Dagl

Russisk støver skal visstnok inneha disse egenskapene, ettersom jeg har lest.. Mvh Dagl

Jaktet 5 timer med unghunden lørdag. Fuglen trykket ganske bra i snøværet. Vi hadde 3 stander. 2 på orre, og en på tiur. Min uerfarenhet gjorde at det ikke ble løsnet skudd. På tiuren, som sprang som f¤%&n på bakken, havnet jeg plutselig på oversiden av bikkja, og da lettet tiuren nedenfor. Læring: hold deg ALLTID under bikkja i terrenget..... På ene orre-situsjonen gikk jeg i egne tanker og trodde bikkja søkte, men det var nok bjella inni hodet mitt som ringlet for plustelig støkte jeg orrhanen og bikkja kom fram fra standen.... Læring: vær ALLTID obs på bikkja! Orre-situasjon nummer to var like ved en traktorveg. Fast stand, og jeg kommanderte reis. Men, fuglen satt 15 meter lenger ned, like rundt en sving i vegen... Læring: ta beina fatt og spring når man først reiser så sent på høsten! Søndag jaktet jeg 3 timer med eldstebikkja. Etter en laang runde som jeg ikke hørte henne, med tilhørende terping på innkalling, gikk hun fint. Vi fant en del fugl også, men de fleste satt i trærne. Men de trykket godt i bløt snø. Hadde en slags usikker stand på tiur som enten sprang eller satt i ett tre. Når vi ruslet hjem langs vegen og snart var ved bilen, løftet en orrhøne som satt i vegkanten. Både bikkja og jeg ble overrumplet, og det var det.. Lurer på om de holder meg for narr...? mvh Dagl

Hassel: Jeg har stor respekt for deg siden du er for ulv, men virkelig ser ut til å forsøke å forstå motparten. Vi rovdyrmotstandere er ikke vant til det.... Dette med dokumentasjon av rovdyrdrepte personer er stadig en diskusjon i seg selv. Rovdyrtilhengere påstår at det ikke er dokumentert rovdyrdrap, mens motstandere mener det er skjedd og dokumentert. Kirkebøker er tunge å finne ut, og ikke alltid er dødsårsak beskrevet. Dette vet jeg fra ett tilfelle i mine hjemtrakter. Ei mor hadde to guttunger, og på julaften var far ennå ikke kommet hjem fra tømmerhogst. Hun badet yngstegutten i badestampen, og den eldste, en treåring måtte ut på do. Han tok med seg en tyriflis som lykt, siden han var litt mørkeredd. Mora så plutselig at en ulv dro avsted med ungen gjennom vinduet, hun så lenge at tyriflisa lyste i handa til gutten mens ulven dro avsted med gutten. Hun sprang ut og forsøkte å springe igjen ulven, men til ingen nytte. Da hun kom inn igjen, hadde yngstegutten druknet i badestampen. I kirkebøkene står at begge guttene døde på julaften, men ingen dødsårsak på noen av dem. Altså ingen dokumentasjon. Men, lokalbefolkningen er ikke i tvil om at denne histiorien som utspant seg på slutten av 1800-tallet virkelig skjedde. Jeg vil anbefale deg å lese en bok som er skrevet om emnet, der en mengde rovdyrdrap fra 1600-tallet og framover er dokumentert. http://www.boktunet.no/shop/vis-produkt ... 3godfHR2Iw Jeg har ikke selv lest den, men det burde kanskje alle i debatten gjøre.. Mvh Dagl Edit: fikset linken

Vi er enige om mangt, men ikke her. Jeg synes ikke dette har fungert godt. Det rovviltsikre gjerdet i Trysil hadde besøk av bjørn iår, og det på Finnskogen hadde besøk av gaupe. Begge deler med betydelige tap av sau. Det faktum at ulv ikke har vært inne i disse iår, tror jeg er mer tilfeldig og betyr at den har funnet mat nok på utsiden. Blir det ulverevir på alle kanter av disse gjerdene, er jeg ikke i tvil om at ulven tar seg inn. Derfor anser jeg fortsatt, at det ikke er funnet løsninger på problemet sau/husdyr kontra ulv. Mvh Dagl

Å løse problemet med sauer har vært diskutert, og mange løsninger er forsøkt. Til nå har ingen virket, hverken her eller i andre land. Mitt syn på det er at man kan konkludere med at sau/husdyrhold og ulv ikke går sammen. Kort og godt. Å løse problemet med at ulv tar jakthunder, har også vært diskutert, og en del løsninger forsøkt. Til nå har man ikke kommet til løsninger som fungerer, hverken her eller i andre land. Mitt syn på det er at man kan konkludere med at ulv og løse jakthunder ikke går sammen. Kort og godt. Livskvaliteten til masse mennesker som bor med ulv har blitt ødelagt. Disse setter jakt, hunder, friluft som noen av de største verdier i livet. Mange har flyttet til disse områdene, eller velger å fortsatt bo der, nettopp på grunn av disse mulighetene, som de anser som ødelagt. Alt fra å plukke bær som mange ikke tør lenger, gå turer, og til jakt med løse hunder som ikke man tør slippe. Viltet blir utsatt for stort press i enkelte områder. Vi vet at dagens ulvestamme kommer fra den store stammen i russland, altså ikke noen særegen skandinavisk ulvestamme. "Vår" stamme befinner seg i utkanten av utbredelsesområdet, og ulvestammen er overhodet ikke utryddelsestruet, selv om vi ikke har ulv her. Jeg ser ingen løsning på ulveproblemet, bortsett fra å få den bort fra naturen. Eventuelle svære innhegninger, hvor ulven er INNI, kan være en mellom-løsning. Jeg vet at det ikke var det svaret du ville ha. Derfor har jeg så godt jeg kan forsøkt å underbygge med relativt saklige argumenter, i det håp om at også disse meningene blir akseptert. mvh Dagl

Hei Ser at denne tråden omhandler mest hjort på vestlandet. Trådstarter nevnte storvilt, og jeg vil derfor komme med en refleksjon fra mine områder som er søndre del av hedmark, og elgjakt. Det er storvilt det også, utvidet jakttid er tema hvert år, og jeg tror nok man kan trekke paraleller på andre områder. Tråden har debattert dette utifra hjortestamme og forvaltning av hjort. Argumenter som mindre stress, korrekt avskyting etc. har også vært argumenter for å forlenge elgjakta hos oss. Den EGENTLIGE årsaken derimot, er som regel at da har store grunneiere flere uker å selge jakt på (flere her selger guidet elgjakt pr. dag eller uke til høystbydende), ergo tjene mer penger på eksisterende kvote. Dette kom virkelig fram iår, da man første gangen kunne legge næringsmessige interesser som argument for å søke forlengelse. Jeg jakter elg, men som "freelance" og gjestejeger. Jeg er først og fremst småviltjeger, og ser store ulemper med utvidet jakttid på storvilt. Det sies at det skal være samjakt, og en undersøkelse gjort for NJFF viser at samjakt fungerer utmerket. En del steder er nok dette riktig. Hos oss derimot, fungerer samjakt svært dårlig. Elgjegere "beslaglegger" terrenget, og viser helst småviltjegerne bort. De kan ikke bestemme seg for hvor de skal jakte så man kan avtale å jakte i andre terreng-avsnitt. En annen ting, er at mange småviltjegere ikke ønsker å havne midt i ett elgdrev, eller komme fram til en postlinje med folk som er sure for at man tramper gjennom drevet deres. Det er godt mulig at samjakt fungerer utmerket på vestlandet, selv om jeg har hørt antydninger om at det ikke er tilfelle enkelte steder. Det er også godt mulig at man må ha all den tid man trenger for få skutt hele kvoten, i en hjortebestand som er for høy. Jeg tror imidlertid at det blir mere helgejakt da man har god tid, med like mange jaktdager som før. Bare at man jakter kun i helgene. Ergo blir det dårligere vilkår og mindre jakttid for småviltjegerne. Jeg synes det er ett tankekors man bør ta med i debatten. Mvh Dagl

Jo, men det er jo bevist at selv ikke erfarne brukere av forumet alltid finner det de søker etter.... Denne tråden er jo bevis på det. Jeg mener bare at man må ha litt takhøyde. Mvh Dagl

NÅ er jeg ikke den du spør om anbefaling, men drister meg til dette lell.... Jeg har kjøpt ett Olympus Mju 760, er svært fornøyd med det. Lite, støtsikkert, vanntett (alt er jo relativt, men dog..) og tar veldig bra bilder. Ganske bra meny håndtering vil jeg si, og enkelt å bruke. OG batteriet tåler litt kulde.. Kan anbefales! mvh Dagl

Nå er vel heller problemet at det blir stilt like spørsmål, ikke at nye medlemmer av forumet forsøker å belære andre? For å ta ditt scenario videre: Dersom det kommer en ny lærling måneden etter, så kanskje han har samme spørsmål som den forrige. Og han har jo ikke fått med seg hva gamlekara forklarte han første, da må han jo nesten få lov til å spørre han også, ikke sant? Da svarer man ikke: "Faen Ola, dette forklarte jeg til Per i forrige måned!". Skjønner du hva meg mener? Tilbake til forumet. Som nevnt er det frivillig. Det er frivillig om man ønsker å åpne å se i en tråd eller ikke. Det er også frivillig om man ønsker å svare eller ikke. Så for all del, om dette er ett stort problem, så la vær å åpne trådene. Jeg tror imidlertid det ville være bedre for forumet om man koster på et par linjer som høflig informerer om at det er tatt opp tidligere, vennligst les tidligere tråd. Mvh Dagl

Det har blitt belyst i denne tråden at sjansen for å treffe noen med en kule fra toppjakt er svært liten. Allikevel skal noen redusere den lille prosenten som er igjen. Man viser til at man må tenke bakgrunn på rein, rådyr, elgjakt etc. Det er riktig, og forsåvidt greit. Men, den bakgrunnene man ser bak en f.eks elg kan inneholde steiner. Store eller små, kanskje skjult under ett lite moselag, snølag eller rett bak en liten buske. Treffer man en av disse, kan det medføre rikosjett. Eller hva med barfrost sent på høsten, da det er tele i bakken. Dette kan også medføre rikosjett dersom man er uheldig. Rikosjetter er som vi alle vet livsfarlige, og er nærmest totalt uforutsigbare. De kan endre retning, og stryke oppover postlinja..... Dere som er nøye på bakgrunn og fordømmer andre jegere som skyter mot fugl i topp, har man kontroll på dette? Jeg tviler....... Allikevel skjer det svært få ulykker med prosjektil på avveie etter at det har passert det egentlige målet. Jeg tror ikke ett prosjektil fra ett toppjakt-skudd har noen større prosent fare for å treffe andre brukere av marka eller beboere i byer enn andre jaktskudd. Dette er ett oppkonstruert problem, av interesse for akademikere og folk med over gjennomsnittet interesse for ballistikk. SAMT jaktmotstandere. Man skal alltid forsøke å forbedre seg, og senke risikoen for at jaktutøvelsen skal skade andre. Det er jeg helt enig i. Jeg tror dog ikke dette emnet er det man bør begynne med. For ordens skyld, jeg jakter selv ikke på topp, da jeg har to fuglehunder som jeg vil felle mine fugler for. Mvh Dagl

Jeg har selv fem beverskinn og fire grevlingskinn liggende eller hengende på "skrytehylla". Alle mine erfaringer med Roar Pels har vært suverene. God service, og meget godt arbeide. Hullene i mine skinn har jeg nok gjort selv, eller det er arr. Min far og et par andre jeg kjenner har også levert dit, med godt resultat. Synes dette er merkelig, jeg ville konfrontert de med det og spurt om de har noen årsak for å kappe av store deler av skinnet. Dette er faktisk første gang jeg har hørt om at noen er missfornøyd med Roar Pels. mvh Dagl

Jeg synes det begynner å bli svært liten takhøyde her. Dersom en ungdom drister seg til å gi uttrykk for å tro han mener noe, eller gudforby være så frekk å starte en tråd som er i samme gate som en tidligere tråd, får man det brede lag... Gidder ikke svare..... Søk!...... Jo, jeg synes enkelte opptrer som skikkelige GGG. Jeg tror ikke at man generelt danner en ny tråd som er lik tidligere bare fordi man synes det er "kult" å ha en egen. Jeg tror vanligvis at man starter en tråd fordi man ikke finner det man leter etter. At enkelte leter litt for lite, vel alle gjør jo feil. Man trenger ikke bli halshogd av den grunn. Ettersom forumet vokser, antall tråder og innlegg blir flere, blir det mer og mer vanskelig å danne seg oversikten. Søk-funksjonen er svært bra, men også her kan tråder glippe i mellom. Selv GGG`ere har maktet å ikke finne lignende tråd, og startet dobbeltposter. Det er jo faktisk tilfelle med akkurat denne tråden, som fortsatt lever.... Men så er det jo ikke en ungjypling som har startet akkurat denne tråden! Nei, hev takhøyden og tålmodigheten. Svar trenger ikke skrives flere ganger, men henvis til tidligere tråder / svar. Slå gjerne sammen tråder, men begrunn det for trådstarter på en høflig, korrekt måte. Ikke kom med nedlatende svar, eller rett og slett ikke gidde å åpne tråden. Og for å være ærlig, jeg hadde ikke giddet lese igjennom 61 SIDER for å finne ut av ett spørsmål jeg hadde hatt om Garmin Astro. Her står det masse av informasjon, men alle mulige feil/problemer/svar i en og samme tråd! Her må man lese veldig mye uinteressant før man finner akkurat det man er på jakt etter. Dette er det motsatte av å ha mange like tråder, her mener jeg at det er for mye i en enkelt tråd. Her hadde det vært mye mer oversiktlig å dele inn i emner under Garmin Astro. I enkelte tilfeller mener jeg derfor at det er praktisk å dele tråder også. Mvh Dagl

Det skal jeg foreslå at han får testet. Han hadde vært hos veterinær nå i uka, og han hadde sagt at det var forkalkning, og at en skive muligens gled noe ut iblandt. Det blir visst vurdert akupunktur, om det kan hjelpe. Nå i helga var han løs, og det gikk bra. Men, så hadde han ingen los. Vi fant dyr i et lite område like ved en vei. Jeg gikk med ham i bånd igjen, da vi ikke turte slippe. Men, de dro feil vei og ikke på post. Resten av dagen gikk han i søk, men vi fant ikke flere dyr. Jeg satt etter at kameraten og hunden hadde dratt hjem, og posterte i kanten av ett jorde. Tenkte kanskje at det kom dyr utpå når det led mot skumring. Hadde sittet en drøy time, og det skumret såvidt. Da fikk jeg høre en los som nærmet seg. Ganske snart så jeg at geit + killing kom mot meg. De vinklet litt, men hadde de på 50-60 meter på det nærmeste. Jeg ville ikke skyte i fremmed los, og lot de gå. De hadde god tid, beitet litt innimellom og kikket bakover mot "bråkebøtta". Først da den var godt utpå jordet, spratt de av. De gikk faktisk en runde rundt meg og sørover igjen, uten at jeg så de noe mere. Jeg hørte fortsatt bikkja (en strihåret dachs) da jeg satte meg i bilen og kjørte hjem. En opplevelse var det ihvertfall, selv om det helst skulle vært for vår hund, og jeg gjerne skulle ha skutt... Mvh Dagl

Jaktet tre timer med unghunden og to timer med eldstebikkja søndag. Resulterte i en orrhane på vingene for hver av dem, men støkk. Ungbikkja jobbet bra, og fuglen gikk like før hun festet stand da jeg var litt utålmodig. Hun stod i blindstand til jeg løste ga reisingsordre (visste jo ikke om det kunne ligge en til der...). Eldstebikkja støkte en orrhane over meg etterpå. Fant lite med fugl nå, men det var relativt kaldt og har kommet noe snø. Men, det er bra med bær synlig ennå. Mvh Dagl

Dette er belyst tidligere i tråden, jeg klipper fra mitt tidligere innlegg (som igjen er klippet fra en tidligere tråd på kammeret): Det ble av GPS-posisjoner på lederparet, og en ettårig tispe fulgt flokken for å undersøke hvor mange byttedyr som ble tatt. Undersøkelsesperioden var 10Juni - 7Juli, noe som burde gi 27 døgn. Her ble det på vist at lederparet tok 23-24 elger, samt 7-8 sauer. Den ettårige tispa tok 2-3 elg, samt 1 orrhane. Det vil si, at lederparet, som man etter min mening bør forholde seg til, tok (la oss ta verst tenkelige scenario) 24 elg på 4 uker, 6 elg i uken. Eller mere nøyaktig, 24 elg på 27 dager, 0.88 elg pr. dag. I tillegg til noe sau. Dette var gjort av lederparet, og alle disse ble funnet innenfor ett område på 473 kvkm. Mvh Dagl

Flere gode forslag her. Formfett, kondomdress, sokker, klipping. Her må man velge selv. Vi velger å ikke klippe fanene på våre hunder, og jeg synes det er vanskelig å klippe så mye mellom tredeputene at det ikke blir klumper under potene. Vi har derfor endt opp med kondomdress og sokker. Kondomdressen er det bedre er litt trang enn litt for stor. Er den for stor, kan bikkja greie å få stukket ett ben inni, og kommer seg ikke av flekken. Sokka må strammes HARDT! Så lenge hunden er i bevegelse, går blodsirkulasjon greit. Løs opp om du tar pauser og hunden er rolig over 5 -10 minutter. Er det forhold slik at sokkene blir våte, bruker jeg cordura-sokker. Er det tørt (tørr snø), eller glatte partier (skare eller is), bruker jeg fleece. De fester bedre enn cordura, og er litt varmere. Hunden ser litt dust ut i kondomdress. Men, når du tar den av er den fin igjen. Klipper du den derimot..... Men dette er jo hver og en sitt valg. Alle forslag som har kommet i denen tråden vil fungere. mvh Dagl

Nja, hvis du bruker regnemåten til forskerne må du vel dele 400 kvadratkilometer på 136,5 kvkm/elg/uke = 2,9 elg/uke Jeg ser dette, og tenkte faktisk på at det var en feil når jeg kjørte hjem i bilen igår. MEN, allikevel blir det en forskjell, da det er "gunstig" at denne enslige ulvetispa gikk i utkanten av reviret og tok noen få dyr. Som nevnt tidligere, noen revir har slike dyr, andre har flere, noen har ingen. Jeg synes det blir vel usikkert som grunnlag for forvaltningen. Fortsatt mener jeg at måten å vri regnestykket som forskerne her har gjort, forvirrer mer enn det opplyser. Man får svært lett det inntrykket at flokken tar 1 elg i uken og det er feil. Mvh Dagl

http://skandulv.nina.no/skandulv%20new/Publikasjoner/Norske%20pdf-filer/InfoRapp3-pr%2015aug06-THS-16aug06.pdf Skal være helt enig i at måten det blir fremstilt i rapporten gjør sitt til å skyggelegge den reelle predasjonstakten til ulvene i disse to tilfellene. På den annen side har de jo et poeng i at predasjonen har en mindre innvirkning på den totale elgstammen når den spres over større områder, og at predasjonstakt pr. uke målt i antall kvadratkilometer er en grei målestokk å ha for hjorteviltforvaltninga. Takk for linken, jeg har nå forsikret meg om at jeg har lagret den. Jeg ser ikke helt at det å sette 1 elg i uken som fast faktor er det beste målet for forvaltningen. At man har en formel for hvor mange elg som blir drept på ett visst område er jeg enig i. Jeg mener det mest logiske for å komme fram til dette var å finne hvor mange elg som blir drept pr kvadratkilometer. Altså sette 1 km2/uke som fast faktor istedet for 1 elg/uken som fast faktor. Dette ville altså gitt (27 elg / 4 uker) / 819 km2 = 0,0082 elg per hundre kvadratkilometer i uken. I tillegg ser vi at de har brukt 819 som det antall kvadratkilometer som flokken har benyttet, men leser man nøye, så har de funnet alle elgene som foreldrene har drept innenfor 473 km2. Kun de 3-4 elgene samt en orre som den enslige tispa har tatt, er i utkanten av foreldrenes revir. Jeg vil si at for å få ett best mulig inntrykk av predasjonen en flokk gir, bør man holde seg til foreldreparet da man ikke alltid har en valp som holder seg i utkanten. Noen ganger kan det være flere valper, andre ganger ingen. Derfor bør man se på foreldrenes predasjon. Dersom jeg bruker mitt regnestykke med disse faktorene, får vi : (24 elger / 4 uker) / 473km2 = 0,0127 elg per kvadratkilometer i uken. Med dette vil jeg vise at å sette 1 elg/uken som fast faktor for deretter å få en størrelse på ett område, gir feil inntrykk til forvaltningen. Jeg tror derfor ikke det er på dette grunnlag regnestykket er satt opp slik. Jeg tror regnestykket er satt opp slik for at det skal gi inntrykk av mindre predasjon enn det som faktisk er. For å få opp område-størrelsen i regnestykket, er det selvfølgelig gunstig at en av tispene går i ytterkantene av reviret og tar noen få elger. Men det er jo predasjonen som selve hovedflokken utgjør som er viktig, og som man bør se på. Denne rapporten gir jo inntrykk av at en eller en samling grunneiere som har ett terreng på ca 400 km2 i ulverevir, får revet 1 elg annenhver uke. Det blir jo helt feil. Dersom denne grunneieren har sitt terreng der foreldreparet oppholder seg, får han en predasjon på 0,0127 * 400 = 5,08 elg i uken. Min konklusjon er at regnestykket på slutten av rapporten ikke er satt opp for å gi forvaltningen ett bedre verktøy. Det er satt opp for å villede leserne. MEN, det er min personlige oppfatning og mening. Mvh Dagl

Jeg synes en del ting som forskere gjør er tvilsomme, og gjør dem lite troverdige. Selv om man nok ikke kan ta de i direkte løgn, som gjør at de mister jobben. Jeg klippet ut mitt innlegg i en tidligere tråd her på forumet (Da er ulvestammen i Norge doblet) : Sommeren 2006 ble det gjennomført en intensivstudie av Gräsmark-flokken og dens diett. Se link: http://skandulv.nina.no/skandulv%20new/ ... 6aug06.pdf Det ble av GPS-posisjoner på lederparet, og en ettårig tispe fulgt flokken for å undersøke hvor mange byttedyr som ble tatt. Undersøkelsesperioden var 10Juni - 7Juli, noe som burde gi 27 døgn. Her ble det på vist at lederparet tok 23-24 elger, samt 7-8 sauer. Den ettårige tispa tok 2-3 elg, samt 1 orrhane. Dette gir tilsammen 25-27 elg, samt 7-8 sau og 1 orrhane. I høyeste antall elg, er det 1 elg pr. døgn. Tar man sauene i betraktning, kommer man i alle tilfelle nær ett forbruk av 1 elg pr. døgn. Det må også påpekes at sau i dette området ikke er lett tilgjengelig, da det på norsk side nesten ikke er sauebønder igjen, og på svensk side har man jo som kjent sauen inngjerdet. For å gjøre dette mere spiselig, regner ikke forskerne ut antall elg i døgnet eller uken. De fastsetter istedet 1 elg i uken som en fast faktor, og beregner så ut fra revirstørrelsen hvor stort areal som brukes til dette. De får da en ganske lik størrelse pr 1 elg/uken for både Gräsmark og Gråfjell flokken som ble studert i 2003. Personlig synes jeg dette er en fordreining av fakta, men det er jo opp til andre å bedømme. Mvh Dagl slutt> Dette viser en (etter mitt skjønn) bevisst fordreining av fakta, da lesere som skummer igjennom rapporten og leser konklusjonen sitter igjen med inntrykket av at flokken bare tar 1 elg i uken. Det er jo ikke mye.... I virkeligheten tar flokken nesten en elg om dagen, noe som blir en veldig stor forskjell på predasjon. Forskerne kan ikke her anklages for å lyve, siden de har sine regnestykker i hold. Men, for meg er dette en bevisst feilinformasjon som gjør dem lite troverdige. Enkelte andre episoder som "man har hørt om" bidrar også til min misstanke, men disse vil jeg ikke nevne. Jeg er enig i at vi må forsøke å få dokumentert våre inntrykk, istedet for å spre rykter som man har hørt fra den ene og andre kanten. Det gjør oss useriøse i øynene til våre motstandere. Kan vi dokumentere våre meninger og oppfatninger, kan man ikke blåse bort argumentene som vås og tull. Som en liten OT, jeg søkte etter denne rapporten nå, siden jeg fant den enkelt forrige gang. Jeg finner den nå ikke på Scandulv sine sider, og søket i Direktoratet for naturforvaltning sin publikasjonsdatabase over rovviltforskning ga heller ikke noe resultat. Siden linken jeg dengang limte inn ikke er fullstendig, virker den dessverre ikke. Jeg vet nå ikke om den virket den gangen heller, men jeg mener jeg testet den. Jeg har sendt mail til dirnat om dette, og forventer å få en link i retur. Fram til det, klarer jeg ikke å finne rapporten, men det er trolig jeg som er litt dårlig på å lete... Mvh Dagl

JO, statusrapport er for vinteren 2007-2008 så DATAENE er ikke 1 1/2 år gamle. Men VALPENE og BESTANDEN er det! Innen vi får en rapport som fastslår en bestand, så er nye valper født, og bestanden som er påvist i rapporten feil! I det antall ulv som ble talt i denne rapporten, var det også ett antall valper. Når er de valpene som blir talt da født....?? Det må vel bli vår/sommeren 2007, ikke sant? Siden vi er i slutten av 2008 nå, så blir vel det grovt regnet 1 1/2 år på etterskudd..? De bildene du så var vel kanskje fra Rendalen i sommer? Siden vi (fortsatt) er i 2008, så er ikke disse blitt "påvist" ennå, da forskerne ikke har hatt sporsnø for å fastslå ynglingen. Sporing av årets yngling vil bli gjort i vinter, altså vinteren 2008-2009. Den rapporten som eventuelt "påviser" disse, kommer neste høst, altså i 2009. Skjønner du hva jeg mener? Vet ikke hvor sokka skal hen, men jeg vil ikke ha dem.... Mvh Dagl

Skandinavisk forvaltning av ulv ligger 1 1/2 år på etterskudd. Bestanden i denne rapporten som er lagt fram nå, bedømmer og ynglinger sommeren 2007. Da forskerne trenger en hel sesong med sporsnø før de kan fastslå ynglinger, går det ett og ett halvt år før de kan fastslå ynglingen i en rapport. Forvaltningen venter på denne rapporten før vedtakene rundt forvaltning blir gjort. Dette blir helt i tåka da man vet reproduksjonsevnene til ulv. Dette VIL medføre at man mister kontrollen over ulvebestanden i skandinavia. Det tror ihvertfall jeg..... Både i Norge og Sverige er det TROLIG oppnådd bestandsmålene i sommer. Men siden forvaltningen krever en offentlig rapport, som igjen må ha en hel vinter med sporsnø samt en sommer for å bli skrevet, får vi "svaret" neste høst..... Mvh Dagl

Jeg synes wiki-idèen er veldig god. Jeg synes det er vanskelig å finne harde, rene fakta på en rask måte. Som skrevet over, kan man søke, men svært ofte må man bla seg igjennom en drøss med sider før man finner nettopp det man er ute etter. Ser usikkerheten vedrørende endringer av hvermansen. Men, det blir nå uansett en kjappere og bedre versjon enn å lese endeløse diskusjoner i kanskje flere tråder. Jeg er for ! mvh Dagl

Hei Jeg er enig med de fleste at jeg tro øl+akevitt er best til dine retter. Men, til fårikålen vil en smaksrik rødvin kunne gå bra. Aperitiff anbefalte en Valpolicella rødvin til julemat for to år siden. For eksempel til ribbe eller pinnekjøtt. Denne tåler maten som er relativt fet. Vanligvis tenker jeg på Valpolicella-viner som tynne og blaskete, men det gjelder ikke for viner i litt høyere prisklasser. Denne har jeg kjøpt til kona (hun liker ikke noe særlig øl og akevitt), og den har blitt populær. Jeg har selvsagt smakt den selv og jeg synes den går godt til ribbe. Den er litt dyr, koster rundt 200 kroner. Jeg vil tro den vil gå bra også til fårikål, og vil være mitt tips. Siden jeg ikke husker navn eller nummer (har det liggende på pc hjemme...), så kan jeg ikke anbefale eksakt vin. Men, jeg ville spurt meg fore på vinmonopolet angående Valpolicella-viner. Håper det var til hjelp mvh Dagl

Jeg skyter i sporting B - klassen. Har en junior Dagfinrud jakke, og en junior Dagfinrud bukse. Synes buksa er grei, da junior-buksa ikke var av stiv canvas da jeg kjøpte min. Jeg synes heller ikke at stive DFS-bukser er nyttig på jaktfelt. Det jeg liker med min bukse, er at den har asfalt-bøter på knær og bak. Det gir godt feste, og man blir ikke våt i rumpa med en gang. Forslag: Vanlig, rumslig og god bukse. Sy på asfaltlapper eller lignende på knær og bak. mvh Dagl

Var en kort tur lørdag ettermiddag, og en lengre tur søndag. Litt snø i lufta søndag formiddag, og kraftig vind. Oppklarning. Uansett, var det lett fugl i helga. Støkket to som jeg så, et ukjent antall som jeg såvidt hørte. Hadde en del blindstander på tomme seter som nylig var forlatt. En stand lørdag og to stander søndag, ingen resulterte i skudd. Fuglen gikk mens jeg var på vei opp. Håper på bedre vær neste helg. mvh Dagl