Dagl

Etter mye skogsfugljakt i høst, skulle en kamerat (med beagle) og jeg jakte lørdag. Hunden hans har problemer med nakken (som vet. ikke finner ut av), og skriker til iblandt. Så også på lørdag. Skreik til etter noen minutters slipp, og kom igjen haltende på ett framben. Så da ble det "folkedrev" istedet. Med hunden i bånd, den gikk etterhvert på alle fire ben..... Etter ett resultatløst drev med eier i bånd, skulle jeg ta en tørn. Jeg smøg langs en jordekant for å se om det var spor fra jordet, og det var det. Gikk inn i skogen, kom til ett typisk dagleie-sted med grove furutrær og skjær med hvitmose på. Plutselig så jeg tre hvite speil som humpet av sted. Så stoppet de. Opp med kombi`n, men der var det mye grått å se i kikkerten! Fikk tørket av det verste, men killingene var så store at jeg ikke klarte å bestemme hva som var hva. Det viste seg når de reiste at geita stod bakerst, og dermed hadde ene killingen vært klar! Men, det ble altså ingen smell.. Sa ifra at rådyr var på vei, og dro etter. Hunden sporet en stund, men fikk tap ved en stor bekk. Opp igjen, og ned igjen.... Kameraten på post hadde sett dyra, men de kom aldri fram på post. De vinklet og dro inn igjen i ett annet område. Vi tok pause, og jeg satte etter igjen. Etter 300 meter hadde de roet seg igjen, og vi var igang igjen! Omposterte et par ganger, og to ganger var jeg innpå. Så ett dyr en gang til i tett skog, men til slutt svømte de over ei å og da ga vi oss. Hunden var dog ikke enig, og jeg måtte nesten dra ham etter meg hjem....... Nuvel, spennende var det, og vi fikk se rådyr begge to. Mosjon fikk jeg også..... Jeg vil IKKE legge igjen gevær når jeg går med hund i bånd etter rådyr. Om man tar pauser, roer de seg fort, og man kan få se de. Har man enkelte åpne områder som furumoer etc. kan man også få se de. En lett og smidig kombi er ett godt valg (det har jeg). Nuvel, det var året`s første dag med rådyrjakt m/hund. Neste lørdag er det på`n igjen. Med løs, eller bundet hund! Mvh Dagl

Har egentlig bare ett svar her: 1. Våpen som er så dyre at jeg ikke tør jakte med de. Dette blir jo en anseelig haug med våpen. I tillegg er jeg generelt skeptisk til: 2. Håndvåpen. Til nød kunne jeg tenkt meg en liten .22 - pistol til avliving av rev og grevling i feller. 3. Automatvåpen. Mvh Dagl

Så lenge det ikke er så mye snø at det dekker alle bærene, vil det være mulig at fugl beiter på bakken. Best tidlig i sesongen, avtar når første snøen kommer. Derfor er ett råd å søke etter områder med bær. Her vil fugl ha beitet i sommer og utover høsten, og de holder seg ofte der også når de går over til føde fra trærne. Mvh Dagl

Tråder som handler om akkurat det samme skal selvfølgelig slås sammen, og man kan forsiktig henvise til andre tråder når man ser at noen har laget dobbelt-tråd. MEN, noen ganger synes jeg det også kan være på sin plass å differensiere noe. Som f.eks tråden om Garmin Astro som har blitt milevis lang. Selv har jeg ikke peileren ennå, og er nysgjerrig. Men jeg gidder ikke lese igjennom meter etter meter med monterings-råd av antennen (for eksempel..) for å se om akkurat MITT spørsmål er belyst midt inne i tråden. Selvfølgelig kan man søke, men er man nysgjerrig på noe, er det ikke alltid man formulerer søket sitt eksakt nok. Synes godt man kan se at det enkelte ganger bør deles, selv om hovedemnet er det samme. Mvh Dagl

Når det gjelder snikende (skjult) agenda, har jeg i høst hørt en ny variant. De store skogselskapene i Sverige har i mange år slitt med store beiteskader av elg, og har hele tiden pålagt jegerne store kvoter for å skyte ned elgstammen. Dette lykkes dårlig, da man i Sverige ønsker å ha en elgstamme. Skogselskapene har derfor stått i bresjen for å innføre ulven, av den hensikt å fjerne elgen. Ulv gnager ikke på trær....... Jeg sier ikke at det er sant, jeg sier ikke engang om jeg tror på det selv eller ikke. Men det er ett faktum at selv om jaktinntektene til skogselskapene raser, så er de svært passive i ulvedebatten... Men som sagt, det er kun ett rykte mvh Dagl

Angående egoisme: Det er framsatt at begge sider i denne saken er egoister. Alle som har en mening i en sak, kjemper for sin mening og for å få gjennomslag for sitt syn. Det kan kanskje kalles egoisme. Slilk jeg ser det, er det i ulvedebatten to grupperinger. De fleste av de som ønsker ulv, bor ikke i ulvesonen. Svært mange av de som ikke ønsker ulv, bor i ulvesonen. Eller har interesser i ulvesonen som de mener er ødelagt. Man kan godt diskutere om min oppdeling av gruppene stemmer, og det gjør det jo ikke bokstavlig. Det er delt inn på generelt basis, men flere undersøkelser viser ihvertfall at de fleste ulvetilhengere bor i byer eller i deler av landet som ikke har ulv. Den ene gruppen vil pålegge andre en ulempe man aldri kjenner på kroppen selv (ulvetilhengere), den andre siden ønsker å fri seg fra denne ulempen, men de pålegger ikke den motsatte siden noen ulemper. Personlig mener jeg at den første gruppen er vesentlig mere egoistisk enn den andre. Det handler ikke om å få bytte av jakten. Det handler i de fleste tilfeller om redusert livskvalitet. Min mor tør ikke lenger gå i skogen av frykt for rovdyr. Min far tør ikke lenger slippe noen hund av frykt for rovdyr. For ham er ikke jakt uten hund noe alternativ. Foreldre i min hjembygd tør ikke slippe barna ut om kvelden av frykt for rovdyr. Den 14-årige sønnen til kameraten min var hos en annen kamerat, og hadde med familiens hund. De gikk etter bygdevegen, og de hørte ulven hyle 3-400 meter unna. Hunden stakk hjem med halen mellom bena, og gutten stod alene i skumringen, en halv kilometer til nærmeste hus.... I barnas sandkasse hos en annen kamerat, var det ulvespor i sanda en morgen.... Folk som rir eller trener hester blir forfulgt av ulver (tenk deg at du er på ridetur, og oppdager at to ulver forfølger deg og hesten. Kilometer etter kilometer. Helt til du er på gårdsplassen)... Det finnes utallige lignende eksempler. Det handler ikke om angrep, men at folk blir redde. Nå kan man si at det ikke er dokumentert at ulv dreper mennesker så mye man vil. Folk HUSKE dødsårsaker som ikke står i kirkebøkene fra slutten av forrige århundre! Folk ER redde, selv om by-folk og andre ulvetilhengere synes de er noen imbesile dotter som tror på at ulv er farlig... At ulvemotstandere bare er jegere som risikerer å få jakta ødelagt er tull. Det består også i en mengde andre som har fått sin livskvalitet ødelagt. Og det bare fordi en gruppe i samfunnet pålegger dem det, som selv ikke får befatning med ulempen. DET mener jeg er egoistisk! En av debattantene som er ulvetilhenger, ser jeg er avbildet med dykkermaske. Jeg antar at vedkommende er dykker, og liker sin hobby. La oss ta ett svært konstruert og tenkt scenario. Det viser seg at temperaturen i havene endrer seg, og at hvithai kommer til Norges kyst. Folk på østlandet (les: i ulvesonen), bestemmer at langs norskekysten skal vi la den få være, da den sikkert har vært der i mere tempererte tidsaldre. Den skal få lov til å formere seg som den vil, og om den går til angrep på en småbåt eller to, så får man ikke lov å røre den allikevel. Ikke før den eventuelt biter en person. Og da kan man kun drepe det individet som bet. La oss videre si at det etterhvert blir såpass mange haier, at det er vanlig å se ryggfinna i sjøen. Både om sommeren langs badestrendene, og ellers der folk ferdes på og ved sjøen. Den herjer med fiskeredskap, spiser all sel (den er det jo for mye av allikevel...), og angriper gjernes småbåter og seilbrett. Husk også på at i ett slikt tenkt tilfelle kan man bare gå på land, og være garantert borte fra faren. I ulvesonen må man innenfor fire vegger for å være HELT utenfor fare.... La gå, eksemplet er helt urealistisk og kanskje tøvete. Jeg håper allikevel at mitt poeng kommer fram. Både ulvetilhengere og ulvemotstandere har til tider diskutert heftig, og metodene på begge sider er ikke alltid like korrekte. Men å si at begge sidere er like egoistiske, mener jeg er feil. mvh Dagl

Jaktet med eldstebikkja på lørdag. Tåke, regn og lett fugl. Hadde totalt 6-7 fugler på vingene, av de hadde vi 3 stander på. Siste standen "overtalte" bikkja meg til å bli med. Hadde egentlig resignert, og låst opp bilen. Hun gikk videre, så nedover ett hogstfelt og lovet dyrt og hellig at det var fugl der nede.... Jeg fulgte med, og nedover bar det. Til en liten skogholme på en pynt på feltet, det ante meg tidlig at vi skulle dit. Når jeg kom meg over toppen, så jeg bikkja i stand pekende bratt nedover ene kanten. Hadde tenkt til å snike meg tilbake og på nedsiden, men da lettet orrhanen på sikkert 50 meter. Nesten i fritt fall nedover, fikk fart umiddelbart! Hadde jeg stått på hold, hadde den uansett vært veldig vanskelig..! Søndag med yngstebikkja. Tåke og lett fugl da også. Fant mange seter, og hadde noen blindstander. Til slutt fikk vi en ordentlig stand i tett skog, og fikk faktisk en glenne å skyte i. Men, det ble bom (igjen, begynner å bli mange nå....). Etter det hadde vi miss på to kjempesjanser på slutten da bikkja var sliten. Vanskelig helg, håper på bedre vær utover. Hvor mye jeg får jaktet utover, gjenstår å se.... mvh Dagl

Jeg er helt enig med Trådstarter. Jeg har ofte irritert meg over "nye" jegere idag som er overbevist om at man må ha dyrt utstyr for å gå til skogs. Slik det er idag, tror mange at man må ha Gore-tex både sko og klær for i det hele tatt å stikke seg til skogs en dag i finvær.... Selv begynte jeg med en Baikal enkeltløper hagle. Gummistøvler og de klærne i skapet som var varme nok og som hadd noenlunde riktige farger (og som jeg fikk lov av mor å bruke....) Jeg er enig i at kvalitet koster, og at det ofte lønner seg å kjøpe kvalitet først som sist. Men, det har blitt ett utstyrshysteri og en storindustri rundt jakt og friluft generelt. Selgerne er flinke til å få folk til å tro at de har ett behov av varene deres. mvh Dagl

Jeg har selv ikke erfaring med conquest. Men, SCHMIDT & BENDER KLASSIK 1,5-6X42 er ihvertfall et veldig bra sikte for elgjakt. Jeg tror jeg hadde gått for S&B`en. Hadde det selv på en Sauer 202, og var meget fornøyd med siktet. Jeg skjøt ved en anledning elg i tett granskog da andre ikke så å skyte på åpne hogstflater (ettersøk). Meget gode skumrings, og motlysegenskaper. Meget bra forstørrelse muligheter for elgjakt. Jeg trenger ett gevær for all min jakt, og ville dermed ha ett med mere forstørrelse for toppfugljakt etc. Derfor byttet jeg ut både sikte og gevær, men på elgjakt savner jeg begge deler fortsatt! mvh Dagl

Kan ikke komme på noe usedvanlig med mine to GS som jeg har nå. Noen sprell har de jo selvfølgelig gjort, men når jeg leser gjennom tråden er jo det nesten ikke noe som er usedvanlig lenger.... Men, jeg hadde en Finskspets engang som røvet naboen for ved! Hun gikk som regel løs (dette var før gaupe- og ulve-eksplosjonen..), og besøkte naboen titt og ofte. Da nappet hun løs en vedkubbe fra vedstablen hans og kom som f... hjem med den. Dette gjentok hun til hun hadde en drøss vedkubber på gårdsplassen. Disse la hun i en ring på gårdsplassen, og lå selv midt inni. Ved ett tilfelle hadde vi fattern`s schweitserstøver også gående ute i løpestreng. Da beit hun i båndet, og leide harabikkja til "fortet" sitt! Tydelig stolt av sitt verk! Selvfølgelig måtte jeg levere veden til naboen igjen, og da var det på`n igjen. Hun stjal i gjennomsnitt 1 søppelsekk med ved i uka! Det var selvfølgelig fristende å la henne fortsette å rappe ved til meg, men siden jeg ønsket ett godt naboforhold, bar jeg veden tilbake igjen... Mvh Dagl

+1 Mvh Dagl

Lørdag jaktet jeg med eldstebikkja (som vi har hatt problemer med å få til å ta skikkelig stand) på knaseføre. Så lite fugl, men fant en del seter. Men, hadde 2 stander hvor jeg kun så fugl i den ene. Den andre dro før jeg kom så langt så jeg så den. Den første bydde heller ikke på skuddsjanse, så det ble minimalt med våpenpuss den dagen. Men var kjempefornøyd med å få til to stander på bikkja, ser ut til at ting detter på plass nå. Søndag jaktet jeg med unghunden i samme område. Gikk og var litt frustrert over at det var folk overalt, og fikk følelsen av å gå i andres fotspor hele tiden. Plutselig stod hun mot ei lita gran under en meter foran henne, og to meter unna meg. Jeg tenkte at her kan det ikke ligge fugl, det er nok blindstand på sete. Men jaggu trykket en orrhøne under der. Hun fikk to bom-skudd og en overivrig Gordonsetter etter seg, og klarte seg med skrekken. Etter en avanse som førte til en blindstand tok vi pause, og etter pausen fant hun hele 3 nye fugler. De resulterte i 2 meget fine stander, og en støkk. Det ble to skudd i to forskjellige situasjoner, uten at ei fjær forsvant fra fuglene. Jæ...lig dårlig skyting, men til min unnskyldning var det tett. Ett barheng reddet kanskje en orrhane, og det siste var i ei lita glenne i skogen på orrhøne i god fart. Til tross for knaseføre, var det to fine turer med fuglekontakter da jeg egentlig ikke ventet det. Men hundene var bedre enn meg denne helgen. mvh Dagl

Jeg for min del har ingen jevnaldrende jaktkamerater. Av en eller annen grunn har jeg bare jaktkamerater som er eldre enn meg. Vet ikke hvorfor. Men, jeg har alltid trivdes i godt selskap (mitt eget..). Fra jeg i 14-15 års alderen stavret meg før lysning en drøy kilometer inn til barhytta på orremyra, og deretter på skolen.... Idag er jeg også veldig glad i å være alene. Har dog ikke forsøkt lengre turer på egenhånd. Jeg er så heldig at min kone delvis deler min interesse for natur, jakt og fiske. Og ikke minst hunder! Jeg er nok dog litt mindre vær-følsom enn henne. Som forrige helg da vi var ute når regnet kom. Vind hadde det vært hele dagen, og da det begynte å regne ble det ett skikkelig vær. Vi var ikke langt fra bilen, og hun ville helst gå dit direkte. Regnet hølja etterhvert ned, og vinden tok skikkelig tak i oss. Hunden hadde imidlertid noe i nesa, og jeg sa at dette var jammen spennende! Fikk ikke noe svar, men hun hadde tenkt at "det er det faen meg ikke !" Heldigvis var vi ved bilen like etterpå, og i hytta enda litt senere. Min kjære kone har også fulgt meg på diverse små og lengre fiske / fjellturer, og vi koser oss på disse. Hun er også med når vi jakter, og holder den ene hunden mens jeg følger opp den andre. Helt ideelt. Hun har tatt jegerprøven, men har nølt litt med å jakte selv. Iår vil hun gjerne være med på en rådyrjakt, og til våren håper jeg hun blir med på beverjakt. Som observatør har hun vært med på det meste allerede, bortsett fra elgjakt. Nå begynner hun imidlertid å bli litt mettet av fuglejakt og gåing for ei stund, og blir heller hjemme med den ene hunden. Jeg må innrømme at når jeg går alene med en hund, føler jeg virkelig frihet. Går hvor jeg vil, stopper hvor jeg vil, tar akkurat så lange (eller mere korrekt, korte..) pauser som jeg vil. Ingen hund som maser bak, og ingen hensyn å ta. Bare følge med en hund, gjøre det som faller meg inn, og som er best for jakten der og da. Eller fisket, dersom det er på fisketur. Jeg har dog skjønt etter jeg ble gift, at jeg ikke kan jakte HVER dag HVER helg helt til jul. Julegave-handel skal ikke begrenses til en kveld på ett storsenter (som jeg gjorde før). Jeg er dog såpass takknemlig for at hun deler mine interesser ellers, at jeg stiller opp et par lørdager / søndager på slik aktivitet. Jeg har heldigvis en av mine (noe eldre....) jaktkamerater i Sverige, som er vennlig nok til å by meg på elg/rådyrjakt i Januar..... Jeg har også familie-medlemmer med harehund, og det er ofte ikke mye snø i Januar. Mvh Dagl

I ettersøk brukes lang line for at hunden skal få jobbe fritt uten styring av fører. Jeg ville i dette tilfelle bruke ett kortere bånd på et par meter eller drøyt det. Samt sele. Lydløst må det være, og man kan gjerne feste båndet i midjebelte/beltestropp etc. Slik at du har hendene fri. Med jakthorn mener jeg messinghorn som tradisjonelt er brukt som jakthorn på kontinentet. Disse fåes kjøpt hos enkelte våpen / jaktbutikker. Egentlig kan alt som frambringer en lyd brukes, men jeg synes det er litt mere "stas" med ett skikkelig jakthorn. Det trenger dog ikke være stort. Dette brukes i de tilfellene hvor du har poster ute og vil at dyrene skal ture foran deg som om en hund jager dem. Ved ren "smygjakt", trenger man ikke jakthorn.... Da vil man istedet at dyrene skal stoppe opp iblandt, slik at man får skuddsjanse selv. Å trene opp hunden til det, er vel rett og slett å være i skogen med den som du sier. Men, du vil jo gjerne prege den på rådyr. Ved å bare gå på måfå i motvind, kan det jo hende andre ting er interessante også. Ergo må man prege den på det viltet man ønsker til man er rimelig sikker på at den reagerer på korrekt vilt. Nå er den vel noe preget allerede, såvidt jeg skjønner. Det er bare å fortsette å prege på rådyr. Lær den at rådyr er interessant, og annet vilt ikke interessant. Bruk situasjoner da du her sett rådyr på jorder etc, og gå i motvind mot stedet. Se hvordan den reagerer, og ros når den er interessert i vitringen. Dersom du, eller noen annen du kjenner får skutt rådyr, gå i motvind mot fallet slik at hunden "finner" dyret. Masse ros på fallet. Nå er det jo mange som sporer til fallet ved å la hunden gå sporene fram. For å utdanne en "smyghund", ville jeg forsøke å gå i motvind utenom sporene, slik at den finner dyret ved overvær. Når du vet at hunden er interessert i rådyr, bør man jobbe med å lære den søk i motvind på åpent vær. Gå på kryss og tvers i terrenget, og kryss opp mot vinden. Om hunden blir interessert i noe, følg med. Forhåpentligvis ender det i rådyrspor, masse ros! Kan kombineres med ett rådyrfall som den "finner" (se over). For å trene hunden til å holde seg stille ved syn av dyr, forsøker man enhver mulighet til å ta med hunden slik at den ser dyr. Dyr på jordet er fint, og uansett årstid. Ros den lavmælt da den ser dyrene og er stille, korriger forsiktig om den bjeffer eller piper. Vær forsiktig, den må ikke forbinde rådyr med ubehag! Dersom forsiktig korrigering ikke hjelper, ta den heller med bort fra situasjonen den dagen og forsøk igjen en annen dag. Gjerne gå spor, og utdanne den til ettersøkshund. Det trenger du jo om du skal jakte rådyr alene uansett, og det er en verdifull tilgang å ha ettersøkshund. Det er mulig at det kan bli en konflikt her, ved at hunden skal være svært spornøye i ettersøksjobb, og man ved en smyghund ønsker en som tar overvær. Personlig tror jeg at hunden vil følge sporet om den har dette i nesa. Men, den vil også ta overvær dersom den ikke har spor å gå på. Dette kan nok være en del avhengig av individet også. Trening bør også innbefatte noe dressur. Hunden bør gå pent i slakt bånd hele tiden, ihvertfall ikke dra så den peser. Det er en stor fordel om hunden kan settes eller legges igjen og bli der mens du lister deg noen meter fram for å få fritt skuddfelt... Fordelen med å ha bandhund, er at du alltid vet hvor hunden er. Rådyrene tar ikke ut så langt, men man har de ofte på terrenget hele tiden. Man avslutter når man vil, da man har hunden under absolutt kontroll hele tiden. Dessuten kan en bandhund trenes hele året. Til slutt vil jeg si at jeg er ikke noen ekspert hverken på ettersøk eller bandhundjakt. Jeg har som nevnt jaktet en del slik med en beagle, men det er garantert mange her på forumet som er mere erfarne enn meg. Du vil sikkert få andre tips og vinklinger av andre. Mvh Dagl

Med det mener jeg at du går med hunden i bånd, gjerne i sele. Søker i kryss mot vinden for å finne dyr, og sammen med hunden støter du ut dyrene. Hunden vil finne dyrene ofte på overvær eller spor, og følge vitringen/sporene. Slik "driver" du dyrene foran deg og til postene. Man kan gjerne ha med ett jakthorn og blåse korte støt innimellom, da vet dyrene hvor de har deg hen, og turer bedre. Iblandt kan det være på sin plass å støkke de skikkelig, for at de skal gå på postene, da er det bedre å gå stille til man er innpå, og sette skikkelig støkk i de. Jaktmåten er svært krevende fysisk, men på samme måte blir elgjakt drevet med bandhund. I den del tilfeller får du også skuddsjanse selv, dersom du er flink til å smyge stille. Ved bruk av horn, vil rådyrene stoppe ofte, og man kan få skuddmulighet dersom man går med rifle eller kombi. Jeg ville anbefale kombi til dette bruk. Jaktmåten kan også praktiseres alene, særlig dersom man har terreng som er noenlunde oversiktlig med hogstflater eller jorder innimellom. Det blir en form for smygjakt / lurjakt, hvor hunden hjelper deg å finne dyr. Det er da en fordel om hunden er stille ved syn av dyr. Det er kanskje ikke enkelt da den loser allerede. Jeg har gått en del med min fars beagle på denne måten. Først og fremst fordi hun var veldig trang til å lose til å begynne med, men etterhvert praktiserte vi det med stort hell i nærheten av veger etc. som vi ikke ville slippe hund. Som sagt egner det seg best til små områder med god bestand. Men det kan være svært interessant, og spennende. Lykke til! Mvh Dagl

Jeg kan ikke skjønne annet enn at hunden går under begrepet "Løs, på drevet halsende hund". Således er den for stor for å være lovlig. Begrepet kan muligens diskuteres, da det vel ikke står noe sted at støtende hunder ikke får lose? Uansett, tror også jeg at hunden vil jage lenger og lenger dersom den får holde på, i og med at det er Beagle i den. Da vil den ihvertfall gå over til å være "løs, på drevet halsende". Løsningen kan kanskje være å bruke den som bandhund for å støte ut rådyr? Dette fungerer isåfall best i små områder med relativt høy rådyrbestand. I Sverige har de en type hund som kalles "kortdrivere", som fungerer akkurat slik du beskriver. Det er hunder som fungerer som støtende, men som "støter" med los. Disse skal avbryte losen etter maks. 5 minutter (dersom jeg husker rett). Blandt annet Wachtel-hunder og Vorsteher er populære til dette, men også retrievere. Dessverre har jeg ikke funnet at vi har noe slikt i Norge. Mvh Dagl

Har vært ute begge dagene i helga, uten å få noen fangst. Har sett fugl, men den har vært lett. Må fortelle om en situasjon med eldstebikkja: Vi gikk en drøy time før vi tok en kort pause. Rett etter pausen ble hun borte foran meg til venstre. Det ble stille, og selv om hun kan bli borte bak en bakketopp slik at jeg ikke hører bjella, hadde jeg troen at hun stod. Det forble stille, og jeg gjorde meg klar og gikk mot der jeg hørte henne sist. Jeg bestemte meg for at jeg skulle skyte dersom fugl gikk opp, da jeg antok at hun stod. Jeg kom ut på en lysning, og da gikk fugl opp! Sekundet etter hørte jeg bjella, og hun gnistret et par små bjeff (det gjør hun stadig, og det gjør også bror hennes. Så det ”ligger” nok i dem…). Så røya pløyde seg klar av blåbærriset, og kom rett mot meg. Sneide foran. Jeg kastet opp børsa, ble litt feil i skuldra, hadde tid til å korrigere det, og når fuglen var foran meg på 15-20 meter, skjøt jeg…. To bom…! Når andre skuddet smalt, gikk tiuren opp! Litt lenger unna, og dog på vel langt hold. Men, ikke lenger enn at jeg hadde forsøkt……. Men, der stod jeg altså med tom børse.! Hadde en litt morsom situasjon med unghunden: Etter en situasjon med støkk på lett orrhane, gikk vi over ett hogstfelt. Der så jeg hun dro an, og stod. Stod ikke helt fast, men kikket etter meg og ventet på meg. Da jeg kom opptil, smøg hun en meter til, og stod. Reisingsordre, og hun stupte inn i en kvisthaug etter hogsten. Opp kom en .. hakkespett! Den var nær ved å få en haglskur etter seg, men det gikk bra. Pokker til dårlig skyting, men moro lell. Håper på bedre lykke neste helg. Mvh Dagl

Jeg har aldri brukt lokkefugl, eller såkalt bulvan. Tror nok at det øker sjansene, spesielt etter det som blir beskrevet over. Mvh Dagl

Har jaktet mye på lokk tidligere. Det virker, men ikke alltid. Forøvrig tror jeg nok at det kan være litt sent på året til at du får den store responsen, men det er absolutt ikke umulig. Man kan nå svært ofte høre orrhaner som sitter i topp og spiller. Disse er ofte svært vanskelige å få lokket til seg. Når orrhanen sitter i topp og "buldrer", er han ofte så opptatt med dette at han ikke hører dine sjo-lyder. Eller bryr seg om dem........ Disse vil det være bedre å forsøke å snike seg innpå. Noe som igjen er regnet for ett kunststykke å mestre.... Orrhaner som svarer med sjo-lyder, vil kunne komme for å undersøke. Orrhanen ( de fleste fulger forresten...) begynner dagen da det lysner. Ofte begynner litt spill allerede da, og dette er ofte det spillet du bør satse på. Før de har satt seg "godt" til å spille i en tretopp. Så, du bør være ute da det lysner. Dog kan man godt oppleve å høre orrhaner spiller nærmest hele dagen. I spesielle værtyper, kan de fly rundt og spille litt her og der. Da i toppene. For spill på bakken, er det litt sent på året, men det kan nok forekomme. Spill på bakken foregår der det er leik på våren. Det mest intense spillet i toppene av trærne skjer også her. Ergo bør du velge en plass i nærheten av leik-plass. Finn deg en plass med godt skjul, gjerne innunder en tett gran. Lag skytehull på forhånd. Begynn å lokke da det lysner. Begynn forsiktig, med en sjo-lyd og så vente. Etterhvert som det lysner, øker du på. Da kan man gjerne ha flere sjo-lyder etterhverandre. Snu hodet iblandt, og send sjo-lyden i forskjellige kanter. Det gir inntrykk av at flere haner er på stedet. Etterlign vingeslag iblandt med å slå deg lett på låret, med hanske på. Vær hele tiden oppmerksom, se i alle retninger. Fugl kan komme hvorsom helst fra, og det er ikke alltid de svarer. Etterhvert som tiden går, øker du intensiteten dersom ikke noe skjer. Forsøk å lag inntrykk av at to haner slåss. Dersom du har kommet så langt uten at noe har skjedd, avslutter du med en intens seanse, og så helt stille. Sitt stille ihvertfall 10-15 minutter. Det kan komme fugl som lurer på hvorfor kamphanene sluttet så brått.... Når du har sittet stille en stund, kan du gjerne begynne på nytt litt forsiktig igjen. Hør om noen haner i nærheten svarer. Dersom det i sekvensen kommer fugl som svarer deg, holder du "samtalen" igang, men vær ikke overivrig. Dersom den bare iblandt får svar, vil den kunne komme nærmere av nysgjerrighet. Den sitter nå nære, og det skal lite til for at den lukter lunta. Dersom du har "drag" på den, skyt med en gang. Vær sikker på at du blåser riktig lyd, spesielt i da man er forsiktig. Når det blir intenst, godtar orrhanen nesten hva som helst, men da man er forsiktig så skal det være veldig korrekt lyd. Jeg har ikke særlig erfaring med lokkefløyter, da jeg etterligner sjo-lyden selv. Det går utmerket. Den eneste erfaringen jeg har med lokkefløyter, er da en jeger kom lokkende inn på leiken jeg satt på. Jeg hørte tvert at det ikke var orrhane.... Sjo-lyden (som er den vi kan etterligne relativt enkelt), er ikke vanskelig å etterligne uten fløyte. Man må bare trene litt. Det er en to-delt lyd: tjo-yyssshhh. Første del skal være kort, mens man kan dra ut og legge vekt og tyngde på den siste. Denne forklaringen ble sikkert veldig rotete, håper du får med deg en del. Lokking av orrfugl er ikke helt enkelt, men det kan lykkes. Dersom man er i kontakt med fugl, og spesielt dersom man får svar, er det en av de mest intense og spennende jaktformer jeg har bedrevet. Lykke til! Mvh Dagl

Norrøna Finnskogen. Suveren dress for meg, men jakka kan bli noe varm tidlig i sesongen ved aktivitet. Dressen jeg har nå er brukt 30-40 dager i året, gjennom 7 år. Hempa til å henge jakka i er røket, glidelås i jakka skiftet en gang. Norrøna Forelhogna Paclite: tynn dress, "regndress", som kan pakkes og tres utenpå. Fin som ytterdress også tidlig i jakta og som hundefører. Bråker noe mer enn Finnskogen. Har ikke hatt denne lenge, men er fornøyd så langt. Sies å være svak for steiner etc, men jeg har vært heldig å beholde min dress hel foreløpig. Dovrefjell Jubileum. Jubileumsmodell som har gått ut. Tynn og lett, fin tidlig-jakt dress for bevegelse. Blir våt enkelte dager i høljregn. Gammel Härkila-jakke, husker ikke navnet. Gore-Tex, fiberpels utenpå. Tung, men ufattelig varm. Posteringsjakke for kalde dager! I tillegg sper jeg på med det undertøy/ull/fleece som temperatur i kombinasjon med aktuell dress trenger. Mvh Dagl

På leirduebanen. Kjør et par runder hvor du TVINGER deg til å vente med å skyte til dua begynner å falle. Ikke for å lære deg å skyte på fallende leirduer, eller å skyte under, men for å venne deg til å vente med skuddet. mvh Dagl

Nei, det er helt feil. Dersom det er mitt innlegg du sikter til, så skriver jeg "jeg synes". Ikke "alle andre må".... Idet ligger at jeg formidler mitt synspunkt og meninger, noe jeg har like stor rett til som andre. Folk må få lov til å gjøre hva de vil med viltet de nedlegger, men jeg har lov til å mene de behandler det med liten respekt og at jeg mener det er feil. Du kan hovere over det felte viltet med å hoppe opp og ned på viltet, ri på det, ta det bakfra eller hva du måtte finne på. Men å offentlig gjøre dette med bilder, TROR IKKE JEG styrker den almenne anseelsen av jegerstanden. JEG SYNES fortsatt at man skal respektere og hedre det felte viltet. Det SYNES IKKE JEG at man gjør ved å "ri" på det. Mvh Dagl

+1 Helt enig! Jeg synes ikke man viser viltet respekt ved å "ri" på det. Om denne sekvensen var så ille, er jeg ikke sikker på, men har sett andre mere alvorlige tilfeller. Man trenger ikke studere seg fram til dette, det er medfødt respekt for viltet. Mvh Dagl

Har samme sokke-erfaring med mine GordonSettere som Dunkerante har. Lette sokker, stram GODT til. Gjerne med en tape rundt, slik at borrelåsen ikke løser opp. Slipp opp ved pauser. Jeg fikk rådet av Anne-Berit på Seleverkstedet. Så lenge hunden er i bevegelse, gjør det ikke noe om borrelåsen er strammet til hardt. Jeg kjøper imidlertid mine hos www.seleverkstedet.no, men det finnes sikkert både bedre og billigere varianter. Mvh Dagl

Var ute lørdag og søndag. Lørdag formiddag var det "knaseføre", og mulig. Avsluttet økta tidlig. Jaktet ettermiddagen sammen med en kamerat, og så 3 tiurer, en orrhane og to orrhøner. To tiurer lettet på for langt hold (50-100 m), en ble beskutt uten virkning av min kamerat etter fin stand+avanse+stand av hans Irsksetter. Begge bommet 2 skudd hver på orrhanen. En orrhøne støkte vi (bikkja mi burde funnet den....) og en orrhøne ble støkt uten at hverken jeg eller bikka så den Søndag jaktet jeg og kona med våre to hunder, så til å begynne med brukbart med fugl. Dessverre var de lette, og løftet på 50-100 meter. En helg uten felling, men med en del fuglekontakter. Dessverre ingen skikkelig stand på lette fugler. Våre noe uerfarne hunder mestret ikke forholdene i helga. Håper på bedre lykke neste helg. mvh Dagl