Vargen

Registreringspliktig den ja. Grensa går ved produksjonsår 1890, alt fra 01.01.1890 og senere er kontrollpliktig. Både måten kaliberet er angitt og måten boring/choke er skrevet viser at den er nyere enn 1890 med minst 20 års margin.

Hadde en godkjent søknad en gang men fikk ikke brukt den. Endte opp med en .45-70 i stedet. Har liggende noen få gamle patroner .50-110 hvis jeg husker rett, skal se i ettermiddag om jeg kan ta bilde.

Det er lov hvis du har fått innvilget en søknad om erverv, der du oppgir deg selv som leverandør og skriver i kommentarfeltet at du vil bygge våpenet selv. Samme krav for erverv som ved alle andre måter å skaffe seg en hagle. Uten ervervstillatelse er det selvsagt ikke lov. Hvordan gå fram og hvordan skaffe deler kommer jo helt an på hva du har tenkt å bygge, har du noen arbeidstegninger? Hvis du av en eller annen grunn vil ha en enkel "slam fire" rørhagle, så kjøper du det meste på Biltema eller hos en stål/rørforhandler. Men det blir ikke noe praktisk å jakte med akkurat. For mer avanserte våpen kan du måtte maskinere det meste selv, eventuelt så finnes det piper å få kjøpt til noen modeller pumpehagle men da må du jo søke separat om ervervstillatelse på pipa.

Mauser er, som mange skriver, god nok men ikke det beste. Hvis du absolutt vil jakte med en Mauser, så kjøp deg en Mauser. Hvis du derimot vil ha ei god jaktrifle for en rimelig penge, så ville jeg f.eks. ha fulgt med på Finn etter eldre Tikka. M55 og M65 samt de litt senere modellene basert på disse er knallgode rifler, og det ligger nesten til enhver tid noen ute for 5-6000 på Finn. Da gjerne med en rimelig kikkert og montasjer på kjøpet. Det som oftest behøver å gjøres med disse er å bedde dem skikkelig, gjerne søylebedde. Jeg har håndtert ca et dusin slike, inkludert min egen, og samtlige behøvde bedding da mange års uttørking av treverket samt noe rekyl har ført til at stålet ligger litt lealøst i stokken. Dette gir dårlig presisjon, så folk gir opp og selger "vraket" billig selv om de bare trenger en tube glassfiberarmert epoksy for å bli gode som nye. Disse eldre Tikka modellene er kjent for å ha gode justerbare avtrekk, og i motsetning til Mauser har de moderne fester for kikkert.

Ok, innendørs på 20 cm forklarer problemene. På 20 cm har munningsblåsten antakelig gått forbi kula, gassene akselererer voldsomt i det kula kommer ut så det ikke er noe motstand lengre. Et kort stykke får gassene stor hastighet, skyen av gass fyker rundt og forbi kula før gassen stopper mot luftmotstand og kula kommer ut av røykskyen igjen. Kronografen ser ikke forskjell på gass og kule, den ser bare om lysnivået endres. Og det gjør det jo, når en sky av kruttrøyk fyker inn over begge sensorene. Midt inni der et sted kommer kula. Og i tillegg har man et lysglimt fra munningsflammen, det kan også spille inn. Jeg vet ikke hva slags lys det er i denne fjellhallen, men mange typer lys drevet av vekselstrøm flimrer på enten 50 eller 100 Hertz. Da blir det vanskelig å bruke et sensorsystem som er basert på å fange opp skyggen av kula i det den passerer, lysnivået svinger hele tiden og en kan risikere at lyset går av eller på i den tiden kula er mellom sensorene. Dermed er det bare den ene sensoren som "ser" kula, og man får "error". Prøv utendørs i dagslys, og still deg minst tre meter fra kronografen. Jeg vedder på du får bedre resultater.

Logikk og teknikk er irrelevant i forhold til lov og forskrift. Å henge en Marlin på veggen uten hane er lov, uten bøyle men med alle andre vitale deler er ikke lov.

Kronografer kan være litt kilne, hvilke lysforhold var det og hvor langt unna sto du? Ideelt er gråvær men godt dagslys, kronografer er avhengig av at kula forårsaker en endring i lysnivået i det den passerer og at det ikke er noen forstyrrende reflekser eller annet som kan spille inn. Innendørs belysning pleier å virke dårlig, det flimrer for mye. Står man for nært så kan munningsblåsten forstyrre målingen, særlig med ladninger som gir en del smell og røyk er det lurt å stå noen meter unna for å få pålitelige målinger. Videre så må man skyte så parallelt med apparatet som mulig, ellers kan målingen bli litt feil.

Og løs avtrekksmekanisme er vital del, så da er saken grei.

Våpenforskriften paragraf 1-1 ramser opp hva som er vital del. Bøyle er ikke nevnt. Derimot er hane og tennstempel vitale deler på våpen med utvendig hane, kan være noen modeller der en enkelt kan fjerne hanen ved å fjerne en skrue?

Og for de av oss som er autistiske nok til å lade og skyte .401 WSL. Korrekt kulediameter skal visstnok være .4065", disse finnes ikke i handelen lengre og har ikke blitt produsert på flere tiår. Derimot finnes det plenty av .400" 10mm pistolkuler, og .410" .41 Mag revolverkuler. Begge i omtrent rett vekt. Jeg har åpnet opp til mere friflukt a'la Ruger og skyter de lett overdimensjonerte .41 revolverkulene som da "kalibreres" på vei ut av kammeret, men har lenge fundert på å lage meg en slags die for å enten stuke opp .400 eller kalibrere ned .410 for å se om det gir bedre presisjon. Folk som har gjort det før påstår hardnakket at siste operasjon må være å stuke opp, slik at eventuell fjæring i mantelen blir stående i spenn innover mot den mindre elastiske blykjerna i stedet for å slippe kjerna.

Det må du nesten finne ut av ved prøving og feiling i din revolver, det finnes sikkert en kronograf i klubben der du skyter? Hastigheter med samme ladning kan variere en god del fra revolver til revolver, selv fra samme produsent, avhengig av hvor stor glipe det er mellom sylinder og pipe blant annet. Så hvis du prøver å komme veldig nær faktorkravet kan du risikere å komme under dersom du bruker andres ladedata.

Så lenge det ordnes opp med våpenkontoret, slik at de får registrert riktige deler til riktig eier, hva er problemet? Bare å forklare dem at dette er et systemvåpen, og be om å få "skilt" våpenet på flere våpenkort slik at det blir et kort på ramme uten kaliber pluss to kort på ombyggingssett i ulike kaliber. Da kan man fritt selge ramme pluss et ombyggingssett til en kjøper som har ervervstillatelse på de to delene, uavhengig av hva som opprinnelig sto på våpenet.

Takk, der har vi forklaring på hullet foran også! Leketøy altså, men jeg har aldri eid en slik modell så hvordan de endte opp i min roteskuff har jeg ingen forklaring på...

Nettopp. "I umiddelbar nærhet" er sånn ca i grøftekanten langs veien og litt til.

500 meter var litt i overkant mye, er mange skytebaner som er nærmere offentlig vei etc enn en halv km. "Umiddelbar nærhet" betyr nettopp det, kall det et kort steinkast så er vi nok nærmere hva som er ment.

Jeg pusset min Hausken standard demper en gang, for ca 15 år siden, etter et morsomt med tullete eksperiment med svartkrutt og blykule i .308 gjort for å slå ihjel en diskusjon. Det gikk fint an å dempe smellen fra svartkrutt, og litt fart på kula ble det også uten at jeg nå husker hva kronografen viste. Men kruttrøyken var jo der likevel, og etter ca 50 skudd var demperen nesten helt tett av kruttslam slik at den ikke dempet stort lengre. Måtte ligge i bløt i vann med oppvaskmiddel en times tid før den lot seg åpne for rengjøring. Har holdt meg til moderne krutt i det kaliberet siden, og demperen virker fremdeles selv om den ikke er pusset noe mer.

Hylser blir skitne, det gjør ingenting. Mye sot utenpå hylsene kan være tegn på lavt trykk, at ikke hylsene utvider seg nok til å tette helt slik at det blåser en del bakover forbi hylsa. Så lenge pistolen fungerer med den ammoen ville jeg ikke sett på sot som noe problem.

Egentlig bare tull å skyte på den måten, men måtte jo forsikre meg om at den virker ordentlig.

@Mikkelh, jeg ser du fant svaret selv. Vil bare legge til at det du først siterte bare betyr at man ikke teller med tid i fengsel eller under prøveløslatelse e.l. i de 5-10 årene med ren vandel. Altså at man må ha oppført seg lovlydig i 5-10 år etter at man er løslatt og helt fri fra oppfølging fra kriminalomsorgen.

Et par direkte feil som andre har påpekt, .38 og .357 har byttet plass men det er vel mer for hendelig skrivefeil å regne. At Browning BAR av dagens sivile jaktrifleproduksjon skulle ha noe som helst med BAR m1918 å gjøre vitner derimot om at forfatteren ikke vet hva hen holder på med, dette er to helt forskjellige konstruksjoner. 1918 har for eksempel en hengslet låseklakk som vipper opp for å låse i en utsparing i låskassen, mens BAR II har roterende sluttstykkehode med klakker som låser i pipa (eller en pipeforlengelse, jeg vet ikke om de lages i ett stykke). Låskassa på en BAR II er dermed ikke en trykkbelastet del, og kan lages mye lettere enn en 1918. BAR 1918 ble konstruert av legendariske John Moses Browning under første verdenskrig, mens BAR II ble konstruert på 1960-tallet av et team som visstnok inkluderte et av Brownings barnebarn. Den er helt fra grunnen av sivil jaktrifle uten nevneverdige likheter med BAR 1918. Så kan en spørre seg om de kan gå såpass langt utover lovens bokstav og Stortingets uttalte intensjon uten politisk behandling, ved å forby alle halvautomater som noen sinne har fantes med større magasin selv i tilfeller der 20-skudds magasin er sjeldne som hønsetenner. Utviklingen internasjonalt går jo i retning av standardmagasiner, fordi pålitelige magasiner faktisk er en av de vanskeligste delene å konstruere og fordi prisen kan holdes mye lavere ved å benytte eksisterende masseproduserte magasiner. Hvis denne teksten blir stående så er for eksempel Winchester modell 1907 forbudt, til tross for at ammunisjon ikke er å få kjøpt så børsa kun er for spesielt interesserte hjemmeladere, fordi det finnes noen 15-skudds magasiner der ute. Slikt var neppe Stortingets intensjon med våpenloven. En får jo ikke kjøpt store magasiner til jaktrifler uansett, så det burde holde at rifla er levert med 10-skudds magasin.

Jeg synes jeg ser glipe mellom tre og stål på ene siden under, det kan i så fall tyde på at stokken er sprukket og må repareres kyndig for å tåle rekyl. Ganske vanlig på eldre våpen og ikke noen heksekunst å fikse, men det er jo en gjørejobb. Hvilket kaliber står i våpenkortet, det kan jo være en pekepinn? Hvis en ikke har funnet det opprinnelige våpenkortet så kan vel den som bestyrer boet spørre våpenkontoret. Viktig info å ha hvis man skal selge, slik at kjøper kan skrive riktig på søknaden. Jeg ser på noen av skruene at den har blitt demontert og fiklet med, det kan jo bety at den er vedlikeholdt men kan like gjerne tyde på ukyndig "mekking". Umulig å vite hva tilstanden er før man inspiserer grundig. Jeg ville nok ikke bydd så veldig mange tusenlapper for denne, som antydet er 10k optimistisk.

@Sakoen75, at våpenkontoret på forhånd vet hvilken adresse våpnene oppbevares på er en meget god forsikring ja.

Jo, hvis det skal registreres på grunnlag affeksjon. For andre behovsgrunnlag, som samling eller skyting, blir det et større spørsmål om hvorvidt våpenkontoret godtar etterregistrering av et våpen som har vært eid ulovlig.

Hva er den egentlige problemstillingen, at han er redd for politiet eller at arvingene ikke er til å stole på? Arvingene kan ikke straffes for avdødes lovbrudd, så som @Haavardskriver er det risikofritt for dem å vente til mannen er død for så å kontakte politiet og si de har funnet noe i dødsboet. Uansett tviler jeg på at noen vil straffe en gammel mann hvis han vil levere fra seg ting mens han er i live, men om de venter så er det altså null risk for arvinger. Problemet er dersom noen av arvingene ikke er helt til å stole på, hvis han ser for seg at de kan finne på å gjøre noe farlig med våpnene i stedet for å gå til politiet med dem. Men: Hvis dette er våpen som han selv brukte under krigen, og dette kan dokumenteres på noe vis for eksempel ved at han selv beskriver dette i et brev, så kan det hende det er mulig for arvinger å få registrert dem etter hans død. Koster ikke noe å prøve med en søknad, hvis de har interesse for å beholde noe. Er større sannsynlighet for å få lov til å registrere hvis det er arvinger i rett linje som søker.

Jeg undres på om det kan forklare hva som skjedde med noen tidlige Barnes X jeg hadde en gang for et par drøye tiår siden. Min Tikka m55 skjøt uforskammet presist med disse kobberkulene, så jeg kjøpte inn fler pakker av samme lot fabrikkammunisjon. Husker ikke nå hvilket fabrikat patronene var, men kula var i alle fall Barnes X. Det går jo ikke så mye av jaktammo, kun til den årlige skyteprøven pluss de få skudd man skyter på jakt, så disse pakkene med kobberkuler varte i noen år. Helt til de plutselig ikke ga brukbar presisjon lengre, en åpnet pakke som før holdt under 2cm på hundre meter spredde nå utover 20-25cm. Jeg trodde det måtte skyldes mantelavleiringer i løpet, men det var like ille etter puss. Ikke kunne det skyldes slitasje heller, jeg hadde ikke skutt mye med den rifla i mellomtiden.