Ragnar

Har et stort kikkertsikte av typen Zeis 3-12/56. Sikte er nokså tungt. Har vært ute for at det beveger seg i lengderetningen under skyting. Dette kommer selvsagt av rekylen fra geværet og tyngden av siktet. Har dratt til ringene, men siktet har likevel forskjøvet seg. Bruker nå en liten, kvit tapebit i kanten av en av ringene for å se om forskyvning har foregått. Har hørt at man kan bruke litt harpiks innvendig på festeringene for at siktet skal bite seg fast, men har ikke prøvd det. Festesettet jeg har brukt er av den dyrere typen og av god kvalitet. Noen som har erfaring med dette problemet og løsning på det? Ragnar.

Takker dere som svarte! Det var god hjelp. Var ikke klar over at Zeiss hadde serviceverksted i Norge! Mvh Ragnar.

Har et ca 10 år gammelt Zeiss Divara 3-12/56 sikte på jaktriflen. Da jeg skulle skru på den bakre sikteoptikken slik at bildet i siktet ble skarpt (jeg bruker briller -1,5), oppdaget jeg, når jeg hadde fått frem et skarpt bilde, at denne delen av siktet var løst og kunne flyttes ut/inn bare ved å trekke eller skyve på det. Noen som har erfaring med dette, og eventuelt hva man skal gjøre? Trakk ikke denne delen av siktet helt ut, men ble selvsagt temmelig betenkt. Noen sikter er jo fylt med en spesiell gass osv. Ragnar.

Ser på sporteikn at her er ein del mår i området eg bur i. Nokon av lesarane av Småviltjakt som driv med fellefangst av mår? Er heilt blank når det gjeld å ta vare på eventuelle skinn, men frå før har her vore ein del som tidlegare dreiv med pelsdyroppdrett, så ekspertisen på flåing/behandling er ikkje så langt unna. Er det nokon som spør etter mårskinn no, og om så er, kva ligg prisane på? Nokre laushundar er ute og spring i det aktuelle området, så eg reknar med at eventuelle feller må settast noko høgt. Honning og hjarte av høns har eg høyrt nokon brukar til åte. Må fella varslast med oppslag nær ved? Ragnar.

Jeg trodde at halvautomatrifler ble forbudt til jakt for et par år siden, men her tar jeg trolig feil. Spurte om dette på forumet "Storvilt", og fikk til svar at slikt forbud ikke fantes. Men våpentypen måtte stå på politiets liste over godkjente halvautomatvåpen. Hvor finner jeg denne lista? Nå lurer jeg på om noen av dere som leser dette har erfaring med slike våpen. Mener jeg leste for noen år siden at presisjonen ikke var på topp hos en del merker, men at det fantes rifler som var absolutt brukbare. Hvilke(t) merke er det? På hjortejakt kan det være aktuelt å felle flere dyr i rask rekkefølge, og da burde vel en halvautomatrifle være interessant? Regner med at et slikt våpen er raskere å sikte inn med skudd nr.2, og at bevegelsen av våpenet vil være mindre fordi du ikke trenger å flytte hendene. Noen "der ute" som bruker halvautomat på storviltjakt? Hvilke(t) merke® har godt ord på seg. Ulemper med slike våpen? Takknemmelig for svar.

Er halvautomatrifle til storviltjakt no forboden? Veit det var forslag om dette. Ragnar.

metzgar skriver: Nå i dag har man innsett, at for å utnytte hundene max, så er d beste å gå mot vinden, eventuelt sidevind. Da er d postenes oppgave å finne dekning/ly, som best de kan. Dette har vi praktisert i over 20 år på elgjakta, og d funker godt! R kommenterer: Her tror jeg du er inne på noe vesentlig: at det er en viss forskjell om driverne har med seg hund eller ikke. Vi som jakter hjort (og er drivere innimellom) har ikke alltid tilgang på hund når vi skal drive/jage. Men har vi med hund i drevet, så vil nok denne profitere noe på at drevet går mot vinden. Også mye rett i det andre skriver om at postene, som da har vinden i nakken, må tenke nøye gjennom plassering og andre forhåndsregler (unngå svettelukt, urinering) for at lukten skal bli minst mulig. Noen har her foreslått å trekke postene noe ut til siden, "Hochsitz" og annet. Ellers var det veldig fasinerende å lese kapitlet skrevet av politimannen Ronny Jarle Lentføhr i boka "Hjortejegerne" der han forklarer hvordan han leser hundens reaksjoner. For å effektivisere jakten bruker han en svart elghund i bånd. Den blir også brukt som ettersøkshund.

Har alltid trodd at at de som drev/jaget f.eks hjort skulle drive/jage MED vinden, altså at de hadde vinden i nakken, og at de som satt på post lenger fremme hadde vinden i ansiktet. MEN nå i år var jeg med en svært erfaren jeger. Han sendte oss driverne avgårde med vinden i ansiktet mot postene som hadde vinden i nakken. Dette var gjort ut fra hans erfaring, noe han argumenterte for. Ser av den nye boken "Hjortejegerene" at de fleste jegere der mener at driverne skal ha vinden i nakken og postene vindene i ansiktet. I nevnte bok var det en god del tips, m.a. at driverne skal gå forsiktig og stille slik at f.eks. hjorten ikke skal ha full kontroll på hvor driverne eksakt går. Om det jagete dyret (dyrene) har kontroll på driverne, har de lett for å snu og smette forbi driverne. Hva mener dere om retningen på drivet/jaget i forhold til vinden?

>>Regner med at andre har hatt tilsvarende opplevelser.<< Hadde eit innlegg der eg spurte om andre hadde hatt fuglar eller andre dyr heilt innpå seg når dei sat på post (sjå sitatet over). Var ute og jaga hjort her ein dag, og nemnde då for ein av jegerane dette om å ha fugl på geværpipa. Han fortalde om ei morosam hending han ein gang sat på post. Då kom det ein gjerdesmett og sette seg på skjermen på lua hans. Han såg berre stjerten og nokre av klørne som krumma seg rundt skjermkanten. Så etter ei tid hoppa fuglen ned på geværpipa. Sikkert kjempeflott naturoppleving. På You Tube kan ein sjå heilt utrulege videopptak, m.a. av at ei elgku kjem bort og snusar på pila på den sterke jaktbogen. Ein annan skrulling skaut ei pil rett inn i brystet på ein diger elgokse som stod på 2 meters hald. Han fekk seg ei skikkeleg overrasking når oksen gjekk rett i angrep! Eg nemnde dette med uventa naturopplevingar for vaktmesteren på skulen vår. Han fortalde om ei natt han låg ute på bøen i måneskinn og skulle jakte hjort. Då kom det brått ei kolle inn frå sida. Dyret kom heilt bort til framskjeftet på geværet og snusa før det trakte seg tilbake. Ragnar.

For nokre år sidan skaut eg rett over ryggen på ein hjortekalv. Hold ca. 30 meter. At skotet gjekk over, altså for høgt, fann vi greitt ut av: ikkje skotteikn på dyret og ikkje blodspor som ettersøkshunden kunne gå etter og dessutan fann vi kulenedslaget. Den hausten hadde det regna mykje, og enga som hjortekalven stod på var metta av nedbøren, men det var ikkje synleg vatn å sjå på overflata. Han som kom med ettersøkshunden var ein gammal, røynd jeger. Eg viste han kvar eg hadde sitte: i ein liten bakke oppanfor grasflata som eg skaut NED på. Vi sette opp ein kjepp der kalven hadde stått. Høgda på kjeppen tilsvarte høgda på ein hjortekalv, eg sette meg på plass der skotet var avfyrt og sikta på nytt på toppen av kjeppen. På grasmarka i rett linje bortanfor kjeppen og noko høgre enn toppen av kjeppen såg vi no at ei grastue var slengt opp og at ein svart strek gjekk frå jordgropa der tua hadde ligge og på skrå oppetter grastustane. Han med hunden forklarte meg kva som hadde skjedd: Eg hadde skote for høgt og rett over ryggen på kalven, kula hadde bora seg ned ca. 20 cm i grasmarka. Der hadde ho treft på den høge grunnvass-spegelen vi hadde den hausten. Grunnvatnet rikorsjerte kula og sende ho oppatt i lufta. Det høyrer med til historia at ikkje så mange hundre meter bak var det busetnad..... . Det eg hadde vurdert som trygg bakgrunn viste seg altså å vere alt anna enn det. Andre med liknande erfaring? Ragnar.

Har skote 3 bukkar på hjortejakta i haust. Fjerde og siste dyret eg hadde tildelt var ei KOLLE. På førehand hadde eg sagt ifrå til grunneigar som eg deler kjøtet med at dersom det kom kolle med kalv, så skaut eg kalven sidan han har avgrensa sjanse til å overleve vinteren utan mora. Ein morgon eg sat på post kom ei kolle med ein liten kalv. Eg skaut KALVEN. Han var berre 18 kg. I regionen eg jaktar hjort har dei ei ordning med erstatningsdyr dersom det dyret du skyt er lite. For at kalv skal reknast som "skrapdyr", må han vere under 22 kg. Er kalven under dette, får du eit nytt dyr. No hadde eg i utgansgpunktet rett til å skyte ei KOLLE, men skaut ein KALV. Kva skal det nye erstatningsdyret du får vere? KOLLE eller KALV? Nokon som har erfaring med dette? Mvh Ragnar.

Har jaktet hjort i mange år. Sitter nesten alltid på post, for det er vanskelig å smyge seg innpå hjorten utan at den oppdager deg først. Når jeg har sittet på post, har jeg årlig hatt småfugler på geværpipa. Oftest har det vært gjerdesmett som er nokså nysgjerrig, men har også hatt rødstrupe og blåmeis. I slike situasjoner må du sitt helt i ro, helst ikke blunke. En enkelt gang var det en småfugl som satte seg på det oppslåtte beskyttelseslokket til geværkikkerten. Fuglen satt formelig i fanget på meg. Flott naturoppleving! Regner med at andre har hatt tilsvarende opplevelser. Ragnar.

Såg på Youtube at jegerar i USA brukte medbrakte gevir for å lage stagelydar mellom bukkar. Dei slo gevira saman, noko som resulterte i at ein bukk dukka opp. Har nokon erfaring med dette? Ragnar.

Felte noe jeg trodde var en fjordkolle, men så viste det seg å være en liten spissbukk på 36 kg og med 5 cm lange gevirtapper. Bukken ble felt 19. oktober i år, kl. 1840, altså i skymninga. Brukte en håndkikkert 7x50 et par ganger på dyret på 40 meters hold for å fastslå kjønn. Kikkerten på geværet er en 3x-12x/56 Zeiss kikkert. Tennene viste at det var et 1 1/2 års dyr. Nedtur,- vi hadde ikke flere bukker! Flere med slike erfaringer? Ragnar.