ulf

Jeg har spent og skutt rev med blaseren, på sju meters hold (under posteringsjakt). Jeg har flere ganger spent blaseren før jeg har skutt rådyr på 15-25 meters hold. Så at de klikkelydene skal representere noe stort problem tror jeg ikke noe på. Edit: "(under posteringsjakt)"

Melder meg på!! Ikke skutt kråke på 20 år, men i dag fikk jeg for meg å skyte ei i hagen med 22LR. Sikkert frustrert pga for lite jakt i høst....

3.....

Etter det jeg har sett blir de høyere enn de laveste ringene. Edit: ser du blir anbefalt billig golf-avstandsmåler. Min erfaring med billig avstandsmåler er dårlig. Jeg har en Bushnell Yardrange Pro, og den er så dårlig at det er komisk. Den måler nøyaktig nok,- når den får måling. Er det minste antydning til dårlig sikt (lett tåke, duskregn, antydning til skumring etc) får du aldri måling i det hele tatt. Har testet fem ulike, og de er like dårlige alle sammen. Selvsagt er den bedre enn ingenting, men ikke så mye.

Ikke halshugd, men anmeldt, tiltalt og straffet

Det "nye" er merket med en liten sekskant på avtrekkeren.

Gidde ikkje svara.....

Skutt en eneste elg med E-tip 150grn i 308W, men det ble ihvertfall skutt på langs. Bra penetrasjon og høy restvekt. Fikk betydelig bedre presisjon med 150grn Barnes TTSX, og penetrasjon og restvekt ser ihvertfall ikke ut til å være dårligere. Når Barnes er billigere og lettere å få tak i, så er valget veldig enkelt: Barnes TTSX, og i 308W tenker jeg at 150grn er passelig.

Fordi det er så vanskelig å gjespe og skyte samtidig.

Godt at det av og til ender uavgjort... http://www.vg.no/nyheter/innenriks/arti ... d=10030838

Lapua lager 308 sub ammo. Magne Landrø AS i Lillestrøm er importør av Laupa.

Eller sluttet helt å stole på jegere som bruker fabrikkammo...

Suveren tråd, og dette er den episoden jeg har likt best! Skulle ønske flere lagde tråder om "hvordan skyte og treffe" istedenfor å skrive side opp og ned om utstyr. For de aller, aller fleste (inkludert meg) er det mye større utviklingspotensial innenfor skyteteknikk enn for utstyret. Hva er det forresten du er klar for, Roe?

Det er en nystartet jakt og våpenbutikk i Sørumsand. Husker ikke hva den heter. De fører Harkila.

Ja, jeg tenkte også på det som en mulig forklaring. Noen dyr har jeg skutt i dårlig lys, men aldri i så dårlig lys som denne gangen. Dessuten burde jeg selvsagt tatt meg bedre tid med skuddet, og ikke "tatt lett på det" selv om jeg visste at holdet var ganske kort. Og jeg er den første til å innrømme at det mest var flaks at det gikk bra.

Var en tur ute i helga. Lørdag og søndag jeg ikkeno, men på fredag var jeg heldig og fikk skutt en medium-size hjortebukk. Jeg satt på post i kveldingen ved flate der det hadde observert dyr tidligere. Det var nesten mørkt da jeg satte meg til, og de første minuttene så jeg ikke noe. Etterhvert som mørkesynet kom la jeg merke til en liten klump i terrenget som ikke skulle være der, og da jeg hadde studert i kikkerten en stund kom jeg til at dette måtte være en hjort. Eller en sau, eller en hest...... Et dyr var det ihvertfall, men det hadde jo vært jævlig flaut å skyte en sau. Etter å ha fundert litt frem og tilbake fant jeg ut at det ikke var særlig sannsynlig at det var sauer eller annet. Om det var lyst nok var imidlertid et usikkert, men jeg la meg til og studerte i riflekikkerten. Riflekikkerten min er bedre i skumring enn hva håndkikkerten er. I riflekikkerten så jeg at det åpenbart var en hjort, og jeg så til og med gevir. Å plassere rødprikken i bogen burde gå greit, og etter litt sikting smalt det. Fikk ikke helt godfølelsen etter skuddet, og siden munningsflammen lyste opp så jeg ikke mer til hjorten med en gang. Da jeg så hjorten igjen sto den fortsatt på beina Nå sto den helt i skogkanten, og bare den lysere bakgrunnen gjorde at jeg så den i det hele tatt. Den sto med baken til, men da den et øyeblikk snudde seg litt på skrå skjøt jeg et skudd til. Da ble dyret borte for meg igjen, og da jeg gikk fram så jeg at det hadde falt på stedet. Jakta var over, og jeg kunne konstatere at førsteskuddet hadde vært et skikkelig drittskudd;- en vom-poff rett i magen. Andreskuddet hadde reddet dagen, da kula hadde gått inn bak bogen for fortsatt skrått fremover og stanset i nakken. Helvete altså; her prøver jeg å trene så mye jeg bare klarer med rifla, og så skyter jeg likevel så dårlige skudd på jakt. Selvtilliten fikk seg en knekk der. Bukken så slik ut: Som nevnt fant jeg igjen kula i nakken. Det er en 9,7 grams Barnes TTSX-kule, og de jeg har funnet igjen i vilt har sett ganske like ut: Etter det jeg har sett holder kula retningen gjennom viltet, og siden den gir bra presisjon og bra penetrasjon kommer jeg til å fortsette å bruke den på elg og hjort. Det hjelper vel litt at kula er god når skytteren er dårlig....

Ha-ha-ha!!!! hansen de luxe kommer alltid til å skrive som hansen de lux, akkurat som alle andre er seg selv uavhengig av "hatt".

Jeg har også vært på hjortejakt. På forhånd var jeg litt spent, fordi jeg skulle være med et lag med jegere som jeg ikke kjente fra før. Alle bekymringer viste seg helt ubegrunnet. Trivelige, seriøse og svært dyktige jegere, som tok meg godt imot. Vestlandsfanden er definitivt oppskytt, men det visste jeg fra før. Terrenget var nesten like nytt som selskapet, men jeg har jo vært mye i distriktet før. Så jeg viste at det var bratt og tett. Når det ser ut slik vet du at du blir svett på ryggen før dagen er omme. Første dagen skulle jeg poste i et langt drev. Posten jeg fikk lå langt oppe i fjellsia, oppå en liten kul. Tett løvskog begrenset sikten i alle retninger, så rent skuddfelt kunne jeg ikke være sikker på mer enn noen meter til hver side. Jeg tenkte selvsagt mine kjetterske tanker om posten, men hadde jo ikke annet å gjøre enn å stå der jeg ble plassert. Laget driver en form for trykk/drivjakt, og tidlig i drevet var de fremste postene i kontakt med dyr. Etter litt frem og tilbake kom et ungdyr frem på en post og ble liggende der. Drevet fortsatte, men det var lite aktivitet rundt plassen der jeg satt. Etter omtrent fire timer på posten begynte det å ane meg at drevet måtte være over snart. På kartet kunne jeg følge driverne med på hvor driverne var, og jeg forsto de var noen hundre meter unna. Ryggen og ræva var støl etter mange timer på sekken, så jeg reiste meg opp. Idet jeg reiste meg syns jeg at jeg hørte et eller annet. Var det ikke et avvik i bekkesilderet jeg hadde hørt på de siste timene? Minuttene gikk uten at jeg hørte noe mer. Plutselig la jeg merke til en bevegelse mellom kvist og blader 40-50 meter unna. Jeg så bare noe brungult, og tenkte først at det var en driver som hadde kommet frem. Merkelig så stille driveren sto.... Det brungule beveget seg igjen, og jeg fikk se et hjortehode med gevir på toppen som gled over en glenne før dyret stoppet igjen. Sakte fikk jeg børsa til skuldra. Egentlig ville jeg at dyret skulle vise seg mer før jeg eventuelt skjøt. Slik det sto nå var det meste skjult bak kvist og kratt, og skyte stående på friske dyr gjør jeg nødig. Da jeg fikk dyret i kikkerten vurderte jeg på nytt. Det var langtifra sikkert at dyret kom til å eksponere seg mer, og jeg hadde en liten luke mellom kvistene frem til bogen. Men skyte stående gjennom en liten luke da? 3000 stående skudd de siste fire månedene betalte seg nå. Siktebildet lå pent og rolig på bogen, og jeg forsto at sjansen var god nok. Skuddet gikk av seg selv-bukken heiv seg rundt og ble borte mellom kvistene. Idet jeg fikk meldt fra at jeg hadde skutt på en bukk hørte jeg noe tungt som gikk i bakken inni krattet. Der lå bukken,- liten i krona, men ganske stor i kroppen. Sikkert en sånn som egentlig burde vært spart, men noen hjorter må jo taes ut også. Bukken ble skutt med en 150 grn Barnes TTSX i 308, ladd til ca 840 m/s. Bukken sto litt mer på skrå en jeg trodde, og vi fant igjen kula bak mellomgulvet. Det var et lite hull i vomma, men ingenting hadde lekket ut. Hadde egentlig trodd at TTSX ville gå gjennom en hjort i den vinkelen, men det gjorde den ikke. Hm. Noe å merke seg før elgjakta. Ekspandert så kula ut som i reklamen: Lystbetont trening med 22LR

Det tror jeg er ganske umulig å svare på. Det eneste man kan si sikkert er at treg hevarm oftest er et tegn på for høyt trykk.

Det er vel egentlig omvent? At blåtonene i Zeiss gir fordel i dårlig lys, mens Swarovski er ørbittelitt mer krystallklar på dagtid.

Ute en tur i dag med bikkja. Hadde ute dyr, men de ville ikke stå. Noen kvink i uttaket, og 8-10 boff noen hundre meter lenger unna, før det tok ut igjen. Bikkja fulgte på 2-300m som sist, før hun kom tilbake til meg. Da tok jeg henne i bånd, og gikk tilbake til området der jeg hørte de siste boffene. Derfra spora vi en liten kilometer eller så, og alle var enige om at det hadde vært en fin dag I siste nr av Allt om Jakt&Vapen, altså nr 9, står det en interessant artikkel om elghundavl. Verdt å få med seg for de som er interessert.

Jeg hadde mange, mange klikk i Blaseren, uten klikkpatroner. Så var jeg på hjortejakt. 60 mil å kjøre og bruk av dyrebare feriedager. Stor var derfor overraskelsen da det sa "klikk" istedenfor "bang" da jeg siktet på en hjortekalv første dagen. Tennstempelet hadde røket tvers av, så der sto jeg uten fungerende børse... Kun super service fra Våpenloftet i Førde gjorde at det ikke ble totalt bomtur. Jeg kommer til å bruke klikkpatroner i fremtiden.

Utstilling er ikke så moro alltid... Var ute med den kommende ElgHundStjerna i går igjen. Var ikke borti noe elg, men hun fikk da tatt en tur i skogen ihvertfall. Merker at det er mye igjen før hun er utlært, selv om hun har hatt sin første stålos. Så vi får bare pusle på og trene. Det har vært to turer uten elgkontakt nå (ihvertfall ikke elgkontakt som jeg har fått med meg....), så jeg håper vi er borti noe neste gang. Elghundbilder gjør seg i en elghundtråd, så jeg legger ved et bilde fra lykkelige stunder i fjor høst, da hunden var et halvt år gammel: Og et fra turen i går. En liten pust i bakken må være lov....

He-he-he. Det kan være dyrt å kjøpe billig, om man kjøper noe man egentlig ikke vil ha....

Prøv en annen patron. Om hetta er defekt vil ikke kruttet antennes, og kula vil stå der like godt. Defekte hetter forekommer, selv om det er ekstremt sjeldent.