Dagl

Jepp

Helt enig. Jeg har vært i kontakt med landrø sporadisk opp gjennom årene. Både for skyterekvisita/ammunisjon, og jaktrelaterte artikler. Jeg har alltid fått en følelse av arroganse fra de på andre siden disken, og at man nesten er ett nødvendig onde for dem. Dette gjelder spesielt ved reklamasjoner. Jeg forsøkte en gang å be om reklamasjon for en siktekikkert som dugget ett halvt år etter innkjøp. Selv om de hadde notert kjøpet i sine arkiver sammen med geværet (kjøpte en pakke med sauer 202 som gevær), så fikk jeg ingen hjelp da jeg ikke hadde kvittering! Jeg handler fortsatt en del hos Landrø, men ikke dersom jeg får samme varen andre steder. mvh Dagl

Løpende elg. Dersom du/dere kan kontrollere banen. Sett opp småbjørk i løpebanen, som man må skyte mellom. La en kamerat styre elgen, med start, stopp, igangsetting uten noe mønster. Dette krever dog en elgbane med mulighet for direkte styring. Still eventuelt opp på kortere avstand, det gir mere realistiske jaktstkudd. De færreste tør/bør skyte på elg i den farten på 100m. Hoppende rådyr: Gammelt bildekk med papp-plate inni sendes nedover en slak bakke... Vippende skive: Lag en skiveramme som kan vippes opp/ned. En kamerat med en tråd vipper opp skiven, og legger ned igjen etter uforutsett antall sekunder. Det gjør at du ikke vet hvor lang tid "dyret" står rolig. Kan også utføres på vanlig skivestativ (dersom det er godt smurt...). Stillinger: Knestående som i DFS. Faktisk meget god jakt-stilling. Gir god støtte, og bedre bevegelighet enn vanlig sittende. Stående kan varieres i det uendelige. Variere mellom liggende og opp til stående i alle varianter. Anlegg: Tren på å utnytte alle mulige anlegg. Da mener jeg IKKE skytebenk! Skytestokk, inntill stolpe/tre, gresstrå (ved å ta en neve strå i venstre hånd og presse OPP... det gir faktisk betydelig mindre bevegelser i geværet enn vanlig fristående..) Det er noen tips jeg kom på i farta. Har ikke prøvd alle selv, det må innrømmes. Hurtigskyting var en av dem jeg har trent på selv, men det har du jo vært innom selv.... Noen av tipsene krever at man er på banen utenom offentlige treninger. Jeg vet ikke om du har anledning til det, men allikevel..... Lykke til. Mvh Dagl

Gleder meg også voldsomt til fuglejakta. Siden jeg tydeligvis ikke får rypeterreng, blir det nok skogsfugljakt i "hellig-uka" også iår. Har vært bra bestand der jeg jakter et par år, håper i likhet med andre at bestanden holder seg. Har en GS på 4 år som vi ikke har fått skikkelig til, dog er det skutt for henne. Vurderer å skyte litt mere "uhemmet" iår. Det blir ikke mange perfekte situasjoner i skogen! Har også en GS som passerer 2 år før høsten, og selv om hun ble jaktet med ifjor, er det ikke felt fugl for henne. Jeg jaktet ikke med henne på slutten, da hun ble het og trengte mere dressur. Håper intensiv dressur siden har hjulpet...! Uansett, så gleder vi oss alle sammen. mvh Dagl

At vi alle har noe å lære, er hevet over enhver tvil. Helt enig. Skal man tenke på å skyte vilt på 200-250 meter, så bør man ha trent på avstanden før. Så langt er jeg også enig. Imidlertid er dette for de fleste en altfor lang avstand å skyte på noe vilt på. Ihvertfall for den gjennomsnittlige jeger. NETTOPP fordi man ikke vet hvordan kula oppfører seg på så lang avstand. Har man trent på avstanden, vet man hvordan treningskula oppfører seg. Men, hvor mange "vanlige" jegere trener / skyter inn på den avstanden med jaktkula? Neste trinn er hvordan kula oppfører seg i viltet på den avstand, med tanke på ekspansjon, inntrengningevne etc. Dette kan man lese / teste seg fram til, men jeg tror det krever en mer en gjennomsnittlig jeger til for å gjøre de. Den aha-opplevelsen mange får ved å skyte på lange hold, er at avviket faktisk ikke var så stort. Terskelen for da å avfyre skudd på de avstander krymper også på jakt. Det er lett å glemme at når man skjøt på NM, så var stillingen kontrollert, fin standplass, blinken stod garantert rolig og man hadde flere skudd til rådighet på stillestående blinker. Jeg tror altså ikke at jegeren oppnår en høyere terskel for å skyte på lange avstander, heller motsatt. Dette innlegget er ikke ment for å kritisere alle som skyter jaktskudd på nevnte avstand. Det finnes utvilsomt svært mange som trener og tester i stor grad, og som er mer enn gode nok til å skyte på disse avstandene. Jeg er mer ute etter hva vi med jaktfelt-stevnene forteller "vanlige" jegere. Jeg synes selv det var morsomt med lengre avstander på NM, og flere hold med lange avstander. Det gjør at man må tenke på hvor mye kula faller, om man skal skru eller holde, og hvor mye man skal skru/holde. Det gjør at man må teste mer, og VITE mer. Det var interessant synes jeg. Imidlertid tror ikke jeg dette favner den gjennomsnittlige jeger. Jeg tror de faller fra, og ikke gidder å møte. Fordi de ikke har lyst til å teste sitt gevær så mye, da de aldri skyter på så lange hold på jakta allikevel. Og det er nettopp disse vi burde få med på skytingen! Min mening er derfor at man bør begrense holdene på jaktfelt. Som jeg skrev tidligere i tråden, tror jeg man bør ligge mellom 50-150m på jaktfeltholdene. Mvh Dagl

Enig med brodsjo. Jaktfelt har blitt en egen konkurransegren med høyt nivå. Imidlertid er den tiltenkt rollen som trening til jakt. Noen få bruker det også til det. Vi er vel alle enige om at man gjerne kunne økt andelen jakttrening i jaktfeltsammenheng, og fått med flere som bruker dette som trening til jakt. Da synes jeg ikke man skal oppfordre til skyting på lange hold. Den gjennomsnittlige jegeren er nok ikke tjent med det. I tillegg er det som brodsjo sier, svært lite motiverende å skyte på små blinker på langt hold med liten forstørrelse og erfaring. Spesielt da man ikke har bruk for det. Etter mitt syn bør jaktfelt-holdene være 50-150m lange. Bruk figurer med stort treff-område, og lite innertreff-område. Dette favner jegerne som får mange treff, og det skiller de gode skytterne med små innerblinker. Mvh Dagl

Jeg har brukt min nåværende Finnskogen-dress i 6 år, og er meget fornøyd. Før det har jeg hatt to dresser som ikke har vært helt vanntette, og som jeg har fått byttet uten spørsmål i nye dresser. Meget god service av Norrøna, dette gjelder jo imidlertid alle deres dresser. Jeg bruker dressen hele året i praksis. Alt fra fisking en hustrig sommerdag, til postering på elgjakt i Januar. Jeg jakter rype, skogsfugl, rådyr og elg. Alt fra mye gåing til stille postsitting. Jakka kan være noe varm, men jeg har ikke ansett det som noen plage. Alt i alt er jeg meget godt fornøyd med dressen, og vil nok kjøpe en slik neste gang også. Mvh Dagl

Nei, det var ikke deg spesielt jeg mente. Beklager dersom jeg ordla meg noe uklart. Jeg mente den generelle holdningen til moderatorer og styre på ett spørsmål fra en ny bruker. Kun Peter fra styret har vært positiv, resten av styret og moderatorer som har uttalt seg har vært skeptiske / negative. Jeg ser fram imot avklaringer fra styret i saken, og mener fullt og fast at Dere gjør en god jobb. Det er ikke ment å være "surpomp".. mvh Dagl

Jeg trodde at kammeret.no skulle være uavhengig av forbund, og ikke spesialbehandle enkelt-forbund? For meg begynner dette å virke som om "allergi-teorien" som er slengt fram tidligere i tråden har rotfeste. Dersom det er slik at enkelte skytegrener skal være mer fremelsket enn andre her på forumet, synes jeg styret bør gå ut med hvilke dette er slik at brukerne har noe å forholde seg til. I denne tråden er det DFS som er "spydspissen", men som jeg har nevnt tidligere i tråden er det vel så viktig med ett jaktfelt / elgbane -kammer. For meg kan gjerne forbundene bruke forumet til hva som helst. For meg er det derimot viktig å poengtere at man utøve likhet, og ikke diskriminere enkelte interesse-grupper blandt brukerne. Mvh Dagl

Nå hadde jeg egentlig ikke tenkt å si mer, men må få lov å påpeke et par ting til. Det står da vitterlig: "Benkeskyting Generelt om skyting, trening og konkuranse innen NBSF ". ???? Dersom det gjør det enklere, kunne godt kammeret hete: "Baneskyting Generelt om skyting, trening og konkuranse innen DFS" For meg blir dette det samme. Når man leser kammeret "Rifleskyting", finnes flere tråder som omhandler DFS-skyting ( jeg talte i all hast til 4). Det finnes imidlertid mange flere som omhandler jaktfelt/elgskyting. Dersom man ser under "Metallsiluett" derimot, utgjør hele kammeret 4 tråder. "Svartkruttskyting" har 6 tråder. Selv vil jeg nok ikke være den som frekventerer DFS-kammeret mest, men mener allikevel at man bør utøve likhet. Spesielt da man nå begynner å få en stor bruker-gruppe, og man har som ambisjon å favne alle jakt- / skyte-interesserte. Ser man på behov, er det minst like stort behov for egen jaktfelt/elgbane- kammer. Mvh Dagl

Skjønner at enkelte skytegrener ligger etablerte brukere her nærmest hjertet. Men jeg mener allikevel at man bør utøve likhet. Såvidt jeg skjønner, øker interessen for forumet. Det vil også si at det blir flere brukere som har en noen annerledes interesse. Jeg ser at det har vært ett DFS kammer tidligere, som ikke ble brukt. Kanskje det vil bli brukt nå siden noen har etterspurt det? Ovenstående forslag burde etter min mening vært optimalt. Jeg håper inderlig ikke årsaken er at noen er "allergisk" mot DFS. mvh Dagl

En kamerat fikk problemer en gang. Han hadde lånt gevær, og hadde utlånserklæring. Han hadde imidlertid ikke kopi av utlåner`s våpenkort, noe som tullen egentlig forlangte. De kunne ikke vite at utlåner faktisk eide våpenet - forståelig nok. Dette ærendet ble løst ved en telefon til utlåner, og under sterk tvil. Derfor, ta også med kopi av utlåner`s våpenkort. Mvh Dagl

Enig i at det kan bli for mange kammer. Men, f.eks benkeskyting og langhold-skyting er jo også rifleskyting ? Når disse har egne kammere, bør det også være rom for DFS. Jeg er enig med trådstarter. Har man begynt med å skille ut kammere for egne organisasjoner, så bør man åpne for nye når det er behov for det. Eller så får man samle all rifleskyting den samme - rifleskyting. Mvh Dagl

Årsaken til at jeg kun har 910-920 m/s på min ladning, er at jeg rett og slett startet for lavt med ladningene mine iår. Jeg fikk ikke tak i rett krutt, og måtte bruke skytterlagskrutt. Da ble første ladninger for svake, og siden jeg ikke har "mobilt" ladeutstyr (ennå, men det kommer..), så måtte jeg ta en liten velvurdert sjanse på å øke vekta etter at jeg hadde testskutt. Fikk ikke tid til å testskyte mer. Da havnet jeg på denne hastigheten, den ga også best presisjon av ladningene jeg testet. Neste år skal jeg lade på nytt, og det er i den forbindelse jeg er ute etter råd. Jeg har også fundert på om det er for liten fart på kula, slik at det blir for mye restvekt, og dermed gjennomskudd. Slik at hastigheten bør økes. Når det gjelder plassering av skudd skal jeg nok forsøke hals/bog neste år. Kanskje det er nøkkelen.... Jeg er fortsatt takknemlig for råd, gir meg ikke med å finne korrekt ladning. Mvh Dagl

Var ute onsdag kveld, som var siste sjanse. Kastevind gjorde at yndlingsposten måtte gis opp, men jeg hadde lagt merke til aktivitet lenger opp. Gikk derfor dit, og satte meg litt inn på myra. Etter ca. 30 min. tenkte jeg at jeg måtte flytte på meg, siden jeg ikke så noe. Klokka var over åtte, og mørke skyer gjorde at det faktisk begynte å skumre. Reiste meg opp, tok ett overblikk med kikkerten, og jammen satt det ikke en liten fant og spiste i ro og mak ett stykke unna. Midt i kvist og kvas, og jeg hadde småbjørk foran meg. Håpløst å skyte. Måtte smyge rundt, og nærmere. Etter ca. 20-25 minutters smyging og kryping, var jeg i en glenne, og på 30 meters hold. Med skytestaven fant jeg ut at det ville gå bra, og presset avsted skuddet. Helt dødt med en gang, og så ingen bever! Trodde ett øyeblikk at jeg hadde bommet, men så kom krampene, og den lå like ved allikevel. Skuddet hadde vridd den rundt, og bak en buske. Klokka var omtrent ni da skuddet falt. Litt vanskelig å få i land, så det ble for mørkt for bilder. Sierra Varmint 85-grains i 6.5x55. Ladd til 910-920 m/s. Sideskudd på hodet denne gangen, og halve hodet i utgangen var borte. Det ser ikke ut til at min ladning stopper i dyret, ved hodeskudd. Jeg har ladd med skytterlagskrutt, og har som nevnt målt hastigheten til 910-920 m/s. Dersom noen har tips om hvordan stoppe kula i dyret, er jeg takknemlig for råd. Høyere hastighet? (ved mindre hastighet, fikk jeg ikke presisjon). Vil skudd i bogen stoppe bedre enn ved skudd i hodet? Det var året`s siste bever, det ble med to fjor-unger for min del iår. Gratulerer til alle andre som også har skutt bever iår! mvh Dagl

Har slitt veldig etter året`s første fall. Tett skog, vanskelig vindforhold har lurt meg flere ganger. I tillegg til ett bomskudd. Igår kveld tenkte jeg ut en ny strategi, og smøg meg inn fra annen kant. Kom ut av tett-skogen, og befant meg rett i hogstfeltet. Siden jeg var noe sent ute, var de trolig blitt var meg og støkt. Satt allikevel 2 timer med vann over anklene, uten å se annet enn bobler som forsvant forbi meg oppover bekken. Trolig bever som svømte under vann forbi meg..... Ut igjen ikveld, siste sjanse. Mvh Dagl

Som noen nevnte, så er det ikke enkelt for utenbygds å få kort på Ringebu. Selv jaktet jeg på Øyer ifjor, og det var magert. Terregnet er avhengig av mye sydlig vind for å få rein fra Ringebu inn på terrenget. Dersom reglene er de samme som ifjor, så er det samjakt med Ringebu nord til Samdalen. Tidligere var det samjakt med Ringeby helt nord til Friisvegen, men da ikke på kalvekort. Vi kjørte inn fra Øyer, og satte opp lavvoen like ved elva Tromsa. Like nord for Goppolen. Tuslet i fjellene rett sør for Samdalen for å se om det trakk ned dyr. Noe det ikke gjorde. De som har bukk eller småbukk-kort, kan finne enkeltdyr allikevel, og det ble skutt dyr der. Jeg hadde kalv, og så ikke en kløv. Terrenget KAN få trekk fra sør, men dette trekket har i senere år ikke startet før jakta er ferdig. Så også ifjor. Disse dyrene går på sommerbeite på myrene sør for Åsta. Ifjor trakk de ikke opp på Raufjellet før i slutten av September ifjor. Det har vært tendensen de senere år. Så på Øyer-terrenget, er man avhengig av stødig sønnavind. Mvh Dagl

Beverkjøtt er ganske godt, spesielt til gryte. Ett tips er å legge kjøttet i melk over natten, for å trekke ut noe av ospe-smaken. Selv har jeg forsøkt grillet beverlår, røkt (kan anbefales), helstekt sadel (kan anbefales), og selvsagt gryte. Gryte er enklest, og det er nok dette beverkjøttet egner seg best til etter min smak. Men spesielt røkt, er en meget god utfordrer. mvh Dagl

Grattis, Skautussa! Mvh Dagl

Var en kort tur igår, men avbrøt tidlig da jeg måtte ta meg av den beveren jeg skjøt tirsdag. Rekognoserte litt på ett annet sted, uten å finne hytta. Begynner å misstenke at de har jordhytte i denne kolonien, men kan heller ikke finne ut hvor denne er. Grunnen er steinete, og landskapet er ganske flatt på to sider av bekken. Der det er mest gnageaktivitet, er det ikke sannsynlig med hverken trehytte eller jordhytte. Satte meg imidlertid der det var mest gnag en stund, men ingen bever kom før jeg måtte avbryte. Jeg hadde nå trampet rundt en stund også, så det var ikke så rart. Vedlegger bilde av plassen jeg satt ved: Nå skal jeg bort i helga, og i førsten av neste uke. Så nå blir det ikke beverjakt på meg før neste helg. Da skal imidlertid jeg og min nevø på "bevertur" til ett annet sted noen mil unna. Da skal vi ligge i lavvo hele helgen og jakte både morgen og kveld. Håper å få skutt et par da. Mvh Dagl

Hei! jeg spurte på sluttstykket om noen kunne gi tips om beredning av beverskinn. Jeg fikk noen tips der, blandt annet oppskrift i boka "Jegerens trofèer". Den har jeg kjøpt, og lest. Oppskriftene inneholder en del stoffer som må kjøpes først. Jeg fikk også flere andre tips utenom dette. Nå er jo sluttstykket nede, og jeg kan ikke gå tilbake og se på disse. Siden jeg var heldig igår kveld (se tråden "Beverjakta 2008") og fikk skutt en ungbever, så har jeg behov for disse NÅ! Jeg håper derfor på tisp om selv-beredning av beverskinn, gjerne av de som skrev til meg på sluttstykket. Jeg skal altså ikke sende til buntmaker eller konservator for beredning, men har ment å gjøre det selv. Det spiller ingen rolle om de blir stive, bare de holder seg. Mvh Dagl

Hei Helt riktig at bevere kommuniserer med lyd. Har selv hørt det ved flere anledninger. Fikk selv skutt en ungbever igår. Jeg har "rotet" mye i vår, da jaktområdet mitt nå er svært tett, og vanskelig å få skyteåpninger. Så jeg har brukt mye tid på å finne poster, og rydde gater. Mye snø og is til nå også. Igår kunne jeg ikke bruke "anlagt" post på grunn av vind, men fant en post like ved en liten bekk i rett vind. Her var det mye avgnagde kvister, som vitnet om ett spisested som var mye brukt. Jeg satte meg innnafor en sving, så en del av bekken gikk rett mot meg. Dersom de ville komme svømmende oppover bekken uten å gå på land, ville jeg ha mulighet for hodeskudd rett forfra. Bekken var så liten og grunn, og avstand så kort, at jeg bestemte meg for å skyte dersom de kom i bekken mot meg. Jeg har tidligere hatt suksess med hodeskudd forfra. Jeg så bevegelser av bever nesten før jeg fikk satt meg ved hytta, og ikke lenge etter kom en bever og satte seg på land bak noen busker slik at jeg ikke hadde skuddfelt. Etter å ha spist en stund, svømte den tilbake til hytta. Så ble det stille, og jeg trodde en stund at jeg hadde værstøkket uten at jeg merket det. Jeg så imidlertid bevegelser ved hytta innimellom, og ble sittende. Tilslutt kom en bever oppover "min" bekk. Det viste seg å være en stor en, og siden jeg satt ett godt stykke unna hytta, regner jeg med at det var "Far" som kom først. Først satte den seg til å spise på samme sted som tidligere, bak småbuskene. Etterhvert gled den ut i vannet igjen, og svømte videre oppover bekken, mot meg. Jeg ble litt ubestemt, og kom ikke til å skyte da han svømte rett mot meg. Jeg ergret meg litt over å ha forspilt en sjanse etterpå. Den svømte forbi meg og gikk på land i en vilniss av småbjørk. Hadde tenkt å forsøke ett smyg på denne, da jeg etterpå så at den var langt oppe på land. Men, så at det kom en til. Det var tydelig en liten bever, og når den kom i bekken mot meg klappet jeg til den. Den skjønte aldri hva som traff den... Satt stille, og så nesten umiddelbart at "Far" var like ved meg. Da jeg skulle vri meg for å forsøke å få den i sikte, dukket han under en iskant og ble borte. Dermed fikk jeg prøvd min nye ladning med Sierra Varmint 85 grs, ladd til 910-920 m/s. Denne ga en ekstrem effekt på det holdet! Det er mulig at tenna i nerkjeften er intakt, men resten av hodet fra skuldra og fram er bare pulver. Kun noen slintrer igjen. Så tanken med ett lite inngangshull og ikke mere skinnødeleggelser ble ikke realisert på dette skuddet. Mulig at det hadde gått bra ved treff mere midt i hodet. Her ble "topplokket" nærmest blåst av. Her blir det å skjære av skinnet ved skuldra og lage en fin avrunding.... Men, dyret døde, ingen tvil om det. OG det er jo tross alt det viktigste. Vel, det var en rapport, jeg håper å få anledning til å evaluere ladningen ved flere tilfeller framover... Mvh Dagl

Hei Jeg er ny her, men har lyst til å høre om noen har noen tips til meg. Jeg har blitt anbefalt å bruke en Sierra Varmint 85 grs. kule til beverjakt. Ser også her at den er anbefalt. Jeg har ikke fått testet den på bever ennå, men håper virkningen er bra. Presisjonen kom også etterhvert, når hastigheten begynte å stige over 900 m/s. Ved 910-920 m/s hadde vi meget bra presisjon. Jeg kunne tenkt meg ennå mere hastighet, men tida strakk ikke til, og vi hadde begynt for lavt med test-ladningene våre. Dog bedre at det er den veien enn at man begynner for høyt..... Det jeg lurer på, er ved selve kule-isettingen. Jeg er vant til å lade vanlige trenings- og konkurranseammo. Disse kulene har boat-tail som gjør kule-isettingen enkel. På disse Varmint-kulene derimot, så fantes ingen boat-tail, og kule-isettingen var betydelig vanskeligere. Svært ofte ble det en liten bule på hylsehalsen, og i noen tilfeller (ca 15%) ble denne såpass stor at patronen ikke gikk å kamre. Dette var sannsynligvis ett resultat av at kulen ikke var rett på hylsen før isetting i pressa. Først forsøkte jeg å holde kula på plass helt inn i die`en, men man må jo slippe en gang. Disse kulene er så korte, at det ofte ble feil allikevel. Løsningen min ble å "balansere" kula på toppen av hylsa, før den svært langsomt ble ført opp i die`en for kuleisetting. Fortsatt ble det noen buler, men de ble noe mindre. Men, nå kommer jeg til det store spørsmålet. Er det noen som har noen tips for å gjøre dette enklere og bedre? Mvh Dagl