Vargen

Ah, de er jo litt morsomme. Hva er grunnen til at du tror den ikke er trygg å skyte med? Deler er ikke umulig å få tak i, kan til og med hende jeg har noen liggende. Disse haglene tålte røyksvakt krutt da de var nye, og gjør det nok fremdeles hvis ikke tilstanden er helt begredelig. Jeg vil tro de aller fleste skudd avfyrt i Kongsberg Rolling Block hagler opp gjennom årene har vært vanlig fabrikkammo, da ofte røyksvakt. Må bare ha ammo med riktig lengde, enten 65mm eller 67,5. Sistnevnte har tynnere gods helt foran i hylsa, avsmalnende til ingenting, slik at de skal passe inn i overgangskonus i et 65mm kammer uten farlig overtrykk. Selvfølgelig ikke stålhagl, er som oftest full trangboring på disse haglene.

Jeg kjenner til dem og nettsiden, men har ikke sett i tråden hvilken modell det er snakk om. Rolling Block eller sideligger, og i så fall hvilken? Og hva er det som gjør den farlig å skyte med? Forresten så vet jeg om en Kongsberg sideligger som antagelig er til salgs hvis man gir eier et godt tilbud, men husker ikke hvilken modell. Sannsynligvis m/47 siden den er mye vanligere enn de andre.

Sånn bare fordi jeg lurer litt: Eksakt hva slags hagle er dette egentlig, og hvorfor mener du den ikke er trygg å bruke? Det meste kan repareres, men det kommer jo an på hvor mye tid og/eller penger man finner det verdt å bruke.

Det har med brennhastighet å gjøre, kruttkornene brenner fra overflaten og innover. Mindre kornstørrelse betyr større overflateareal per vekt/volum, dermed har mer finkornet krutt høyere brennhastighet enn grovkornet. I hagle har du så stort kaliber at volumet bak hagl og forladning øker veldig mye når haglene begynner å bevege seg, da vil trykket synke hvis ikke brennhastighet er høy nok til å "fylle på" med mere kruttgass underveis.

Hva med å lese hva produsenten selv oppgir? Dette er en svartkrutt-erstatning og kan brukes i stedet for svartkrutt. FFg angir kornstørrelse, der flere F'er betyr mindre korn. I hagle er det nok mest vanlig med FFFg men FFg kan sikkert brukes om du ikke får tak i FFFg.

Jeg kjenner ikke til den aktuelle saken, men det er ikke uvanlig at man inndrar luftvåpen fra folk som ikke er til å stole på grunnet rus, psykiatri eller generelt kriminell livsførsel. Gjenstander kan under gitte omstendigheter inndras dersom de er egnet til bruk ved kroppskrenkelse, selv om man ikke blir dømt for noe fullbyrdet straffbart forhold. Se straffeprosessloven paragraf 214a. Videre så er det anledning til å forvaltningsmessig ilegge en person forbud mot å erverve og inneha våpen som ikke er løyvepliktige, eksempelvis luftvåpen, men dette er ikke nevnt i dommen. Dersom dommen er korrekt gjengitt ovenfor, så fremstår det for meg som at alle parter her har gått for enkleste løsning og at han ikke har protestert mot inndragningen. Dersom inndragning av luftvåpenet sto i det opprinnelige forelegget slik det ser ut i dommen, så blir inndragningsspørsmålet tatt med i dommen uavhengig av om han blir straffet for bæring av luftgeværet.

Jeg har ikke helt skjønt dette med sikring på luftgevær, slik folk bruker luftvåpen i Norge er det vel ingen som løper rundt med ladd våpen? Man lader, og skyter umiddelbart. Da skal det ikke være behov for noen sikring? Min irritasjon er heller motsatt vei, jeg liker ikke at moderne luftgevær stort sett har automatisk sikring som man må huske å slå av for hvert bidige skudd. Men måten å fikse en Hatsan er stort sett å kappe den i biter med skjærebrenner og så kjøpe et nytt fra en mer anerkjent produsent.

En mulig: NM 10, kortholdspatron med metallprosjektil i kaliber 7,62. Kortholdspatron fra før blåplastens tid. Tom kobbermantel uten kjerne, formentlig identisk med kortholdspatron M/10 kaliber 7,62X63. Kilde: Sikkerhetsregler for sivile skytebaner, fra 1988, har bestemmelser for kortholdsbaner godkjent for .22 lr, "kal 7,62 mm kortholdspatron NM 10 av metall" og kal 7,62 mm kortholdsplast. Videre så har kvf.no bilder av emballasje for kortholdspatroner M/10 hvor patronene har metallkule uten kjerne, disse må man jo ha skutt med et sted men sikkerhetsbestemmelsene har altså kun referanse til NM 10 og ikke M/10. Jeg antar derfor at disse egentlig er de samme.

Litt alternative teorier omkring den "mantelbretten" foran på kula: Har du slugget løpet, hva er egentlig diametermålet i riflingen? Jeg spør fordi det ser ut til å være en kant av mantel som stikker opp langs den førende flanken av "gjengene" etter riflingen. Normalt burde det ikke være plass til noen slik utstikkende kant med større diameter enn resten av kula, hvis kula obturerer eller passer godt i riflingsdiameter så kan ikke kobberet flyte utover radielt uten å treffe løpsveggen. Her ser det ut for meg som om løpet er overdimensjonert og/eller kula ikke obturerer. Jeg tror det kobberet som er "smurt utover" i starten ikke egentlig skyldes at riflingen glipper over. Hadde riflingen hoppet over et spor, så skulle det vistes likt hele veien rundt kula. Jeg tror heller at der skjer en plastisk deformasjon når belastningen fra riflene mot mantel er stor pga voldsomt bratt stigning, dette presser ut en kant av kobber slik vi ser lenger bak på kula men i større grad. Når denne kanten blir stor nok så kommer den i kontakt med løpsveggen, og smøres ut bakover av friksjon mot denne. Hvis jeg har rett så er den lave utstikkende kanten lenger bak egentlig samme fenomen som de mer utoversmurte eller brettede mantelgreiene vi ser foran i riflesporet på kula, det er bare forskjell på hvor mye deformasjon som er skjedd og om denne tar borti løpsveggen eller ikke. Om kula har god plass til å gå skjevt fra hylsa inn i riflingen pga stor friflukt og/eller romt kammer og romt løp, så kan det forklare hvorfor det ikke blir helt likt i alle riflingssporene. At det blir mest deformasjon foran skyldes nok at alt dreiemomentet i starten tas på en kort flate mot riflene, før hele kula er inne i løpet.

Har vel fortalt det før enten her eller på Sluttstykket, men det morsomste uhellet/feilvurderingen jeg har gjort med lading var "hvordan få tømt en patron der tennhetta var satt baklengs". Dette var under lading av svartkruttpatroner til en gammel Rolling Block, så hylsene var møysommelig formet om fra et annet kaliber. Å kaste hylsa var dermed ikke et alternativ. På en eller annen måte hadde jeg klart å få snudd ei hette og satt den i feil vei uten å oppdage det, før jeg fylte godt i med krutt og komprimerte kruttet hardt for å få kula langt nok nedi. Hadde den gangen troa på at det var lurt å lade opp mot original ladning. Jeg fikk ut kula igjen med kulehammer, men kruttet hadde blitt komprimert til en steinhard klump som satt fast i hylsa og blokkerte for å kunne støte ut hetta på normalt vis. Så da fikk jeg den geniale ideen å bare tenne på, når kruttet er så komprimert vil det brenne mer som en rakett enn som en kinaputt. Og hetta som sto bak fram burde ikke gå av, tenkte jeg, siden åpningen var feil vei. Så jeg stilte hylsa på høykant og tente på øverst, det freste godt i et sekunds tid før det sluknet. Suksess, tenkte jeg, og skulle til å lene meg fram for å plukke den opp. Pang! Tennhetta gikk av ca ti sekunder etter at kruttet hadde sluknet, antakelig fordi varmen brukte litt tid på å bre seg gjennom messingen. Hylsa hoppet i taket og fikk noen bulker, men jeg tror jeg har den enda blant de noenogsøtti vellykkede omforminger fra 100 stk .348 Win til 12,17x44

Jeg fikk min til 16- års dagen. Har den fremdeles i skapet, bruker den en sjelden gang etter sjøfugl. Men har ikke eska, og min er av langt nyere dato enn den på bildet.

Det er vel ingen som gidder å samle på sånt, men det var såpass uvanlig at jeg tok et bilde. Gammel enkeltløpet Baikal hagle i original eske, nesten ubrukt, visstnok kjøpt på 60-tallet eller tidlig 70. Eska har ingen logo eller merking annet enn en merkelapp i enden med modell og håndskrevet serienummer.

Man fikk vel en gang i tiden kjøpt "pussepatroner" for hagle, som skjøt en oljet propp gjennom løpet for enkel puss. Tror det var flere som eksperimenterte med å improvisere slikt, det gikk ikke alltid like bra.

Jeg satte en gang ei mantlet kule fast i løpet under noen sub-eksperimenter i .308. Endte opp med å slå pussestanga rett gjennom kula, så blykjerna og litt av mantelen kom ut mens et "rør" av kobbermantel satt like godt fast midt inne i løpet. Fikk ikke tak på dette med noe verktøy, endte opp med å bruke ei støpt blykule og kjent sikker subladning til å skyte ut mantelrestene. Ikke helt etter boka, men det fungerte. Ingen skuddbul eller andre skader. Men jeg ville aldri ha gjort det med vanlig ammo ladet til fullt trykk, det kunne gått ordentlig galt.

Det har historisk sett med andre flytyper også hendt at piloter har vært nødt til å skyte seg ut, men at dette endret akkurat nok på aerodynamikk og vektfordeling i flyet til at det kom ut av spinn og fløy videre uten å kræsje. Ser litt dumt ut når flyet da fortsetter til det går tomt for drivstoff, men om piloten hadde blitt værende i flyet ville det ha gått galt.

Jeg har sett spekulasjoner om hvorvidt det kan ha oppstått en feil på et automatisk system som skal skyte ut piloten i visse faresituasjoner, hvis det ikke er tid nok til at et menneske kan vurdere og reagere eller hvis piloten er bevisstløs. Er ikke sikkert det var piloten som gjorde noe dumt.

Våpenet tilhører den eller de som er rett arving, etter loven. Så det kommer an på detaljene i testamentet. Men uansett har jo de fleste mausere svært lav verdi, du kan kanskje tilby dem en tusenlapp for den? Kjedelig men veldig vanlig situasjon dette, mange tror de skal få bestemte ting men så har ikke arvelater skrevet ned detaljene og arven ender opp med å fordeles på annen måte.

Ser ut som et typisk kruttmål for å lade haglepatroner med ja.

Sånn bare for å ha gjort det og sett med egne øyne at hettene bakker ut litt ved lavt trykk: Lag til en hylse uten krutt eller kule, bare tennhette. Sørg for at hetta er satt så dypt som den skal være. Kamre denne i rifla, og skyt. Det kan smelle overraskende mye av bare ei tennhette, så bruk hørselvern om du er inne i alle fall. Observer. Mest sannsynlig vil du nå se at hetta stikker litt ut, selv om der overhodet ikke var krutt i patronen. Det blir nemlig ganske høyt trykk inni tennhettelomma et ørlite øyeblikk, bare av trykket fra tennhetta, og dette er nok til å sette hetta tilbake med mindre den er krympet fast som på militær ammo. Hetta settes tilbake før kruttet antenner, deretter vil trykket i hylsa vanligvis skyve denne hardt bakover mot støtbunnen slik at hetta skyves på plass igjen. Er trykket lavt nok, så skjer ikke dette alltid. Kan spesielt oppleves med subsoniske eller andre reduserte ladninger.

Ellers så er det ikke bare bare å bytte stjerna, med mindre revolveren er av den helt nyeste varianten uten styrepinner og med D-formet utfresing for akslingen. Stjerne og sylinder er tilpasset hverandre, hullene for styrepinner er boret gjennom begge deler samtidig. Det er derfor ikke sikkert det finnes noe reservedel som passer uten børsemaker arbeid. De nyeste er CNC maskinert på en slik måte at stjerna skal kunne byttes med hyllevare.

Grader på stjerna kan tenkes å være en del av problemet, ja. Klarer du å fjerne gradene forsiktig uten å ødelegge?

Det kan være lurt siden den nå er løs, inspiser da godt for skader mens du likevel har det fra hverandre. Se spesielt på styrepinnene til ejektoren, skadde eller manglende pinner (på de litt eldre modellene som skal ha pinner altså, de nyere har etter sigende fikset problematikken med at akslingen løsner og har ikke styrepinner) henger visst ofte sammen med at akslingen skrur seg ut. Det heter seg forresten at man skal ha tomhylser i alle kamre mens man skrur fast akslingen, for ikke å vri i stykker styrepinnene som ellers får hele dreiemomentet fra skruingen. Videre så har jeg lest at man ikke skal bruke locktite her, kommer det på feil plass så blir det problemer.

Man skal ikke behøve å skru løst der for å pusse.

Det kommer jo an på hvor stort patronspill det er, og på hvor langt ejektoren beveger seg når det skrur seg ut. Er det trangere og såvidt klaring i en revolver mens den andre er mer romslig, så vil de ha forskjellig toleranse for denne typen feil. Uansett så er det ikke meningen dette skal være løst, hvorfor ikke få fikset en kjent feil i stedet for å la den skure og gå?

Jeg tillater meg å tvile på at du får skrudd den ordentlig fast med fingrene. Hvis den løsner under skyting, så er den ikke skrudd til så langt som den skal. Problemet forverres av at denne tilstanden holder åpen ei lita glipe under ejektor når akslingen er løs, slik at skitt og lort kommer inn bak ejektoren i større grad enn hvis den glipa ikke var der. Og jo mere skitt bak ejektoren, jo mere subber patronene mot ramma.