Var ute en tur i gårkveld sammen med junior. Junior er åtte år og var med på jakt for første gang, så jeg tok det mest som en tur.
Etter en liten rusletur oppover langs elva for å se på bevergnag og fugleliv satt vi oss ned på en plass som så lovende ut. Som åtteåringer flest er heller ikke min så innmari god til å sitte stille uten å si noe, og siden poenget med turen var jo blant annet at han skulle forstå at jakt er stas tok jeg ikke det så tungt. Bobledress er jo heller ikke det mest lydløse. Men så-under over alle under-jammen kom det ikke en liten bever svømmende. Om den hørte oss eller hva det var vet jeg ikke, men den snudde uten å gå på land og forsvant nedover elva igjen.
Etter å ha ventet noen minutter listet vi oss ned til elvekanten og kikket etter den, og omtrent 100 meter lenger ned stakk ganske riktig et karakteristisk hode opp over vannspeilet. Beveren svømte rundt en liten stund, før den uten forvarsel ble borte. Jeg ble jo litt betuttet, men fikk troen raskt tilbake da jeg så at beveren hadde kommet opp på bredden og satt og gnafset på en pinne. Topp!!!
Jeg lå allerede med rila i anlegg, og ble liggende litt og studere dyret gjennom kikkertsiktet. Riflestropp og god stilling i det myke underlaget gjorde at børsa lå støtt og fint, og jeg kunne avvente at beveren vred seg litt slik at vinkelen ble litt bedre. Det varte og rakk, og til slutt vred den seg bittelitt. Ikke så mye som jeg hadde håpet, riktignok, men nok til at jeg var sikker på at det gikk greit. Det avtalte tegnet om å holde seg for ørende ble gitt til Junior, og skuddet smalt.
I treffet stivnet beveren kraftig til, og så ikke ut til å gjøre så mye som en krampetrekning. Og så skled den nedover bredden, iut i elva og ble borte. Idet den traff vannet syns jeg kanskje det plasket litt mye, sikker er jeg ikke. Det var uansett det siste jeg så til den.
Selvsagt lette vi både lenge og vel etter beveren, men jeg må jo si at jeg aldri har vært med på et mer trøstesløst ettersøk. Vannet i elva var møkkbrunt og helt ugjennomsiktig, og siden bredden er kraftig bevokst med kratt er ikke forutsetningene de beste. Jeg hadde jo forutsett akkurat det, og mente at jeg hadde beveren langt nok inne på land, men det hadde jeg altså ikke. Kaliberet var 6,5x55, og kula en 85grn Varmitkule, så det burde jo være medisin god nok.
Det som kunne blitt en flott innføring i "jaktens tjusning" ble ikke det likevel, og det var jo dumt. Dessuten er det utrolig ergelig å skyte på dyr man ikke finner igjen.
U