Inhuman jakt blir human når det er Staten som utførar den. For alle andre er det eit brotsverk. Ikkje at eg kjenner ei voldsom kløe etter å skyte ulv lent ut over ei helikopterskie, eller at eg trur det er nokon som helst her inne som har det, men som sagt: det Staten treng, er i følge ordboka moralsk forsvarleg. Av og til kan dette vera ein god ting, som til dømes når ambulansen med deg inni, og baconpizzahjartet ditt inni deg att, sett ny fartsrekord langs Ring 2. Andre gonger får me litt emmen smak i munnen, men godtek det allikevel, som når Politiet skyt ein veldig, veldig farleg person. Til sist har me dei gongene som berre er bisarre. Kva for kategori ulvejakt på Texasmillionærmåten høyrar til, får den einskilde avgjera.