Vargen

Er ikke noen forskjell annet enn hva du skriver på den, nei.

Du må søke på papirskjema som du får på politistasjonen, ikke digitalt. Er samme skjema som vanlig, men du må skrive på at det gjelder amnestiet. Samme ved arv av registrerte våpen forresten, søk på papir da det foreløpig ikke er en digital løsning for dette. Plombering er i praksis ikke et alternativ lengre, jeg vet ikke om en eneste børsemaker som tar på seg plomberingsoppdrag. Etter de nye reglene er det så omstendelig at deaktiveringen koster mer enn våpenet er verdt, og så må det inn til Kripos for godkjenning etterpå. Noe som også koster penger.

Meg som misforsto om våpentype, leste litt kjapt. Men altså, poenget er nok da at ting ble gjort i feil rekkefølge. Enten du eller din bestefar, hvis han er i live og i stand til å fylle ut en søknad, skulle ha søkt om å få registrert rifla som amnestivåpen. Ikke bare fylle ut en vanlig søknad som om du hadde tenkt å handle ei rifle i butikken. Dette amnestiet er litt annerledes enn de første, ved at den som ønsker å få registrert noe må ha ervervsgrunnlag på vanlig måte. Amnestiet går i prinsippet bare ut på at man ikke straffes for å ha hatt noe ulovlig, og at det åpnes for etterregistrering til en viss grad men da bare til eiere som uansett ville fått lov til å kjøpe tilsvarende våpen. Dersom noen ønsker å selge et tidligere uregistrert våpen, så må de først fylle ut en søknad om å få det midlertidig registrert på seg slik at våpenet kommer inn i registeret og kan selges videre på vanlig måte. De får da et midlertidig våpenkort og en tre måneders frist på å selge eller gi bort våpenet. For en slik midlertidig registrering med tanke på salg behøves ikke annet ervervsgrunnlag. Den som skal beholde våpenet selv må søke om registrering av et amnestivåpen, og må ha gyldig ervervsgrunnlag for det aktuelle våpenet. For en Lee Enfield er det i praksis bare jakt eller arv/affeksjon som er aktuelt, med mindre du er våpensamler med innvilget samleområde som omfatter den modellen. Rent taktisk kan det være lurt av deg å få den på arv, da du har en "kvote" på inntil tre arvevåpen som går utenom jaktvåpen garderoben. Dermed bruker du ikke opp en av de åtte plassene på et såpass ukurant våpen. Veien å gå blir enten at din bestefar først får midlertidig våpenkort og deretter overdrar den til deg på den søknaden du allerede har fått innvilget, eller at du søker om registrering av amnestivåpen. Du må velge hvilket av de aktuelle grunnlagene du vil ha den registrert på, arv/affeksjon eller jakt. Uansett lurt om du kan få dokumentert på noe vis at den stammer fra bestefar, enten han eller andre i slekta kan skrive det på et papir.

Blir kanskje litt ekstra forvirring hvis du først har søkt på vanlig måte uten å opplyse at det gjelder arv. Er nemlig gratis å arve i rett linje, men da må du dokumentere at det virkelig er arv. Videre så kunne du ved arv brukt "arv og affeksjon" som ervervsgrunnlag og holdt gamlehagla utenom jaktvåpen garderoben. Er antakelig derfor de vil ha dokumentert hvor hagla kommer fra. Litt utfordring også hvis du har søkt om hagle til jakt uten å skrive på søknaden at det gjelder amnestiet eller at det gjelder etterregistrering av et uregistrert våpen, da har du på en måte søkt om noe litt annet enn det du nå vil bruke tillatelsen til.

Du har skrudd dia helt ned til den tar i hylseholderen, pluss en halv til en hel omdreining? Noen presser flekser såpass mye når man bruker litt kraft at "helt ned" ikke er helt ned når man faktisk presser ei hylse. Ellers så kan det være at din gamle rifle hadde for langt kammerspill, og at messingen har strukket seg så mye at ikke dia klarer å sette den helt tilbake. Messing fjærer litt, den spretter liksom litt ut igjen etter pressing og i noen situasjoner kan dette bli for mye. Det du da kan forsøke er å gløde hylsene med en gassbrenner så de blir myke, såkalt "annealing" på ytlandsk. Hvis du ikke har gjort det før, så vit at det er enkelt- men du må passe på at varmen ikke kommer helt ned til hylsehodet. En sikker metode er å sette hylsene i ei langpanne med en cm dypt vann, så hylsehodene er vannkjølt, og bruk gassbrenneren på det som stikker opp. De trenger ikke egentlig å gløde, når messingen skifter farge er det varmt nok. Deretter smør og press som vanlig. Nå er messingen myk og skal ikke fjære ut igjen så mye. En siste mulighet er hylselengde, har du trimmet hylsene? Kan hende de har strukket seg så hylsemunningen bunner helt foran i kammeret.

Strengt tatt skal de kontrollere våpenkort eller ervervstillatelse for ammo ja.

Definitivt hettene det er feil med i og med at det skjer med forskjellige hylser, og tilsynelatende ikke på samme sted i forhold til sluttstykket hver gang. Svikten oppstår jo også der metallet i hettene blir utsatt for størst deformasjon og belastning under produksjonen, om det som du sier er spenningskorrosjon eller om det er grader/skarpe kanter på stanseverktøyet som fører til en svakhet er i og for seg uvesentlig. Dette er uansett en feil brukeren ikke kan se før skyting. Bruke de hettene kun til redusert ladning?

Ah, så hettene ryker i radiusen/kanten der de på fabrikken ble presset til koppform fra flat plate. Da kan en jo fort mistenke produksjonsfeil på tennhettene, hvis verktøyet som stanser/presser dem ut har en liten grad som gir bruddanvisning eller hvis radiusen er for liten innvendig. Hvis du kan utelukke feil på hetteisetteren da, jeg hadde en gang en Lee hetteisetter på progressiv presse der det stempelet som skyver hetta inn i hylsa fikk seg en liten skade og lagde synlige merker i hettene. Slikt bør være mulig å se ved å studere hettene på uskutte patroner ladet på samme utstyr.

Nettopp slik det burde være. Min søknad ble behandlet i Agder, da det ikke skal behandles i det distriktet jeg er ansatt. Burde være unødvendig med to brev i posten.

Eventuelt, siden dette skjer med mer enn ett hylsefabrikat: Er det ett eller annet med måten du behandler tomhylser og tennhetter som kan føre til at det oppstår riper eller legger seg skitt i hettelomma eller på siden av tennhettene? En skarp kant noe sted som riper opp tennhettene i det de settes inn i hylsa for eksempel, det kan for eksempel være en skade i hylseholderen i pressa som gjør at hettene skraper borti på vei opp til hylsa? En ripe kan føre til en liten lekkasje som raskt eroderer seg større.

Jeg synes jeg ser antydninger til krater på noen av tennhettene, og svake merker fra utkaster. Hvor nært max på boksen er du, og er der noen faktorer som kan føre til at trykket blir over max?

Man kan ikke lenger kjøpe haglepatroner bare med jegeravgiftskort. De som har lovlig uregistrerte hagler må enten søke om å få kjøpe ammunisjon til dem, eller registrere.

Jeg har fått innvilget søknad på en, venter bare på å få selve tillatelsen i posten. Litt merkelig at man kan søke på nett og da oppgir epostadresse, men at de likevel sender brev med sneglepost (som ikke lenger bæres ut til postkassen hver dag) om at det er innvilget og må betales før de endelige papirene kommer. En kunne vel ha spart tid og porto ved å sende den meldingen pr epost, så er det bare ett fysisk brev som tar tid og koster penger?

Et par hull boret på skrå i første baffel er antakelig nok?

Mange rifler har et veldig kort gjengeparti, demperne likeså av en eller annen grunn. Ville ikke litt lengre gjenger, la oss si et 20mm langt gjengeparti, gi mindre vinkelutslag og mulighet for at kula tar borti, om de løsner littegrann?

Og når tuppen begynner å bli rufsete blir det fort flere hettepunkteringer, så når det først begynner å slites kan det raskt bli værre.

Dixie gun works selger fiberpropper og annet snacks til kaliber 10, dekkskillinger og nitro cards etc. Tror de sender ut av USA, i alle fall fikk jeg kjøpt en reproduksjon flintlås derfra under pandemien. Mulig det er andre regler for ammunisjonskomponenter, hva vet jeg. Er hylsene så korte at det ikke går med rullekrymp og dekkskilling med standard høyde på ladningen? Hagla er jo fra en tid da stjernekrymp ikke var helt vanlig enda, rullekrymp går med litt kortere hylse for samme ladningsvolum.

Jeg forsøker å gi råd til noen som vil kvitte seg med en Krag, skal ikke by på den selv. Karabin m/1912 produsert i 1916, så vidt jeg kan se uten å demontere er alle deler nummerlike. Ser rett nummer på stokk, kolbekappe, løpsbånd, baksikte, sluttstykket, avtrekkerbøyle, tilbringer, låskasse. Med det jeg tror er original karabinreim av lær, sømmene begynner å gå i oppløsning men hele reima er der. Litt brukspreget etter alderen selvsagt, med noen merker i treverket, men lite rust og løpet er blankt innvendig. Etter sigende skal den ha blitt lekt med av noen unger på 50-tallet men har sannsynligvis ikke blitt skutt med etter krigen. Eier trenger råd om omtrentlig realistisk prisnivå, så de ikke bommer veldig i noen retning.

Hvis det er en modell 1901 så skal den tåle røyksvakt, men svartkrutt er jo mere gøy. Har ikke data spesifikt for den modellen, men det må vel finnes noe generelle data for kaliber 10? Jeg hadde nok brukt likt volum svartkrutt og hagl, med filt eller fiberpropp som forladning, det sprenger ikke en 1901 som var forsterket for røyksvakt på ganske moderne trykk.

Må det være ny børse? Kan få vesentlig mer for pengene ved å kjøpe f.eks. en brukt Tikka M55 for et par tusenlapper og legge resten av budsjettet i et bra kikkertsikte. De fleste jaktrifler skytes ikke nok med til å slites ut, det er som oftest rusten som tar dem. Finner man en eldre Tikka eller tilsvarende uten rust, så har man som regel et bra våpen.

Eller lære seg metoden med tre biter rund ståltråd og et vanlig mikrometer. Litt fiklete og man må kunne regne bare. Ståltråden må ha kjent diameter og passe noenlunde i gjengene, man legger to biter på ene siden av skruen og den tredje på andre siden så man kan måle nitti grader på aksen. Får da via litt matematikk et mål til gjengeflanken.

@M67, jeg har sett salpeterkrystaller forme seg på kaninmøkk. Halvveis vurdert å prøve...

Det var en slags påskenøtt... Jeg er ingen ekspert, men jeg tror våpenet er sammensatt av deler fra to-tre forskjellige norske karabiner- og at riktig våpennummer og produksjonsår for karabinen er umulig å finne ut av fordi nummeret sto på kolbekappa mens den kolben du har stammer fra et annet våpen. Mitt resonnement som følger: Låskassa og høna ser ut som på Kongsberg m/1867 Rolling Block, mens pipa og siktene ser ut som m/1888 karabin. Denne modellen var ombygde, gamle m/1867 med ny pipe i kaliber 8x58RD og med den opprinnelige m/67 låskassa og høna, bare med noe merking slipt vekk. Kaliberet kan jo fint stemme med det du måler i munningen. Nytt nummer ble stemplet på kolbekappa, det opprinnelige nummeret fra før ombyggingen skal være det vi ser på pipa og baksiktet. For m/1888 skal det nye nummeret være maksimalt ca 1185, mens kolbekappa på ditt våpen har et langt høyere nummer. M/1888 var kortlevd, bare produsert i perioden 1888-1890. Den ble erstattet av m/1891 som er en lett forbedring av samme konstruksjon, men med flere synlige forskjeller. Låskassa ble omgjort slik at boltene er festet på høyre side i stedet for venstre, sluttstykket ("høna") er også ny og visuelt annerledes. Ditt våpen har helt klart ikke låskasse eller høne fra m/1891, men nummeret på kolbekappa passer inn i m/1891 produksjonen. Den kolben du har kan derfor se ut til å være fra en m/1891 kavalerikarabin, det ser man på remfestets plassering som er forskjellig fra de andre karabinvariantene. Forskjeftet derimot er fra en ingeniørkarabin, igjen er det plassering av remfeste/løpsbånd som forteller oss noe. Uvisst for meg om forskjeftet kan være det opprinnelige fra ombygging til m/1888 eller om det også har blitt byttet senere. Jeg antar at man bare har byttet ut en brukket kolbe med en karabinstokk som passet, selv om remfestenes plassering da ble litt snodig. Så fabrikkmerket er Kongsberg, modellen er etter mitt skjønn m/1888 for hoveddelene i alle fall, og kaliberet sannsynligvis 8x58RD. Men når ble den laget, og er den løyvepliktig? Det kan diskuteres, men jeg tror ikke noen vil kunne bevise annet enn at denne kan være unntatt løyveplikt. Låskassa ble opprinnelig produsert tidlig på 1870-tallet og var ment for svartkrutt. Ombyggingen til karabin i nytt kaliber har skjedd en eller annen gang fra 1888 til en gang langt uti 1890. Alle skytevåpen produsert etter i 1890 eller senere er løyvepliktige, men når rett nummer er borte vites ikke når den ble ombygget. Og så er det et definisjonsspørsmål om den ble bygget i 1871 eller i 1888-90. Noen i forvaltningen vil sikkert hevde at den kan være fra 1890 og derfor må registreres, andre vil se glasset som halvfullt... Jeg har i diskusjoner om nesten identiske våpen i samme kaliber hevdet at de er registreringspliktige, men da var det snakk om våpen der låskasse og sluttstykke var mer omarbeidet enn det som her er tilfelle og der pipa klart var produsert etter 1890. Ditt våpen er mer gråsone hellende mot ikke løyvepliktig, jeg tror ikke det er mulig å bevise om den er ombygd før eller etter 1. Januar 1890 og den er nok ikke på noe vis forsterket for å tåle røyksvakt krutt. Jeg ville kalt den for svartkruttvåpen fra før 1890 og beholdt den uregistrert.

Brukte ikke camp 45 1911 magasiner? Jeg tror den sto på den tidligere utgaven av forbudsliste fordi man i teorien kunne bruke de lange og upålitelige ettermarkeds 15-skudds (og nå enda mer idiotiske tromler med 40 skudd). Så har de unnlatt å flytte den til tillatt-lista da de mer eller mindre forsto at det er hva fabrikken opprinnelig leverte dem med som teller.

Det irriterer meg litt at jeg ikke husker, den jeg så og såvidt fiklet med hadde et norskklingende navn. Ikke stemplet men støpt med forhøyede bokstaver.