Jibrag

En må i allefall gå til noen andre enn byråkratene. Det som trengs er rett og slett et politisk vedtak som pålegger DN å endre reglene, og det må være så spissformulert at DN ikke klarer å tolke det slik de selv ønsker. Det er ingen tvil, selv om det aldri blir uttalt såpass klart og tydelig, at det innenfor de fire veggene til DN eksisterer et klart ønske om å styre norsk rovdyrpolitikk uavhengig av politiske vedtak, og at en av forestillingene i DN er at drivende hund til bjørn (og jerv) er noe som bør unngås til enhver pris.

Men det er vel påstått at når ulven jakter hund, er det først og fremst på grunn av territoriehevding...

Så i en eller annen avis i dag at Janne Sollie (direktør i DN) hadde vært ut og frontet sin egen deltagelse i politikerdebatten vedr. Soria Moria II. Visstnok fordi hun var skeptisk til om vi klarte å overholde våre internasjonale forpliktelser hvis SP fikk for mye å si i rovviltspørsmål. Men... jeg trodde jo at det var politikerne sin jobb å være skeptisk til sånt, og byråkratene i DN sin jobb å sette den politikken som politikerne vedtar ut i livet. Kanskje Janne Sollie rett og slett bare burde stille til valg...?

Ang. transport av teleskopantenna til Astro: Jeg clipser karabinkroken fast i den midterste hempa for beltet på buksa, smetter antenna opp under jakka, og smetter håndtaket på antenna tilbake ned under beltet. Da står den rimelig greit midt på ryggtavla, og er ikke i veien for verken det ene eller andre. Men det hender den må justeres underveis...

Norsk forskning på stressnivå hos rovdyr stammer forøvrig (visstnok) kun fra undersøkelser gjort av dyr som er bedøvet fra helikopter, dvs at man har sammenlignet ulike individer og stressnivået opp mot hvor lenge de har blitt jagd med helikopteret. Forøvrig nok en Sannhet[tm] som vet. Jon Arnemo har monopol på i Norge...

Hmmm, har lest litt i denne tråden jeg også med jevne mellomrom, og jeg sprakk på lørdagskvelden. Ble en Fenix TK11 og ei Silva L2 hodelykt... Ok ikke den helt store utskjeielsen, men spennende nok... Jeg handla forsåvidt hos norsk forhandler, for hvis jeg først handler - da er det fordi jeg skulle hatt utstyret i går. Edit: Nå skjønner jeg fasinasjonen over noe så "trivielt" som lommelykter... Her er det muligheter til å bli hekta...

Tilstanden for elgkua er forsåvidt helt naturlig, og reaksjonen den samme som hos de aller, aller fleste (om ikke alle) hunndyr som mister avkommet - de kommer raskere i brunst. Derimot, av helt andre årsaker er jeg forsåvidt enig i at å skyte en av tvillinger er en God Praksis[tm], først og fremst fordi det da er enklere å plukke ut kviger.

Kravet for å være tilskuddsberettiget er 20.000 i årlig omsetning. I praksis et sted mellom 15-20 leverte slaktelam av normal kvalitet (inkl. ull fra disse og morsøyene). Momskravet er 50k som for andre næringer. Så kan det selvsagt diskuteres i det vide og brede om hva definisjonen på hobby er. Jeg har ingen god definisjon, og jeg tror heller ikke en god definisjon finnes. Jeg tror dessuten at mange av de som av enkelte defineres som hobbybønder egentlig er livsstilsbønder, på linje med de som har jakt som livsstil.

Vet ikke om det er likt andre steder, men her virker det i allefall rimelig dustete å skyte avlsoksene i førsteperioden. Iflg. ovarie-undersøkelser 2008 var kun 8.1% av kjønnsmodne hunndyr skutt i 1.periode parra, mot 34% i 2004. I 2008 ble 9 av 13 voksne okser (i mitt område) skutt i 1.perioden og tre til første helga i oktober. Sju av de første ni var 3.5 år eller eldre, to av de siste var 3.5 år. Altså hadde vi stort sett pælma ned avlsoksene når parringa kom skikkelig i gang. Resultat: Lite kalv, små kalver, mye enklinger - og på sikt mindre elg. Elgen er nok ikke så ulik andre dyr, tenker jeg. Dess mer kontakt kyrne med okser, og dess eldre disse oksene er, dess tidligere og "kraftigere" blir brunsten. (For the record: Jaktlaget mitt valgte å spare voksenoksen i 1.perioden i år, men felte en liten piggokse siste dagen som viste seg å være 2.5 år gammel - forvaltningsmessig perfekt, jaktmessig litt småsurt...)

Bra at vi har fått det skriftlig, utpressing Nei, valgmulighet. Husk at en sauebonde som står oppe i en slik situasjon er i sin fulle rett til å anmelde og kreve hunden avlivet. Så får da hundeeieren vurdere om han vil la politijuristen (eller retten) bestemme om erstatningsbeløpet er riktig OG om hunden skal avlives eller ikke, eller om han vil ha saken ute av verden der og da. På en måte blir det som et "forenkla forelegg"...

Det er jo slike uttalelser som stille bønder i negativt søkelyset vel... John Nei, hvis bikkja er så mye verdt får hundeeieren anledning til å gjøre opp uten at politiet blir involvert. Han har også anledning til, som mange velger å gjøre, å tilby seg å avlive hunden. Et tilbud jeg selvsagt vil avslå hvis eieren gjør opp for seg. Det er vel dette som man juridisk kaller en minnerlig løsning. Altså at partene gjør opp seg i mellom, og at saken ikke havner hos politiet. Hvis hundeeieren ikke ønsker å gjøre opp for seg blir saken anmeldt som normalt er i en rettsstat. Eller mener du hundeeieren skal få bestemme hva sauen som hans hund har revet ihjel er verdt? Hvis det viser seg at en sauebonde avliver en hund urettmessig, gjelder samme prinsipp da - slakteverdi? Jeg synes absolutt ikke dette stiller bønder i et negativt søkelys. Tvert i mot. Jeg skulle tro de fleste hundeeiere ville være mer enn villig til å legge pengene på bordet for å få saken ute av verden.

Ja, det er det han mener. Ettersom dette er den hundetypen som har vist seg mest effektiv til bjørnejakt i Sverige ønsker ikke DN å tillate dette i Norge. Muntlig har man fått det enkle svaret "det er uaktuelt". Skriftlig begrunner man det med den noe grumsete forklaringen "fordi det ikke finnes tradisjon for slik jakt i Norge". Noe som forsåvidt også gjaldt jakt på rådyr med kortbeint hund før man valgte å gjøre unntak for dette, og også andre jaktformer som DN har "skapt" gjennom lovendring - og som siden har blitt riktig så tradisjonsrike - som f.eks tidlig bukkejaktstart med egne regler (kun bukk, kun rifle osv). Politikerne sier "bjørnejakta må bli mer effektiv". Byråkratene sier "mmmmnja, vet nå ikke helt om vi er enige i det da..."

Nei.

Ja, hvis jeg skulle slakte en sau kunne jeg godt finne på en pris der i området. En som blir tatt av dage av en løshund koster derimot hundeeieren 3500, om den er ung eller gammel, sprek eller halt, høy eller lav avlsindeks. Og for å være litt frekk kan jeg jo legge til at jeg sitter med både jokeren og esset, for hvis ikke dette vedtas på stedet kan jeg anmelde tilfellet og kreve bikkja avliva. Men jeg synes det er en helt fair pris.

Dette er nok unntaket som beviser regelen. Selv har jeg gått fra å ha null tap i sju strake beitesesonger til å miste ni lam og tre voksne etter at gaupestammen tok seg opp - og fikk kun to lam erstattet. Jeg har forholdsvis lave tap totalt sett, men mener bestemt at spesielt gaupa tar mer enn hva erstatningstallene tilsier. Likevel har jeg fått beregnet en egenandel på over 50.000 i løpet av de tre siste årene, hvis en omregner tapte dyr til erstatningssatsene. Men dette er selvsagt en total avsporing av debatten. Som sagt tar både saueeieren og jakthundeieren en kalkulert risiko når sauen eller jakthunden slippes løs i terrenget. I enkelte jaktterreng er denne risikoen betydelig større enn i mange av landets beiteområder, i allefall om en regner om etter netto antall timer løs i utmark. Jeg synes derfor det er merkelig at enkelte velger å vri diskusjonen om nødverge på husdyr under angrep av hund om såpass som man ser her. Det vet du om din egen hund. Det kan neppe sies om alle hunder. Jeg vet at om laikaen min er på sporet av elg og en sau kommer forbi, blir det sauelapskaus ispedd bjelleklang og ulldotter på 1-2-3. En kan ikke forvente at en sauebonde som har opplevd å få sau drept av løshunder gjentatte ganger skal ha den samme tilliten til en hund han aldri har sett før. Men ja, jeg er helt enig i at det er viktig å drive informasjonsarbeid opp mot sauebøndene. En konstruktiv dialog er langt bedre enn å sitte på hvert sitt (statsfinansierte?) gjerde. Forsåvidt synes jeg denne diskusjonen har dratt seg i to finurlige retninger. For det første dette at man velger å hakke på bøndene ang. tilskuddsordninger og whatnot. Og for det andre forutsettes det at bøndene skyter hunder i tilfeller der det faktisk ikke er nødverge. Og jeg har veldig vanskelig for å tro at så er tilfelle, og i allefall ikke at det er noe som skjer spesielt ofte. Er det virkelig utenkelig at en harehund, jaktchampion eller ikke, i et utslag av pur livsglede og jaktlyst har tatt en runde etter en rømmende saueflokk i haresporet? Hvis de som diskuterer i denne tråden mener det er helt utenkelig, synes jeg det er veldig rart. Det tyder i allefall på at erfaringa med jakthunder kanskje ikke er så stor som man får inntrykk av...

For en voksensau ville jeg kreve 3500,- og for et bra lam minimum 1500,- helst 2000,-. Da går jeg omtrent i null. Slakteverdien av en sau som rives ihjel av en hund er irrelevant - hvis en av mine sauer skal slaktes/avlives er det mitt valg og ikke hundens.

Tenk på det som de siste krampetrekningene. Fylkesmannen mister viltforvaltninga til Fylkeskommunen i løpet av kort tid...

Det skal være mulig å flytte den "boksen" (GPS-antenna) men vær forsiktig når du forborrer hull til skruene gjennom reima. En kamerat bruker DC30 på både dachs og tyskterrier, uten problemer. Ellers kan du vente 20 år, så er Astroen en chip du setter i øret på bikkja...

Man er pålagt tilsyn minst 1g pr uke, det er minimumskravet Mattilsynet stiller i områder uten tap over det som regnes som normaltap (ca 3-5% på lam, blir det mere pålegges man økt tilsyn). Selvsagt er det enkelte som velger å stå over dette, og enkelte som ikke bryr seg det skafte grann om sauen fra de slipper på våren til de sanker om høsten. Ikke la de få som utgjør denne minoriteten ødelegge for alle andre. De fleste har tilsyn som lagt overstiger det pålagte. De som ikke driver tilsyn vil heller ikke ha muligheten til å avlive løshunder i saueflokken, forsåvidt... Forsåvidt er dette en skummel vei å gå hvis man fra jakthundsida ønsker å kritisere saueholdet. Det er jo ikke så få drivende hunder som ender sine dager på asfalten heller... Gammeldreveren min, den i avataren, endte sine dager på jernbanesporet. Vestlaikaen min var under en audi i førsteperioden på elgjakta, men rista det bare av seg. Og jeg var rimelig skeptisk når villdyret spora elg i full spiker ned mot en flomstor elv der hun aldri ville ha takla en svømmetur. Det er vel ingen jakthundeiere som vil påstå at vi gir fan i at hunden _kan_ bli påkjørt eller omkomme på annet vis, men vi aksepterer det som en kalkulert risiko som vi bare må leve med... Hvis man ikke aksepterer denne kalkulerte risikoen er alternativet for sauebøndene som regel å ikke drive med sau. For jakthundeeieren er det som regel å ikke jakte. Jeg tror nok fortsatt at jeg vil prøve å leve med begge disse kalkulerte risikoene...

Den gangen jeg kjøpte haldenstøver var det i allefall ikke påvist HD på en eneste renraset haldenstøver, men man har fått inn noe gjennom innkryssing av bl.a hamilton, i allefall på de første generasjonene. Ellers var det en steike morsom hund, men dessverre med alt for dårlige labber. Vanvittig jaktlyst og "guts", og en herlig hund på alle måter - bortsett fra det med labbene, som selvsagt ødela en del.

Noen mener også at det er din plikt å alltid passe dyrene dine, ikke bare når du har lyst/kan, dette for å unngå at dyrene dine blir angrepet av hund, ulv osv. Mine 5 cent: Dette vil trolig komme i lovsform om ikke lenge. Skal vi vedde på om det kommer før eller etter lovendringen som forbyr løse hunder på jakt? For det ligger omtrent i samme gata...

Ingen. Det er lov å være uheldig. Hvis du nå spør om 150m og dyr i sakte gange, har jeg ikke noe godt svar. Poenget er ikke hvor grensene går, men at det finnes grenser for hva som er akseptabelt. Og at grensene ikke automatisk strekkes bare fordi man er heldig og treffer.

Bare hvis du leser innlegget som fanden leser bibelen. Men det er han sikkert kar om å videreformidle sjøl... (Vestlandsjeger, altså - ikke fanden) Poenget er jo at resultatet av en fullstendig feilvurdering ikke skal være utslagsgivende for om du har brutt loven eller ikke. Eksempelvis. Tre jegere skyter på hvert sitt rådyr som løper i full fart på 300m. Jeger A feller sitt rådyr med sitt livs flaksskudd. Jeger B bommer. Jeger C treffer lavt i småtarmene og må starte ettersøk. Alle tre har gjort den samme feilvurderingen. For langt hold, for stor fart. Satt vilt i fare for å lide, med unntak av jeger C som faktisk har forårsaket lidelse. Jeger A hadde flaks og traff godt, jeger B hadde "flaks" og bomma, jeger C skadeskjøt. Da er det urimelig at det kun er jeger C som skal kunne dømmes for lovbrudd. Jeg går ut fra at det er forholdsvis grei forståelse for at jegere kan dømmes for slik skyting?

I det øyeblikk hunden er i ferd med å gå løs på en av mine sauer eller lam, er nok grensen nådd for min del. Og jeg anser det faktisk for min plikt å verge de dyra jeg har ansvar for mot hunder som opptrer på en slik måte. Men ja, det er helt klart en absolutt siste utvei, og ikke noe jeg kommer til å gjøre uten å være sikker på at det er nødvendig for å unngå at sauen blir angrepet. Og forsåvidt opplever jeg det ikke et slikt utfall som en konsekvens av mine valg, men som en konsekvens av hundeeierens valg. Enten fordi han/hun ikke har god nok kontroll på hunden, fordi han/hun ikke har forsikret seg om at det ikke er beitedyr i området, eller fordi han/hun rett og slett velger å gi f... Forøvrig har jeg også opplevd at min egen hund har revet sau, og gjorde ordentlig opp for meg den gangen - og jeg har også opplevd at en nabohund tok lam hos meg, og eieren tok ansvar og gjorde opp for seg. Ingenting av dette har forsåvidt noe direkte med den omtalte saken å gjøre...

Her er jeg nok på linje med Vestlandsjeger - hvis det er så mørkt at du blir nødt til å "synse" om hvor rett siktepunkt på dyret er, da er det for mørkt. Uansett om du tipper rett eller ikke.