Dagl

Nei. Det er lov å bruke valgfri stilling, men ikke fast anlegg. Å støtte den ene albuen mot en vegg vil ihvertfall jeg definere som fast anlegg. Fra denne siden finner du instruks for skyteprøven. Her står dette benevnt under stillinger http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500022802 Mvh Dagl

Hva slags olje? Mvh Dagl

Anviser er suveren i sin bedømmelse. Det tillates protest, men etter andre gangs anvisning er saken oppgjort. Dette reglementet har DFS fulgt i mange år uten problemer. Forskjellen mot jaktfeltskyting er som man påpeker, at mange skyttere har kikkerter gode nok til selv å se kulehullene. Og enkelte mener de ser bedre i sine kikkerter enn anvisere. Ordninger med at skiver tas inn, skyttere som får gå fram og kontrollere anvisere etc. er heldigvis ett tilbakelagt stadium. Dette forsinker arrangementet, og undergraver arrangøren`s suverenitet. Mvh Dagl

Frøya - etter den norrøne gudinnen .. Dina - etter hovedperson i filmen "Jeg er Dina". Når det gjelder pussige navn, så har jeg lest at "rypeprofessor" Johan B. Steen hadde en svart pointer en gang som het "Satan". Kona hans fikk imidlertid hunden omdøpt til "Sir Satan", siden hun mente at husbonden ikke kunne gå rundt i nabolaget å skrike på "Satan"....... Mvh Dagl

oshundeservice: du nevner stoffskifte-problemer på GS. Dette finnes helt sikkert på GS, men jeg har ikke hørt at det er veldig mye mer utstrakt problem på GS enn andre raser. Siden jeg ikke er instruktør eller profesjonell hundeperson på noen måte, jeg har ikke engang en egen blogg om hundehold, har jeg bare bladet "Fuglehunden", og diverse jakt og hundeblader å støtte meg til. I tillegg til de GS-eiere jeg kjenner, som etterhvert begynner å bli endel. Mulig du har rett i dette, og det er også mulig at det KUN er GS som har dette problemet. Som sagt, jeg har ikke hørt om dette tidligere. I ditt første innlegg skriver du "uvanlige sykdommer i fleng", og ved oppramsing kommer du med èn eller da muligens to. Hvor din relative grense for "i fleng" ligger, må jo du bestemme, men for meg er dette begrepet betydelig fler enn en eller to. Og når du påpeker at GS har spesielle problemer med disse sykdommene, bør du også informere om at andre raser også har eksempler på samme sykdom, om enn ikke så mange. Men din hovedhensikt ser ut til å være å svartmale GS. Forøvrig minner denne tråden om andre rase-tråder på fuglhunder.no. De fleste benytter anledningen til å rakke ned på GS, og å forsikre trådstarter om at det ihvertfall ikke er GS han trenger. Det hevdes at rasen mangler standinstinkt, har bøttevis med sykdommer i forhold til andre raser (som tilsynelatende er sykdomsfrie og totalt lytefrie på alle områder) , overhodet ikke eier kontakt og samarbeid, og at det inneforstått er en rase for fine fruer i "åsen". Ja, GS har hatt problemer, og GS har problemer. Hvilken rase har ikke sine problemer å stri med? Som jeg nevnte i mitt først innlegg, så har GS vært utsatt for stor produksjon av valper, da "rått og røti" kunne bli solgt. Men det har da fortsatt blitt avlet hunder av bra linjer og egenskaper! Man må da for all del ikke velge disse "fabrikkvalpene" som foreldre til sin nye valp? Det er jo nettopp derfor trådstarter spør om hjelp! Les overskriften i første innlegg en gang til! Trådstarter sier overskriften at han er klar over at GS har problemer. Men han har allikevel bestemt seg for GS, og ønsker råd og hjelp til å finne fram i jungelen. Man kan godt være uenig med ham, men istedet for da å skygge banen, så hopper folk på tråden og rakker ned på de som ønsker å gi ham velmente råd. Og man må for all del fortelle trådstarter at han er på villspor allerede! Og istedet da å framheve den rase man mener er bedre, så konsentrerer man seg om å svartmale GS mest mulig, og helst latterliggjøre de som har GS og som er fornøyd med rasen. Jeg stikker absolutt ikke under stolen at GS har både sykdomsproblemer og andre problemer. Men man må jo også se at andre raser har sine problemer. Kanskje GS har større problemer enn andre raser. Det er nettopp derfor trådstarter ber om råd! Jeg mener i motsetning til flere her, ikke at ting er svart/hvitt, og at alle GS er totalt ubrukelige. Å kategorisk si at GS er bare skit blir for meg helt i det blå. Dette ble dessverre helt OT, men jeg må si meg inderlig trøtt på alle disse som har GS som hatobjekt og som ser sin livsoppgave i å rakke ned på rasen og dens eiere. Mvh Dagl Edit: Skrivefeil

Når det gjelder utstilling, er jeg enig med "oshundeservice". Utstilling av jakthunder har lite til felles med utstilling av f.eks. retrievere. Jakthundutstilling går mye på korrekte vinkler og at hunden er bygget for å kunne jakte mye uten at den får skader. Så har jo GS krav om farger ( imotsetning til f.eks ES ) som også blir bedømt på utstilling. Hvorvidt en tar hensyn til dette for å få en jakthund, er opp til hver enkelt. Men hunden blir altså bedømt etter en rasestandard som man skal holde seg innenfor. Når det gjelder det jaktlige, så er jeg veldig enig med "Jeger". Finn sjøl ut hva du vil ha for egenskaper i hunden din. Når du har funnet ut dette, må du lete etter foreldredyr som innehar egenskapene. Siden du først og fremst skal jakte på skog, bør du se etter skogsfuglpremieringer. Man må også ha i tankene at en "høyfjellsracer" med en dyktig dressør fungerer godt på en skogsfuglprøve. En hund med x antall høyfjells-premier, og 1 skogsfuglpremie KAN være en slik hund. Avslrådet i raseklubben sitter inne med mye informasjon. Men være kritisk, slik "Jeger" sier. Det er DU som skal velge valp! Personlig synes jeg raseklubben, og fuglehund-Norge generelt, sikter for mye mot høyfjell. Noe jeg (også personlig) mener går ut over skogsfugl-egenskapene. Hvor rolig en hund er / blir, er vanskelig å si. Foreldredyrene sier en del, og har du anledning til å treffe disse, kan du danne deg ett bilde. Dette avhenger også en del av trening, dressur og aktivisering. Det kan også være store forskjeller innad i kullet, noe man må huske på da man velger valp. Du har rett i din oppfatning om at det er mye useriøs oppdrett av GS. Rasens skjønnhet, og popularisme på bakgrunn av at våre skihelter fikk GS i gave, har ført til at mye penge-maskiner. Noe som igjen går utover rasens egenskaper. Jaktprøve-resultater er den eneste måten å dokumentere jaktegenskaper, men mange dyktige hunder blir ikke stilt på jaktprøver. De kan være svært gode jakthunder, men om du ikke kan vurdere de selv, så kan du ikke vite det. Hvorvidt foreldredyrene er premierte begge to eller ingen, har ikke all betydning. Man må også se bakover på stamtavlene for å se premieringer på de linjer som ligger bak. Disse kan gjerne være godt premiert, mens selve foreldredyret ikke er stilt. Eller motsatt.... Ettersom du har lest en del, har du sikkert fått med deg at det er foretatt noen godkjente parringer med ES på slutten av 60-åra. Årsaken var at GS skulle ha et dårlig standinstinkt, og man gjennomførte dette for å bedre på problemet. Hannhunden som ble brukt het Vestfjellet`s Topper. Denne ES-hannhunden går igjen i så godt som alle stamtavler idag, dersom man går langt tilbake i tid. Ofte kommer hannhunden igjen i flere linjer bakover, noe som gir linjeavl. I tillegg eksisterer rykter om minst et par andre tjuvparringer som ikke er dokumentert. Det anses som at man får mere høyfjells hunder jo mere ES det er i hunden. En sannhet med modifikasjoner uten tvil. Ønsker du en hund av rent GS-blod (ikke missforstå, alle GS som er registrert er å kalle rene, men ofte da med innslag av ES Vestfjellet`s Topper), så finnes en liten gruppe som sysler med dette. Du kan se mer på www.gammelgordon.no. Deres meninger om avl er bestridte, men de innesitter store kunnskaper om rasen uten tvil. Denne gruppen hevder at gammelgordon (rene GS), er rolige og robuste jakthunder med godt søk for skog først og fremst, men også for fjell. Særlig da du først og fremst ønsker en skogsfuglhund, vil jeg anbefale deg å ta en titt på disse sidene. Hva "oshundeservice" mener med "uvanlige sjukdommer i fleng", kan hun sikkert forklare deg i detalj. GS har problem med kloløsning, og man har vel etterhvert funnet at det er arvelig. NGK har også ett prosjekt gående for å forske på dette. Så det er en ting man bør sjekke med foreldredyr. Bortsett fra det har vel ikke GS så mye større problem med sykdom enn andre raser såvidt jeg vet. Jeg har ingen konkrete oppdrettere å tipse deg om. Det mest konkrete jeg kan komme med, er at du bør bruke tid på å finne det korrekte kullet for deg. Vær kritisk! Gå gjerne på en utstilling, om ikke annet for å finne noen hunder du kunne tenke deg som foreldredyr. Det vises gjerne her om de er rolige, og du kan få sett mange hunder samtidig. Uansett, lykke til! Mvh Dagl

Til enhver tid bærende på jobben (jobber på kontor som systemutvikler) - helst ingenting. Må ha med hver dag, enten i lommer eller pc-veske: mobil lommebok med div. penge- , medlems- og jakt-kort. kvitteringer og en og annen seddel. Bæres svært sjelden i noen som helst bukselomme. Nøkler til bil og hus. Har som regel med, men som ikke er nødvendig: Diverse små-medisin: Fishermans friend, Link (for halsbrann..), nesespray..... bok (for bussturen) USB-minne (blir svært sjelden brukt, men tar liten plass) Mobil-lader Småtteri som man absolutt ikke har bruk for...... Til turer i skog og mark: nødvendige kort innpakket i plast (jakt- og fiske - kort) liten kniv i belte (egenprodusert nord-samisk inspirert, noe større enn Helle Nying). mobil (blir her mest brukt som kamera..) Mvh Dagl

Jeg har beredt 5-6 beverskinn hos Roar Pels, og har kun gode erfaringer med dem. Både service og kvalitet på arbeid. Synd å høre at andre ikke har like gode erfaringer. Jeg er ikke i tvil om å bruke dem igjen om det blir aktuelt. Når det gjelder salting, så høres det godt nok ut. Det viktigste er å få salt på ALT av skinn på kjøtt-siden. Alle rynker, kanter etc. må ha godt med salt. Ellers er jeg ingen spesialist på området. Mvh Dagl

Jeg har ikke erfaring med Laika, men vil tro at pelsen mellom tredeputene ikke er så lang at det burde bety store problemer. Laikaene er vel avlet for ett bistert klima, og takler sikkert både kulde og snø bra. Dersom det blir ett problem, vil du se det på om det dannes is/snø-klumper under poten som kan lage gnagsår mellom tredeputene. Bikkja vil i de fleste tilfeller legge seg ned å gnage de bort, noe som gjør problemet verre da poten blir våt. Jeg hadde en periode Finsk Spets, og med denne tenkte jeg aldri på slike problemer. Det var rett og slett ikke noe problem med den rasen. Den tålte også kulde veldig godt, men jeg var aldri på lange overnattingsturer med den hunden om vinteren. Midler for å få bukt med problemet er klipping, smøring med fett og potesokker. Klipp så kort du klarer, noen bruker barbermaskin Smør evt. med potefett, spenefett (store kvanta - billig løsning - god løsning som mange trekkhundfolk bruker). Selv bruker jeg potesokker, men jeg har Gordonsettere med mye hår mellom tredeputene. Vi gidder ikke å klippe så nøye, og synes det er enklere med potesokker enn fett som blir borte til slutt. Potesokker må strammes til godt for at de skal sitte. Mvh Dagl

Pass på å si at det er din mening også, eller legg fram dokumentasjon. Jeg er enig med hunting jack flash, jeg tror at kontakt til en viss grad er arvelig og at man kan velge seg linjer med større mulighet for god kontakt enn andre. På samme måte som en kan velge seg linjer med større format enn andre. Jeg mener ikke at dette er en svart-hvitt framstilling. Dressur og trening spiller også en viss rolle. Jeg tror imidlertid ikke at det BARE er dressur/trening som gir kontakt. Jeg tror at en valp har en viss grad av kontakt i sine gener, og at man med dressur/trening kan påvirke denne i begge retninger. Mvh Dagl

Jeg har også vurdert dette, kan jeg få PM også? Mvh Dagl

Hei! Her er meningene mange, og rasefanatikere florerer blandt fuglehunder som alle andre raser. Du vil nok få mange råd, og kanskje en og annen diskusjon med på kjøpet i denne tråden. Selv har jeg to GS, som jeg er fornøyd med til mitt bruk som primært er jakt. Rype og ikke minst skogsfugl. Jeg jakter nok mest på skog, og setter større pris på en hund som holder kontakten i skog enn en som går på grensen til for stort på fjell. Gordonsetter har ord på seg for å være en kombinasjons hund med god kontakt på skog, omslag til stort søk på fjell og godt jaktvett. En del linjer har dette fortsatt. Men her som i mange andre raser, er det avlet for å konkurrere med de store på Kongsvold, og kontakten i skog er til stor del ofret for stort og flott søk på høyfjells-arenaen (dette siste er min personlige mening, ikke ta det som en vedtatt sannhet...). GS kan læres til å bli flinke apportører, og får du tak i en hund av de rette linjer kan du nok få en hund av din smak i denne rasen. Denne setningen får meg med en gang til å tenke på Vorsteher, siden apport er en del av dette. Andre raser blir også flinke apportører, men de må læres til det. Vorsteher har mere apport-instinkter fra fødselen av. Hvilken variant av Vorsteher (korthår, strihår eller langhår), vil nok andre kunne gi bedre informasjon om. Det eneste jeg ser, er at korthår ihvertfall ikke får problemer med snøkladder i pelsen på vinteren. En annen fordel med Vorsteher, er at det er en kraftig hund for snørekjøring og kløv. Jeg skal ikke dvele ved dette, det er sikkert andre som vil gjøre det. Liten og lett, billig i drift.... da ser jeg for meg Breton. Som vel er den minste av stående fuglehunder, jeg mener Kleiner Münsterlander er noe større. Om noen vet bedre enn meg her, får de korrigere meg. Breton er også kjent for å være en god skogsfuglhund med god kontakt. I senere år har de også gjort seg bemerket på høyfjellsprøver i tillegg. Jeg skal ikke uttale meg om dette går på bekostning av kontakten i skog. Alt i alt tror jeg du ønsker deg en Breton, dersom størrelsen har en del å si. Den kan også læres til å bli en god apportør, selv om nok Vorsteher har mer naturtalent på apport. Breton er nok liten, men det er en aktiv hund, og krever sitt av eieren den også. Men viktigst av alt. Ta deg tid! Når du har snevret inn rase-valget, kanskje valgt rase, må du bruke tid på å finne rett kull og oppdretter. Ikke bare kjøpe valp av ett kull fordi det er i nærheten, eller at det passer med ferieplanene. Snakk med erfarne innen rasen, spør avlsrådet innenfor raseklubben. Gå gjerne på jaktprøver som tilskuer for å se hunder selv "live", eller forsøk å få være med å jakte med de dersom du ha anledning. Når du har bestemt deg for kull, forsøk å få tatt ferie i sammenheng med henting. Dette kan hende du må planlegge en tid i forkant i samråd med din arbeidsgiver. Ikke alle kull er leveringsklare i fellesferien, og valpen fortjener å ha folk rundt seg de første ukene. Da skapes viktige bånd mellom hund og eier, og den første dressuren påbegynnes med læring i lek. Lykke til! Mvh Dagl

Og hva er problemet? Foreningene har fått info som tidligere, annonse i Jakt og Fiske har stått som tidligere. Eneste forskjellen er at noen i foreningen må melde på via internett, og følge med litt når det hele starter. Jeg fatter ikke at det går an å kritisere dette så til de grader som det er gjort her. Elektronisk påmelding har forhåpentligvis kommet for å bli, DFS håndterer dette på snart alle sine stevner, og det er ingen anledning til at NJFF - klubber og skyttere ikke skal klare det. Man må bare sørge for å få vite når påmelding starter, og så være med. Verre er det ikke. Såvidt jeg har skjønt, har det også ordnet seg med plasser til de fleste. Rune Viken: Lykke til med arrangementet, det blir sikkert meget bra! Mvh Dagl

Karabinkrok er tingen. Henger løst, kan henges i beltet, beltestroppen, mavebelte på sekk..... eller fjernes og legges i sekkelommen. Alt med svært enkle håndgrep. Mvh Dagl

Heisann! Morsomt inspill! Det er alltid morsomt å se andre gordonsettere, særlig da man også forteller litt om foreldrene. Veldig artig å se Rasteberget-hunder, da oppdretter er en av mine gode jaktkamerater og jeg alltid "må" å se på hans kull. Således kan jeg med sikkerhet si at jeg har sett to av hundene i tråden som valper! Selv har jeg ikke valp fra Rasteberget, men har to fra hver sin kennel. Til venstre sitter Bossumskogen`s Frøya. Mor er Ratcha, og far er Boyers Suprise Til høyre sitter Eikeskogen`s Dina. Mor er Svartholtens Fanta, og far er Tiurheimens Sam Birksønn. Begge jaktes med, og begge fungerer greit. Ingen prøvehunder noen av dem, men jeg har mere jaktfeber enn prøvefeber..... Frøya går litt stort iblandt, og kan være litt løs i standen. Dina har veldig fast stand, iblandt litt vel mye slik at hun ikke reiser i alle situasjoner. Dina går veldig trangt, noe som er en fordel på tung og tett østlands-skog. Håper på å få se mange fine GS i tråden! Mvh Dagl

Er du sikker på at du må melde deg inn, har du spurt skytterlaget? En del skytterlag kan nok være sære der, men det er nå mange som ikke forlanger medlemsskap for at noen trener litt på banen deres innenfor godkjente skyttertider. Selvsagt ønsker de innmelding, men det er vel ofte også at det ikke forlanges. Om du ikke har spurt skytterlaget, vil jeg gjøre det først. Kanskje kan du trene litt uten å melde deg inn? Å møte på treninger.... vel, skal man trene, så må man jo møte opp, ikke sant? I ditt tilfelle er det ikke optimalt å trene sammen med de andre, da du vil trene på litt forskjellige avstander, dyrefigurer, teste ammo, etc. Best å være der alene da. Skytebanen har sikkert bestemte tider da det er åpent for skyting, og bor du så nære burde det være mulig være der uten etablerte treningsdager, men innenfor godkjente skytetider. Mvh Dagl

Tja... et snitt på 7,8 rever pr år... mange her som feller fler enn det i sesongen..? Men sluttsummen er respektabel ja. I det tidsrommet det er snakk om, var det vel betydelig mindre rev enn vi har idag? Revejakt ble drevet at mange, og siden skinnet var betydelig høyere pris enn idag, var ett reveskinn etterstrebet. Det ga utstrakt jakt/fangst av rev, og mye mindre revebestand enn idag. Å sammenligne med dagens fellings-tall blir derfor ikke helt riktig, etter mitt skjønn. Ett snitt på 7-8 rever i året ga jegeren flere månedslønn i inntekt på den tiden, og jeg synes det står stor respekt av fellingstallet. Selv gjennomsnitt pr. år...... Mvh Dagl

Veldig bra filmer (så også siste jaktdag 2008). Bare lag fler...... Mvh Dagl

Her kan man jo diskutere tolkning i pkt. 6 som referert over. Det står lyster eller lignende redskap... Selv om huggpilk ikke er til å svelge, så har det ingen sammenligning med lyster. En lyster som sitter på ett skaft hvor man hogger fisken fast er ett helt annet redskap enn en huggpilk. Men, så står i annen del av punktet dette med som ikke er beregnet på å slukes av fisken. Huggpilk er jo ikke beregnet for at fisken skal sluke den, selv om enkelte glupske rovfisker kan tenkes å sluke. Jeg synes imidlertid ikke det er likhet mellom lyster og huggpilk. Jeg mener punktet i beste fall kan diskuteres, men heller foreløpig til at huggpilk er lov. Jeg tror at man i punktet mener lyster, klepp (med krok...) etc. For å vite mer om dette, må man lese notater og fortolkninger av punktet, noe jeg ikke har gjort og derfor ikke kan uttale meg videre. Mvh Dagl

Jeg forstår dette med spesifisering til en viss grad. Men, så er spørsmålet om HVA som er mulig å spesifisere? I mitt tilfelle ante jeg ikke at det var mulig å få korrekt gjengebeskytter til det aktuelle våpenet ved leveranse. Trodde det bare var en type, og syntes det var bra bare det å få en beskyttelse med. Ergo kunne jeg ikke spesifisere dette på forhånd, da jeg ikke visste om det. Dette er ett eksempel, det kan være andre. Det skal vel ikke være slik at en må være børsemaker selv for å vite alt som trengs å spesifisere for å få en bra jobb? Jeg mener at en børsemaker bør spørre etter ting som trengs å spesifisere, da kunden ikke alltid har mulighet for å vite om alternativene, eller at det i det hele tatt finnes alternativer. Mvh Dagl

Ser at børsemaker(e) i vest leverer gjengebeskytter som passer til alle løp, og som man ikke ser forskjell på. Når jeg fikk gjenget min Tikka T3 Super Varmint, var det med gjengebeskytter, men den "passer" ikke til dette løpet. Den er for tynn, og har blånert overflate som ville passet ett jaktløp. Men i det tykke, "rustfrie" løpet på TTSV, passer det overhodet ikke. Det skjuler på ingen måte hva som er gjort med løpet. MEN, det beskytter selvfølgelig gjengene som er viktigst. Mitt spørsmål (til eventuelle børsemakere og andre som har peiling ), finnes det gjengebeskytter som "passer" til dette løp? Og hvor kan man således få tak i det? Arbeidet er utført hos børsemaker, er dette isåfall reklamasjonsgrunn? mvh Dagl

Jeg har samme inntrykk som innlegg over. Har aldri hatt misstanke til at bjella på hunden har støkket fugl. Men, dette kan man jo aldri vite sikkert, siden hunden enten har eller ikke har på bjella.. Og man kan aldri vite hvordan akkurat DEN fuglen hadde reagert som situasjonen var motsatt.. Min teori er imidlertid at fuglen hører oss (både bikkja og jeger) uansett, og med bjelle har den mere oversikt over situasjonen. Har faktisk iår gått med bjelle også på min egen sekk, og har hatt inntrykk av å komme nærmere fugl som ellers er lett. Dette er dog bare testet en halv-dag, og for liten erfaring til å fastslå noe. Mvh Dagl

Dette utsagnet er for meg like useriøst som når motstandere sier de skal skyte og grave ned. Her går du ut og beskylder/mistenkeliggjør jegere FØR man i det hele tatt har hatt mulighet for å gjøre noe galt. Med dette tråkker du på alle lovlydige jegere som ønsker å beskytte sin beste jaktkamerat om det verste skulle skje. Jo, jeg vet veldig godt at det ser ut til å ha foregått ulovlig ulvejakt. Kanskje det gjør det fortsatt, jeg vet ikke. La meg med en gang få poengtere at jeg ikke ser på ulovlig ulvejakt som noe positivt trekk. Men jeg vil fortsatt tro at det er en svært liten del av jegerstanden som i virkeligheten gjennomfører det de sier/skriver. Med dette innlegget mistenkeliggjør du alle over en kam. Som Jibrag har påpekt, har Sverige gitt jegerne rett til å forsvare sin hund. Beregninger og undersøkelser i forkant av bestemmelsen viste at svært få ville ha reell mulighet til å skyte ulven ved ett angrep. Av den enkle grunn at de fleste aldri fikk se ulven i sammenheng med angrepet. At "folk kommer til å gå på ulvejakt" med sin hund som åte og dermed risikere livet til sin jakthund for å skyte ulv tror ikke jeg. I Sverige har det blitt skutt 4 ulver (såvidt meg bekjent, jeg undersøkte det på senhøsten) iår som følge av denne bestemmelsen. Med en ulvestamme godt over 200 individer, gir det oss en reduksjon på 2%. I Sverige regnet de med 5% i året, noe man da holder seg svært godt under. Og for denne prisen får man en ørliten bedre innstilling til ulvebestanden. Samt at jegeren har ihvertfall følelsen av å kunne hjelpe sin jaktkamerat. Etter mitt skjønn burde dette ikke engang være en diskusjon, men en selvfølge. Mvh Dagl

Enig med Glock34 angående nubuk. Har imidlertid hatt ett par Chirucca nubuk i 7 år, uten å ha noe problem. Da røk en søm, og den måtte sys. Da ble det selvfølgelig hull i membranen. Ved nykjøp i sommer, fikk jeg ikke Alfa til å passe foten min. Det ble Viking istedet. Den passet beste på min fot. Mvh Dagl

Dersom man ser på nedlagte sauebruk i de ulve-utsatte områdene, tror jeg faktisk ikke på denne påstanden før du framlegger dokumentasjon på at den er riktig. Årsakene til at sauebruk blir lagt ned er vel som regel sammensatte. Men, ser man på sauebruk som blir lagt ned i ulvesonen tror jeg de fleste har ulve-problemet som en stor del av årsaken. Videre skrives det at ulvemotstandere er useriøse og kommer med ufine karakteristikker av sine motstandere. Ulvetilhengere har også en tendens til å omtale motstanderne med nedsettende ord som idioter, tullinger, egoister etc. Inneforstått mener man at ulvemotstandere er så lite opplyste at de ikke skjønner at ulven er snill og ufarlig. Man hevder at sauebønder usaklig påberoper seg tap av sau, og at sauebønder bare ønsker å tjene mest mulig med minst mulig fortjeneste, uten å egentlig bry seg om sauene sine. Jeg mener at det er useriøse ting som har kommet fram fra begge sider, og at ingen av sidene er særlig bedre enn de andre. For jegere oppfattes uttalelsen "slutt å jakte, så blir ikke jakthunden tatt" like useriøs som om motstandere vil skyte og grave ulven ned. Motstandere føler seg maktesløse og frustrerte over å bli tredd bestemmelser som påvirker deres liv, hobby og livskvalitet. Disse bestemmelsene blir bestemt med ett flertall av befolkningen som bestemmelsene ikke har påvirkning på. Derfor poengteres ofte at ulveforkjempere kommer fra byer. Noe som flere undersøkelser viser og dokumenterer. At man poengterer dette med latte-drikkende folk i rare skjorter kan sees på som useriøst, men i mine øyne ikke mer useriøst enn at ulvetilhengere mener det er tull å si at livskvaliteten hos den berørte befolkningen blir redusert. Eller at de mener det er tull og inneha frykt for ulven. Dersom man finner sin beste jaktkamerat oppspist av ulv, eller en stor del av sine sauer revet ihjel og ikke møter noen som helst støtte i samfunnet. Da er det lett å ty til uttalelser på kanten i ren fortvilelse og frustrasjon, ikke sant? Tilslutt vil jeg igjen påpeke at årsakene til å være mot ulv er svært konkrete, og det finnes en lang rekke slike årsaker. Årsaken til å velge å være for ulv, viser seg å være svært få og lite konkrete. En god "følelse" å vite at ulven er i skogen 30-40 mil unna er en årsak, at motstandersiden kommer med dumme uttalelser en annen. Hos ulvemotstandere som har fått sin jakthund revet ihjel, sin hobby og livskvalitet ødelagt, eller må legge ned sitt levebrød, tror dere det er lett å se på ulvetilhengere som seriøse på dette grunnlag? Og hvem er egentlig mest egoist av de to motpartene? Mvh Dagl