Thor

Like greit å ta'n helt ut

Det koster ikke mye å f.eks. investere i et Lee begynnersett med enstasjonspresse. Dette er også den greieste måten å lære seg de elementære operasjonene før man går over til karusell eller progressiv presse. Lading kan bli farlig dyrt når man blir bitt av basillen, men skal man skyte så mye at man blir bedre med sentertente patroner så vil det lønne seg uansett.

Selv rett fra esken er ikke SRH avtrekket noe å kimse over. Det er bare annerledes fra Smith's to-klikk avtrekk. SRHen tåler forøvrig ufyselig harde ladninger, min standard .44 er komprimert W296 bak 240 grains XTP.

Pro Mag er en forkortelse for Profanity Magazine, pga. banninga når de får skyteren til å feilmate ...

@Humbo Som jeg nevnte tidligere så er det vanskelig å gjøre slike sammenlikninger for semi-customs. Forskjellene i options blir fort noen hundre dollar her og der og det er ikke alltid helt klart hva fabrikken baserer MSRP på. I tillegg så vil dårlig tilgjengelighet pga. lave produksjonsvolum medføre at enkelte bruker dette til å skvise ekstra penger ut av de som "bare må ha".

@Rausheim Jeg tviler på at jeg kommer til å modifisere den her mer enn absolutt nødvendig. Formålet er bare å kutte ned på lading i .40 og .45 for mengdetrening med noenlunde akseptabel presisjon. Modifikasjonsbudsjettet mitt blir for det meste spist opp på riflefronten, pistolbudsjettet går til grovkaliber. Det har sine ulemper med å ha SOG Armory 15 minutters kjøretur fra stua.

Vi får se. Jeg liker ikke helt plastsiktene, men så fulgte det med 4-5 ekstra sikteblad. Om nødvendig får jeg se meg om etter noen justerbare sikter i metall som er så lette at de ikke reduserer funksjonen av pistolen.

Jeg kan gjerne dra et ferskt eksempel på min påstand også. I går måtte kjerringa innom Academy Sports for å kjøpe inn noen greier til jobben etter vi hadde vært ute og spist. Selvsagt rotet jeg meg bort til våpendisken for å prate skit (etter 4-5 drinker under beltet). Jeg kom ut av butikken med en søt liten Sig-Sauer 1911 i .22LR, som forhåpentligvis vil kunne brukes som et verktøy for mengdetrening. MSRP for denne skyteren er $599. Jeg betalte $399.

Jeg kan legge til at å bruke en pistol fra Nighthawk Custom som eksempel er en svært vanskelig oppgave. Du finner hver eneste modell til salgs i ørten forskjellige utgaver og med fjuksten forskjellige fabrikkoppgraderinger. Sammenlikner du anbefalt utsalgspris med faktisk utsalgspris kan prisen til og med øke. Når man tar hensyn til en forholdsvis liten årlig produksjon er det ikke lett å finne mange for salg som er klin lik Nighthawk's utgangspunkt for pris.

Den retter munningsflammen forover så den blender skytteren i mindre grad. Den viktigste egenskapen for min del er at den beskytter kroningen. Sent from my SAMSUNG-SGH-I537 using Tapatalk

Det varierer mellom produsenter og hvilke avtaler detaljistene har, men normalt ligger utsalgspris i amerikanske våpenbutikker på mellom 2/3 og 3/4 av produsentens anbefaling. Sent from my SAMSUNG-SGH-I537 using Tapatalk

I følge "informerte" kilder i antivåpenlobbyen her borte vil en flammedemper gjøre det mulig å skyte i mørket uten å bli lagt merke til. Bare morderpakk som vil ha noe slikt. Sent from my SAMSUNG-SGH-I537 using Tapatalk

FAL er i alle fall håpløs med optikk. Det nærmeste jeg har kommet er DSA sitt toppdeksel med Picatinny. Uansett må det av når børsa skal pusses og da er det å skyte seg inn igjen. Sent from my SAMSUNG-SGH-I537 using Tapatalk

Det varierer med rifletypen det der. For en vanlig rifle er det nok en fordel å ta ladegrep med sterk hånd. En AR av den lettere typen, derimot, tipper jeg man klarer å holde stabil med kun pistolgrepet og ta ladegrep med svak hånd. Jeg skriver "tipper" fordi jeg aldri har skutt med en slik vederstyggelighet

Rustfritt stål krever mindre stell enn andre konvensjonelle overflatebehandlinger. Det man skal se opp for er salt/svette og oppbevaring i kontinuerlig høy fuktighet. Dette klarer ikke engang rustfritt stål å stoppe rust fra etter litt tid. Ingen våpen i rustfritt tar skade av at man gnir dem inn i et rusthindrende middel heller, overflate "pitting" er lite pent. Det største problemet med rustfritt stål er at dritten viser mye tydeligere, så man pusser mer

Har man som fast rutine å sjekke kammer når våpen går inn og ut av skap spiller det ingen rolle sikkerhetsmessig hvordan man oppbevarer dem. Som en ekstra foranstaltning tømmer jeg også ladd våpen og spenner ned etter jeg har gått inn inngangsdøra mi, samt sjekker kammer på tomme våpen. Jeg har synes det er greit at luften skal kunne sirkulere fritt i løpet (oppvarmede skap med lufttørking) så de fleste pistoler blir oppbevart med åpen sleide, automatvåpen med åpent sluttstykke hvis mulig - begge typer uten magasin. Boltrifler med åpen bolt. Revolvere og brekkvåpen er unntakene. Disse oppbevarer jeg lukket og nedspent, brekkvåpen med klikkpatroner i. Bøylerifler er åpne hvis jeg har plass. Olje bruker jeg ikke for annet enn å smøre bevegelige deler med, våpen settes stort sett bare inn med Frog Lube hos meg nå.

Tusen takk. Jeg er spent på hvordan det går fremover med henne. Forhåpentligvis kan vi få henne såpass rolig at hun ta kurs sammen med ukjente hunder snart, så jeg kan få henne sertifisert.

Det går sent med Hrist, så jeg har ikke oppdatert denne tråden på lenge. Et helt år uten riktig sosialisering har tydeligvis satt sine spor. Hrist liker fremdeles å være for seg selv i det trygge området sitt og er fremdeles redd for høye lyder, men det har kommet seg mye de siste 6 månedene. Sosialiseringen med de to andre hundene fungerer utmerket, hun leker med dem i perioder og stiller seg opp på linje når det er utdeling av godbiter. Hun klarer å tilpasse seg nye mennesker etter litt tid og får ikke panikk når hun skal til dyrlegen. Standard kommandoer fungerer bra både med stemme og tegn, men der stopper det. Å gå tur med henne er et mareritt. Hrist blir engstelig og snur 180 grader og drar panisk i båndet når hun blir støkket av unger eller hunder i bånd som er fjerdeparten så store som henne. Hun liker ikke å gå gjennom uopplyste områder selv med K9 lykt på halsbåndet. Julebelysningen, som enkelte familier her tar helt ut, var et spesielt stort problem. Når jeg slipper henne ut i bakgården traver hun for det meste rundt hagemøblene uten å kunne slappe av. Det virker som hun er mer trygg på seg selv når jeg tar med en eller begge de andre hundene på de daglige rundene, da ser det ut som om flokkinnstinktet hjelper. De andre hundene mine er ikke redde for noe som helst. Andre triks vi har prøvd er Thundershirt, en stram elastisk genser som ser ut til å hjelpe. Ellers så har vi valgt å gi henne tid og la henne søke oppmerksomhet i stedet for å overøse henne. Nå kommer hun i alle fall ut av det trygge området sitt for å hilse når vi kommer hjem og jeg lar henne sove i senga vår. Som regel kryper hun helt inntil en av oss og flytter seg ikke før vi står opp. På den positive siden så har jeg ikke sett noen form for aggresjon eller angstbitersk oppførsel hos henne. Jeg har enda ikke hørt henne bjeffe, lav grynting er de eneste lydene hun lager. Vi har bestilt time hos en av de to praktiserende hundepsykologene i denne staten for å få råd om hvordan vi kan få henne til å bli mindre engstelig, spesielt overfor ukjente hunder. Forhåpentligvis kan vi komme oss videre uten bruk av medikamenter.

Sikkert umulig å få tillatelse på, selv på Svalbard. Uansett, mitt valg ville vært en AR-10 Shorty (16" løp eller kortere + teleskopkolbe) i .450 Marlin, evt. .300 WSSM eller SAUM. Mer realistisk for gjeldende lovverk: Ruger Super Red eller Smith X-Frame i .454/.460 eller en hendig coach gun i 10 eller 12ga ladet med slugs.

Jeg regner med at det skyldes at noen poltiorganisasjoner i USA bruker denne patronen og følgelig får gratis ammunisjon til å konkurrere med. Prøver man seg på .357 Sig til standard major med privat ammunisjonsbudsjett har man enten mer penger enn vett eller en ekstrem fascinasjon over å slave ved ladebenken.

OT, men .357 Sig har omtrent samme dimensjon som .40 S&W, men ikke helt. Godset I .40 hylsene er også tynnere. Jeg husker dette fra når det var hylsetørke .357 Sig for mange år siden. Necker man ned .40 bør man holde seg langt unna maksladninger. Sent from my SAMSUNG-SGH-I537 using Tapatalk

Det har nok mye å gjøre med at .40 S&W er det rimeligste alternativet for standard major med tanke på ammokostnader. Det er vel heller ingen andre lovlige majorpatroner som gir mer magasinkapasitet. Jeg vil fremdeles anbefale en 9x19 som står på godkjentlista for Production til å begynne med og ta standard major litt etter litt.

Den stokken der er slett ikke dum den. Jeg satte opp en en 10/22 for min kone med en slik. Det største problemet hennes var at fingrene hennes var for korte til at hun ble komfortabel med den originale stokken. Dragunov-stokken fungerte perfekt.

(Min utheving) Dette er dessverre bare din subjektive mening. Hva norske myndigheter velger å bruke som definisjon, hvis du havner i saksa, er opp til dem. Som jeg har nevnt i tilsvarende tråder er disse svada-frasene rappet fra tilsvarende amerikanske lover og oversatt etter beste, fattige evne av norske byråkrater. Da vi hadde en føderal lov av denne arten i statene valgte BATFE først å tolke "frittstående pistolgrep ("conspicuously protruding pistol grip") som alle former for pistolgrep som stakk ut under kolben. Senere ble tommelhullstokker som var laget spesifikt for å omgå førstnevnte inkludert. Merk at den engelske definisjonen etterlater mindre rom for tolkning enn den norske. Man har ingen garanti for at norske myndigheter ikke prøver seg på tilsvarende krumspring, jfr. Alm-saken.

Men man sliter i alle fall ikke med tett nese etterpå ...