Dagl

Det er ikke lik min erfaring. Jeg har hatt Norrøna Finnskogen i 9 år totalt, og min nåværende dress i 7 år. Dressen blir brukt 30-40 dager i året. Har ikke merket dette hittil, borrelåsene i mine bukser sitter fortsatt godt. Mvh Dagl

+1 Helt enig. Folk med smale ben har svært lite festpunkt på borrelåsen. Synes det gjelder andre produkter også, har en Norrøna Forelhogna Paclite. Samme problem der. Er enig i at det er bedre løsninger nederst på bena enn borrelås, dersom man tenker å vade med buksa over bekker, elver etc. For å hindre rusk og rask å trenge oppover buksebenet, er det imidlertid godt nok. mvh Dagl

Man kan bli våt med Gore-Tex, det har nok mange erfart. Våt under sekkereimer, ibaken etc. Årsaken er at Gore-Tex har porer som er for små til at vanndråper trenger gjennom, men store nok til at damp skal slippe igjennom. Derav kommer funksjonen "vanntett og puster". Når man blir våt f.eks under sekkereimer, henger det sammen med at under reimene blir det press på membranen. Samtidig varmer kroppsvarmen opp fukten utenfra, som fordamper. Vanndråpene blir damp-molekyler, som blir presset gjennom membranen. Samme sak om man sitter på våt bakke. Rumpa varmer og fordamper vann i bakken, og det trenger gjennom membranen. Dette er forklaringer jeg har fått fra Norrøna. På løsthengende steder på kroppen, SKAL man ikke bli våt med Gore-Tex. Selv har jeg blitt våt på lårene etter å ha vasset gjennom våt ungskog. Jeg reklamerte, og fikk ny dress. Året etter var jeg våt på ryggen etter en dag i drypp-drypp snø-som-tiner vær. Jeg reklamerte, og og fikk ny dress. Den siste har jeg nå hatt i 7 år, og har ikke vært våt bortsett fra "forklarlige" tilfeller med sekkereimer etc. Jeg vil egentlig ikke reklamere for noe produkt, men må nevne at jeg har Norrøna Finnskogen, og er svært fornøyd både med dress og service hos Norrøna. mvh Dagl

Jeg antar at det er ett DFS- skytterlag du ble kastet ut av. I kapittel 9.310 i skytteboka, står det at feltfigurene skal være abstrakte. Det vil si, de skal ikke ligne menneskelige former. Alle feltfigurene har utgangspunkt i krigs-mål, men er utviklet til abstrakte figurer. For eksempel "stripa" er en kopi av bunkers-stripe, skyteskår i en bunkers. C-målene er utviklet fra en tyskerhjelm, diverse trekant-mål er hod+skuldre på soldater etc. Fra tidligere var det tegnede uniformer på mange av figurene. I min spede begynnelse på DFS-skytingen, overvar jeg i førsten av 1980-tallet en finale med en såkalt hel-figur. Dette var en figur av en soldat i full størrelse, og med påtegnet uniform... Dette var allerede på det tidspunktet forbudt, og man gikk stille i dørene... Jeg mener det dengang stod i skytterboka at blinkene ikke skulle ligne mennesker. Enten husker jeg feil, eller så er skytterboka endret. Formålet og årsaken er uansett den samme. Mitt poeng er, at DFS-skyttere er kjent med at det er forbudt å skyte på blinker som ligner mennesker, ifølge skytterboka. Hvorvidt det er noen norsk lov som forbyr dette, vet jeg ikke. At du ble kastet hodestups ut av skytterlaget, var en sterk overreaksjon synes jeg. Det hadde vel holdt med en forklaring om at slikt godtas ikke på en DFS-bane. Mvh Dagl

Hva defineres som "dødelig skudd"? Dette er kjernepunktet i denne diskusjonen. De aller fleste skudd som treffer dyret, er dødelige. Skudd i vomma går dyret kanskje en dag eller lenger med, skudd i kjeven kanskje over en uke. Skudd i benet kan faktisk dyret overleve, men stort sett betyr det døden for dyret dersom man er borti. Ved skudd i perifere områder av lungene, kan en stor elg leve ganske lenge, selv om den nok dør fortere enn noen av eksemplene over. Varianter av mellomting er her uendelige. Spørsmålet er bare hvor for dyret dør av skuddet. Jeg har hørt om tilfeller der jeger har sett ett stort dyr på lang avstand, og slengt ett skudd etter for å få ett skudd i dyret, med tanke på trofeet. Ett tilfelle jeg har opplevd selv, er at en jeger på mitt tidligere jaktlag skjøt av benet på en elgokse. Ettersøk ble satt igang, og etter tre-fire timer kom oksen til meg og jeg fikk den i bakken. Jeg spurte om første jeger ville ha geviret, men fikk til svar at han mente jeg skulle ha det. Eksempel en er en uting, og det burde være klare regler for å unngå dette. Andre eksempel er til etterfølgelse, og slik bør det være. Det er jaktlaget som setter reglene for dette internt, og det bør gjøres FØR jakta. Ikke da man står og vommer ett stort dyr med ett fint trofè. Jeg mener at jaktlaget må forsøke å sette klare regler for dette. Men hvor og hvordan setter man grensen? "Dødelig skudd" er ett relativt begrep som jeg har belyst over, og er vanskelig å bruke. Død etter en viss tid kan være en grei regel. La oss si at jeger1 påskyter dyr 10:00 som går videre. Klokken 10:21 kommer dyret haltende til jeger2, som skyter dyret og det dør. Dersom grensen er 20 minutter, vil da jeger2 ha krav på trofèet. Mvh Dagl

Puls i børsa er ett velkjent problem for DFS-baneskyttere, og jeg har slitt veldig med puls i børsa. Spesielt i knestående for min del. Problemet kommer (som noen har nevnt), av at en blodåre presses. Det kan være hvor som helst på kroppen, men det merkes tydeligst dersom det er en blodåre "nære" geværet. For eksempel i arm eller hånd. Problemet blir selvfølgelig også større dersom blodåra som ligger i press er stor. I mage / brystregion har vi store blodårer, og derfor skal man trekke høyre kne litt opp i liggende, for å unngå dette. Jeg forstod at dette gjaldt skyting i benk, og da er det sannsynligvis ikke problemet... For å løse problemet, må man finne ut av hvor pulsen kommer fra. Når man har funnet det, må man endre stillingen slik at den blodåra ikke ligger i press lenger. Det kan også tenkes at det er flere blodårer som ligger i press, og da må man luke ut en etter en etterhvert som man merker de. Helt til børsa ligger rolig. Å finne ut hvor pulsen kommer fra kan faktisk være svært vanskelig. Dersom den kommer fra hånda eller venstre arm, er det greit. Det er i de fleste tilfellene også der den kommer fra. Reim over overarmen, eller i hånda som noen har nevnt. Dersom det kommer fra hånda, og man ikke får flyttet geværet slik at en unngår puls, vil en hanske kunne dempe slagene. Dersom pulsen kommer fra andre steder, er det vanskeligere. Min vanskeligste puls kom fra høyre kne...(!) På knestående ligger pulsårene bak kneet i press, og her hadde jeg mitt problem. Det tok tid å finne ut av! For å finne ut av slik, går man i skytestilling, holder pusten og sikter. Man registrerer pulsslagene, og "tenker" gjennom kroppen om man kjenner puls noe sted som stemmer med pulsen i børsa. Dette gjentas som sagt helt til børsa ligger rolig. Dette kan ta tid. Bonusen er at man lærer skytestillingen sin veldig godt etterhvert. For min del har det ført til at jeg med en gang "kjenner" om jeg sitter rett... Jeg hadde puls fra flere steder. Venstre overarm (reimfeste), venstre hånd (anlegg mot geværet), venstre lyske (i press på knestående), høyre kne... Noen "uopplagte" forslag kan være: Ved skyting i benk, kan for eksempel magen være inntill benken, med de blodårer som finnes i magen, kan man fort få puls. Buksebeltet som strammer, kan være en årsak. Reimer eller klær som strammer må man være oppmerksom på. Samt anlegg mot gevær. Å legge mer press på, hjelper IKKE! Det blir bare verre. Man må finne blodåren der pulsen kommer fra, å unngå å legge denne i press. Lykke til! mvh Dagl

Første skogsfugl for unghunden. Selv om det ikke er fra de siste dagene (siste helgen i september), kan jeg bidra med en fortelling om første skogsfugl for unghunden. Etter en uke på fjellet, og èn rype felt i en ikke helt perfekt situasjon, skulle vi begynne med skogsfugljakt. Lauvfellingen hadde begynt, og fuglen var vanskelig. Vi gikk innover noen myrer, fant flere tomme seter, men ingen fugl. Når vi kom til en holme med granskog inne i myrene, ble bikkja borte. Jeg gikk forsiktig nærmere, og fikk høre bjella. Bikkja kom mot oss, og gikk ut samme vei igjen. Minnet mistenkelig om rapport, men trodde ikke på alvor det. Fulgte på allikevel, og så at hun holdt på med noe. Jeg ladet, og gikk etter. Bjella klirret forsiktig, og når jeg kom fram stod hun og logret svakt. Når hun fikk se meg, smøg hun som ett ullteppe noen meter fram og tilside for en stor gran. Der stod hun! Jeg gikk ett skritt nærmere, og røya braset opp 1,5 meter foran nesa hennes! Altfor tett skog til å skyte, men jeg gledet meg over ett fint fuglearbeide. I hvert fall i forkant. Både jeg og bikkja glemte ”sitt” idet fuglen gikk opp…….. Neste ettermiddag skulle vi slippe ett annet sted, men 2 minutter etter slipp hørte vi skudd, og så en annen hund. Det var bare å flytte på seg. Heldigvis var det ledig på en rundkjøring litt lenger inn, og vi slapp nesten ved veien. Her var det furutynning i hogstklasse 3, med noe underskog, så det kunne bli tett nok. Så tidlig at noe var på gang, og vi gikk sakte videre. Hunden jobbet like foran oss, og hadde helt tydelig noe i nesa. Plutselig stod hun på en liten bakkekam rett foran oss. Jeg ladet, og gikk opp. Hunden stod like godt. Jeg kommanderte reising, uten respons. Jeg kommanderte reis igjen, og gikk fram og reiste selv. En orrhøne sprutet ut under en skjørtegran, jeg fikk en åpning, det smalt, og orrhøna datt! Hunden stod ved siden av meg, men gikk i stand igjen der orrhøna kom fra! Dæven, tenkte jeg, det kan være flere! Fikk ladet i en fei, og kommanderte reis igjen. Ingen respons, og ingen fugl. Det var på setet, orrhøna var alene. Gikk bare fram til fuglen, og da kom bikkja også. Det ble full fest en kort stund, men bikkja ville helst videre….. Det var de to situasjonene vi fikk med henne den helgen, og hun benyttet de på en fin måte. Jeg skal ikke gå jaktprøver, og tar ikke RIOS så høytidelig. Siden hun viser tendenser til å være en treig reiser, vil jeg ikke ta henne hardt i dette foreløpig heller. Men, det kan rette på seg håper jeg. Neste helg er det åpent igjen etter elgjakt-fredning, og det ser jeg fram til med spenning.! Mvh Dagl

Hei I mitt utmarkslag, der jeg er sekretær og jaktkort-utsteder, fikk vi problemstillingen servert iår, da sønnen til en grunneier ønsket å kunne jakte rådyr sammen med sin far. Jeg var egentlig rimelig klar på hva jeg mente, men sjekket det med NJFF for å være sikker. Her er svaret fra NJFF: "Aldersgrensen er ikke knyttet opp mot hvilken type våpen som benyttes. I forskriften er rådyr definert som storvilt, og aldersgrensen er derfor 18år. I opplæringsøyemed kan en delta fra fylte 16år. Dette gjelder uansett om det benyttes hagle eller rifle. Ved bruk av rifle, må en avlegge storviltprøven – det gjelder også de som er under opplæring (16-18år). De som er under opplæring trenger ikke å betale jegeravgift, men for å være med på opplæringsjakt på storvilt må jegerprøven være bestått. I DNs rundskriv om jakt og fangst er dette beskrevet slik: § 5. Generell aldersgrense for jakt, felling og fangst Aldergrensene når det gjelder jakt er knyttet opp mot viltgruppene småvilt og storvilt, og ikke hvilke våpen som brukes. Det betyr at under jakt på rådyr, er aldersgrensen 18 år selv om den foregår med hagle. Aldersgrensene gjelder fra den datoen vedkommende jeger fyller år, det er ikke tilstrekkelig at jegeren blir henholdsvis 16 eller 18 år i løpet av jaktåret." Det vil si, at det er alder, og ikke våpen som er avgjørende. Og rådyr er definert som storvilt. Ergo har ikke en 14-åring anledning til å delta på rådyrjakt, selv ikke med erfaren jeger ved sin side og med hagle. Jeg synes aldersgrensene som Pasta skriver er korrekte. Dog kan jeg ikke se at en 16-åring bare kan bruke hagle på småvilt. Det er alder, ikke våpen som er avgjørende. Jeg vil således tro (men det er min personlige mening, ikke forankret i regelverk) at en 16 åring kan jakte småvilt med rifle. For eksempel rype med salongrifle, eller rev fra glugge. Dette bygger jeg på: - Rifle og hagle er likestilt som skytevåpen (våpenlovens $1). - Man må være 18 år (16 år med unntak etter særskilte grunner) for å inneha eget våpen (våpenlovens $7). - En person som lovlig innehar våpen, kan ikke låne dette ut til andre dersom de ikke oppfyller aldersgrensene. Utlånserklæring må følge i alle tilfeller (våpenlovens $11). - På oppfordring skal våpenkort eller utlånserklæring framvises for politi eller oppsyn. - Våpenlovens $29 annet ledd, sier at man kan låne ut våpen til personer under 18 år for kortvarig bruk under forsvarlig tilsyn. Her gis det anledning til å låne ut våpen til en 16 åring dersom foreldre/verge samtykker. Det er ikke heller her gjort forskjell på rifle / hagle. Jeg kan ikke se at det er noen årsak til at en 16 åring bare kan jakte hagle med småvilt. Jeg mener 16 åringen kan jakte arter definert som småvilt med de våpen / ammunisjon som er godkjent får å felle det aktuelle viltet. mvh Dagl

Håper ikke det var senderen, og at den satt på bikkja da den ble overkjørt...??? Mvh Dagl

Som nevnt har jeg ikke nøyaktig oppskrift. Men, jeg kan hjelpe deg med noen idèer. Begynn med noe "fyll". Mange bruker loff-smuler. Selv ville jeg gått for kokt ris. Ha dette i en bolle, og tilsett diverse smaks-forsterkere. Jeg ville forsøkt med: Sopp(helst kantarell eller annen smaksrik skogs-sopp) Løk Mais Det krydder man ønsker (salt, pepper, viltkrydder.....) Ha i litt væske, slik at det blir en deig av alt sammen. Væske kan være kraft, fløte, melk, vann...... Det er bare tanker rundt emnet, og ikke noen fasit. Tror man må forsøke seg litt fram her, men det er for å gi en idè. Mvh Dagl PS: synes forøvrig oppskriften til VestlandsJeger hørtes veldig god (og enkel) ut. Den skal nok prøves en gang...

- Skjær løvtynne skiver, stek på sterk varme. Avkjøl, server som snacks med rømme-dip. - Mal opp til "hjertekaker". Karbonader med spesiell smak, meget gode (etter min smak...) - Fyll det med "stuffing", krydder etc. Knyt sammen som stek, og stek den også som en stek. Serveres varm som vanlig elgstek, eller kan skjæres i skiver og ha på brød. Sistnevnte har jeg ikke forsøkt selv (av den grunn har jeg ikke oppskrift på passende "stuffing"), men tipseren forsikret meg om at det var snadder. Lykke til! mvh Dagl

Jeg har også hatt dette ønske med et par harer. Etter flåing, har jeg saltet godt og latt ligge i ett antall dager (har ikke talt eksakt, men si en uke). Skyll godt, og fest på en plate med kjøttsiden ut for tørking. Når skinnet er tørt og stivt, er det ferdig. Skinnet blir riktignok stivt, men til å henge på vegge gjør det ikke noe. Børst hår-siden, og heng det opp. Våre skinn har hengt i mange år uten hverken å falle av veggen, eller at hårene har falt av....... Ekstra kledelig synes jeg det blir å tørke nederste del av bakbena, og henge de ved siden av.. Jeg har også brukt denne metoden for å lage varme skosåler. Bruk vanlige skosåler, og klipp skinnet etter disse. Siden skinnet er stivt, plasseres de enkelt i skoen. Du kan også klippe til papp-biter, og lime de utskjærte skinn-bitene til papp-platene (lim mot kjøttsiden). Skosåler av hareskinn holder imidlertid ikke lenge, det må jeg innrømme. Men du verden så varme de er så lenge de holder.... mvh Dagl

Ikke i Norge ( når det gjelder GS ). I England er det to typer, en jakthund og en "showdog". Sistnevnte er stor, med masse hår og egner seg ikke til jakt i det hele tatt. Her har de tatt skillet, og laget to typer av en rase. Det har heldigvis ikke skjedd i Norge når det gjelder GS. Her avles det først og fremst på jakthunder, og utstilling er først og fremst til for å bedømme bygningen av hunden, om den er skapt for lange jaktdager. Når det er sagt, er det mange som satser mye på utstilling av disse hundene, men det avles ikke spesielt for utstilling. Når hunden har slike foreldre, vil jeg tro din kollega får store problemer om han ikke mosjonerer hunden regelmessig. Dersom en jakthund får god nok mosjon, ser jeg ikke at den er avhengig av jakt. Ihvertfall er det bedre for en hund å komme til ett hjem uten jakt, men mye mosjon, enn å bli avlivet. Mvh Dagl

Hadde jeg eid denne hunden, ville nok dyrlegen vært neste stopp. Dersom avliving av familiemedlemmet ikke ble godtatt av resten av familien, ville båndtvang året rundt vært alternativet. Ihvertfall i områder hvor det var en minste mistanke om å komme borti sau. Jeg tror ikke man kan stole på denne hunden igjen, uansett strømdressur eller hvilken som helst annen dressur mot sau. Jeg undrer meg imidlertid på to ting (leste artikkelen både i VG og Drammens tidende). Bonden sier at hunden var sort eller mørk brun, og hadde bjelle og rød vest på seg. Tyder derfor på fuglehund under jakt (bjelle og jaktdekken). Ett annet sted står det at: Eieren er ikke jeger, men har med seg hunden på joggetur da den stikker av. Joggetur med bjelle og jaktdekken...??? Videre sier eieren "Den pleier å ta noen turer på egenhånd, men ikke så langt ". Eieren var ikke engang klar over at noe galt hadde skjedd før han leste det i Drammens Tidende... Det var altså normalt at hunden stakk av og var borte i kortere eller lengre perioder...... Her er ikke hundeloven holdt, den sier at man skal ha kontroll på hunden selv utenom båndtvang. Dersom eieren er klar over at hunden tar noen turer på egenhånd, følger han ikke loven (etter min mening) da han lar hunden få lov til dette. Jeg synes hundeholdet her er høyst klandreverdig, og hundeeieren burde fått en skikkelig smekk. Han må jo betale for sauene, men her burde også politiet tatt grep. Det er slike folk som gjør at man blir uglesett om man slipper en hund lovlig....! Mvh Dagl EDIT: Endret til "fuglehund"

Fyttirakkern, tenk om alle elgjaktlagene var like effektive! Da hadde vi som liker best å jakte småvilt sluppet til mye før. Jeg skal selv være med på elgjakt-starten nå på søndag, og håper de skyter seg ferdige påfølgende uke (7-8 dyr). Erfaringsvis har de dog ikke noe hastverk, og blir neppe ferdige før det lir mot slutten (14 November). Det er samjakt fra 18 Oktober, men de beste fugle-terrengene er også der de mest populære elg-drevene ligger...... Vel, man kan jo håpe... Gratulerer uansett, til ett meget bra resultat! Mvh Dagl

+1 Pluss: Kombinert rype og skogsfugljakt, der jeg kan velge rype eller skogsfugl etter været. Samt at jeg har all verdens tid / dager å ta av..... Pluss: All mulig form for Norsk jakt, med ubegrenset tid. Den ultimate drømmen blir således å kunne bruke all den tid jeg ønsker på jakt, hele året! (håper fortsatt på lotto-kupongen......) Mvh Dagl

Jeg liker best caps, men liker ikke vann nedover nakken. Kjøpte først en hatt, men synes den ble for stor. En kjenning kjøpte en Härkila caps med nakke-beskyttelse, som var genial. Härkila er dog ett dyrt merke. Kom omsider over samme patent hos Jegma, som jeg kjøpte. Den er helt genial! Om du ønsker Härkila istedet, er det like genialt, bare dyrere...... Patentet er en nakke-beskyttelse som kan foldes og legges inn i pullen. Ved behov, tas den fram, og nakken er beskyttet. Jeg har brukt den mot regn, snø, sludd..... Jeg har også brukt den når jeg går med hund. Den er uvurderlig når man trykker seg igjennom tette plantefelt, unngår en million tørre barnåler nedover ryggen... Samtidig som den sitter like godt på hoden som en caps, og tar like liten plass i skogen som en caps. Se linke: http://www.jegma.no/Jegma/index.html På side 12 i produktkataologen, til 298,- Mitt best tips. Mvh Dagl

Sjekk www.fut.no. Området ligger to mil øst for Kongsvinger. Har ikke fått mange konkrete rapporter ennå, men ryktene spriker fra dårlig (en god del stamfugl men ingen kull), til svært bra med store kull. Døgnkort selges til kr 100,- hytte eller lavvo kan leies dersom de er ledige. Mvh Dagl

Er også interessert i en, dersom den blir produsert. En kant av min var plutselig slått av, fikk ny uten kostnad. Mvh Dagl

Har hatt Sauer 202, tok ut 6,5x55 - løpet for puss. Satte sammen igjen, og testet. Var 10 cm feil! Montering var gjort av meg, og ikke børsemaker. Med 15 års erfaring fra Sauer 200 STR med reglemessig bytte av løp mellom 6,5x55 - .22 Long Rifle (i perioder flere bytter pr. dag, da jeg skjøt både 50 meter og 300 meter), anser jeg meg dog til å være istand til å sette sammen dette korrekt. Konkluderte med at jeg ikke tør gjenta operasjonen og dra på jakt uten å teste på papp. Løsningen ble å bytte ut Sauer`en med en Tikka T3. Mvh Dagl

Har fortsatt store problemer idag. Både med den tidligere nevnte feilen at siden "finnes ikke", samt at jeg nå også får en MySql-feil. Feilmelding som gis på denne er at det er for mange connections. Kan forsøke flere ganger på rad, uten at det hjelper. Så plutselig, fungerer det igjen (som nå) Mvh Dagl

Jeg har ikke opplevd mye av de feilmeldingene som er gjengitt, trolig fordi jeg er lite på forumet på kveldstid. Men idag har jeg svært ofte opplevd at "Siden kan ikke finnes". Altså den vanlige HTML-feilmeldingen når en side ikke er tilgjengelig. Ikke feilmelding fra forumet, bare at siden ikke finnes. mvh Dagl

Her tror jeg det blir litt som man lager seg selv. Skal man ha en topptrent hund til jakta, trenger den trening. Da vil den også kreve trening. Holder man treningsmengden nede, vil den ikke kreve så mye. Da får man heller ikke så topptrent hund til jakta. Tror det uansett er viktig å ha regelmessig trening, på det nivået man har bestemt seg for. Vi har to GS, disse trener vi bevisst ikke mye. De krever heller ikke mye trening, og er ikek urolige av den grunn. De får ikke tur absolutt hver dag i vinter-vår halvåret, men vi øker gradvis på fra juli og mot jakta. Vi forlanger dog ikke hunder med full sprut hele dagen i 5 dager strekk.... Jeg vil vel ikke si at det er en korrekt påstand. Både IS og GS har blitt mye bedre jaktmessig de siste årene. Spesielt mot rypejakt og høyfjellsprøver. Mange sier at man har ofret noe av skogsfugl-egenskapene på veien, og de lærde strides..... MEN, jeg tror nok at ES er en jevnere rase, spesielt ettersom det er stor bredde i avlen. Men det er mange ES, og ikke alle er bra. Når det gjelder pointer, er også den en svært jevn rase jaktmessig. Jeg tror kanskje man har best sjanse til å lykkes i jaktsammenheng med en Pointer. Årsaken er at selv om avlsbasen er mindre enn ES, så avles pointer kun for jakt. Det er ingen som kjøper pointer fordi den er pen! Ihvertfall ikke i like stor grad som setterne. Pointer har ord på seg for å være masete, men jeg har ingen erfaring med dem til å si noe om det. ES har også ord på seg for dette, så det blir vel hipp som happ. Pointer har svært tynn pels, og tåler kanskje kulde noe dårligere enn setterne. Men, så har man isklump-problemer i pelsen med setterne, så det går også opp i opp vil jeg tro. Det er svært vanskelig å råde noen til valg av valp. Til sist er det kjøperens egen intuisjon og smak som avgjør. Teller det å få til en jakthund på høyfjell for en førstegangs-eier, vil jeg anbefale pointer. Men sørg for å gå skikkelige dressurkurs, så du har kontroll. Og uansett hvilken rase du velger, så sjekk foreldre og stamtavler før du bestemmer deg.! Lykke til! Mvh Dagl

Skjønner at jeg begynner å få dårlig tid.... Fikk skutt opp forrige uke, men har igjen å lade patronene. Samt å skyte inn med endelig ammunisjon. Teste denne med/uten lyddemper..... Skal også jakte rype 1 uke, og hver helg framover... Så ja, begynner å få dårlig tid nå! Mvh Dagl

At jaktprøver er eneste mulighet vi har til å få en objektiv bedømming av våre jakthunder, er hevet over enhver tvil. Det finnes ingen andre muligheter. At de beste jaktprøvehundene nødvendigvis er de beste jakthundene for den jevne jeger, er jeg derimot mer i tvil om. Årsaken er at det framelskes hunder med høy fart, som søker i stort format. Dette krever hunder med stor jaktlyst. Igjen krever det en god del dressur for at hunden skal fungere optimalt. Vinnerhunder kan være ekstremt gode hunder av natur, men det kan også være noen råskinn som gode dressører med god tid dresserer ned til passe format for en VK-hund. Begge kategorier får sine premier etterhvert. Ved nok premiering, vil begge disse kategoriene blir parret. En valp av siste kategori vil kanskje ikke alle klare å håndtere i det hele tatt. En vanlig jeger som har jobb+familie++ og ikke har anledning til å legge ned 100% av sin fritid til dressur/trening, er ikke nødvendigvis tjent med dette. Dersom eneste rypa i terrenget ligger 1,5 km til side for marsretningen, kan den gjerne ligge der for min del. Ett slikt terreng skal få beholde den enslige rypa. Finnes det derimot flere ryper i terrenget, f.eks 500m framover (eller 200m fram, 200m til side ......) i terrenget, foretrekker jeg at hunden finner disse først. Ergo mener jeg at en vanlig jeger er bedre tjent med ett mere moderat søk. Det blir framholdt at en Breton blir for veik, da den ikke holder følge med makker og blir slått på fugl. Javel. I en JAKTsituasjon vil det si at Bretonen finner rypa noen minutter senere enn f.eks en pointer. For min del har ikke dette noe å si i det hele tatt. På jaktprøver i Norge bedømmes alle raser over samme reglement. Dette fører til at avl styres mot felles ideal. Det vil igjen si, at de forskjellig egenskaper som rasene har opprinnelig, blir visket ut. Med dagens fokusering på høyfjells-prøver, vil alle raser avle seg mot høyfjells-racere dersom de ønsker å være blandt toppen i jaktprøvesammenheng. Noe som igjen er viktig, da de fleste som skal kjøpe seg valp blir innprentet at de må se på jaktegenskaper på foreldrene, og det er jo kun jaktprøver som objektivt viser dette... Som de fleste skjønner, er jeg ikke overvettes imponert over jaktprøver som målestokk. Dessverre er det idag eneste mulighet til å se jaktegenskaper en hund har uten å jakte med den selv. Personlig mener jeg at det ideelle er om man kan være med de aktuelle foreldre-dyrene og jakte. Liker man hundene, så kjøper man valp. Men, vi lever nå engang ikke i den ideell verden... Som jakthund kan du finne gode hunder blandt alle raser. Noen raser er dog etter min oppfatning noe mere jevne i jaktegenskapene enn andre. Uanset hvilken rase du velger, så vær nøye med å kontrollere foreldre og linjer. Ikke kjøp valp på impuls. Da du nevner trekk/kløv, tror jeg at Breton faller ut som noe for lett til dette i forhold til alle. Er dette svært viktige egenskaper, kommer man ikke utenom Vorsteher. Legger man så til apportering som viktig, er Vorsteher også med her. Samtidig som det er en jaktlig jevn rase. Jeg tror du ville vært godt tjent med en Vorsteher, MEN det er din smak som gjelder til syvende og sist! Mvh Dagl