Vargen

Som alltid ved denne type spørsmål: Hvordan hagla ser ut utvendig er av mindre betydning for å kunne svare på alder osv. Det vi trenger for å kunne svare er skarpe nærbilder av absolutt all merking, spesielt små kryptiske tegn og symboler. Disse merkene finnes oftest på undersiden av pipene i kammerenden, og noen ganger på låskassa/baskylen der en ikke ser det før pipene er tatt ut. Bildene du har lagt ut viser at der er noe merking, men ikke godt nok til å tyde dem. De aller fleste europeiske hagler har gått gjennom trykkskyting på et offentlig laboratorium en eller flere ganger, og skal ha stempler fra hvor og noen ganger når. Dette kan si oss en del om alder og opprinnelse. Noen land og produsenter har også hatt årstallskoder, ofte i form av bokstaver. Ulik skjefteform og muligens noe eldre, men den ligner jo en del på denne: https://www.beverensport.no/products/bayard

Det selges stadig vekk slike på auksjoner i utlandet, holtsauctioneers.com har relativt ofte et utvalg våpen kofferter til salgs. Bare å følge med over tid, så dukker det opp noe.

@Olsenm, der ble det vel skutt med pistol og ikke mp. P30L i politiversjon har veldig lang reset-bevegelse på avtrekkeren, den må slippes langt ut mellom hvert skudd.

M55 treskudds magasin har en slik plate ja, plata er asymmetrisk på magasinet så det ser sentrert ut i rifla.

Type forladning er også viktig. De første stålpatronene på markedet hadde samme veggtykkelse i haglkoppen som blypatroner. Som kjent er ikke stålhagl like lett å komprimere som bly, dette ga problemer i trang choke. Mange nyere stålpatroner har en tykkere haglkopp, som gir etter i choken og kompenserer for at ikke stålhaglene lar seg komprimere.

Jeg bor i Førde, kan kanskje kjøpe et par pakker 11,25. Har våpenkort på kaliberet. Mest bare for å ha litt "riktig" ammo sammen med en Kongsberg Colt, de blir neppe skutt med.

Dere kan se bort fra punktet om "skytevåpen som vanlegvis vert bruka som krigsvåpen", dette er ment å dekke kanoner og granatkastere og slikt. Betydningen er nokså tydelig i forarbeider, og i opphavet i EU-rett. Dette punktet har ingen ting med håndholdte geværer å gjøre.

Det har vært litt diskusjon om hvordan denne ulogiske regelen skal forstås, den står slik pga EU-regler tilpasset land hvor man kjøper først og sender inn papir for registrering etterpå innen en viss frist. Der er det logisk at 16-åringen ikke kan gå i butikken og kjøpe børse uten videre. I praksis blir det her slik at verge får godkjent ervervstillatelse, der det står at våpenet skal registreres på 16-åringen. Be din far om å søke, og at han skriver at han søker på dine vegne og at våpenet skal registreres på deg. Når tillatelsen er på plass går du og far sammen til forhandler og kjøper, selger sender inn gjenpart som vanlig og etter en tid kommer våpenkort i ditt navn.

Har brukt ballistol lyddempervaskemiddel til puss av svartkruttvåpen, det virket utmerket til å løse opp karbon i alle fall.

Godt kulehold kan hjelpe til med å få jevn forbrenning, når det er lavt trykk.

Som de andre sier, bruk litt lettere kule. Starte på 10 grains krutt er fornuftig, det gir masse sikkerhetsmargin alle veier. Som et referansepunkt, jeg leker meg med sub i en gammel Tikka M55 .308 av og til. Bruker 180 grains boattail kuler, satt bak fram, og får utmerket presisjon. Gikk tom for raskere krutt, så den siste ladningen min var med 9,4 grains N340. Det fungerte helt utmerket, hastighet tett oppunder lydens og lite variasjon. Bruker kun halspressing på subammo, og Factory crimp die til slutt for å få godt hold på kula.

@Sakoen75, er mulig jeg leser rundskrivet slik fanden leser bibelen. Men er ikke et skyv det samme som et trykk, bare i en annen retning? De er såpass vage og altomfattende i ordlyden at jeg tror helt vanlige foldekniver med en tommelknast for enhånds åpning kan rammes.

Her bør man lese det nye våpenrundskrivet, og kanskje ta opp problemet i samme slengen som det idiotiske forbudet mot vanlige halvauto salongrifler... Sitat fra side 26: "Springkniver" forstås som en form for foldekniv hvor knivbladet ved tilførsel av en viss manuell kraft, spretter ut i forholdsvis høy fart ved å trykke på en knapp, tapp, tast, knast, e.l. Det kreves ikke noen form for kraftforsterkende mekanisme. Her har altså POD tatt seg friheten til å forby foldekniver som kan åpnes raskt, selv uten noen springfjær. For min egen del, så setter jeg pris på muligheten til å kunne åpne en foldekniv med en hånd...

Vanlig reparasjon er å bygge opp med sveising i "kroken" der den griper hengslebolten ja, og file til det akkurat går i lås. En bruker da tradisjonelt en sotende flamme til å sverte området, prøve tilpasningen, og se hvor det ble blankt der soten slites vekk. Dette viser deg hvor det er kontakt mellom krok og bolt, fil litt og litt der det er blankt og sot mellom hver gang inntil du har god tilpasning. Messing shims har jeg sett brukt, men de er myke så det blir fort slark igjen. Bytte av hengslebolt kan også hjelpe, ofte er den slitt urund.

Jeg synes også jeg ser deler av en 0 til høyre for 4, det er nok ikke unaturlig at produksjonen stoppet da ja. Kan ha blitt brukt i sivil produksjon enten rett etter krigen mens det var mangel på alt, eller til og med under okkupasjonen. I de første krigsårene var tyskerne såpass optimistiske at det foregikk en viss produksjon av både våpen og ammunisjon til sivilt bruk.

Kom ikke DPMS med noe tilsvarende for en tid tilbake, .308 på mer eller mindre AR-15 størrelse mekanisme? Er ikke bare Ruger som har noe slikt, i alle fall.

Da legges den antakelig ut på Finn etter hvert, jeg skal snakke med ham.

En bekjent har arvet en Kongsberg hagle som han kan tenke seg å bli kvitt, men vi har ingen anelse om verdi og hva han eventuelt bør skrive på Finn. Jeg mener dette er en Kongsberg M/47, våpen nummer 600. Merket med kaliber 12/65, se bilder. Forslag til prisantydning? Eller har alle Kongsberg- samlerne en allerede så det nesten er for skrot å regne?

Nei til hva? Biltema-verktøy eller at en må gjenge hullet? Mulig jeg har hatt flaks, men har bare gode erfaringer med gjengetappene fra Biltema. Har brukt dem i dimensjoner fra M3 til M14, pluss noen i tommegjenger. Så lenge man ikke prøver seg på herdet stål går det fint.

Til info så behøver man ikke å endre noe på en Lee factory crimp, det man kan gjøre er å krympe uten å bruke hylseholder. Da blir hylsa dyttet litt lengre opp i dia, akkurat langt nok til at krympen havner på rett sted. Dermed har man fremdeles en umodifisert die som fungerer med begge hylselengder. Merk at dette trikset kun er for factory crimp die, da denne slipper patronen igjen av seg selv.

Ja, nettopp. Var det min hagle så ville jeg demontert, men jeg har skrudd på sidelåser før og bruker tilpassede skrujern for å ikke ripe opp noe eller ødelegge skruene. Har man ikke kunnskap om vedlikehold av slike mekanismer, så lar man en fagmann ordne det. Ellers er det fort gjort å spare et par tusenlapper men redusere verdien med et par titusen.

@Rausheim, hvis det er ekte sidelåser så er det mest sannsynlig ikke gjennomgående pinner du ser. Høyre og venstre lås er separate mekanismer, montert på hver sin sideplate. Det er vanlig at skruene på innsiden, som holder ulike deler av låsen fast i plata, er gjennomgående. Enden av dissse skruene rundes av og poleres slik at de fremstår slik som disse "prikkene" på bildet. Så hvis en skrue har skrudd seg litt ut vil denne "prikken" bli liggende dypere enn de andre. Løsningen er å ta ut sideplata med egnet verktøy, og stramme til den løse skruen. Det du foreslår er i så fall å bruke dor på en annen skrue, på motsatt sideplate. Det kan umulig fungere, og vil sannsynligvis påføre skade.

De tidligste forsøk med duplex kruttladning var vel basert på en feilaktig oppfatning om hvor raskt varmen sprer seg og kruttet antennes, disse forsøkene ble vel også gjort uten pålitelig trykkmåling annet enn "revolveren eksploderte ikke, så trykket er ikke alt for høyt". Elmer Keith hadde en slags motsatt ide i forhold til den mer realistiske som @ignorantbeskriver. Keith forsøkte å fundamentalt endre formen på trykkurven, ved å først antenne langsomt krutt og deretter raskt krutt som skulle holde trykket oppe i det kurven fra det langsomme kruttet begynte å synke. Han forsøkte å kontrollere tenningsrekkefølgen ved å bruke "front ignition" med et langt rør som forlenget tennkanalen, slik at tennhetta antente kruttet rett bak kula i stedet for helt bakerst i hylsa. Han ladet så patronen med litt raskt krutt i bunn og en heftig dose langsomt krutt over, hardt komprimert så kruttet skulle holde seg på plass og ikke blandes. Når det antennes foran skulle det i teorien brenne bakover gjennom det langsomme kruttet før flammen antenner det raskeste helt bakerst. Dette fungerer for så vidt, men i en så kort patron som .45 Colt eller .44 Magnum blir forsinkelsen i antenning alt for liten til å ha praktisk betydning. Varme gasser beveger seg mellom kruttkornene før disse har brent helt opp, så det blir ikke like mye "lunte-effekt" på antenningen som det Keith så for seg. Dessuten stjeler tenningsrøret av hylsevolum som man heller kunne brukt til å øke mengden passelig langsomt krutt. I dag er duplex ladning mest for ballistiske eksperimenter i grove kalibre med rettveggede hylser, som "12 gauge from hell" haglepatroner ladet opp mot tilsvarende kammertrykk som moderne rifler. Utfordringen der er at det ikke finnes egnede krutt for slike ladninger på det sivile markedet, eventuelt at det ikke finnes kraftige nok tennhetter. Volumet øker så raskt, i det prosjektilet begynner å bevege seg i et så grovkalibret løp, at langsomme krutt aldri kommer opp på et trykk som gir god forbrenning. Man bruker derfor noen få grains med raskt og lettantennelig krutt i bunn av hylsa, nærmest som en "booster" for tennhetta. Dette gir rask nok trykkoppbygging i starten av kurven til at man får ordentlig antent det langsomme kruttet, som så gir en lang nok og høy nok kurve til at man får utnyttet hele løpslengden til akselerasjon. Duplex ladning av denne typen kan brukes for å "tvinge" et alt for langsomt krutt til å fungere i en patron det ikke ellers er egnet for, uten at makstrykk blir for høyt, men da må utgangspunktet være et krutt som selv ved stappfull hylse gir langt under makstrykk. Og man må ha en troverdig måte å vurdere trykket underveis, små endringer i mengden raskt "booster-krutt" kan gi store endringer i trykket. Og som @vavlo nevner, enkelte bruker en liten dæsj røyksvakt krutt i bunn av svartkruttpatroner. Dette gir visstnok renere forbrenning og mindre sot i løpet. Slike ladninger er fusk og fanteri i svartkrutt konkurranseskyting, jeg tror man blir diskvalifisert om det oppdages...

Du har oppdaget hvorfor det er en fordel med magasin i rett lengde for patronen. Å montere en blokk bakerst og korte ned tilbringeren er vel den vanlige måten å gjøre slikt på. Kan godt hende du da også må bytte ut fjæra, eventuelt bruke tilbringer og fjær ment for et .308 magasin.

Hvis du mener at retikkelet bevegde seg motsatt av pila, så er det sånn det skal være. Pila viser hvilken vei du må skru for å flytte treffpunktet relativt til retikkelet, men det er jo retikkelet som egentlig beveger seg. Hvis børsa ligger helt i ro mens du skrur, så ligger jo treffpunktet i ro også og du skrur for å flytte retikkelet mot treffpunktet. Hvis treffpunktet er under retikkelet, så skrur du retikkelet ned men i forhold til hva du ville sett på en blink så prøver du jo å flytte treffpunktet opp. Merking på kikkerten er rett i forhold til hvordan det ser ut på blinken, er kulehullene under siktepunkt så skrur du den veien pila viser opp.