers Scout rifle egenskaper, men uten å være en fullblods scout etter Coopers oppfatning. I så måte er det bare Steyr Scouten som kvalifiserer. Nå har jeg skutt noen tusen skudd med en .308 Steyr Scout, det er ei fantastisk lita rifle, men den integrerte to foten er best egnet som stativ til rifla og da er det snart bare vekta igjen som må matches for å oppfylle scoutkravet. Men om det så skiller noen gram fra å være en kvasi scout til en ekte, hva så? Bærbarheten, altså hvis du velger å bære rifla med grepet rundt låskassa og balansepunktet, vil jeg påstå at Mauseren er bedre enn Steyr Scouten. Dette på grunn av at Mauseren er rundere i formene og smalere enn Steyr Scouten i låsekasseområdet. En ekte scout skal vel også være under 1m lang, men om rifla kryper noen cm over ser jeg heller ikke det som av stor betydning for håndterbarheten. Begrepet hundefører rifle er egentlig et veldig uspesifisert begrep. Tradisjonelt blir vel enhver rifle med nedkortet pipe klassifisert som hundefører rifle, uten andre forandringer. De fleste hundeførere jeg kjenne går med helt standard rifler, så da må vel det bli hundefører rifler også da? Egentlig er det vel ikke noen fast definisjon av hvordan ei hundefører rifle er bygd, så her er det fritt fram. Jeg liker å tenke på denne rifla som en allrounder. Den skal være lett å bære, ha siktemidler som muliggjør raske skudd, men også presise skudd ut til 300m. Samtidig skal den være billig og så enkel å sette sammen at alle med en HV Mauser kan bygge maken med minimalt av verktøy og mekaniske kunnskaper. Løp og låsekasse. ”Let’s take the bayonet to them” eller noe lignende sa Stonewall Jackson. Her ble det til ”let’s taket he baufil to it” og løpet ble kappet på 50cm. Dette blir da vurdering nr en. Kapper du løpet må det nødvendigvis rettes og krones på nytt og framsiktet må monteres hvis du vil ha faste sikter. Er du hendig med fila greier du å få til en brukbar munning og en kulefres gir en helt OK krone. Har du ikke kulefres koster jo den noen kroner også, så hvis du ikke ser noen fremtidig nytte av kulefresen kan det hende at det blir billigere å få en børsemaker til å rette og krone. Jeg ville ha en scoutkikkert på rifla. Neste vurdering ble da om jeg skulle gå for en S&K i det originale baksiktet eller ta av baksiktet og montere en hylse fra XS. S&K er det enkleste, men kikkerten kommer litt høyt ut i fra bilder jeg har sett. Prisen på montasjene er tilnærmet lik. Jeg gikk for XS og det betyr at baksiktet må av. Dette fjernes ved å ta ut låseskruen og varme forsiktig til tinnet smelter. Det er fort gjort å varme unødvendig mye. Først kommer det gjerne smeltet fett, se etter perler av flytende tinn og bruk ei vannpumpetang eller lignende å vri/dra av siktehylsa. Løpet der hylsa satt er fullt av tinn. XS hylsa skal limes på den sylindriske delen av løpet lenger inn mot kassa, så hvis du er en rå likeglad rat gunner kan du bare gi beng i å fjerne tinnet. Så langt har ikke jeg kommet enda og pusset vekk tinnet med ei stripe 80 korning smergel. Er du i tvil om tinnet er borte, sjekk med litt kaldblånering. Jeg har brukt Kleen Bore Black Magic kaldblånering på denne rifla. Den er i hvert fall ikke dårligere enn noe annet jeg har prøvd, men kaldblånering er nå kaldblånering. Så ble munningen rettet av og kronet. Kroning med kulefres gjør du best ved å sette kulefresen i skrustikka, påføre litt skjæreolje og sette forsiktig munningen på en ellers strippet løp/låskasse ned på kula. Drei løpet forsiktig rundt med fingrene og la tyngden av løp/låskasse stå for matingen. Er munningen rett og du gjør tingene riktig får du en helt adekvat kroning. Diameteren på kula jeg brukte til .30 kaliber er 11,79mm så la oss si 12mm. Hevarmen blir som den er, ingen vits å kaste bort tid og penger på ny hevarm. Sikringen blir som den er. Ingen ting hindrer fri bevegelse og den virker. En Buehler type sikring blir for utsatt uten en kikkert å gjemme seg under. En M70 type sikring ville være raskere i operasjon, men ville blåst konseptet med billigst mulig til himmels. Avtrekket likeså. Riktignok er et nytt Timney avtrekk billigere enn en M70 sikring, men originalavtrekket virker. Litt bryning og pussing samt en halv runde av fjæra gjør den akseptabel om enn langt fra ideell. Men tross alt, det er ikke noe matchavtrekk jeg er ute etter og det er utrolig hva man kan venne seg til. Dessuten må jeg ha siktemidler og da får jeg heller bruke pengene der enn på å erstatte deler som virker. Siktemidler. XS hylsa limes på plass med Acraglas som følger med i pakka. I bunnen av hylsa er det to små settskruer som du fikserer hylsa med før liming. Hylsa bør jo også sitte så rett som mulig. Jeg tredde hylsa på løpet, husk reingjøring for liming, og satte løpet i skrustikka. Så rettet jeg opp løp/kasse med et vater mot bunnen av kassa og drar fast. Så satte jeg vateret på toppen av hylsa, justerte til vater og festet settskruene. Det er jo litt slingringsmonn mellom strekene og blæra i vateret, så hvis du retter inn slik at blæra tangerer en av strekene er det lettere å avgjøre når ting er tilnærmet rett. Så snur du kassa opp ned i stikka og fester den slik at skråflata på hylsa er tilnærmet i vater. Bland Acraglasen og varm opp løp og hylse med en hårføner. Varm til Acraglasen blir tyntflytende og fortsett å fyll på til hylsa er full. Det lønner seg å gå forsiktig fram med føneren så en ikke blåser lim utover der det ikke skal være lim. Fortsett å varme til limet ikke renner. Det er jo begrenset hvor lenge man gidder å stå med en hårføner, så når limet stivnet la jeg hele systemet på en stråleovn med moderat varme. Faste sikter er også et spørsmål om pris og behov. Jeg tenkte meg en type ghost ring, altså et jaktdiopter med megahull. Et jaktdiopter krever gode øyne og godt lys, men stort hull bak avhjelper dette noe. I tilegg tenkte jeg å male forsiktet hvitt for bedre kontrast mot mørk bakgrunn. Dette burde duge på alt så nær som isbjørn, vinterrype og andre lyse skapninger. Jeg valgte å bruke den originale kornfoten, men i og med at løpet var kappet manglet det noen hundredeler fra å få hylsa på plass. Noen runder med maskeringsteip for å avgrense området og så til med 80 korning smergel type skopussing tok seg av det. Løpet må snus mens man pusser for å ta tilnærmet likt hele veien rundt. Selve hylsa ble rengjort for tinn med en Dremel og grov sliperondell. Veggene i hylsa er så tynne at jeg valgte å ta ned diameteren på løpet istedenfor hylsa selv om det selvfølgelig hadde vært lettere med Dremelen. Med kornfoten tilpasset gikk jeg til baksiktet. Jeg vurderte å kjøpe et XS baksikte, men valgte å bruke et jaktdiopter jeg hadde fått av en kompis en gang. Det hadde riktig radius for kassa, men måtte slipes til for å gå langt nok inn og klar av bolthåndtaket. Dremel og halvrund fil er tingen her. Åpne sikter bør være beine i forhold til hverandre. Har du ikke borjig eller andre dyre remedier kommer du allikevel langt med enkle hjelpemidler, tålmodighet og godt øyemål. Foten på baksiktet er flat, så med ene kjeften på skyvelære på siktefoten, og den andre kjeften på flata under kassa, rikle og rigle til du ikke har lysåpning mellom kjeftene på skyvelære så skal det være rett. Når du fikler med dette, kommer svakhetene ved den menneskelige konstruksjon klart frem. Hadde konstruktøren kunne skapt oss med en arm til, ja tenk hvor lettvint mange ting kunne vært. I mangel av en arm til merket jeg meg posisjonen så godt som mulig, man kan også merke av med for eks en spiss blyant, rissnål eller lignende. Rissnåla vil ripe blåneringen. Jeg stolte på øyemålet og dryppet en dråpe superlim på siktet og satte det på plass. Når limet festet kontrollmålte jeg med skyvelæret. Blir det skeivt er det bare å gi siktefoten et kakk så den løsner og prøve igjen. Med siktet på plass og midlertidig limt fast har jeg en kjørner som passer i 3mm hull. Da er det bare å slå kjørnemerker. Man kan sikkert borre med siktet på plass, men jeg valgte å fjerne det. For boringen trenger man en form for bormaskin og maskinstikke, men det trenger strengt tatt ikke være rare greiene, men håndholdt drill duger ikke. Det man trenger imidlertid er et skarpt bor. Mange Mauserkasser er glassharde utvendig og det skal ikke mye til før boret sklir når man ikke borer gjennom en jig med styrehylser. Har du ei slik kasse som fila ikke biter på kan du merke av og slipe deg gjennom settherdingen før du kjørner og borrer. Bruk også så kort bor som mulig. Slipemerkene blir allikevel borte under siktet. Vil du ikke det får man kjøpt hardmetall bor av Brownells. Vil du ikke det heller, la en børsemaker gjøre det. Gjengingen er også selvfølgelig lettere med en jig, men går også uten. Dette er gjennomgående hull så jeg gjenger med en start tapp. Da er det lettere å rette opp før tappen tar full gjenge, da er det nemlig for sent. Med baksiktet på plass, monterte jeg framsiktet. Dette måtte rettes opp i forhold til baksiktet før det festes. Originalt er det jo loddet, men etter at jeg fikk et tips av en kompis om å bruke Loctite 638 på hylser har livet blitt mye lettere. Limet er like sterkt som tinnlodd og overflødig lim herder ikke og tørkes ganske enkelt vekk med ei fille. Limet gir deg også litt tid til justeringer, men herder fortere dess mindre toleransene er. Uansett har du ikke tid til å gå på do eller drikke kaffe før limet herder, så en bør gjøre enkelte forberedelser. Jeg brukte en bit maskeringstape på løpet inn til siktet og en bit tape på siktehylsa. Så rettet jeg opp som best jeg kunne og merket av på tapen. Da er det bare å påføre 638 på løpet og i siktet og sette det på plass mot overettmerkene på tapen. Nå blir det i hvert fall så rett som en har bestemt seg for på forhånd. Hullet i jaktdiopteret var ikke på mer enn et par mm så det måtte jeg borre opp. Det viste seg at skruen med hullet var hardt som hønn, men med nye borer greide jeg å utvide det til 4mm. Når jeg skriver hardt som hønn kom jeg på en historie. Jeg var på arbeidsreise og skulle ta inn på et hotell i London. Lobbyen var smekkfull og vi sto som sild i tønne. Jeg ventet også på flere arbeidskolleger og da jeg trodde noen ropte navnet mitt snur jeg meg rundt for å se. Uheldigvis, i det jeg snur meg, greier jeg å slå albuen inn i brystet på ei dame som sto bak meg. Dama er pen og jeg så det gjorde vondt, så jeg tenkte at her er gode råd dyre. På min beste skoleengelsk med totensk tonefall sier jeg, unnskyld miss, jeg beklager, men er sikker på at om hjertet ditt er like mykt som brystet ditt, tilgir du meg. Hun ser på meg med sine vakre øyne og utbryter, jeg aksepterer din unnskyldning og hvis pinnen din er like hard som albuen din så bor jeg på rom 410. Framsiktet ble filt ned til samme høyde som baksiktet, med baksiktet ca i midtstilling, som et utgangspunkt. Med jernsiktene på plass kommer turen til de optiske. Jeg velger naturlig nok en Leupold Scout kikkert i PRW ringer. Jeg velger PRW istedenfor QRW da jeg synes hendelen på disse bygger vel mye og vurderer det slik at jeg ikke vil ha behov for å ta av kikkerten samtidig som jeg sikter på elgen. Leupold Scote kikkerten har 2,5x forstørring og egner seg godt til skyting ut til 300m med litt trening. Synsfeltet er lite, men det oppveies av at du kan skyte med begge øynene åpne. Jeg liker konseptet veldig godt, men må innrømme at det har sine svakheter. I og med at kikkerten er montert så langt fram slipper den til mye lys bakfra. Har du lav sol bak deg kan du få problemer. Det samme med lav sol forfra. Nå er jo ikke Leupold kjent for å ha de beste motlysegenskapene heller, men med scoutkikkerten risikerer du altså denne ulempen både forfra og bakfra. Bortsett fra dette er det en del fordeler med konseptet. Weatherbyøye kan du glemme, det er raskt å komme på målet (trening må dog til) og du har fri adgang til ladning. På mauseren kan ladeklips også brukes om en synes en har behov for dette. Du kan også bære rifla med neven rundt låskassa, noe jeg finner behagelig. Vil du ikke ha scoutkikkert gir XS hylsa muligheter for montering av for eksempel Zeiss Cpmpact Point rødpunktsikte. Jeg har ikke mye erfaring med denne typen sikter, men har montert ett på denne rifla. Inntrykket så langt er at et slikt sikte vil inngå som fast inventar i utstyrsboksen. Foreløpig har jeg bare prøvd det ut til 100m og det går som en drøm. Siktet går på batteri og har en av/på knapp foran. Med denne knappen kan du også regulere lysstyrken i fire nivå. Du slår siktet av ved å holde knappen inne ca 2 sekunder. Du får igjen samme lysintensitet på rødpunktet når du slår på som det du hadde da du slo av. Glemmer du å slå av, slår siktet seg selv av etter 4 timer. Det er godt å se at tyskerne har lært seg litt diskresjon i denne forbindelsen. Jeg mener å huske jeg hadde en Opel en gang og hvis jeg glemte å slå av lysene ved parkering startet en sirene når døra ble åpnet så jævelig at blodet frøs i årene og man kastet seg panisk over lysbryteren. Jeg fryser enda på ryggen når jeg tenker på den låta. Når vi først snakker om optikk og glass kom jeg forsyne meg på en historie til. Det var et lokalradioprogram, jeg sier ikke hvor, hvor innringere kunne vinne skrapelodd ved å svare riktig på noen enkle spørsmål. Denne innringeren ble spurt om hva et glassøye var lagd av. Alternativene var plast, porselen eller glass. Innringeren hadde ikke peiling og maste og gnog om hjelp fra programlederen. Til slutt ymter programlederen frampå om at det riktige svaret låg i spørsmålet, men til ingen nytte. Til slutt rant tiden ut og programlederen opplyste om at et glassøye er laget av glass og at det ikke ble noen skrapelodd på innringeren. Etter en liten pause kommer det fra innringeren, visst f** ja, en skal jo se gjennom det også. Skjefting. Her valgte jeg å gå for plastikk. Kostnadsmessig kan man sikkert slippe billigere unna, det avhenger litt av om en vil kjøpe ferdig skjefte eller vil lage noe selv. Et M59 skjefte er et billig utgangspunkt, men avhenger også av tid, lyst, evner, verktøy osv. Jeg har et Ram Line skjefte etter en obskur byttehandel og fant ut at jeg ville bruke dette. Jeg har kanskje litt dårlig samvittighet i forhold til billige plastskjefter og mine karakteristikker av disse fra den tiden jeg prøvde å overbevise alle om at McMillan var det eneste saliggjørende. Teknisk sett er selvfølgelig McMillan blant de beste, men nå tenker jeg litt mer i de baner at er det godt nok til formålet, ja da er det også god kvalitet. Rifla er i hovedsak tiltenkt hundeføreren og da ligger vel praktiske skuddavstander hovedsakelig innenfor 100m. Vi får se når jeg kommer på banen. Stokken er hul og forsterker lyden av ladegrepet. Løpskanalen er tatt ut for militær trappeprofil og myk som strikk, men det er relativt god klaring til løpet. Stokken var ribbet for rekylkappe, men hadde samme hullavstand som Pachmayr, så jeg monterte og slipte til en tynn 0,6” kappe. Da fikk jeg en skjeftelengde på 33,5 cm, noe jeg er fornøyd med. Jeg er vel omtrent 184 cm men trives med relativt korte skjefter. Jeg skyter med høy høyre albue og synes skjefter rundt 33-34 cm kommer fortere opp og på plass. Det var ikke plass til XS hylsa i løpskanalen så der måtte jeg fjerne plast. Etter litt prøving og feiling fant jeg ut at ei halvrund rasp var det beste redskapet. Beddemasse har vanskelig for å hefte til dette materialet, men er bedding egentlig nødvendig. Svaret gir seg nesten selv og er nei. Normalt sett så vil man jo fjerne minst 3-4mm med mer gods fra stokken rundt der du vil ha beddemassen. Når så beddemasse ikke hefter til dette materialet vil det sannsynligvis gjøre mer vondt enn godt. En tynn type skin fit bedding kunne jo prøves, men den hefter jo heller ikke. Tilpassingen i stokken er slett ikke så verst, så jeg bare slapp den oppi og skrudde fast. Disse Mauserne har jo skjefteskruer med låseskrue. Selv om det er tre felter på skruehodet som passer inn med låseskruen er det ikke sjelden at det ikke passer. Noen gir beng i å bruke låseskruen, men vil du bruke den er trikset å file av undersiden på skruehodet til det passer. Har du bormaskin setter du skruen i den. Har du ikke og er en ordentlig rat gun mekaniker setter du drillen i skrustikka, skruen i drillen og filer. Ammunisjon. Som du sikkert har gjettet er rifla i 30-06. Mye av moroa er jo å komponere ladninger til formålet. I 30-06 detter elgen med alt fra 150 til 220 grains kuler. I andre 30-06 rifler havner jeg som regel rundt 165 til 180gr, men her tenkte jeg at det kunne passe med 220gr kuler i moderat hastighet. Da kan jeg bruke konvensjonelle kuler uten stor fare for splintring eller separasjon og de er billigere enn superkuler. Jeg brukte Hornady og Sierra kuler og tipper på at disse i ca 700m/s bør virke bra. Patronene ble montert i nye WW hylser med CCI LR hetter og 52 gr N160. For meg er N160 30-06 kruttet fremfor noen, og også billigere enn MRP. Kulene ble satt til krymperilla uten noe mer om og men, men jeg krympet ikke. Ladningen på 52 gr er ett grain under startladningen i Ladeboka utg. 4 og jeg regner den for trygg i de fleste våpen. På banen. Jeg hadde tenkt å begynne på 50m med jernsiktene. Blinken ble satt på det jeg trodde var 50, men ved kontrollmåling fra standplass viste det seg å være 58m. Gjørma rakk til anklene i skytefeltet, så jeg tenkte, samma det. Kronografen sa 693m/s og det er nærme nok. Samlingene taler for seg og sier vel at kroning med kulefres og ubedda plastikkstokk duger til formålet. Nå ble det ikke mange skudda og det er mange variabler, ikke minst operatøren bak rifla. Stokken er bygd for optiske sikter, men går akkurat med de åpne. Nå vil dette variere litt fra ansiktsform til ansiktsform og på meg må jeg legge kinnbeinet ordentlig ned til kammen. Da kjenner du rekylen bedre og jeg var et øyeblikk litt bekymret for kjøpetenna. Dette er tre skudd med åpne sikter og avstand 58m. Bra samling, men siktene trenger justering. Tre skudd med Zeiss Compact Point. Avstand 58m. Tre skudd med Leupold Scout. Avstand 100m og litt ukonsentrert. Til slutt 9 skudd mot elgkalven på 100m, tre skudd med hvert av siktemidlene. Jeg husket ikke at jernsiktene gikk lavt, derav to lave skudd. I Leupold scouten ser jeg ringene tydelig, med de to andre ikke. Selvfølgelig. Foreløpig konklusjon er vel at det er bra nok for Government Work.

Joa, men at det skjer, ihvertfall med velrenomerte fabrikkpatroner som for eks Norma og Lapua er vel omtrent så skjeldent som å finne tenner i ei høne. Om du finner en slik defekt patron og at den da skal finne veien til en Blaser hadde det vært morro og sett en statistisk beregning på.

Jeg kan ikke si at jeg oppfatter amatørs betenkninger som flisespikkeri. Dette er jo bare en teknisk/mekanisk diskusjon og for dem som finner det totalt uintessant er det vel bare å la være å poste. Jeg har veldig begrenset erfaring med Blasers låsesystem, det eneste jeg vet er at det er en form for spennhylselås og kreftene som låser virker i samme retning som bolten. Hvis gass undre høyt trykk får virke på delene som låser, kan låsen åpne og slyttstykket kommer uhindret bakover. På en konvensjonell boltlås er låseretningen 90 grader på kraftretningen og man må rive av fra to til flere låseklakker samt bolthåndtak på noen, for at bolten skal komme bakover. Det virker tross alt noe mer betryggende, men uansett så snakker vi om å produsere trykk langt over testtrykk for å få dette til så vi snakker egentlig om å ta på seg belte og flere par seler. Hvis dere leser og følger de 7Pne før dere setter dere ved ladebenken bør sjansene for våpenspregning være mikroskopiske enten du bruker Blaser eller noe annet Men et merkelig system, det er det.

Halbjørhus vant, Solvang nr. to. Jeg tok med premien til Solvang også,og tar de med til Bøverlund den åttende. Det ble ei lita mugge på Sniper Arne også

Det er jeg helt enig med deg i. Og hadde ikke S&L tatt problemet på allvor og skiftet materialet i tennåla ville jeg vært meget betenkt på å bruke S&L rifler. Alle våpen kan sprenges og skade skytteren, men slik jeg forstår det er vel dette mer en diskusjon rundt Blasers låsing og konsekvenser kontra andre mer konvensjonelle låsemetoder og konsekvenser. En helt nøytral teknisk/mekanisk diskusjon og ikke et angrep på Blaser som sådan. Det har jo blitt skrevet bøker om den mekaniske styrken til diverse låsekasser, så det er jo utvilsomt et interessant tema for mange. Det blir jo en rent teoretisk diskusjon. Om den ene låsekassa er "svakere" enn en annen, kan rifla ha andre ting ved seg som frister, mens andre igjen tenker mest på sikkerhet og konsekvenser hvis det værste skulle skje. At Blaser har fått så mye oppmerksomhet er jo fordi den er så radikalt forskjellig og at den har hatt noen uhell. En annen ting er jo at hadde disse patronene som blåste opp Blaserne blitt avfyrt i en annen mekanisme er det vel ikke sikkert at det hadde gått bra heller. Det vet vi jo ingen ting om.

Det er vel egentlig ganske enkelt en diskusjon om hvorledes Blaser 93 kassene håndterer overtrykk ved låst bolt i forhold til andre konstruksjoner. Historien med S&Ln var tennålsbrudd og delvis låst bolt. Vi må sammenligne epler og epler. At Blaser selv velger å forsterke låsingen sin sier vel det meste. Det er ikke derved sakt at 93 er farlig å skyte med under normale omstendigheter, bare at sikkerhetsmarginene ikke er store nok i forhold til konsekvens. For noen.

Hvis du går inn på påmelding.net og Kongestevnet, så står løypa under stevnebeskrivelsen.

USA produsent er x-tremeshooting.com, de bør jo vite hvor man eventuellt kan få tak i.

Såvidt jeg vet er CG Jackson Model 21 avtrekket ikke i produksjon for øyeblikket. Dette var modellen som passet flere låskasser ved hjelp av en adaptor. Det har blitt erstattet av Model 22 som kun passer Remington 700 og kloner. Pris med sikring er oppgitt til $ 330,- og med en eksportavgift på $ 250,- pr behandlet eksporttillatelse blir det dyrt. Jeg kan ikke finne CG Jackson avtrekket på hjemmesidene til Jackson Rifles lenger, kun Jewell. Hørte rykter om at Magnum Hansen skulle ta inn CG avtrekkene, men de er ikke på hjemmesidene der heller.

Kan du ikke bare henvende deg til våpenkontoret på Gjøvik da og si at du omtrent dauer av nyskjerrighet. Kanskje dem sender deg et eksemplar.

Kratring på hetta kan skyldes en kombinasjon av mykt materiale i hetta og for stort tennålshull i bolten.

Ikke for å spikke fliser, men dette er vel 2. gangen i denne tråden hvor du nevner at politiet ønsker en oversikt over antall våpen. Faktum er, at de allerede har (skal ha) tilgang til antall (og type) våpen du lovlig innehar, eller er det noe jeg missforstår? Jeg antar at dette initiativet kommer fra høyeste hold. Faktum er at gjennom årene har håndvåpenskyttere sluppet forholdsvis billig unna i forhold til krav om medlemskap i klubb og aktivitet i forhold til antall eide våpen. Mye av dette sikkert på grunn av manglende kapasitet hos politiet og også prioritering på grunn av at lovelig eide våpen ikke har utgjort noe problem. Slik jeg oppfatter dette vil nå våpenkontorene ha en oppdatering på om våpeneiere har vedlikeholdt klubbmedlemskap og er aktive i henhold til antall registrerte våpen. Selvfølgelig har politiet oversikt over antall registrerte våpen som sådan, det de er ute etter er vel å sjekke om kartet stemmer med terrenget. Husk at våpenkontorenes kartotek er flerfoldige tiår gamle uten at de har blitt oppdatert mot våpeneierne.

Mener å huske at det var en som støpte sin egen stokk av glassfiber her inne til en 202?

Jeg glemte den elgbanedelen . Eller er det vel bare å si for min del at jeg synes "glatte" ladegrep(type fat bolt) er noe overvurdert. Kjekt å ha, men ikke nødvendig. En Tikka er sikkert et godt alternativ.