Jibrag

Har gjort det tilsvarende med 30-06 --> 35 whelen, uten problemer. Mener det var federalhylser som fikk den behandlinga (evt kjenner jeg meg rett så var det en neve med diverse fabrikat). En kan vel strengt tatt gløde hylsehalsen om en føler for det. Blir litt mykere gods. Jeg tror ikke det er nødvendig og jeg tror ikke det hjelper særlig på levetida til hylsene. Men det blir enklere å presse om dem.

De er vel i strengt tatt i ferd med å forby seg selv...

De lærde strides om hva som er fornuftig... Greit med allroundere, men fy flate så greit det er å slippe hareloser når en skal på rådyrjakt. Og min erfaring er at når hunden har hareinteresse, så er denne interessen så intens at det er som å dingle en minkskrott foran en tyskterrier. Den haren er tydeligvis kjempemorsom å løpe etter... Så jeg foretrekker absolutt rådyrhund uten hareinteresse. Jeg starta med min første rådyrhund i 1993 som ble 13 år gammel, jaga primært rådyr, sekundært hare, rev og evt hjort (kun streifdyr her). Prioriterte rådyr, jagde rimelig dårlig på hare, merkbar endring i losmål om det var rev. Kun noen få hjorteloser så det har jeg ingen minner om. Normal lostid 1-1.5 time, lengste losen var 3 timer. Nr 2 fikk jeg tak i i 2003, hun ble 9 år og jaga også primært rådyr men kunne slå over på hare. Jævlig irriterende, spesielt når man var invitert med som hundefører. Skjøt en del hare for henne, mest for å få stopp på losen. Jagde kanskje litt lenger om hun fikk sjansen, rundt et par timer. Hadde ei drittbikkje et år som jeg ikke teller med (jagde ikke, ubrukelig eksemplar) og fikk tak i nr 3 i 2014 (tok over som unghund), og hun jager kun rådyr og hjort. Men er ei knotbikkje som jeg ikke blir klok for. Jager greit vanligvis, men roter mye både i søk og uforklarlige tap. Skyter mye dyr for den bikkja lell. Henger på en del mer enn de første to, men jager såpass seint og har såpass til losføring at dyra stort sett turer godt, så det er sjelden det blir langtur. Alt dette er forøvrig drevere, uten at vi trenger å ta noen rasediskusjon (for der har i allefall jeg funnet ut hva som funker for meg over tid... ) Når det er sagt: Spornøye hunder jager seinere, og ettersom beagle gjerne jager en del raskere, kan det være et poeng å jage inn på hare for å få senka farta noe...

Ikke stress med å få fellinger for hunden, eller at hunden får dyra frem på postene. Som du sier så har det allerede blitt ett dyr, og da vet han hva gamet går ut på. Prøv som sagt heller å la hunden jage i uforstyrra terreng, med så få poster som mulig og så lite forstyrrelse som mulig. Og pålegg gjerne deg selv restriksjon på hvor lang los du kan felle etter, f.eks minimum 15 min. Hvor god hunden er kan ikke måles i antall fellinger...

Min erfaring med beagle er at de gjerne jager noe raskt, og har litt ujevn losføring. Kombinasjonen ser ut til å gi litt mer skvetne losdyr, som oftere går ut. Sier ikke at dette gjelder alle hunder i rasen, men dette er det inntrykket jeg har fått med de beaglene jeg har vært på jakt med. Hvis en hund med disse egenskapene lærer seg til å henge på, kan det fort bli lange loser ut av hørehold, som det hette så fint før vi fikk tracker. Men ja, absolutt - alder og erfaring er absolutt noe som hjelper. Første rådyrbikkja mi fungerte ikke bra før han var 4 år, men derfra og ut hadde jeg 9 gode jaktsesonger og 100+ rådyrfall, så det var verdt å vente på... Noen sier det hjelper å gå på samme dyret på nytt, hvis hunden gir seg. Dvs merke seg hvor hunden avsluttet, vente til den kommer inn, ta den i bånd og gå dit han sluttet, og slippe på nytt. Ikke en metode jeg har måttet bruke selv.

Ser ofte at hundene "formes" etter vilttetthet, terreng og innjaging. Å jage inn en unghund på rådyr i disse dager, når vi i praksis har en rådyrboom, vil normalt føre til en hund med mindre påhengelighet og dårligere søk. Hunden trenger ikke lete så langt etter et rådyr, og om den begynner å plages er det enklere å droppe det dyret og lete etter et nytt. Har også et inntrykk av at hundene merker når dyra har fått opp farta (f.eks når de er støkt), har hatt rådyrhunder som har gitt seg etter kort tid på støkte rådyr, og likeledes når dyra har passert vei. Egentlig, som du sier, ganske praktisk. Blir effektiv jakt av det. Stort sett, i allefall. Tror jeg ville anbefalt deg å oppsøke litt andre terreng enn de du beskriver, om du vil få bedre påhengelighet og søk på hunden. Større, sammenhengende terreng der losen kan ture uforstyrra. Jeg ville i tillegg ha droppa postene ifb med innjaging. Synes heller losen skal få gå uforstyrra, mindre sjans for at dyra blir støkt, og felling blir eventuelt en bonus. Og mange anbefaler å jakte mye hare med unghundene, da dette er mer krevende og man gjerne får en hund som er mer spornøye. Du jager inn hunden i terreng som egentlig er best egna til en kortjager, og kan vel forsåvidt også ende opp med nettopp det.

Du kan slå inn spiker med en spade, selv om du er bedre utrustet om du stiller med en hammer. Men du KAN fortsatt få inn spikeren med en spade. Så kan jeg selvsagt krydre med "livet er for kort til å plages med dårlige jakthunder" eller tilsvarende, men begrenser meg til å ønske lykke til - og ja, jeg tror faktisk det er mulig å lykkes med et slikt prosjekt, i allefall om en ikke legger lista for høyt - selv om jeg (også) nok heller ville brukt tida på noe annet (og nei, ikke tv-titting men en annen hund). Og det er ikke ment som kritikk, men for å fastslå et faktum.

Sabatti er enkle, stødige rifler. Ikke noe spesielt "wow-faktor" med dem, men heller aldri hørt noen som har vært misfornøyd. Egentlig standardløsninger i bauger og kanter, lånt litt ideer her og der. Greie stokkdesign, grei sikringsløsning (3pkt), samme montasjer som bl.a Remington 700, hengslet underbeslag (har vel kommet med uttagbart magasin også nå?), godt avtrekk, sluttstykket glir også godt etter litt bruk. Prisgunstig. Plaststokken kjennes, og er, billig. Trestokkene er ikke de verste.

Sauer 100/101 har samme "kasseprofil" som Rem700, så alt som passer denne går på Sauer 100 (og da altså også det samme som Howa/Weatherby, Sabatti m.fl osv) Sauer hexalock er fine, smidige hurtigmontasjer som, når du treffer med tilpasninga av låsen, virker veldig kurante. Ulempen er at den er fiklete å justere. Er du usikker, ta den til en børsis og få det gjort der. Det enkleste om du skal montere selv (men neppe det peneste) er en hel picatinnyskinne, og ringer som passer på denne.

Ja, dess mer folk en pakker inn i eller rundt et terreng, dess større er sjansen for at rådyra oppfatter at noe er på gang, og losen går ut. Enten på direkten, eller etter en runde i terrenget. Ser at enkelte som jakter med hund "stenger av" mindre terreng, og hundefører går inn og slipper, gjerne da en hund med litt dårlig søk slik at dyra er støkt ut av hundefører når losen begynner, og det går rett på post. Effektiv måte å jakte på, men for min del vil jeg heller "la losen gå fritt", hunden bør finne dyret sjøl uten at jeg trenger å være med ut i terrenget, og så får en heller tåle at en ikke lykkes like ofte. Har gjerne med meg folk, men sjelden at vi forposterer, som regel går vi ut sammen og posterer først når losen har starta. Jeg synes det er mer stas, men det er selvsagt opp til hver enkelt.

Hvis hunden jager greit og søker greit, er det ingen grunn til å "skjemme bort" hunden med å slippe på ferskest mulig beitespor. Uansett blir det vel slipp nr 2 og 3 i løpet av dagen, så hunden kan godt lære seg å søke selvstendig og finne dyr på overvær evt rede ut kalde spor. Jeg jakter ofte bare ettermiddagene, og de siste par ukene har jeg hatt flere turer der jeg ikke har vært ute før i 1-2 tida på dagen, det funker det også. Jakter stort sett alene uten poster, losene turer gjerne bedre da, får flere skuddsjanser sjøl.

Under løpsbunten er det stort sett stemplet inn et tresifret tall som står for måned og år, f.eks 576 = mai 1976

Det finnes vel allerede vaksiner som administreres oralt - på godt trøndersk at de blandes i maten. Ser de har tilsvarende mot rabies og det er vel også logisk i forhold til den teksten du siterte - altså at de kan (vil) få i seg flere doser

Har vært med på 1 ettersøk i år. 458 Lott. Elgen går (formodentig) enda. Blødde i 5 km. De øvrige 20 har gått i bakken oppskriftsmessig, og den ene var på et nabojaktlag der jeg stilte opp som "frivillig". Jakta i mange år med 308 og 35 whelen, og mente 6.5x55 var for veik. For å bevise dette kjøpte jeg en 6.5x55 og jakta med den noen år. Funka fjell, men som flere har antydet: Lite skuddreaksjon. Riktignok kappa på 41cm, men elgen daua da like godt den. Skjøt noen dyr med 8x68S men fant ut at jeg hadde lite bruk for langholdsegenskapene, så nå har jeg gått over til 8x57JS. Det er sånn passe, synes jeg. Litt spenning skal en da ha også. Noen dyr går rett i bakken, noen vasser rundt litt før de innser nederlaget.

Det er vel bred base bak og smal base frem, som nyere sako. L461 er et knallvåpen, står overhode ikke tilbake for nyere konstruksjoner. Leupold har gode ringmontasjer til Sako, ellers er det vel Optilock som er standard på disse. Merk at Optilock i utgangspunktet er høye...

Synet mitt, åpenbart

Fox Classic Hunter kommer i 130, 150, 165 og 180gn Ser at den fabrikklada kula i 308 er oppgitt til å klare 2693 Joule på 100m (og ikke 2963 som jeg skrev i utgangspunktet), lada til utgang på 920m/s. http://www.foxbullets.eu/ammunition/308win-84g-130gr/

Jo, det var heller ikke mitt poeng. Men derimot at det er ganske enkelt å gjøre en ren verdivurdering av en jakthund, såfremt en holder seg litt kynisk og aksepterer at de faktisk er utskiftbare. Da er selvsagt all affeksjonsverdi holdt unna. Men for den del, de er de som har sterke personlige forhold til husdyr også, som vil hevde det samme om disse.

Litt kynisk sagt, så er det rimelig lett å sette en pris på en god jakthund. For mellom 3000-5000 EUR får en kjøpt en jaktpremiert løshund fra Finland. Altså grovt sett 2-3x valpepris i Norge. For sau finnes det utregningsmodeller på verdi, både livdyrverdier, ren slaktedyrverdi, og i tillegg gjøres det årlig utregninger på verdien av en gjennomsnittssau ifb med rovdyrerstatning. Gjennomsnittssauen er altså ca 75% livdyr og 25% slaktedyr, og verdien som avlsdyr inkluderer redusert avdrått påfølgende år osv.

Det hjelper pent lite, når kravet om sanking fra utmarksbeite er "i god tid før det ventes frost eller snøfall om høsten" Det vil vel stort sett være snakk om etter, eller i allefall veldig seint, i elgjakta. Og som nevnt, i det tilfellet vi diskuterer nå var det vel snakk om dyr på innmarksbeite - og om bonden ønsker dette kan dyra gå på utegang (med tilgang på 3vegger&tak) hele vinteren.

Som regel er det enkeltpersoner som ødelegger for flertallet, slik er det vel i "alle" sammenhenger. Samtidig er det jo også sånn at uansett hvor mye en leter kan det til tider være dyr som gjemmer seg unna, og i noen tilfeller blir også lam gående igjen alene og de må en i prinsippet ha synsobs på for å ha en sjans til å finne. Har opplevd å finne lam samme dag som jeg skulle begynne paringa (25.nov), da et lite skraplam som hadde kommet unna mora tidlig på sommeren og hadde etablert seg under ei buskegran der det beita tyttebærlyng i noen meters omkrets. Omtrent umulig å finne uten å snuble over det. Ironisk nok var det en harejeger som snubla over det, og da var det tatt av gaupe natta før... Men som DoctoRoy sier, hundeeiers ansvar er egentlig tilsvarende det objektive ansvaret man har når man setter seg bak rattet - man kan jo ha ansvar selv om man ikke har skyld. Det er to forskjellige ting. Ang beitedyr som blir gående ute "uforholdsmessig lenge" er det forskrift om velferd for småfe som gjelder: "Dyreeier har ansvar for at småfe på utmarksbeite hentes hjem i god tid før det ventes frost eller snøfall om høsten." Her er det jo faktisk mulig å benytte seg av mattilsynets bekymringsmelding, eventuelt være såpass til mann at man ringer Mattilsynet og presenterer seg med fullt navn og gir rapporten på den måten. (Kjepphest... jeg synes det er direkte uforskammet at en offentlig instans åpner for anonymt angiveri på denne måten, det er og blir en mulighet for de som ønsker å "ta" noen) Men! Forskriften gjelder på utmarksbeite, en har fortsatt utfordringer med jakthunder som virkelig er heite på sau, dersom det går sau på innmarks- og kulturbeiter. Og det kan det jo gjøre langt utover høsten.

Tviler på at dette har blitt prøvd juridisk. Det er derimot en høyesterettsdom som går langt i å antyde hevdvunnen streifbeiterett. (Jeg tror det er denne men har ikke lest gjennom..) Dvs at dyra slippes der dyreeier har beiterett, og kan lovlig streife over på områder der vedkommende ikke har beiterett - men grunneier kan gjerde inn sin eiendom for å nekte beitedyr tilgang. Unntakene fra §14 i Hundeloven "Denne bestemmelsen kan ikke påberopes når det dyret som blir jaget eller angrepet, urettmessig er kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer." mener jeg var tiltenkt tilfeller der dyr tar seg inn i hundegård/luftegård, altså ikke utmark. F.eks hvis en katt hopper inn i hundegården og blir kvestet. Mener det står noe om dette i forarbeidene til loven. Dersom du leier jakt i et område, "fortrenger" ikke jaktutleie beiteretten, ei heller streifbeiteretten såvidt jeg har forstått. I det siste tilfellet her var det vel snakk om sau som gikk på inngjerda innmarksbeite utenfor jaktområdet til hundeeier, såvidt jeg har forstått.

Men som i mange slike saker så får man kun historien fra en side, subjektivt fortalt. Og veldig sjelden har man objektive vitner.

Just precis. Om isen er usikker, om det er trafikkerte veier i nærheten, om det er beitedyr (sau, kyr eller tamrein) innenfor "søksradius" til hunden - alt dette er ting en må forholde seg til som løshundjeger. Jeg jakter selv kun med løshund, både på elg, rådyr, rev, hare. I områdene jeg jakter er det mye bufe, mye veier, en del elver, tjern og vann. Jeg har selv sau i utmarka der vi jakter, og det er flere småbesetninger i områdene rundt, og en del kjøttfe som går på kulturbeiter. Utover seinhøst/tidligvinter kommer det ned rein. Mye rein. Dette er en av de faktorene jeg må ta hensyn til hver gang jeg slipper hunden, og en "riskovurdering" jeg tar. Terskelen for å avlive hund som jager bufe er nok forskjellig hos forskjellige folk. Både ut fra personlige preferanser, og tidligere erfaringer. Terskelen for å slippe en "bufe-usikker" hund i "bufe-usikkert" terreng er også ulik fra jeger til jeger. Det er faktisk sånn at som hundefører må man en og annen gang bare innse at den hunden en har ikke er egna til den jakta en driver - selv om hunden kan være en knallende god jakthund. Og noen ganger gjør man en feilvurdering - eller har rett og slett uflaks. Joda, det er sikkert lett å rette fingeren mot noen annen når uhellet er ute, men dette er en del av ansvaret man har, og risikoen man aksepterer, hver gang en hekter av hundebåndet på bikkja. Ja, jeg har fått skambitt sau av laushunder. Ja, jeg har opplevd at egen hund har revet sau, som jeg har måttet erstatte. Ja, jeg har opplevd å gjøre en feilvurdering og fått egen sau skambitt av egen hund. Heldigvis har jeg så langt sluppet unna å få hunden skutt under jag på beitedyr. Men det skjer sikkert det også.

Skrapjernprisen er rundt ei krone kiloen, hvilken bil har du? Jeg kjøper den til 1 kr/kg.