Dagl

Jeg har ikke tonnevis med erfaring, men kan lire av meg de få jeg har. Kanskje de kan hjelpe. Jeg tror det er noenlunde samme framgangsmåter på alle stående fuglehunder. Jeg har ihvertfall ikke hørt at noen raser krever spesialtrening. Å lære den å jakte klarer du ikke. Det lærer den seg selv ved trening og erfaring. Imidlertid må du lære den hva du krever, og det kalles dressur.... Noe som er det absolutt viktigste du foretar deg vedrørende fuglehund, og det du kommer til å bruke absolutt mest tid på. Man starter med: DRESSUR. Skogsfuglkadaver trenger du ikke før man evt. begynner å apportere fryst vilt, og det er ikke med en gang. Apporttrening kan startes i ung alder, men ikke med en gang med vilt. At hunden skal stå stille når fugl letter (RIOS) lærer man den ved: DRESSUR. Hunden vil gjerne jakte alltid. Man kan gjerne bruke jaktdekken eller jakthalsbånd for å vise at "nå er det høytidsstund"! Bruk det isåfall ALDRI uten at hunden skal jakte. Som du skjønner, er dressur alfa og omega for stående fuglehunder. Det er det absolutt viktigste du bedriver med en fuglehund-valp. Glem trening og stand etc. til dressuren er ihvertfall brukbart på plass. Dressur begynner du med den dagen du henter valpen. Da med innlæring, altså ikke krav. Lær den stopp-kommando og innkallings-kommando. For eksempel SITT og KOM. Slik jeg ser det, trenger en fuglehund ikke å kunne mer. Men disse kommandoene må den respektere ALLTID. Sitt kan læres ved at: hold en godbit over hodet på valpen, idet den setter seg, sier du "sitt" og gir godbit. Etter noen forsøk setter den seg selv for å få godbiten, og du kan begynne å gi kommando før den setter seg. Masse ros, og ingen "kjefting"... Kan også læres ved å si "sitt", trykke lett på krysset til hunden setter seg. Masse ros og godbit. Etter noen forsøk vil den sette seg selv uten trykk på baken. Terping, terping.... terping. Kom (innkalling) kan læres ved at: gi kommando "Kom", og løpe fra valpen. Den vil da komme mot deg får å være med, gi masse ros da den kommer. Man kan også bare sette seg ned å åpne armene, slik at den løper inn i din åpne favn og får masse ros. Begynn da valpen er oppmerksom, men noen få meter unna. Øk lengde etterhvert. Dersom valpen er opptatt med noe annet, minsk evt. avstand. Terping, terping...terping. Når valpen har skjønt hva kommandoene betyr, går man over i kravfasen. Da krever man at kommandoen utføres. Man forsøker hele tiden å gi kommandoer som valpen/unghunden adlyder. Legg ikke lista for høyt, vær minst 95% sikker på at den adlyder. De siste 5% må man korrigere. La den ALDRI få lov til å ikke adlyde kommandoen. I en slik fase må man iblandt inn å korrigere for uønsket adferd. Korrigering av sitt blir ved å trykke på krysset eller å rykke kobbel lett oppover. Korrigering av innkalling gjøres enten ved line (dersom man trener med line) eller å hente valpen (dersom den er løs). Gi kommando, valpen adlyder ikke, rykk i line eller hent den og bær den lett i nakkeskinnet dit du var da kommandoen ble gitt. Masse ros og evt. godbit der. En valp er rask, men det er ett stort fortrinn om man løper den inn noen ganger, slik at den tror du er raskere enn den. Det vil den ofte tro hele sitt liv, dersom du spiller kortene riktig. Så legger man på provokasjoner og avstand gradvis i små porsjoner. Husk 95% - regelen. Man kan også lære den å adlyde på fløytesignaler, det er svært behendig i mange situasjoner. Blås fløyte-signalet, og gi kommandoen rett etter. Etter en tid vil den koble hva fløyte-signalet betyr. Når unghunden har dressuren brukbart på plass, kan du presentere den for skog og fjell for å forsøke å finne fugl. Det finnes et utall fuglehundsentre rundt om i landet som tilbyr duetrening. Det kan være greit for å sjekke om standinstinktet har våknet, men etter min mening ikke noe særlig mer. Eventuelt kan man trene ro i oppflukt da man "støkker" duer i medvind. Hunden må få erfaring, og det gjør den i terrenget. Den må få rast fra seg litt, og gjort erfaringer. Man må regne med at den støkker en del fugl før den begynner å ta stand. Har man dressuren på plass, stopper man den ved støkk. Hvis ikke, sitter man rolig å venter til den kommer tilbake. Kjeft IKKE på den da den kommer inn igjen. Ta ved begge tilfeller en pause slik at hunden er rolig, og fortsett gjerne i en litt annen retning. Dersom du ikke fikk stoppet den, er ikke dressuren godt nok på plass, og det blir mere dressur-trening...! Etterhvert faller det på plass. Hvor lang tid det tar, hvor mange timer dressur.... Det vet du først den dagen. Ikke dresser når du er sur på forhånd selv. Ikke tren for lenge om gangen, det er mye bedre å trene kort og ofte. Ta gjerne noen kommandoer spontant i hverdagen, og på alle arenaer. Dressur og trening av fuglehunder er ett enormt stort område, og det er utallige meninger. Meningene spriker, og diskusjonene kan gå nesten over i krig noen steder. Kikk inn på forumet http://www.fuglehunder.no, så får du ett innblikk.... Mange vil sikkert kritisere det jeg har skrevet, og de må de gjerne gjøre. Så langt har det fungert brukbart for meg, og dette er min mening og tro. Innlegget ble lenger enn jeg forestilte meg, jeg håper at noen punkter kan hjelpe deg videre. Mvh Dagl

Hadde egentlig tenkt å holde meg unna, men klarer ikke å dy meg..... Har selv to Gordonsettere, og er veldig glad i disse. Om det blir GS ved neste korsvei..... vel tiden får vise. En av de har vært veldig sen i standen, og den andre står vel hardt. Mulig jeg har vært litt uheldig, men innen GS avles det "rått og røti", og det over en periode. Popularitet som følge av diverse skistjerners hundevalg, har ført til at penge-avlen har gått noe over støvelskaftene. Stor iver etter å måle seg med andre raser på høyfjell har også ført til en iver i avl til å skape høyfjells-racere, noe som kan gå ut over samarbeid/kontakt i skogen. Ulempen til Vorsteher er at de er skarpe mot f.eks katter (om du har slike i omkretsen som helst ikke skal røres....). Ulempen med KV er delvis at de tåler mindre kulde p.g.a. kortere pels, men det får man igjen i form av mindre problemer med isklumping. Man pakker på bikkjene klær under pauser istedet. Når det gjelder pelsvilt er nok Vorstehere mer interesserte enn settere. Som flere har nevnt er de jo i hjemlandet avlet for det i tillegg til fugl. De kan være mere harde å dressere for sau, og sannsynligvis mere iherdige på rådyr og evt. elg. Når det gjelder hare, så har min eldste tatt en selv, og jaget i los tre-fire til. Om min hund er representativ her, det vet jeg ikke. GS hadde ord på seg for å være en tung hund nesten uten standinstinkt. På slutten av 60-tallet ble det krysset inn ES for å bedre stand-instinktet. Linjene bak disse krysningene ble det linje-avlet på, slik at du nesten ikke finner noen GS i Norge uten innblanding av ES. Dette er ikke nødvendigvis feil, men i enkelte linjer er det nesten innavl på denne hannhunden som var en ES. Diskusjonen om dette går til tider høyt i NGK, og det er nesten krig mellom leirene. Personlig tror jeg ikke at for stor grad av linjeavl på denne hannhunden er til det bedre for skogsfugl-egenskapene. Dette bør man også være klar over. Dette finner man altså ikke før man leter LANGT tilbake i stamtavlene. GS er veldig trivelig familiehund. Den er kjent for å være skogsfugl-hund, og en kombinasjonshund som veksler mellom biotopene. Forvent ikke at du automatisk får en slik hund. Skal du kjøpe GS, så sjekk linjene grundig. Min Vorsteher-erfaring er svært tynn, men de jeg har sett har imponert meg. Og den oppdretter jeg har sett de hos, har ord på seg for å ha veldig bra hunder. Det er derfor ikke sikkert at det gjelder alle Vorsteher. Pr. idag ville jeg nok valgt korthårs Vorsteher. Årsakene til dette er at jeg er usikker på stabiliteten av jaktegenskapene i GS. Man kan i de fleste tilfeller få gode hunder, men jeg tror rasen er mere ujevn enn f.eks KV. KV har ikke i like stor grad utseendet med seg, og avles ikke for å vises fram i like stor grad. Samtidig har de får Vorsteher jeg har sett imponert meg, selv om dette er for lite utvalg til å trekke noen slutning. Til slutt ergres jeg over GS sin pels på vinteren, som skaper snøklumper som gnager. Nesten umulig å klippe så kort mellom tærne at man unngår isklumper der. Det resulterer i potesokker, som har en tendens til å falle av etter en tids bruk. Samt kondomdress som hundene ser idiotiske ut i. Fordelen med pels er at de tåler noe mer kulde. Mvh Dagl

Hei Vil gjerne slenge meg på de som liker Famous Grouse. Synes den er veldig god, og den er som regel med. Samme destilleri har forøvrig kommet med en ny som heter Black Grouse. Den er noe mere skarp i smaken, litt mere røksmak. Den er også en favoritt her. Så nå har jeg en Farmous Grouse om jeg skyter rype, og en Black Grouse om jeg skyter skogsfugl..... Mvh Dagl

Sommeren 2006 ble det gjennomført en intensivstudie av Gräsmark-flokken og dens diett. Se link: http://skandulv.nina.no/skandulv%20new/ ... 6aug06.pdf Det ble av GPS-posisjoner på lederparet, og en ettårig tispe fulgt flokken for å undersøke hvor mange byttedyr som ble tatt. Undersøkelsesperioden var 10Juni - 7Juli, noe som burde gi 27 døgn. Her ble det på vist at lederparet tok 23-24 elger, samt 7-8 sauer. Den ettårige tispa tok 2-3 elg, samt 1 orrhane. Dette gir tilsammen 25-27 elg, samt 7-8 sau og 1 orrhane. I høyeste antall elg, er det 1 elg pr. døgn. Tar man sauene i betraktning, kommer man i alle tilfelle nær ett forbruk av 1 elg pr. døgn. Det må også påpekes at sau i dette området ikke er lett tilgjengelig, da det på norsk side nesten ikke er sauebønder igjen, og på svensk side har man jo som kjent sauen inngjerdet. For å gjøre dette mere spiselig, regner ikke forskerne ut antall elg i døgnet eller uken. De fastsetter istedet 1 elg i uken som en fast faktor, og beregner så ut fra revirstørrelsen hvor stort areal som brukes til dette. De får da en ganske lik størrelse pr 1 elg/uken for både Gräsmark og Gråfjell flokken som ble studert i 2003. Personlig synes jeg dette er en fordreining av fakta, men det er jo opp til andre å bedømme. Mvh Dagl

Skal stille minst en Gordonsetter, trolig to mvh Dagl

Jeg skyter ikke DFS felt lenger, og har ikke skutt på mange år. Allikevel drister jeg meg til en kommentar. Jeg tror tiden med ukjente avstander er forbi. Hva er vitsen med å lære seg avstandsbedømming lenger? Selv i min tid ble de fleste hold bedømt etter hvor stor blinken var i hullkornet, man bedømte ikke selve avstanden i terrenget. Dagens priser på avstandsmåler har fjernet poenget med dette, både millitært og sivilt. Spesielt når man er avhengig av en viss størrelse på hullkornet for å bedømme rett...... Jeg er enig i at det blir kjedelig når hele runden har avstander 200-340 meter, og vanskelighetene består i små blinker og/eller korte skytetider. Jeg liker variasjon som er nevnt tidligere, med dobbelthold, større avvike i avstand på runden etc. Synes selv at en feltløype ville vært morsom hvis: Oppgitte avstander, men først når man ankommer standplass. Tidligst "på veggen" sammen med figurene. Avstander 150-600 meter (har forståelse for at arrangører har problemer med 600 meter...) Dele opp serien, 3 kne+3 ligg, 3stå+3kne, 3stå+3ligg.... etc. Deling av serier kan være på samme hold, eller 3 skudd på forskjellige hold. Gjerne anvisning av treffpunkt, men ikke nødvendig. Noen hold med korte skytetider, men de fleste med "normale" skytetider. Dette gir at man må være innskutt, og vite kulebanen på sitt våpen. Samt man må kunne "skru" riktig. Vindavdrift vil man måtte bedømme. Noen hold med korte skytetider lærer hurtig skyting. Man lærer stillings-bytte i felt. Om jeg kommer til å begynne med DFS felt igjen om slike opplegg blir malen..... vet ikke.. Men, slik det er nå frister det ihvertfall ikke.! Mvh Dagl

Enig med Sako 30-06. Du MÅ ikke ha siste nytt innen klær/sko/utstyr. Det er kun de siste 5-10 årene som handelsstanden har klart å overbevise alle jegere om at de MÅ ha membran både her og der.... Begynte selv med utrangert, tykk dressjakke og olabukser, avanserte til vadmel à la "svenske-uniform" med ullgenser og stilongs. Gummistøvler og "månestøvler" om det var kalt. Vanlig HellyHansen-type regntøy til å dra på utenpå i regnvær. Har idag Norrøna Finnskogen og Viking jakt/fjellstøvel. Alt med membran. Poenget mitt er at man MÅ ikke begynne med det siste. I mange år har jegere klart seg med vanlige klær. Man må imidlertid kjøpe det utstyr som lommeboka godkjenner, og som man føler at man trenger selv. Mvh Dagl

Har nesten alltid med meg for mye! Denne tråden har minnet meg på at jeg må rydde i sekken før jakta.... Gevær, jaktradio og vanlig kniv henger på, og er ikke i sekken Men, noe må man jo helt enkelt ha med seg i sekken. -bukåpner -noe å sitte på. Trebein-stol eller sitteplate avhengig av posten. -ekstra ammo -noen brødskiver -fyrstikker -taustump på 2-3meter (hundebånd, pussesnor, binde fast elgben ved vomming....) -litt merkebånd for å merke skuddsted. -kompass Kjekt å ha -termos med varmt drikke -liten vannflaske -fjellduk -liten sag for mindre kvistrydding -enkeltmannspakke (førstehjelp) -sjokolade -litt dopapir (både MÅ-situasjoner, og tørking av kikkertsikte etc.) -ekstra genser -ekstra batteri til radio (tørrbatteri kasett) -plastpose(er) .. Noe skal man jo bære elg-hjertet i på tilbakeveien... samt andre uforutsette behov.... -liten lommelykt (mini maglite) dersom siste drev drar ut. Kommer ikke på noe særlig mer i farta, og da er det vel ikke viktig. Jeg har nok mesteparten med meg alltid, og kan rydde bort noe. Jeg går ikke med hund, men sitter bare på post. Noen av tingene under "må ha" er tvilsomme, men siden de tar liten plass og ikke veier stort, har jeg tatt det med her. Mvh Dagl

Hei Jeg har påtatt meg oppgaven å merke poster i elglaget jeg er gjestejeger i, sammen med jaktleder. Jeg har scannet inn ett høvelig kart, og sammen har vi grov-plassert alle poster. Det vi nå driver med, er å finjustere dette med GPS, slik at vi får de helt nøyaktig. Kartet skal først og fremst kunne skrives ut og lamineres slik at jegerne har hver sitt kart med poster. Samtidig sakal postene kunne sendes / eksporteres til andre med GPS-koordinater. Jeg har Garmin GPS, og MapSource-kartene som er til denne egner seg ikke til å skrive ut jaktkart. Jeg ønsker altså ett program à la MapSource, men som kan ta ett annet kart som grunnlag. Jeg har ett svensk program som kalles "Jaktstigen". Dette er suverenet, og jeg har laget fine jaktkart på dette for området jeg jakter rådyr i Sverige. Men, programmet dekker kun Sverige. Norsk versjon var ventet 1 halvdel av 2008, men så ble firmaet slått konkurs /kjøpt opp, slik at norsk versjon er nedpriortert. Jeg har testet demo av OziExplorer (Australsk). Ved første test viste det seg ganske bra. Det tok nesten hvilke som helst bilder som kartgrunnlag, og det var enkelt å importere waypoints fra min Garmin. Men, noen av punktene var unøyaktige. Demoversjonen ga kun mulighet til å kalibrere med to referansepunkter, og forklaringen var at registrert versjon, som ga mulighet for 5 referansepunkter ville gi nøyaktighet. Det koster imidlertid 50$, og er litt mye for "å teste". Noen som har erfaring med OziExplorer? Noen som har forslag til andre program? Tips og forslag tas imot med takk Mvh Dagl

Har ikke forsøkt slike poser. Jeg var faktisk ikke klar over muligheten, men det høres genialt ut. Poser har vi kjøpt via forhandler av maskinen. Det har vært svært enkelt å ringe og få tilsendt poser. Vi har ofte kjøpt ruller med poser i "metervare". Da må man kappe og forsegle begge ender, men det er noe mere økonomisk. Forhandler har også vært svært behjelpelig med service over telefon, og små problemer har vært kjapt løst via en telefon. Reservedeler har blitt sendt i posten, og har vært svært billige (varmelister for sveising, tetningslister og kniv-vogn). Husker ikke navnet på forhandler i farta, men de reklamerer i jakt og fiskeblader kontinuerlig, og er også å se på diverse messer. Mvh Dagl

Helt topp, løp og kjøp! Innpakking er delt inn i før, og etter innkjøp av vakuumpakke maskin.! Litt trening trenger man, men er egentlig svært enkel i bruk. Viktig at det ikke blir bretter i plasten når man suger ut luften, og at det ikke stikker noe ut (fiskefinner e.l.) Mvh Dagl.

Sauer 202 jaktmatch er en fremragende rifle med meget bra presisjon. Denne kan aldri bli noe dårlig valg. Dersom du ikke har behov for å skifte løp, ville jeg imidlertid vurdert Tikka T3 Super Varmint. Denne har minst like god presisjon, og er like behagelig å skyte med. Jeg har byttet fra Sauer 202 Classic til Tikka T3 Super Varmint. Uten at det betyr noe for ditt valg. Tikka`n er noe billigere enn Sauer`n, og du har da råd til en bedre kikkert på toppen av "riggen". Kikkert er viktig, og man bør som tommelfinger-regel legge like mye i kikkert som gevær. Med Sauer 202 jaktmatch overskrider du da ditt budsjett. Dersom du ikke liker svarte plastbørser med grått løp, faller tipset på stengrunn..... Mvh Dag

Jeg er av de som mener 100m er en helt grei grense å "starte" med. Derfor mener jeg også at det er riktig av jegerprøveinstruktører å forkynne dette som en øvre grense. Etterhvert som jegeren trener, og kjenner seg selv og geværet samt kulas ballistikk, vil man kunne øke avstanden. Jeg mener dog at avstander over 200 meter er i grenseland. Det blir diskutert i denne tråden hvorvidt man er istand til å sette kulen i vitalt område i viltet på aktuelle avstander. Jeg her helt enig i at mange klarer dette på betydelig lengre avstander enn 200m. MEN, i tillegg kommer flere ting. Vindavdrift, korrekt avstandsbedømmelse, viltet`s ubregnelighet og ikke minst kaliberet`s evne til inntregning på aktuell avstand. Vindavdrift er vanskelig å lese, og jo lengre avstander, jo flere faktorer. Det blåser ikke likt alle steder, og jo lenger avstand, jo flere muligheter for at vinden verver eller blåser hardere / svakere. Kula påvirkes også forskjellig av vind, avhengig av hvor nære gevær eller mål som kula utsettes for vind. Vindavdrift kan hjelpes med vindmåler, men man kan ikke måle utover hele veien til målet. Det kan også være absolutt vindstille i skuddøyeblikket, men jo lengre avstander, jo mindre sikkerhet for å lese dette hele veien. Korrekt avstandsbedømmelse blir vanskeligere jo lengre ut man kommer, og det blir også viktigere jo lengre avstand man drøyer til. Utover i kulebanen blir kurven for kulefall brattere og brattere, og bedømming av korrekt avstand blir viktigere. Avstandsmåler sammen med skytterens kunnskap om sin kalibers kulebane og evne til å stille siktet eliminerer dette. Men, har man skutt inn på alle avstander med jaktammunisjonen? Jeg tviler sterkt på at mange trener / tester sin JAKTAMMUNISJON på så mange avstander at korrekt kulefall med akkurat den ammunisjonen er en visshet på lange avstander. Kulas ballistikk har mye å si på så lange avstander. Viltet`s uberegnelighet går på at viltet kan ta ett skritt fram, snu seg etc. Desto lenger man drøyer holdet, desto lenger tid bruker kula for å nå fram. Viltet har større mulighet for å flytte seg i løpet av flyvetiden, som kan få drastiske følger. Kaliberet`s evne til inntregning på aktuelle avstander er overhodet ikke diskutert i tråden tidligere. Stort sett går det på om skytteren kan plasser kulen i vitalt område på dyret eller ikke. Om han så gjør det, må han også vite at kula trenger inn og ekspanderer korrekt i viltet på den aktuelle avstanden. Kula mister jo fart på sin vei gjennom lufta. Dette resulterer i mindre anslagskraft jo lengre avstanden er. Igjen kan dette resultere i svak/manglende ekspansjon, eller dårlig inntregning ved treff i solide bein. Fabrikkene angir anslagsenergi på pakkene de selger på ulike avstander. Tabellene på disse er usikre, da utgangshastighet varierer med løpslengde og de individuelle våpen. Usikkerheter forsterkes jo lengre avstanden er. For hjemmeladere gjenstår testing, noe jeg misstenker svært få gjennomfører med tanke på inntregning på lange avstander. Slik jeg ser det KAN man eliminere tre av disse fire punktene. Jeg tviler dog på at det er mange som tester sin jaktammunisjon så godt. Hva man ikke kan eliminere, er viltet`s uberegnelighet. Opp til 200m har vi ganske god kontroll på vind, avstandsbedømmelse og kulas anslagsenergi. Flyvetiden er såpass kort at effekten av viltet`s uberegnelighet er liten. Utover 200m forsterkes faktorene, og viktigheten av å bedømme dem øker. Det er ingen skarp grense hvor alt blir mye vanskeligere. Jeg mener dog at rundt 200m ett sted øker problemene man står ovenfor drastisk. Derfor plasserer jeg denne grensen rundt 200m. Mvh Dagl

Jeg har ikke erfaring med rust på 200STR, men imidlertid på en 202 Scan som jeg hadde tidligere. Etter en skikkelig ruskedag, pusset jeg om kvelden. Tok da ut løpet, og i løpsfestet var det antydning til rust allerede. Pusset godt bort dette, og monterte løpet. Jaktet neste dag med en dårlig magefølelse, og så heldigvis ikke dyr. Prøveskjøt noen dager senere (før neste helg), og var da 10 cm. for lav.! Jeg rådførte meg med Jørund Lien om dette, og han forklarte at det iblandt kunne bli rust, og at man burde være nøye med pussing. Ved slike omfattende operasjoner som å fjerne løp for pussing, burde man ALLTID skyte inn for sikkerhets skyld. Siden jeg ikke har anledning til å skyte inn for hver ruskedag i jakta, ble resultatet for min del at jeg byttet saueren med en Tikka T3. Dette var sikkert overilt for min del (men så hadde jeg også veldig lyst på Tikka T2 Super Varmint.....). Andre har sikkert motstridende erfaringer å komme med. Man vil vel først tenke at man bør olje inn alle deler før jakt. La meg da påminne om at man mister presisjonen i Sauer med olje i løpsfestet. Dette er ett velkjent fenomen i DFS-kretser. Ifølge Jørund Lien, var det ikke samme erfaring med vann i løpsfestet. Ville bare dele min erfaring og avgjørelse. Så får hver mann tenke om det og bruke det slik man ønsker. Mvh Dagl

Montasje og skinne skjønner du etterhvert når du får Saueren og får studert den litt. Når du kjøper skinne, må du forsikre deg om at de ringer/baser du har passer. Spør selger om dette. Stokken er brukt av feltskyttere i diverse drittvær, så den tåler nok en del fukt. Det er jo en laminat-stokk, og skal være solid. Dette er selvfølgelig avhengig av vedlikehold, da det tross alt er en stokk av tre. Jeg ville vært nøye med vedlikehold av stokken, slik at den var godt innsatt med olje før jakt. Det bør man jo på en annen side være med alle stokker av tre.... Mvh Dagl

Hei Jeg har brukt min Sauer 200 STR til både jaktfelt og DFS skyting. Faktisk har jeg jaktet med den også, men da med originalstokken. Det har derfor begrenset seg til posteringsjakt. Man kan enkelt ta av diopteren, det er 2 umbraco-skruer som fester denne. Det finnes skinner som passer til de oppfreste sporene i låskassa. Landrø har slik, Trond Bråthen (Nord-Odal) har laget en, og jeg mener også å ha sett at Jørund Lien har presentert en variant av denne. Mulig det er Trond sin. Etter at man har fjernet diopteren, monterer man skinna. Kikkert-ringene monteres på denne igjen. Mulig at Sauer har originale ringer som passer direkte i de oppfreste sporene. Framsikte trenger man faktisk ikke skru av om man ikke vil . I kikkerten vil det bli usynlig allikevel, om man ikke har veldig lav forstørrelse. Bytte av diopter til kikkertsikte og motsatt medfører vanligvis ikke treffpunkt-forandring i forhold til forrige innskyting med aktuelt siktemiddel. Tar man av framsiktet, har man en liten feilmargin å ta hensyn til da man monterer framsikte/diopter igjen. Originalstokken er tung og klumpete på jakt, og de fleste jeg kjenner har kjøpt egen jaktstokk. Jaktstokk til Sauer 202 passer ikke, da denne er to-delt. Man må derfor kjøpe egen stokk, men det finnes flere leverandører av disse. De annonserer ofte i jaktblader etc. Stein Erik Bredvold er jo ett godt tips, om han har tid mellom alle skiskytter-stokkene...... KKC-stokken er en annen variant. Denne ser klumpete ut som jaktstokk, men er faktisk ganske lett (husker ikke vekta). Jeg har flere bekjente som jakter med sin sauer 200 STR. Noen har kappet et løp (gjerne utslitt bane-løp) for å få ned vekta. Alle har kjøpt egen jaktstokk til den. Det er mange muligheter med Sauer, lykke til! Mvh Dagl

Er dette generelt for rypejakt (isåfall er jeg klar over det), eller er det spesielt for Holden Almenning. Dersom sistnevnte er tilfelle, hvorfor? Mvh Dagl

Hei Har fått kort av Ålen fjellstyre på Holden statsalmenning fra 15 september. Har ikke helt klart å bestemme meg, men det blir trolig tur dit. Noen som har vært der før, og eventuelt har erfaringer / tips? Mvh Dagl

Jeg ble medlem av SL fordi jeg fant gode, og kjappe svar på spørsmål jeg hadde. Samt at jeg fant veldig mye lærerikt å lese i de forskjellige trådene. Da SL ble lagt ned, "hoppet" jeg i likhet med andre hit. Stort sett samme folk, med mye kunnskap og interesse for å lære bort. Jeg har allerede lært mye av folk her inne, og setter stor pris på forumet som jeg så langt mener har blitt drevet bra. Bortsett fra en kortvarig tvist angående eget DFS-kammer (som det forøvrig ikke har kommet avklaring om ennå..), har jeg ikke noe å utsette på driften av forumet. At jeg først registrerte meg her etter at SL avgikk, gjorde at jeg ikke fikk med meg starten av kammeret.no, noe som jeg nå ser på som beklagelig. Ikke har jeg lest igjennom all bakgrunns-stoff som måtte stå på sidene om formålet for forumet heller. Jeg har bare lest "Velkommen"-tråden fra styreleder. Av den grunn har jeg ikke fått med meg hverken va NOJS er, eller at det er en langsiktig "agenda" bak forumet. Jeg trodde det var ett forum for likesinnede, som skulle favne alle med jakt- og skyte-interesser. Som ikke var styrt av andre enn brukerne. Jeg har nå forøvrig lest både velkommen-tråden, og tråden fra styreleder om informasjon etter SL`s avgang. Har ikke funnet noe om NOJS i noen av disse, ei heller at det er planer om at dette skal bli noe annet enn ett diskusjonsforum. Så kommer dette inn. Jeg synes ikke Sauer 150 sprer missnøye i sine innlegg. I mine øyne er det høyst reelle spørsmål om driften og framtiden til forumet. Lavmål blir det først når styreleder framlegger trusler istedetfor informasjon og besvarelser. Noen i styret hinter også om at Sauer 150 har egne agendaer rundt dette. På meg virker det som om det er kjente personer som har ett horn i siden til hverandre. Jeg håper at personlige vendetta`er blir tatt privat, og ikke på offentlige forum. I en annen tråd blir det informert om at det sannsynligvis blir mere reklame på forumet, for å sikre inntekter til driften. Nå skjønner jeg at det er snakk om inntekter til annet enn å drive selve forumet. Det kommer fram at man ser for seg medlems-skap, og at man ikke har noen bestemmelses-rett dersom man ikke er medlem i forumet. Da faller etter mitt syn ordet "Bruker-styrt" bort, til fordel for "medlems-styrt". Jeg håper kammeret består som ett fristed hvor jegere og skyttere kan lese, spørre, diskutere med likesinnede. Og jeg håper det forblir ett BRUKER-STYRT forum.! Videre håper jeg nå at styret informerer om de virkelige agendaene som ligger bak forumet. Samt de framtidsutsikter man forespeiler seg. Mvh Dagl

Beklager, jeg har ikke fått med meg dette. mvh Dagl

Må bare få påpeke en liten ting. Luftgevær trenger i de fleste tilfeller ikke ervervstillatelse. Men, kraftige luftgevær med større kaliber, og/eller gass-drevne luftgevær, krever i noen tilfeller ervervstillatelse. Disse luft- /gass-geværene er ikke så vanlige i Norge, men de finnes. Kan ikke på stående fot nevne eksempler, men vet at det er slik. Ville bare påpeke det for ordens skyld. Mvh Dagl

Jeg har en Frisport Andersnatten til 8 pers. Uten ovn foreløpig. Har brukt den et par ganger, og synes den fungerer fint. Har da hatt bål inni, som er godt omkranset med steiner. Fyrer man med tørr, godt opphugget ved, blir det veldig bra. Er meget fornøyd med denne. I likhet med Helsport, har også frisport varianter for fyring. Både ovn, og såkalt "Rundbrenner". Dette er samme prinsipp som den før omtalte "Bålbøtta" til Helsport. Mvh Dagl

Er helt enig i at ting kanskje ikke er så komplisert som man skulle tro. Kanskje har jeg ventet vel lenge på den perfekte situasjonen, og vært vel forsiktig. Trenger nok å være litt mere "rå" denne høsten. Ihvertfall i forhold til eldstebikkja. Ellers må jeg si at man kan trene og dressere til man ser mannen med ljåen, og som regel får man aldri gjort dette nok. Vårt problem er imidlertid først og fremst relatert til fuglesituasjoner, og mengden av disse. Hunden må få situasjoner for å lære. Siden jeg ikke er stinn av penger og kan leie privat-terreng eller reise land og strand rundt på diverse trenings- senter og -terreng, og heller ikke innehar mulighet til selv å produsere rype- og skogsfugl, så må man forlite seg noe på flaksen. Noe vi dessverre har hatt litt for lite av. Derfor, så håper jeg at DENNE høsten... Vel, ønsker alle lykke til når tiden kommer.. Mvh Dagl

Vi får se.... Har ikke fått jakt i Sollia der jeg søkte, har ennå ikke fått svar fra Ålen fjellstyre om jakt på Holden statsalmenning. Det er de eneste jeg har søkt på iår. Regner med at det blir en helgetur til Sollia etter at de to første periodene er over. Om jeg ikke får annen jakt, blir det skogsfugl/rypejakt nord i Hamar/Ringsaker kommune. Har to GS, en på 4 og en på snart 2 år. Begge uerfarne ennå, selv om det er skutt fugl for den eldste. Terper dressur om dagen, og håper på at DENNE høsten....... Gleder meg uansett Mvh Dagl

Jeg har vært, og er fortsatt delvis aktiv skytter i både DFS og NJFF - relaterte skytegrener. I mitt område er det både DFS og NJFF - skyteklubber. Som regel med egne baner. Det vi si lite samarbeide mellom foreninger. I en periode bodde, og skjøt jeg i ett distrikt med bra samarbeid der begge foreninger brukte banen på bestemte kvelder. Flere i denne tråden har delt med seg av sine erfaringer. Det være seg bra samarbeide, og til dels svært dårlig. Felles er at det er at det er fra spesielle distrikt, og man kan ikke skjære noen av foreningene under en kam. I de fleste tilfeller har nok DFS-laget vært først ute, og de har bygd banen fra bunnen av. Ofte med midler fra DFS, og alltid med dugnads-innsats i starten. I mange tilfeller eier faktisk skytterlaget som er DFS-tilknyttet både bane og grunn. Etterhvert har jegere blitt flere, og får egne interesser. Jegere er en inntektskilde til skytterlaget, og mange er medlemmer. Etterhvert som jegere blir flere og mere betydningsfulle, BØR det legges til rette for denne gruppen. Det er tross alt en DFS-organisert forening, og det er ikke uberettiget å mene at man bør prioritere DFS-skyting. At det er så steile fronter at man ikke kan samarbeide er dog ikke nødvendig. Jeg er imidlertid klar over at det sitter en del GGG(Gretne Gamle Gubber) som har vært med fra starten, og som ikke vil gi nye inntreden. Ofte er dette en eller to personer, som får med seg resten. Jeg tror ikke det er noen løsning hverken å kuppe noenting, eller å provosere unødig. Det vil bare skape polarisering av partene, og ingen er tjent med det. Saklig argumentasjon på ett årsmøte er alle nødt til å høre på. Poengter viktigheten av jegerne, både dugnadsmessig og økonomisk. Ikke still for store krav til å begynne med. Kombinert med gode forslag til endring, og vilje til å påta seg ansvar for den delen av virksomheten kan i de fleste tilfeller få gjennomslag. Mvh Dagl