Dagl

Som nevnt her har bever ofte jordhytter som er vanskelige å se. Min erfaring er imidlertid at det svært ofte er en felles tre-hytte for vinter-bolig. Men den kan også ha jordhytter som vinterbolig. Så om du ikke finner hytte, kan området være bebodd allikevel. Men, den er svært avhengig av jevn og relativt høy vannstand for å sikre at inngangen til hule/hytte er under vann. I tillegg er vannveien en sikker transportvei som gjør det lettere å frakte virke fra større områder, samt at den får nærmere tilgang til virke i nærheten av vannkanten. Derfor er ihvertfall min erfaring at det alltid er en dam ved koloniene. Unntaket måtte være i ett vann med usedvanlig jevn og sikker vannstand. Finner du ferske gnag, har det vært bever der, det er jo greit. Finner du ingen dam, ville jeg anta at det handler om en som har vært innom og kanskje oppholdt seg noen dager i området. Kanskje den begynner å bygge, men den kan også dra videre. Mvh Dagl

Dere som kategorisk plasserer fuglehundfolket som de store syndere, og verstinger i klassen når det gjelder løse hunder i båndtvangstiden: Er dette bygget på egne inntrykk, eller sitter dere på dokumentert statistikk? Dersom det ikke er sistenevnte som er tilfellet, så bør dere ordlegge dere annerledes og ikke svartmale en hel gruppe hundeeiere/jeger/personer/friluftsbrukere på denne måte. Jeg er overbevist om at det ikke er MANGE du har sett slått staven sin skakk på en kuet fuglehundrygg. Ihvertfall ikke mange nok til at det blir en målbar prosent av fuglehundeiere i Norge. Allikevel stapper du alle fuglehundeiere i samme bås. At det kan synes som overvekt av løse fuglehunder på fjellet i April, kan nok stemme. Men husk at ikke på langtnær alle fuglehundeiere er nettopp DER. Så ikke stemple alle fuglehundeiere som lovbrytere! MITT inntrykk er at det e flest retrievere som får gå løs, og det gjelder hele året. Og dette er ikke late sofagriser som dilter en meter bak matmor. Men tvert imot overivrige og løpsvillige hunder som gjerne kommer 200-300 meter foran eller tilside for sin eier. Gjerne i førsten av Juni, for som eiereen sier, "de er ikke sinte, og vil bare leke"! Akkurat som om rådyrgeita skjønner det da den sorte fare kommer brasende gjennom skogen.... Men, allikevel sier jeg da ikke at alle retriever - eiere slipper sin hund? Ei heller at alle retreiver-eiere og kongepuddel-eiere lar bikkja si drite i hagen til naboen, selv om det er tilfelle der jeg bor. Jeg er enig i at altfor mange bryter båndtvangen, og at det tas for lett på denne. Selv har jeg alltid mine to fuglehunder i bånd mellom 1 April og 21 August. Bortsett fra på adskilte og godkjente treningsområder med dispansasjon. Jeg er også klar over at enkelte utskudd bevisst trener sine hunder utenom båndtvangen. Men ta debatten på saklig grunnlag, ikke anklag en gruppe hunde-eiere på denne måten! For å ta en hypotetisk lignelse: Jeg har en onkel som heter Johan. Han drikker seg sanseløs hver påske og nesten hver helg. Jeg kjenner i tillegg 4 andre som heter Johan, og alle drikker som svamper. Jeg kjenner faktisk ingen som heter Johan som ikke drikker. Derfor er alle som heter Johan noen drukkenbolter som bare drikker hele tiden! Moralen er at man skjønner fort at man ikke kan trekke slutninger basert på egne inntrykk. Mvh Dagl

sj-knives, takk for opplysningen om brukernavn/passord til forumet jeg henviste til. Jeg glemte det i farten.. Det stemmer forøvrig at jeg har noen bilder på mine kniver der. Men de holder ikke kvalitet til framvisning i en tråd om fristelser.... Du har helt rett, Jørgen Sundstrøm er en glimrende knivmaker med nydelige kniver. Mvh Dagl

Ser at det er mye "taktisk" også over kniv-valgene til kammeratene...... Selv er jeg ikke begeistret for denne typen kniver. Heldigvis har det kommet bilder på hederlig norsk tollekniv. Siden dette har med smak og behag å gjøre, kan man ikke diskutere hva som er best eller riktigst. Man har sin personlige preferanse, og denne varierer. Av den grunn ønsker jeg å formidle MIN fristelse...... Personlig er jeg svært fascinert av samiske kniver, og da spesielt den nord-samiske typen. Noe jeg også forsøker å etterligne i mine egne kreasjoner. Som dog ikke holder kvalitet for framvisning her, da dette er en tråd for fristelser...... Jeg limer derfor inn en lenke til min favoritt-knivmaker. Han heter Johnny W Nilsson, og bor i Arvidsjaur. http://www.svenskkniv.se/jwnknives/ Dette er jo ikke direkte brukskniver, men duverden så vakre! Spesielt halvhornskniv #3 er en favoritt. Stilarten er den jeg liker best, og brukskniver i samme stil med moderat utsmykning er min favoritt. En annen knivmaker jeg er begeistret over er Ulf Brandt. http://www.brandt.info.se/ Han har ufattelig fine kniver med svært virkelighetstro scrimshaw. En av hans kniver er kanskje like stor fristelse som halvhornsknivene til Johnny W Nilsson. Se tråden i dette forumet for å se bilder av kniven. http://www.svenskkniv.se/forum/viewtopic.php?f=9&t=1452&hilit=vulpes+vulpes Jeg vil ikke kopiere bilder fra andres hjemmesider og legge ut her, derfor blir det lenker. Mvh Dagl

Alle med "grove kalibre" behøver vel ikke føle seg truffet av det som skogens-konge sier. Men min erfaring er den samme, nemlig at personer med svært lite trening og som skyter generelt dårlig ofte kompenserer med grove kalibre. I den tro at da detter det bare man er borti dyret. Mange gode og rutinerte skytter bruker grove kalibre, det soleklart. Men i min bekjentskapskrets ett absolutt overtall av de rutinerte skytterne som bruker 6,5x55. Av de jeg ser på banen som har grove kalibre, er ett absolutt overtall jegere som kun skyter obligatoriske skudd. Hva som er grovt, kan sikkert diskuteres. Jeg mener her over 30-06. Min erfaring og oppfatning er altså samstemt med den skogens-konge har Mvh Dagl

Denne tråden stilnet brått, etter at den ga meg en påminnelse og ett spark bak.... Mine to første punkt er utført. Benken ble ikke mobil, men den ble liten. Svært liten. Men, det er slik med begrenset plass. Bare det å ha utstyret montert hele tiden, og samtidig så nært som i boden, er ett stort vendepunkt for min del. Å komme fram til korrekte ladninger hopper jeg over foreløpig. Når det gjelder ladninger til beverjakt blir det for sent, har ikke tid til det nå. Ladning til storvilt tar jeg på våren / sommeren. Siste punkt er påbegynt, da jeg ladet opp 40 skudd på en liten halvtime igår for å teste benken. Det fungerte som smør. Litt svikt i benkeplata, mulig jeg må legge på mer her. Men det er for justeringer å regne.... Mvh Dagl

Når det gjelder bruk av tolk, står det ingenting i reglene om NÅR tolken skal brukes. Ser at Kammerherren mener de først skal brukes etter protest foreligger (siden tolk kun skal brukes en gang, og du mener det bør skje etter protest). Synes det er noe merkelig, da anvisere kan være i tvil og gjerne vil anvise korrekt første gangen. Alle er i tvil om bedømning av skudd. En god anviser er en som ofte bruker tolk. En anviser som sjelden bruker tolk, vurderer en del skudd på skjønn. Noe som blir feil av og til. Jeg mener det må være riktig å tolke skivene før anvisning. Å protestere på å få anvist 4/4 når man mener alle skuddene sitter er riktig, man ber anvisere om å telle og se over en ekstra gang. Kanskje kan det være ett hull som er oversett. Men å protestere på bedømning av verdi på ett av skuddene er unødig. Som sagt kan aldri en skytter se bedre enn de som står foran skivene, og bruker tolk! Uansett forstørrelse på kikkert kan man ALDRI se bedre enn de som står foran skivene! Dette med å at kikkert kan lure deg vedrørende dømming av skudd kjenner jeg godt til fra miniatyr-skyting. Her brukte man (før elektroniske skiver kom...) gjerne skivekikkerter på 60X på stativ under skytingen, som foregår på 50 m. Eller under luftgeværskyting på 10 m, samme forstørrelse og enda renere hull. Etter dømming av skivene kan gjerne poengsummen være annerledes. Det faktum at det eksisterer store forstørrelser på siktekikkertene gjør at enkelte skyttere TROR de ser bedre enn anvisere. Det fører til mange unødige protester og iblandt dårlig stemning. Som sagt, å protestere på bedømning av verdi på ett enkelt skudd er unødig. De ved skivene ser ALLTID bedre! mvh Dagl

Takk Jibrag, for hjelpen med å utdype mitt poeng. Du var raskere enn meg. Jeg vil videre utdype dette. Det er altså ikke den ene elgen eller flere som er tatt av ulv jeg mener skal erstattes. Det er tap av inntekter ved at det blir færre "kunder" å selge jaktkort til. Årsaken til at det er færre kunder - jegere, er at det er mindre vilt SAMT at de løper en risiko ved å slippe sine hunder. I en del tilfeller er det kun risikoen for sine hunder som er årsaken. Ulv tar ikke veldig mye hare, og har neppe noen påvirkning på hare-bestanden i ett område. At en ulvebestand (spesielt i ett revir) dreper harehunder, er derimot fakta som er godt dokumentert. Av den grunn vil antall harejegere med harehund vil sannsynligvis være færre i ett område etter at ulv har etablert seg i forhold til før den etablerte seg. Alle disse jegerne som da flytter på seg, eller gir seg med å jakte, har betalt jaktkort tidligere. Grunneier mister inntekt fordi ulven har kommet. Jeg har ennå ikke hørt om at noen har gitt seg med å jakte på grunn av hjortelusflue eller snørike vintre.... sistnevnte har i tillegg mindre betydning for harebestanden. Dette er isåfall elementer som hverken myndigheter eller noen annen har særlig styring på, i motsetning til rovdyrpolitikken. Mvh Dagl

Du mener at for å forstå det jeg skrev, så må man ha en viss interesse for skyting. Ergo mener du at jeg møter meg selv i døra. Korrekt? Beklager, men jeg ser ikke sammenhengen din her. At ordet "siktebilde" ble brukt var en forenkling da jeg antar at Morten Vinje, og forumet`s lesere forstår dette. Jeg forsøkte imidlertid å forklare at en jeger som klarer dagens storviltprøve skjønner at: han skal se igjennom kikkertsiktet (dersom våpenet har slikt, i andre tilfeller de åpne siktemidlene), at han skal plassere siktet (trådkors eller stolpe) der han ønsker å treffe, at dersom siktet er utenfor dødelig sone så dør ikke viltet. Jeg mener at jegere forstår at dersom siktet ikke er innenfor dødelig sone hele tiden, risikerer han å skadeskyte. Dermed skal han, eller bør han avså fra å skyte. Jeg forsøkte å forklare at man ikke trenger vanskeligere skyteprøve for å få til dette, jeg tror faktisk at alle som jakter forstår dette. Fra å holde innenfor dødelig sone og til å treffe der, krever at man gjør ett noenlunde avtrekk. Det har du helt rett i. Avtrekk forbedres ved trening, eventuelt ved å gå ned på kaliber. Jeg har tidligere også sagt at man bør oppfordre til, og tilrettelegge for mer trening. Å tvinge folk til å trene mer ved å gjøre prøven vanskeligere, er jeg ikke tilhenger av. Her snakker du om personer som gjør veldig grove feil. Og disse finnes, jeg har sett min del av de selv. Det er ofte de samme som kommer i t-skjorte eller rent av bar overkropp på banen. Skryter av at de ikke har tatt i geværet siden forrige jakt. De kjøper grove kalibre istedet for å rydde poster (i den tro at grovt baner vei i jungelen....) og fordi det er mer "drep" i grove kalibre. Svært ofte er de overhodet ikke interessert i velment hjelp heller, og synes treningsskudd er noe tull. Og ja, jeg kan være enig i at det er dårlig moral ute og går blandt denne gruppen. Men ikke fordi de ikke trener for å ta prøven på første forsøk. Om en slik jeger til slutt klarer prøven, men allikevel viser god moral i jakt-situasjoner og avstår skudd som for ham er vanskelige, er han i mine øyne en god jeger. At denne gruppen kanskje er overrrepresentert med å skyte på hold de ikke behersker, har lite med det skytetekniske å gjøre. Det har igjen med moral å gjøre. At de ikke trener mer for å unngå skadeskytinger, er dårlig moral. Jeg har imidlertid aldri sagt at dårlige skyttere ikke kan ha dårlig moral. Jeg har tvert imot sagt at dårlig moral kan forekomme BÅDE blandt dårlige og gode skyttere. Samt at effekten av dårlig moral er like ille, uansett om det er en dårlig eller god skytter som står bak fadesen. Når en jeger får en skuddmulighet som er på grensen, det er da det skiller. "Jeg er ikke sikker på treff, jeg avstår". "Jeg er ikke sikker, men jeg prøver`n allikevel". Valget mellom disse to utsagnene avgjør. Kun jegeren ser og oppfatter hvor usikkert eller sikkert det er. Hvorvidt det er en godt trent skytter og viltet løper på 100 meter, eller en dårlig trent skytter med stillestående vilt på 50 meter, har ingen betydning. Resultatet av feil valg blir det samme. Det er derfor moralen vi må komme til livs og endre. Jeg tror ikke en vanskeligere prøve er veien å gå. mvh Dagl

Det er sagt at grunneier ikke har eiendomsrett til viltet, og dermed ikke kan få erstatning for tap av vilt. Det er korrekt. Men, han har eiendomsrett til jaktretten på viltet. Denne retten velger han i noen tilfeller (stadig flere tilfeller, faktisk) å selge, for av dette å ha en inntekt. Når det blir mindre vilt, og jakthunder i tillegg løper risiko for å bli tatt av ulv, vil færre jegere kjøpe dette. Inntektene til grunneier synker som følge av at rovdyr er tilstede. DETTE tapet er ett mitt skjønn erstatningsberettiget. Dette gjelder ikke bare store grunneiere, men utmarskalg jeger- og fisker foreninger etc. Spesielt interesserte kan ta kontakt med Grue JFF eller Åsnes JFF å høre om de har samme inntekt på jaktkortsalg som før ulven ble etablert. Mvh Dagl

Mulig at jeg skriver forvirrende, forumet får ha meg unnskyldt for manglende formidlingsevne i så måte. At disse to uttalelser/forklaringer spriker, har sin naturlige årsak i at jeg forsøkte å forklare hva jeg la i "siktebilde". Og leste du videre, så du også hvordan jeg ville beskrevet det for personer som ikke forstår hva som menes med "siktebilde". Forøvrig synes nå jeg at definering av "siktebilde" er flisespikkeri i denne debatten. Stort sett er vi enige, Fossdal. Bortsett fra: Jeg her helt enig i Ladden i hans svar på dette. Dersom skytter du refererer til skyter på 100 meter og over i skogen, kan jeg tildels være enig med deg. Dersom det virkelig er slik at jegeren vingler på alle skuddene, og ikke bare på de siste på prøven. På jakt er det førsteskuddet som teller.... Men, dersom jegeren ser sin begrensning, og ikke skyter på hold over f.eks 50 meter når han føler seg trygg på førsteskuddet, så er jeg ikke enig. Storviltprøven idag går på 100 meter. Så man har ikke noe valg når det gjelder avstand å skyteprøven. Man må skyte den på 100 meter selv om man er utrygg på den avstanden. Men denne jegeren hadde kanskje aldri løsnet jakt-skudd på så langt hold som 100 meter. Kanskje han hadde skutt bare opptil 30, kanskje 50 meter. Å si at en jeger har dårlig moral fordi han har problemer med prøven og allikevel greier den, henger ikke på greip. Moral i denne sammenheng har ikke noe å gjøre med hvor god man er til å skyte. Det har med å begrense seg til de skudd man behersker. Derfor skal heller ikke storviltprøven være en prøve for jeger/skytter, det er en prøve for å kontrollere utstyr og innskyting. Det er den opprinnelige tanken med storviltprøven, og det mener jeg er nok. Mvh Dagl

Når jeg skrev "siktebilde", så vet jeg at ikke alle Norge`s storviltjegere skjønner hva jeg mener. Men, dette var ett svar på ett direkte spørsmål fra Morten Vinje, og jeg tror at han skjønner hva jeg mener. I likhet med de fleste som leser dette forumet. Det var altså ingen almenn forklaring som skal ut til alle storviltjegere. Hadde jeg forklart det for "alle", ville jeg sagt at dersom du klarer å holde trådkorset i kikkerten innenfor en sone da du dreper dyret med skuddet, kan du skyte. Dødelig område kan du studere på skiven som henger på veggen der..... Å vite dødelig, eller vital sone, på viltet er en annen del av jegeropplæringen som ikke har noe å si vedrørende om prøven skal være vanskeligere eller ikke. Jeg har aldri påstått at man blir dårligere av å trene. Noe også undersøkelsen(e) "Bedre jakt" understreker. Jeg mener i likhet med alle andre at trening er bra, og man bør oppmuntre til mer trening. For eksempel å tilrettelegge jaktfelt-stevnene som NJFF arrangerer for jegere og ikke satse kun på sports-skyttere (men dette er en annen diskusjon, som livlig er diskutert på forumet tidligere). At enkelte skyter dagens pålagte 30 treningsskudd uten å bry seg om hvor skuddene havner, er beklagelig. Skal det gjøres noe med dagens ordning, er jeg mer tilhenger av å sette ett lavt, men dog ett krav her. Hvordan dette kravet skulle administres og hvordan det skulle arrangeres på en måte som er gjennomførbar, har jeg ingen formening om. Jeg er derimot ikke for å gjøre selve prøven vanskeligere. Det forfektes at jegere ikke vet hvordan de skyter, ikke vet hvordan de skal ta avtrekk, hvordan stress-nivå påvirker skytingen etc. dersom ikke skyteprøven blir vanskeligere. For det er skyteprøven på storvilt man snakker om her, ikke sant? Flere har påpekt at stress i forbindelse med baneskyting (storviltprøven) ikke er det samme stress som man opplever i en jaktsituasjon. Senest la kenneth32 fram sine opplevelser på en fin måte for å illustrere dette. Jeg tror ikke han er alene om dette. Så at man skal lære seg å takle stress i en jakt-situasjon ved å gjøre prøven vanskeligere, tror ikke jeg noe på. Å vite hvordan man skyter er ett relativt begrep, som spenner fra å vite fram og bak på ett gevær til å vinne OL. Kanskje en del ikke tar helt korrekt avtrekk, eller av mangel på skyte-interesse ikke vet helt hva de gjør feil. Jeg mener allikevel at dersom man har skutt til dagens prøve, så vet man NOK til å jakte. Man lader, sikter og tar avtrekk som er bra nok. Gevær og kikkert samt ammunisjon og innskyting er testet. Altså, det nødvendige er på plass. Bare man ikke strekker grensen og forsøker skudd man ikke behersker. Gode baneskyttere som trener mye , burde ha mye bedre sjanse til å kjenne sin begrensning enn andre, dersom det kun handler om antall skudd eller rene ferdigheter på skytebanen. Allikevel finnes det flust av eksempler der slike overvurderer sine evner, og skadeskyter som følge av det. Samtidig finnes det flust av eksempler på vesentlig dårligere skyttere som aldri skadeskyter, da de ikke skyter før de er helt sikre. Jeg kjøper derfor ikke argumentet med at en vanskeligere prøve skal gi færre skadeskytinger. Mvh Dagl

Jeg kaller dette ofte kramper, men vet ikke om det er korrekt. Det fortoner seg som spark eller svømme-bevegelser. Kall det gjerne ryggmargrefleks. En bever som er skutt i hodet vil som regel (ville gjerne si alltid, men det finnes sikkert unntak...) få slike kramper etter en viss tid. Ofte blir det "kortslutning" ett sekund eller fler, før krampene begynner. Ligger dyret på kanten, kan det meget vel sparke seg uti vann på grunn av dette. Jeg har ennå ikke skutt bever i bogen, så jeg vet ikke om dette er tilfellet da. Skal forsøke å få til bogskudd iår, dersom jeg får sjansen.... mvh Dagl

Det vises i siktebildet når man løfter børsa. Puls, nervøsitet og en uendelig mengde andre faktorer spiller inn. Ingenting er sikkert før man hever geværet. Kjennskap til dyret`s anatomi og hvor siktet befinner seg i forhold til vitalt treffområde. Problemet er når man ikke aksepterer at man ikke holder seg innenfor vitalt treffområde, men skyter allikevel. Dette kan like gjerne være en mesterskytter på 300 meter, som en dårlig skytter på 30 meter. Effekten av skuddet blir det samme. Dette forutsetter at utstyret holder til forventningene. Akkurat det, bekreftes av dagens prøve. For å få ned antall skadeskytinger, tror jeg effekten er vesentlig større om vi hadde fått bort slengbemerkninger som "hvorfor f.. skjøt du ikke?" i etterkant. Slike holdninger i jaktlagene eksisterer ennå, og de framprovoserer skudd der skytteren ikke er sikker på sin grense, men tar sjanser. Mvh Dagl

Det spiller ingen rolle hvor dårlig man er som skytter, om man ikke overstiger sin grense, og kun skyter i situasjoner man er sikker på. DET er essensen i mitt poeng. At man bedre vurderer sin grense med mer trening - kanskje. Vi finner imidlertid ganske lett eksempler på jegere som er gode skyttere, og som strekker sin grense med påfølgende skadeskytinger. Jeg tror derfor ikke at utvidet trening, og da i vanskeligere stillinger, automatisk gir mindre skadeskytinger. Tvert imot tror jeg at en slik prøve som du foreslår ville gitt flere jegere en følelse av mestring av vanskelige skudd (hadde de ikke mestret det, hadde de ikke kommet til skogen), og dermed lavere terskel for vanskelige skudd. Med påfølgende skadeskyting, da situasjonen sjelden kan sammenlignes med å stå på banen. Jeg tror at enhver jeger uansett skyteferdigheter har sin personlige grense. Hvor den går er likegyldig, bare den overholdes. Derfor mener jeg at det ikke er noen hensikt i å gjøre prøven vanskeligere. Mvh Dagl

Er det ikke slik at belysning til åte SKAL være fast montert på vegg? Mvh Dagl

Morten, du skjønner IKKE, du! Jeg kan trøste deg i din frykt, da dette faktum er revnende likegyldig. Det er ikke nødvendig å ha stor interesse og egenskaper som skytter for å være en god storviltjeger. Det er imidlertid nødvendig å kjenne sin begrensning og ha moral som jeger. På bakgrunn av dette, kan en som overhodet ikke har interesse av våpen, skyting, patroner eller whatever, kan være en like god eller endog bedre jeger enn en mesterskytter. Poenget er å ikke strekke sin grense. Nøyaktig HVOR grensen går er likegyldig, bare den aktuelle jegeren kjenner SIN grense og ikke overtrår denne. Mvh Dagl

Kjære Morten, det er ikke lett å trenge inn hos deg. Selv om du anser deg selv som en middels skytter, antar jeg at du har over middels interesse og ferdigheter i forhold til den gjennomsnittlige storviltjeger i Norge. En skyteprøve som du anser som lett ved ett minimum av trening, er ikke, og vil aldri bli lett for svært mange av storviltjegerne. Selv om du later til å tro det. Når man står ovenfor en som ikke klarer en ting, og sier at "det er så lett, så". Da hoverer man. Jeg synes du hoverer i denne tråden. Jeg har aldri sagt at jeg tror du MENER å hovere.... Men jeg skal videre la denne hoveringen ligge, du kan gjerne få ha din tro. Ditt grunnprinsipp om at man skal kunne trene når man vil uten å være pålagt trening, men istedet å være pålagt en vanskeligere prøve er en ting. Jeg er ikke enig i det heller, da vi idag har forberedte skyttere som skyter prøven, istedet for skyttere som ikke hadde tatt i børsa siden elgjakta ifjor. Svært ofte avdekkes problemer med gevær og utstyr under disse trenings-skuddene. I tillegg argumenterer du også kraftig for en prøve som du foreslår. Da må du også tåle at andre argumenterer imot dette forslaget. Jeg mener å innføre krav om stående skyting er feil. Hva vet du om hvor mange som skyter jaktskudd stående? Hva vet du om hvor mange som kun skyter sittende eller liggende? Hva vet du om hvem som kun jakter rein, og som primært skyter liggende jaktskudd? Hva vet du om hvor mange som synes 100m er for lang avstand, og i skogen kun skyter på 50 meter? Storviltprøven omfatter alt storvilt i Norge. Fra elg til rådyr og sel. Alle disse viltartene har en rekke forskjellige jaktformer. Det kan godt hende det blir avløst en del skudd stående på elg og hjort. Men jeg tror de er i mindretall. De blir ihvertfall i mindretall om man ser på reinsjakt og for eksempel seljakt. Siden prøven omfatter alt, må man lage en prøve som er "minste felles nevner". Og det er dagens prøve, hvor man tester det tekniske utstyret. Samt at man pålegger minst 30 treningsskudd over to kvelder. Dette gjør at man får testet utstyr og gjort reparasjoner og justeringer før jakta. Jeg synes ikke prøven skal bli slik at det er en utfordring, og at det er noe å strekke seg etter. Å være storviltjeger kan gjerne være ett hedersbegrep. Men ikke fordi man er god på skytebanen. Det skal være fordi man kjenner sin begrensning og avgir sikre skudd i skogen. At det finnes folk som ikke kjenner sin begrensning er sikkert, og det er disse vi er ute etter. Men de finnes i begge leire, både blandt de som er dårlige til å skyte, og de som er mesterskyttere. Løsningen er derfor ikke å heve kravet på prøven. Løsningen er endring av holdninger, både blandt gode og dårlige skyttere. Helt til slutt: jeg har flere steder både i denne tråden og andre sett utsagnet "en god skytter kan være en god jeger, men en dårlig skytter kan aldri bli en god jeger". Jeg mener utsagnet er helt feil. En dårlig skytter kan meget vel være en god jeger, bare han vet sin begrensning. Av den grunn kan han gjerne være en bedre jeger enn mesterskytteren. Mvh Dagl

DFS har egne krav for lufteanleggene ved innendørs skyting. Vet ikke om dette gjelder NSF, men miljøet i hallene til DFS har ihvertfall blitt mye bedre etter dette. Har sjelden søtsmak i minnen lenger nå synes jeg. Mvh Dagl

Har slike mirage trekk kommet i salg her i landet ennå? Mvh Dagl

Jeg synes BEO skivene er finest, kort og godt fordi det er best bilde av viltet på dem. Jeg er ikke så opptatt av at skytterne skal se ringene i sine stjernekikkerter. Jeg er mer opptatt av følelsen en får av å skyte på skivene, at det er så nært opptil virkeligheten som mulig. Mvh Dagl

Disse to setningene er motsigende, og siste er nettopp det man mener med å hovere. Man mener selv at det lett, og forstår ikke at en del andre ikke synes det er lett. Det er for meg en hoven ovenfra-ned holdning. Nytt eksempel: Ja, Morten. For en stor del så ER det vanskelig! Nytt eksempel: Selvfølgelig har det med treningsmengde å gjøre. Men du MÅ ta innover deg at ikke alle har like mye lyst til å trene skyting som deg! Jeg vil bare påpeke det jeg mener om hovering som er nevnt i tråden. Jeg synes at slike utsagn som er satt sammen over, er nettopp hovering. Hovering over at skribenten er seg bekjent med å klare dette, samtidig som han synes det er så lett at alle burde klare det. Uten å ta innover seg at ikke alle synes det er lett, og alle er ikke like interessert i å bruke timer på skyting som skribenten. Når det gjelder variasjon (som senere i tråden er nevnt for å forsvare stående skyting), så klarer man aldri å lage gode nok variasjoner på en prøve som alle landet`s storviltjegere skal igjennom. Man kan aldri forberede alle storviltjegere på alle situasjoner man står ovenfor i skogen, av den grunn at det ikke er nesten to situasjoner som er like. Som nevnt er det i utgangspunktet så stor forskjell fra å skyte på en stresset bane, mot alene å møte viltet i skogen at det har liten sammenheng. Da gjenstår bare det man kan teste, nemlig det tekniske. Og det er dette dagens prøve er lagt opp til, å teste våpen og innskyting. Resten er opp til jegeren ute i skogen, og hvilke avgjørelser han/hun tar i øyeblikket. Det har ingenting å gjøre med hvor god man er til å skyte i ulike stillinger. Det har å gjøre med å begrense seg. Noe gode skyttere kan ha like store problemer med som dårlige. Oddvar: Du trekker inn ettersøks-situasjoner da de kan være påkrevet med krevende skudd. Du mener at alle jegere bør være skikket til dette. Jeg er sterkt uenig. Dagens storviltprøve er ikke en utdanning i ettersøksjegere. Det er en test på våpen og innskyting for å få lov til å jakte. Jeg mener det er slik det bør være. Dagens prøve er god nok. Det er viktigere at jegerne ikke tar sjanser. Dette gjelder såvel dårlige som gode skyttere. Mvh Dagl

Jeg antar at tennene blir rengjort innvendig for pulpa (tror det heter så..?), og fylt med voks før montering. Det er ihvertfall ett tips jeg har fått for å unngå sprekking. Mvh Dagl

Det ER skrevet om tolking i NJFF`s regelverk. Dette er sakset ut av NJFF`s "Regler for jaktskyting hagle og rifle" (se link: http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/98516.PDF). punkt 17.9.1 Anvisersjefen skal være utrustet med tolk (skuddmåler) i kaliber .222 Rem. samt 6,5 mm og 7,62 mm, med flens på 8 mm. Tolken brukes både for å skille antall skudd og skuddenes verdi. Der tolkens flens berører / tangerer delestreken, regnes skuddet som verdien som er innenfor delestreken. Anviser skal ha tolk i aktuelle kalibre for å skille flere skudd fra hverandre. Tolkene skal ha lik flens, 8mm, for å bedømme verdi. Å ta ned skivene for kontroll er ett tilbakelagt stadie heldigvis. Det fungerer kanskje på korte hold (det er i tråden tatt eksempel for pistol), men når holdene er på 100-200 meter blir det vanskelig. For at juryen skal kunne være ajour, må da en person ha som oppgave og hente inn skiver fra forskjellige hold hele tiden. En annen ting er økonomien til arrangørene. En skive koster tross alt noen kroner, og får man en hel del protester som gjør at skiven må hentes ned, må man jo opp med en ny. Selv om det var første serien som ble skutt på skiven. En tredje ting er at dette forsinker stevne-gjennomførelsen. Det står ikke noe krav til utdanning av anvisersjef. Man forutsetter imidlertid at hvert hold har minst en erfaren skytter i anvisergjengen. Når en erfaren anvisersjef utstyrt med tolker ikke finner skuddet umiddelbart i en samling, hvorfor skal da en jury finne det i en skive som er håndtert, og skuddene har hatt tolker i seg? Ved tolkning av skuddene utvides hullet ørlite. Ved tolkning flere ganger, utvides det ørlite grann mer. Skuddene skal tolkes av anvisersjef, og allerede da er skiven tolket en gang. Før juryen får sine klamme hender på skiven, er ikke hullene korrekte for tolkning. Anvisersjefen er suveren i sin bedømning av skiver. Dette har fungert for DFS i alle år. Den eneste forskjellen er at NJFF-skyttere ser hullene sine i skiva. Anvisere gjør så godt de kan. Det er svært få som har personlig interesse av å fra-dømme skyttere sine poeng. Nei, reglene er totalt sett de rette etter mitt syn. At enkelte arrangører ikke har erfarne anvisere er ett problem for den arrangøren. Men ikke for NJFF sine stevner totalt. At problemet er så stort som man får inntrykk av ved å lese tråden har jeg ikke noen tro på. Jeg har selv hørt om, og har blitt fra-dømt skudd (tror jeg..). Men det er også lett å skylde på anviser i noen tilfeller. Mvh Dagl

Jeg hadde også en liste med planlagte lade-gjøremål i vinter: Lage ladebenk ( må være av den mobile sorten, av plassmangel ) Montere ladeutstyr på denne Finne korrekt ladning til beverjakta 6,5x55 Finne korrekt ladning til beverjakta .222 (kanskje kona skal være med...) Begynne tidlig, og finne korrekt ladning, samt lade opp ett lager av storvilt-ammo i 6,5x55 Lade en gjeng med trenings/stevne-ammo 6,5x55 Nå har det seg slik at første punkt ennå ikke er påbegynt og nesten ikke påtenkt.... Ett plustelig anfall av knivmakerlyst med horngravyre og scrim, som ikke har gitt seg ennå, har gjort at timene i "boden" ikke har blitt prioritert til ladebenk. Dette anfallet var ikke i emning da listen ble laget...... I tillegg har jeg ikke fått kjøpt inn korrekt krutt til 6,5x55 -beverladning, og ikke kule til .222 -beverladning. Så man kan trygt si at jeg er på etterskudd! Har ennå igjen ammo til ett eller to jaktfeltstevner, men that`s it! Blir nok som før, at jeg må dra til min gamle far for å lade patroner iår igjen....! Super-ladningene blir aldri utviklet, og ammo lades i all hast i siste liten etter tidligere ladninger...... Og jeg som trodde alt skulle bli bedre med eget ladeutstyr.... Mvh Dagl