Hornetman

At disse sabbotpatronene forsvant tror jeg hadde noe med manglende presisjon å gjøre, de var omtrent ubrukelig. Fikk tak i et par esker 308 tidlig på 1980 tallet og prøvde de. Samlet knapt nok innafor pappen på ei 50 cm skive på 100 meter etter hva jeg husker.

Den kutter du lett selv med en tapetkniv!

Jo etter at jeg hadde skrevet mitt innlegg.

Som skrevet over i tråden er dette 20 mm M-56 serien til flykanon. Det som er skrevet om merkefargen på disse er korrekt så vidt jeg kan se. Uten å ha finlest dokumentasjon vil jeg tro at den sorte er en eksersergranat. Sort merkefarge er jo panserbrytende ammunisjon (kald, uten eksplosivfylling, er det noe gult i tillegg tilsier det høyeksplosiv panser) men brukes også på noe ekserserammunisjon. Jeg er ganske sikker på at det ikke er et panserprosjektil. Den andre, blanke er jeg ganske sikker på er en kald øvingsgranat som normalt skulle vært blå. Hvorfor den ikke er blåmalt har jeg ingen formening om. Plukket mange slike nå i sommer blandt masse blå, men fordi de ikke med 100% sikkerhet kunne identifiseres som blå (kald) måtte de sprenges. En annen mulighet som gjelder begge de på bildet er at det er modeller eller noe som er laget til et eller annet annet formål. Synes ikke hullet til sporlyssatsen ligner helt på det, ser ut som om det er gjenger der. Uansett hvor sikker dokumentasjon, fargesystem og merking måtte være, dukker det rett som det er opp gjenstander som egentlig ikke skulle finnes. For eksempel den blanke 2 mm'n. Det er rett og slett håpløst å produsere og bruke ammunisjon uten noe form for merking i fredstid i våre skytelt. Mangler f eks en granat all form for merking er det fordi fargen er slitt eller rustet/ oksydert bort. Det var ikke tilfelle med de som ble plukket i sommer, og helller ikke den som her er vist på bildet, den er ikke engang skutt.

Som M67 skriver vil en demontering, puss og smøring av også Lee primeren ha uvurderlig virkning mtp kraften som må brukes for å presse inn hettene. Jeg har flere av de primerne som er nevnt lenger opp i tråden og bruker dem om hverandre, alt etter hvilken hylsholder som står i. Lee krever ikke mer kraft en andre nå den pusses og smøres innimellom! (Men den varer ikke like lenger som endel av de andre aleternativene)

Den ligner utseendemessig ikke på en 3,7 cm, noe den størrelsesmessig heller ikke kan være sett i forhold til de 20 mm og 40 mm på bildet. Jeg vil tippe på noe 30 mm fra øst. Å der var jeg slått på 30 mm.tipset mitt..

Nei, jeg overser ikke de faktum du beskriver om en liten eksplosiv ladning. I mitt første innlegg skriver jeg "WP, hvitt fosfor mener jeg å huske". Du korrigerer dette og påpeker at det også er en liten eksplosiv ladning, noe jeg slett ikke ser bort fra, da alle mulige detaljer om alle typer ammunisjon er noe jeg ikke bruker sårt tiltrengt lagringskapasitet på. Men når det kommer "ekspertuttalelser" om at sitat; "Prosjektilet er ikke farlig med mindre du denger til det med slegge eller det utsettes for ekstrem varme eller brann." finner jeg grunn til å reagere da det sikkert finnes slike rundt hos samlere. Den er langt mere følsom en ordinære 12,7 prosjektiler med en eller annen fylling, da den er tettet med en skilling. I eksplosivryddereglementet jeg sakset fra står det ordrett det jeg siterte om behandling og fylling, ikke noe om eksplosiver, noe jeg heller ikke har kommentert. Med bakgrunn i henvisningen din om eksplosivinnhold er det enda større grunn til å behandle de med aktsomhet, som var mitt hovedargument med innlegget.

Mantelen er åpen i tuppen, og denne åpningen er dekket med en liten tynn metallplate. Denne skillingen ser du om du titter nedi tuppen. Vil TRO at det også er noe tettestoff som sørger for ordentlig tetting, men kan være at dette på en eller annen måte er presset eller krympet sammen. Uansett må det være helt tett, for kommer det oksygen i kontakt med WP-massen (denne har konsistent omtrent som stearin) antenner denne og det begynner å brenne. Når det tar fyr smelter massen og får konsistens som vann, dvs den renner i tillegg til at den brenner, freser og spruter med høy temperatur. Kommer dette i kontakt med klær eller hud lar det seg omtrent bare slukke om det dekkes eller senkes i vann. Straks en tar det opp av vannet begynner det å brenne igjen. Det er noe ordentlig svineri som i tillegg til å være brannstiftende gir stygge brannsår (og mye røyk). Nå er jo ladningen i denne svært begrenset, men mister en f eks en hel patron med nesen først rett i betonggulvet og det begynner å ryke, frese og brenne er det jo greit å vite hva som foregår. Og vite at om en slukker med vann vil det ta fyr igjen straks vannet fordamper. Eller, utviser nødvendig grad av forsiktighet slik at det iallfall ikke er den som går i gulvet! Mvh Hornetman

Vil korrigere denne direkte farlige faktafeil. (Nå er jeg forsåvidt også EOD-offiser, dog ikke pensjonist riktig enda) Sakser fra Forsvarets UD 16-15 Håndbok for eksplosivrydding (dog ikke absolutt siste utgave, men dette prosjektilet er ikke av ny dato så tviler på det har betydning): "12,7 mm spotter-tracer har avkappet prosjektiltupp og kun en skilling som dekker ladningen. Denne inneholder noe WP og tenner i kontakt med luft. Prosjektilet er flyttbart, men det må ikke pirkes i tuppen eller støte det mot noe" Dette gjelder prosjektiler som har blitt skutt og som kan være skadet, men når slegge ble nevnt fant jeg grunn til å reagere på det som her beskrives som "fakta".

Den var brukt til innskytingsgeværet til 106 mm RFK, som var montert på selve kanonen. Våpenet var i bruk til utpå 80-tallet en gang, sist i HV. Som påpekt over er den 105 mm, men kaltes 106 mm for ikke å forveksle med 105 mm Felthaubitz. Av samme grunn kaltes 105 mm BK (bombekaster) for 107 mm BK. Vær obs på at prosjektilet inneholder en markeringsladning (WP, hvitt fosfor mener jeg å huske) som markerer nedslaget!

Morro alle de patronene du nevner Akevitt, men de er nok best egnet for de som er mer en middels interessert i hjemmelading og har endel erfaring fra før!

Jeg har endel erfaring med lading, bl a av .22 H, og kan bekrefte det som can her skriver. Er noen utfordringer med tynne hylser, varierende kvalitet og vekt på disse, og presisjon i mange Hornetbørser. Men det er en moro patron å eksperimentere med for interesserte hjemmeladere, og fullt mulig å få utmerket presisjon med!

Du må få noe tilt på kikkerten. Enten i form av ei tilta skinne, eller kanskje aller enklest med Burris signature ringer med "tilt-innlegg"

Ja, du kan både samle på den, og bruke den som verktøykasse! Verdien må være svært begrenset, fantes i store mengder og ble endel brukt som attrapper for endel år siden.

Jeg bruker en liten pensel og pensler stokkolja (gjerne "Raudolje") innvendig i ufresninga for mekanisme og pipe. Tørk av overskuddet der treverket kommer i direkte med stålet, ellers kan det godt ligge ei tynn hinne av olje utenpå treverket.

Er nesten helt sikker på at det går med medium. Iom at du har skinne TROR jeg at det går med lave også...

Jeg har og bruker begge deler om hverandre. Jeg synes 4a gir litt mer oversikt, da retikkelet (den tykke delen) dekker mindre inn mot sentrum en ren 4. Har ikke merket noe praktisk forskjell i mørket heller, ser du ikke retikkelet er det for mørkt uansett.

Jeg har Redfield baser med lave 30 mm EAW ringer og en Swaro 2,5-10x42 på min. Svært slanke vil jeg ikke kalle basene med 30 mm ringer akkurat, men blir nok noe smekrere med 1" ringer og kikkert.

Noen liker mora og noen liker dattera! Noen liker f eks Vixenbørsa, låskasse tilpasset patronen, smekker og vellaget. Andre bryr seg mindre og syns det er helt greit med en CNC-produsert låskasse tilpasset en større patron, gjerne med innlimte plastdingser for at den lille patronen i det hele tatt skal fungere i den for altfor store låskassen. De bryr seg katta i hvordan børsa er, bare de treffer! Andre har andre preferanser, de legger vekt på også det estetiske. Presisjonsmessig står ikke en velholdt Vixen noe tilbake for moderne kreasjoner, tross sin etter hvert høye alder! Imidlertid har den slak pipestigning, som gjør den til et dyrere valg om en på død og liv skal skyte tunge og lange kuler, da det gjerne betinger pipeskift. Da vil det økonomisk lønne seg å kjøpe ei moderne (men altfor stor) rifle. Andre velger annerledes, kjøper ny pipe til sin lille Vixen, betaler mer, og er fornøyd med det! Smak og behag kan vanskelig diskuteres!

Monter ei lita vifte i røykkammeret som trekker røyken opp, som du bruker når du starter opp. Etter hvert vil røykkanalen bli oppvarmet og få røyken opp gjennom røykkanalen og ved å finjustere trekken i røykhuset vil prosessen gå av seg selv også når du stopper vifta. Hvor mye du trenger vifta eller hvor mye trekk i forbrenningskammerer/ røykkammer vil variere etter hvordan du fyrer og hvordan vær og vind er.

Det må vanligvis tilpasses, bl a lengden på selve tennspissen.

Det finnes en formel som bl a ligger her på Kammeret til å regne det ut ganske nøyaktig. Avstanden mellom festepunktene på skinne/låskasse har også noe å si. Jeg var i nesten samme situasjon for ei tid siden. Tatt på husken var det som følger: Etter å ha montert ei tilta skinne så manglet jeg ca 20 cm-knepp til å komme ned i senter på 100 meter, lå altså ca 20 cm over. Brukte formelen og regna meg fram til 2 ølboks-shims. Det ble akkurat litt for lite, så endte opp på 3 shims på min, en lang Remingtonkasse med Ken Farrel-skinne.

Lyman #55

Har sett flere gamle RCBS-presser uten den bushingen som de nye har, så det er vel snakk om ei slik vil jeg tippe.

Uten å begi meg ut på x-antall meter unna, VET jeg at det fort blir amper stemning hos naboen når han hører haglene etter skuddet single ned på blikk eller biltaket hans om han ikke er forberedt på det!