Tordenkjeppen

Resultatet ser bra ut. Krylon fargen jeg brukte er "ultra-flat" dvs. uten gjenskinn. Dette er olivenfarget Krylon laget for kamuflasje og er god å holde i selv om det skulle være litt regn i luften. Alt i alt bra saker, men skulle gjerne hatt en permanent løsning med samme farge og grepsvennlighet. Duracoat er kanskje et alternativ, men jeg har aldri holdt i noe slikt og er ikke sikker på om herdingen evt. vil kreve varmebehandling av karbonskjeftet og vet ikke om det i såfall vil være så stas.

Rogbert: Ikke la deg forvirre av de som ikke forstår juss. Kravet til storvilt er det som står på pakka og har absolutt ingenting med lengden på løpet ditt å gjøre. Å kappe løpet er derfor helt lovlig og godt innenfor med tanke på storviltkravet. Dessverre er det litt for mange her på Kammeret som ikke skjønner at juss dreier seg om å skape regler som gir praktisk styringskraft for å oppnå intensjonene man har. Heldigvis valgte de som har utformet reglene for krav til storvilt å gjøre det på en slik måte at vi enkelt kan forholde oss til hva som er lovlig eller ikke. Hadde det vært opp til noen av de mer "ivrige" kammeratene her inne ville vi hatt krav til oss på å kronografere og dokumentere hver eneste type patron, kjøpt eller ladet selv, som vi ønsket å jakte med - en skikkelig meningsløs byråkratisk øvelse.

Jeg har også et karbonskjefte og har lett etter muligheter til å få gjort noe med at det skinner mye i solen og, ikke minst, å gjøre det mindre glatt. Av ikke permanente løsninger falt jeg ned på Krylon, men tror kanskje ikke dette er toppen av kransekaka heller... Fra Christensen: Etter spraylakkert med Krylon: Krylon er mye bedre å holde i, skjeftet har blitt mye mindre glatt, samtidig er det ikke så rufsete at det lugger i skjegget.

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å spare opp til en litt god kikkert. Som du påpeker, den vil vare veldig lenge, da er det viktig at den gir gode opplevelser. En skikkelig kikkert er med på å heve naturopplevelsene betydelig og er et jaktredskap som bidrar til at man finner flere dyr/fugler så lenge man bruker det riktig. Det er forbausende mange som ikke helt forstår hvorfor og hvordan man bruker kikkert på jakt. Den er hovedsakelig et redskap for å finne dyr og fugler. Ikke først og fremst for å se på det man har funnet med øynene alene. Hvis man bare bruker kikkerten til å sjekke ut noe man ser med øynene alene så vil selvsagt en billig kikkert være greit nok. Det finnes også redskaper for å se på det man har funnet, det kalles feltteleskop/"spotting scope". En løsning er å heller be om å låne en kikkert ett eller annet sted. Ofte har folk en dårlig kikkert liggende å slenge som du kan få låne. Så kan man spare opp til noe skikkelig. Jeg vil anbefale http://www.xxl.no/jakt/optikk/kikkerter/zeiss-conquest-hd-kikkert-8-x-32/p/1087726_1_style til den bruken du skisserer. 8x vil være roligere i bildet enn 10x, dette fordi forstørrelsen også gjelder bevegelsene du har når du holder kikkerten. Jeg bruker 8x42 fordi jeg foretrekker rolig bilde for å finne dyr, det blir lettere å se bevegelse, samt at de lavere forstørrelsene har et større synsfelt. Men, 10x forstørrer mer og vil dermed gjøre det mulig å se detaljer bedre på alle hold. Ellers: Les denne: http://www.kikkertspesialisten.no/pub_docs/files/tester/kikkert_teleskop_teori.pdf så forstår du mer.

Slår et slag for Helle Harding (eller andre av generalistknivenen til Helle). Det trelags laminerte stålet til Helle er knallsterkt og har en god kombinasjon av å holde eggen og være greie å skjerpe. Jeg er forøvrig lite imponert av diverse amerikanske produsenter som skryter av diverse "superstål", men når du ser på knivene har de oftest hele 5 mm bredde på stålet (man kan vel spørre seg om stålet deres er så bra når de trenger så tykke blader...). Sammenlign det med Helle som har typisk 3 mm. Jeg foretrekker knivblad som ikke er klumpete og tykke. En kjapp sammenligning av to kniver som har 13 cm blad og veier 190g med samme type bruksområde: Helle Blåfjell: http://www.helle.no/products/knives/blafjell/ Fallkniven Skogskniven: http://www.fallkniven.com/sv/shop/details/434/24/fixed-blades/survival-knives/s1l Helles kniv koster ca 900 og Fallkniven ca 1700. Helle har et forseggjort skaft og en mye bedre slire. Her får man en mye bedre kniv for mindre penger.

Kammerherren: Nei, du blander sammen Jakt demperen og jaktfeltdemperen. Jaktfeltdemperen er laget for magnum, jaktdemperene er ikke det. Jaktfeltdemperen er forøvrig ikke 50mm heller, den er slankere.

Ikke dum den titanen, men jeg snakket med Hausken på jakt og fiskedagene. Hans jaktfeltdemper tåler også magnum, veier ca 230g og koster halvparten. Hausken er generelt ledende i dempingseffekt på sine produkter så det ville ikke forundre meg om jaktfeltdemperen hans demper bedre enn titan sin også. Hausken sin koster halvparten - så da var valget avgjort for min del. Blir en Hausken jaktfeltdemper til den nye 300 WSM`en.

Jeg er i utgangspunktet motstander av påbud og regler som griper inn i den personlige sfære, men når det gjelder forurensing og forsøpling av naturen er jeg en rabiat fanatiker i motsatt ende. Jeg mener forsøpling, særlig i utmark, burde bli bøtelagt så det svir. Og støtter helhjertet et forbud mot engangsgriller og alle andre "bruk og kast"-produkter ment for bruk på tur. Heia dette forslaget: http://www.nettavisen.no/nyheter/vil-ha-forbud-mot-engangsgrill/5468840.html

Selvsagt. Kommer jo fra Elverum så det er alltid hyggelig å komme seg ut av Oslo og tilbake til hjemtraktene.

"tilstånd" som kreves av svenskene ligger i norsk lov. En utskrift av våpenlovens deler som omhandler hva som er registreringspliktige våpendeler holder, som svaret fra tull-juristene sitert over indikerer. Husk at dette er juss, ikke logikk. De norske lover er så "tungt" man kan få det og når svenskene ønsker at vi dokumenterer "tilstånd" kan de ikke avvise selve lovverket som gir nordmenn tillatelse til å inneha lyddempere. Hvis det finnes et rundskriv som viser til lovendringen da det ble fritt salg av lyddempere vil det også kunne fungere som dokumentasjon.

Alle våpen fryser fast om man er sløv nok og verken gjør standard forberedelser for kaldt vær som å fjerne olje osv. eller om man dytter våpenet fullt av vann og snø som man så lar fryse igjen... Å skylle på våpenet for brukerfeil kan kanskje hjelpe psyken, men er jo ikke spesielt ærlig. Om man bommer fordi man skjelver på hånden eller dytter løpet fullt av snø slik at det sprenger er ikke våpenet skyld mener nå jeg. Jeg har opplevd en M98 hvor tennstempelet gikk av med det samme ladegrepet var komplett.. ikke særlig morsomt. Var det våpenets feil, nei, det var helt og holdent meg.

Oppspenneren er helt genial for økt sikkerhet. Jeg bruker Blaser på toppjakt og nettopp at oppspenneren er så klar og fin å bruke med kalde hender er et stort pluss, og Blaseren er mye bedre enn våpen med sikringer som er så lette at man knapt nok kjenner at man avsikrer. Ett tips: Er man så kald på hendene at man ikke greier å spenne opp en Blaser har man ingenting med å sende avgårde skudd etter dyr. På hurtig avsikring taper Blaseren til våpen med superlette sikringer, det må vel selv den ivrigste Blaser-entusiast måtte innrømme...

Jeg har hørt med produsenten om dette med magnumpatroner og den skal i alle fall tåle en 300 WSM med 58cm løp (og 5 års garanti). Når en demper tåler magnum og veier så lite er det helt klart et marked for den. Å sammenligne med dempere som er like lette men som ikke tåler magnumpatroner blir litt feil synes jeg. Har ikke fått med meg diameteren på titanen, er det noen som vet? Ser ut som ca 45mm på øyemålet mitt, men det er ikke noe å skryte av.

Gratulerer med jakt! Jeg vil anbefale en laser avstandsmåler om du ikke har det fra før. Fjellet kan gi noen overraskelser på avstand og det er veldig praktisk å vite om dyra er innenfor en avstand du er komfortabel med å skyte på eller ikke. I 308w vil jeg anbefale 150 grs Fusion for rein.

Ulv er skadedyr og blir jaktet som sådan i Norge. Mao. her er det ikke pelsen som er grunnlag for jakt. Et viktig element rundt ulvejakt i Norge er at dette er ganske omstridt. Dersom en ulv blir påskutt, men ikke funnet, kaster mediene og ulve-tilhengerne seg over dette og påstander om at du er en dårlig jeger som har bedrevet forkastelig jakt kommer fort... Mitt råd er å bruke en veldig myk kule, gjerne en som er beregnet på skadedyr dersom du ikke skal jakte elg samtidig. En kule som ekspanderer som bare rakker`n er det beste valget, det vil kunne redde deg inn i tilfellet treffet blir marginalt. Ulvejakt er en alvorlig sak i dagens politiske klima og desto sikrere skudd desto bedre. Om det bare blir slintrer igjen av den lille ulven så spiller det ingen rolle så lenge vi bare ikke får en skadeskutt ulv som ikke finnes igjen. Et slikt scenarie vil bare gavne motstanderne av slik jakt.

Da "patronaffæren" oppsto gjorde man undersøkelser og fant ut at det var mulig å kamre norskprodusert ammunisjon i svenske mausere, men det var trangt og ville ikke være heldig i kamp. Opprinnelig var norske og svenske patroner ladet til samme trykk og som sagt, hele prosjektet med 6,5x55 var standardisering for lettere samarbeid i krig mot en yttre fiende. Historien er full av standardiserte løsninger som ikke er så vellykket. 6,5x55 er ikke det mest vellykkede prosjektet, men det er langt i fra det dårligste heller.

Nuvel, det er bare ett offisielt navn på patronen: 6,5x55 Geværkommisjonen laget ikke to eller tre patroner, de laget en. Utarbeidelsen av en felles armepatron i den Norsk-Svenske personalunionen var en del av et standardiseringsarbeid for å effektivisere og legge til rette for samvirke mellom de to armeene. Det var blant annet planer om norsk støtte til Sverige i tilfellet et russisk angrep, og det var militært i begge unionslandenes interesser å standardisere. At man laget tegninger på patronen som hadde ganske så romslige toleranser i 1890-årene og at det var tradisjon for å sikte mot minimum i Sverige mens det ble siktet mot maksimum i Norge var tilfeldig. Alle andre forklaringer stammer fra bruddet på unionen og propagandaen rundt dette ("lure" nordmenn osv.). Navnene Krag, svensk eller swedish er kallenavn. Ikke et offisielt navn fra de som laget patronen. Noen, ikke svenske eller norske myndigheter, har registrert "swedish" hos CIP og SAAMI, men det er altså ikke en offisielt navn uansett. Det blir litt som 9,3x62 som mange produsenter slenger på en "Mauser" etter, også dette et kallenavn da Mauser ikke hadde noe med tilblivelse av den patronen. Det burde være åpenbart at man fra svensk hold ikke hadde brukt et engelsk navn på sin patron... Kragen ble også tilpasset 6,5x55 og hadde før det blitt kamret i forskjellige patroner og produsert i flere utgaver med ulike tekniske forskjeller fra det som ble den norske rifla. Altså: Offisiellt navn: 6,5x55 Kallenavn/markedsføringsnavn: 6,5x55 - Krag, KJ, Svensk, Mauser, Swedish Mauser.

Kr 200 for oppskyting per våpen synes jeg ikke er noen upris. Skytterlagene gjør en god jobb de bør få betalt for. Derimot synes jeg treningsskyting, ut over de 30 pliktskuddene, burde være gratis/medberegnet i prisen slik at man ikke legger økonomiske barrierer i veien for at jegere skyter mer. Dette er jo en ønsket situasjon fra både politisk og organisasjons-hold. I dag er det flere steder man faktisk blir "straffet" hvis man vil sende avgårde noen "ekstra" skudd ut over pliktskudd og oppskyting.

Tja, baller og baller... Spraymaling/lakking var enkelt nok, det krever nøyaktighet i å dekke over alt som ikke skal sprayes, så er det bare å gå på. Resultatet er ganske jevnt og fint. Jeg greide selvsagt å lage en ripe i skjeftet fordi jeg klønet med det før det hadde herdet... Krylon kan fjernes med aceton. Men, da jeg hørte med Christensen om noe slik skulle kunne skade karbonskjeftet var svaret at de aldri hadde prøvd. Jeg googlet en del for å sjekke om det skulle kunne være noen problemer med aceton. I noen karbonprodukter ligger det "resin" (hva er det norske ordet?) som teoretisk kunne ta skade av aceton, men Christensen opplyste meg om at slikt ble smeltet ut når de fremstiller skjeftet ("autoclaving"??) slik at det bare er karbon igjen. Dermed skulle det være enkelt og ufarlig å fjerne Krylonlaget om jeg eventuelt skulle angre meg eller ønske noe annet på. Fordelen med Krylon er at skjeftet blir mindre glatt (og at det ikke skinner av den lenger). Karbonskjeftet er som et lakkert treskjefte å holde på, men med Krylon blir det bedre hold. Det originale professional skjeftet synes jeg det ikke var på langt nær så god balanse i.

Ja, vil jeg si. Reinsjakt er jo kikkert-jakt. Hvis du faktisk bruker kikkerten til å finne rein, ikke bare til å se på rein du har oppdaget uten kikkert, så er en kikkert med litt størrelse mye bedre. De små kikkertene opplever jeg å være betydelig mindre komfortable å bruke, jeg blir fort sliten i øynene, og de er dårligere til å finne dyr pga dårligere bilde. Jeg bruker en 8x42 på reinsjakt, har testet den på fjellet opp mot en Swarovski 10x32 (toppmodellen) som en annen jeger hadde. Konklusjonen var at jeg opplevde x42 som betydelig bedre (lysere og klarere). Det dreier seg om størrelse faktisk. Jeg anbefaler 8 eller 10 x42 som kikkert for rein dersom man bruker mye tid på å finne dyr med kikkerten. Jaktform og terreng avgjør selvsagt. Ninjaedit: Ser at xxl har en superbillig Zeiss som jeg ville sett på: http://www.xxl.no/jakt/optikk/kikkerter/zeiss-terra-ed-8x42-green/p/1096504_1_style

Kjøpte meg Blaser R8 og Christensen karbonskjefte. Karbonskjeftet er fint å se på, men jeg liker ikke at det er så flashy. Så jeg kjøpte Krylon "Ultra-Flat" camo og gav den en omgang.

Forslaget til ny formålsparagraf: ...mener jeg kan bidra til en positiv utvikling. Spesielt det siste - samfunnet for øvrig - gir grunn til håp. Med denne formuleringen vil DFS kanskje kunne komme seg litt ut i fra "konkurranse-tvangstrøya" og åpne opp for at flere får tilgang til banene. Det sier seg selv at å tvinge skyttere inn i DFS konkurranse ikke er å sikre tilgang for samfunnet for øvrig (med det samme man deltar i DFS program er man jo en del av dette), faktisk må tilgang da være for de som IKKE ønsker å drive DFS konkurranse. "Samfunnet for øvrig" vil da være de som ønsker å skyte uten å delta i konkurranse og utenfor skyting av de 30 obligatoriske skuddene og skyteprøven. I dag er de som ikke ønsker å delta i konkurranser og organisert skyting nødt til å "seile under falsk flagg" og være medlem av skytterlag som åpner for egentrening. Heldigvis er det fremdeles mange slike lag der ute som tillater slikt, bla. mitt eget, Løiten Skytterlag, er forbilledlig i så måte. Desverre er dette ikke tilfellet med alle lagene der ute. Jeg håper DFS lagene der ute ser mulighetene som en ny formålspraragraf i såfall vil gi med tanke på å sikre tilgang på baner for samfunet for øvrig. Formålparagrafen sier ikke at dette skal være gratis og det skulle være mulig å tjene penger på å utstede "treningskort" til de som ønsker å bruke banen utenom DFS arrangementene. I dag betaler jeg samme lave medlemsavgift som konkurranseskytterne, men jeg ville ha vært absolutt villig til å betale 3-4x den prisen for tilgang til banen. Jeg tror det ville kunne gi penger i kassa til skytterlagene der uten om de krevde mer penger fra de som ønsker tilgang uten å delta i den organiserte skytingen. For å sikre korrekt opptreden kunne man kanskje kreve at man hadde et "banesikkerhetskurs" i tillegg, også noe som laget kunne holde og som koster penger for deltakerne. Poenget er at DFS lag som i dag ikke tillater at andre benytter banen kunne tenkt annerledes og heller sett på dette som en mulighet til å tjene penger. Med en ny formålsparagraf ville de ha støtte for en slik tankegang og 2alfa kunne kanskje ha opplevd å bli lettet for et par Frogner-tiere i årsavgift for et treningskort. Så ville laget ha tjent litt penger og fått enda en støttespiller om det noen gang skulle bli konflikt pga støyklager eller annet.

@Nilsen308: Du har rett, det er ikke relatert til saken. Reinsdyrjakt er ikke det samme som hjortejakt. Men din kompis har helt rett mener jeg, man må riktignok ha peiling på jakten man driver, men når det kommer til stykke må man også regne med at antallet timer brukt på jakt faktisk betyr noe. Desverre er det vanskelig å se en løsning hvor forpliktelse til jaktdøgn kunne måles - desverre, da hadde mange slappe lokale jegere måtte vike for oss utenbygdinger som er villige til å betale dobbelt så mye og bruke både en og to ferieuker, pluss helger og "avspasering" til å jakte. jmonsens forslag om større åpenhet mellom jaktområdene er også svært godt. Jeg vil tro de fleste reinsdyrjegere har sittet å sett på dyr som man lett kunne ha gått på, men som er utenfor terrenget.

Olesøn: Godt det da, men likefullt et horribelt forslag. At det blir jaktet lite henger nok sammen med at det er kort jakttid, og tidsklemma blir bare strammere for de fleste av oss. Dessuten er det min oppfatning at billige kort gjør at de som er heldige i lotteriet ikke føler det er like viktig å jakte mye, spesielt innenbygdsjegere som får kortene til latterlig lave priser føler nok ikke det store tapet om det ikke blir dyr. Skulle vært interessant å se undersøkelser på dyre og billige kort og fellingsprosent.