Jibrag

Byttet også ut en Leupold (Vx6 2-12) på grunn av motlysegenskapene, hadde ingenting å stille opp med mot en gammel Kahles som kameraten hadde kjøpt med på sin børse. Det var utfordrende forhold, men ikke ekstremt overhode, sola sto over dyret men ikke så veldig skarpt lys eller lavt. Ble skuffa over den gitt. Ellers en kanonbra kikkert.

10,5 før uttak av Julussa og Osdalen er vel det offisielle tallet, når man bruker regnemåten som legges til grunn for bestandsmål (helnorske + 0,5 x grense) 8,5 etter uttak, og fortsatt et regneproblem. Har sagt det før (og det er veldig enkelt å si for meg som bor godt, godt utenfor forvaltningssonen) at det egentlig hadde vært bedre - i allefall mer renhårig - om man kuttet ut bestandsmål i antall og heller hatt et klart skille mellom forvaltningssone (yngleområde) og utenfor, og funnet andre måter å bestemme hvordan man skal regulere tetthet i bestanden. Pr i dag brukes jo kun bestandsmål i de tilfeller det er snakk om å øke bestand, ikke når bestanden er over. Dette vil egentlig si at ulvesonen blir et ulvereservat, men hvor stor praktisk betydning akkurat dette ville ha å si er sikkert andre bedre til å svare på enn meg. I dag er det såvidt jeg kan skjønne akkurat slik man forvalter, selv om man sier at man egentlig hadde tenkt å gjøre det annerledes. Meeeeen... det er vel tanken som teller?

En av de store utfordringene er jo at forvaltningsmyndighetene i stor grad kjører sitt eget løp, uavhengig av hva som er vedtatt på Stortinget. Er i allefall første gang jeg har opplevd at 4-6 (fire til seks) ender opp som 7-8-9-10

Har hørt det kommentert at for flere av homogenkulene ville det vært bedre å markedsføre de som ei premiumkule, og heller "tone ned" miljøaspektet, ettersom jegerne er lettere å overbevise om man fokuserer på kulas prestasjoner (presisjon, effekt i vilt osv) istedet for å fokusere på at man skal være så miljøvennlig. Og jeg tror det er et godt poeng...

Eller omvendt, dyrt nok. Hva er kubikkprisen på kranvann når det har havnet på ei fin plastflaske? 28 kr for 0.33 gir en kubikkpris på 84000,-

En jaktkamerat fikk redigert en småpen beverjaktfilm fra nå i vår, tillater meg å dele den her. Lånte børsa mi også. Morsomt å se terrenget fra det perspektivet, har jakta gaupe i den "knoppen" rett fram, heftig terreng.

Siden 2012 eller deromkring har jeg vært involvert i sending av "en del tusen" pakker via postordre, og så langt har jeg vært borti ett tilfelle der en Norgespakke forsvant under forsendelse, og aldri dukket opp igjen. I det tilfellet en flunke ny Leupold kikkert, som ble erstattet etter postens satser à kr 128,-. Såvidt jeg vet måtte vi fortsatt betale for frakta, som sannsynligvis var noe over dette... Har også vært borti en del tilfeller der pakker har gått merkelige omveier, vært forsvunnet i lengre perioder og så "dukket opp igjen". Bl.a en pakke som skulle til Orkdal som var en omvei opp til Alta og ned igjen.

Forøvrig, for en elgjeger er det litt interessant å se hvor bevisst hjortejegerne er på storbukkens rolle i bestanden, sett i lys av hvor stas elgjegerne synes det er å banke ned storoksen den 25/9.

Forutsatt at ikke jegerne er sitt ansvar bevisst. Og jeg har en viss formening om at jeg har fått frem et eksempel på at folk faktisk viser ansvar, om de får ansvar. I dette tilfellet gjaldt det rådyr. Har sittet i diverse styre og stell for viltforvaltning lokalt en tid nå, og "før i tida" ble det alltid søkt kommunen om kvote, og vi fikk et visst antall dyr som skulle fordeles på 17 jaktfelt og noen frittstående grunneiere. Enormt kok for å få tak i kortene, for alle visste at vi hadde et antall som skulle ut og alle ville heller ha kortene sjøl enn at nabolaget skulle få dem... Så fikk vi bestandsplan, med kvotefri tildeling. Og som en liten test, valgte vi å dele ut kvotefri rådyrjakt til jaktfeltsstyrene, med en sterk anbefaling om lokal forvaltning og sunn fornuft. Vi valgte å holde de minste jaktfeltene og frittstående grunneiere utenfor dette systemet (kvotefri jakt på et terreng som egentlig disponerer 1-2 rådyr blir i mine øyne litt feil, og jeg mener også at det skal lønne seg å inngå i jaktfelt dvs samarbeide om hjorteviltforvaltninga). Resultatet? Ett feilskjær fra et jaktfelt som "tok litt av" ettersom de nok valgte å la elglaget disponere frikvota videre, og de var kanskje litt mer effektive enn de hadde godt av. Ellers har jaktfeltene nesten konsekvent vært mer tilbakeholdne på kvotene, og ilagt jegerne (kanskje i drøyeste laget) en del restriksjoner. Ett jaktfelt tildeler bl.a kun bukkekort i bukkejakta og kun kjekort fra 25/9. Et annet tildeler en spesifisert kvote, så man får kort på bukk, geit, kje eller fridyr (og bukk/fridyr/geit er forbeholdt grunneierne). Mitt eget jaktfelt tildeler 2 kort pr. jaktende grunneier, som i seg selv er en "helt ok" regulering, for rådyr. Men som "sosial studie" synes jeg den er litt interessant...

Hvilke bilder trenger du? Blir evt med mobilkamera....

Ser også ut til at remington har hatt en tilsvarende i sortimentet, modell 799.

Har fått "erstattet" et kikkertsikte forsvunnet i posten en gang, med den nette sum av 128 kr. Har også vært borti at to hele paller med varer har forsvunnet, riktignok hos en underleverandør (i Sverige) av posten. Og synes heller ikke at Posten tok dette så veldig alvorlig, det var jo ikke mye de kunne gjøre hvis ting kom bort...

Hehe, har vært to år på Møre, med litt varierende innsats fra min side (desto mer fra andre), første året så jeg to hjort som forsvant mens jeg blunka regnvannet ut av øynene (hadde det vært rådyr eller elg hadde de vært stein daue begge to, det vedder jeg på...), i fjor så jeg noen dyr på enga dagen før jakta, men ikke snurten av hjort under jakta. Men fjorårets jakt var best, for da begynte drever'n å funke Føler ikke jeg er helt nybegynner når det gjelder jakt, men den hjorten den... (Har skutt en da, i nittenhundreogsprettkaldt)

Ingen tvil om at retta avskytning medfører en redusert effektivitet av jakta, og dess sterkere detaljstyring, dess mindre effektiv avskytning. Men det finnes absolutt en mellomting mellom "frikvote" på x antall dyr, og ei kvote med retta avskytning på 5 kjønns- og aldersgrupper med streng håndheving. Jeg vil påstå at hvis en skal kalle det forvaltning, bør en sette seg litt andre mål enn bare å regulere bestanden i antall dyr. For bestandens del vil det jo være ekstremt stor forskjell på om en skyter 10 voksne koller kontra 10 kalv. Hvorvidt høy andel kalv gir mest kjøttproduksjon strides vel de lærde om, men: - Det er en avskytning som gjør at en kan ha høye kvoter (i antall dyr). - En kan ha en forholdsvis stor andel produktive hunndyr i vinterstammen. - Jeg tror det er positivt for videre produksjon , da hundyr som går tomme er som regel i bedre hold enn de som går med kalv og vil også være bedre rustet til harde vintre - En reduserer vinterdødeligheten (som er størst på kalv) - En produserer kjøtt på sommerbeitet. Men som sagt, det er mange, mange "grader" av rettet avskytning og det som er rett ett sted trenger ikke å være rett et annet. Og det er også stor forskjell i hva man regner som "høy" kalveandel. Jeg er oppvokst med en kalveandel rundt 60% av felte dyr (men da altså i en veldig høyproduktiv elgstamme). Likeledes vil verdien av høy kalveandel være mindre i områder der man ligger godt under "bæreevne", mens det i mine øyne er helt nødvendig der bestanden er tett. Ei rein frikvote kun regulert i antall dyr opplever jeg som en "kriseløsning" i de tilfeller hvor en akutt må redusere stammen raskt. Og der er vi nok i flere områder (eller burde vært...).

Ja, uttaket av voksne produktive hunndyr vil være det som regulerer bestandsstørrelse, i tillegg til andel rekruttering av ungdyr (kvige og hunnkalv). Hanndyra er egentlig, strengt tatt, litt uinteressante i den sammenhengen selv om det åpenbart må til noen. Men kanskje spesielt hos hjorten har bukken evne til å pare mange hunndyr, i allefall om jegerne er litt bevisst at også store hanndyr er viktige produksjonsdyr.... Jeg er forsåvidt ganske overbevist (les: den diskusjonen gir jeg meg ikke på ) om at et høyt uttak av kalv er optimal måte å forvalte hjortevilt på, alle arter. Og egentlig uansett målsetting i bestandsplan (opp, utjevning eller ned) Rett og slett fordi det er "gratisressursen" som produseres på sommerbeite, og fordi et høyt uttak her vil være med å gi et mer riktig uttak av begge kjønn. Det er her jeg tror de fleste som innfører "fjordyrmodell" sliter, rett og slett fordi halvannetårige fjordyr er lettere å plukke ut enn hunndyr, og man ender opp med å ta ut mer enn nok hanndyr men alt for lite hunndyr. Og så er man i tillegg forsiktige med voksne hunndyr som skal rekruttere kalv til fjordyrmodellen... Og det gir bestandsvekst.

Nja, men gjør man det? Det er jo også mange områder av landet hvor det er stor andel trekkelg, og forvaltninga må ta store hensyn til dette. Bl.a i Finnmark, deler av Trøndelag, deler av Hedmark. Og det er jo også steder der hjorten ser ut til å være mer stedbundet. Hitra og Otterøya er vel knallende gode eksempler Men ja, det er absolutt store forskjeller. Kanskje ikke minst fordi hjorten konsekvent får 1 kalv og elgen 2, og derfor bør avskytninga av kalv være betydelig større på elg enn hjort. Men ser absolutt utfordringa med å "treffe" på hjorteforvaltninga når den samme bestanden forvaltes over flere titalls mil med bestandsplanområder på rekke og rad.

Vi har økt avskytninga av ku betraktelig de siste åra. Fra null tildelt, alle som datt ble felt som feilfelling på kvige, til fjorårets avskytning på (drøyt) 15% av uttaket. Samtidig har vi i samme periode økt kvota i bestandsplanområdet fra rundt 130-140 til rekordavskytning på 178 dyr i fjor. Vårt mål med dette er å redusere tilveksten i stammen (og bestandstettheten). I tillegg har vi en svært høyproduktiv elgstamme, så for å ikke få en "ukontrollert" vekst er det viktig å ta unna godt av tilveksten, altså hovedsakelig kalv men også ungdyr. Og som antydet over, felling av en viss andel kviger gjør at man øker hunndyrprosent av voksne (der man gjerne har begrensninger) slik at antall fjorårsokser og voksne okser i uttaket kan økes uten at man må skyte produktive kyr for å "balansere" uttaket. Kan skrives veldig mye om dette, jeg føler det kribler litt men har ikke tid akkurat nå. Mulig jeg kommer tilbake til det. Men poenget jeg ville ha kommet frem til om jeg hadde tid og du scrollet noen sider nedover, er at avskytningsmodellen vil gjenspeile hvilke mål en har for bestand og bestandsutvikling, så det vil variere fra område til område. Og i tillegg er det store forskjeller bl.a i produksjonsevne og om man har stedbunden elg eller trekkelg. Jeg tror at i de aller beste områdene kan en skyte nesten "ubegrenset" for det vil være naboene som merker det best - det vil sige innpå med elg (begrenser seg selv hvis alle tenker sånn...)

Det henger nok også sammen med kombinasjonen kjønnsfordeling voksne + ungdyrprosent. Det er vanskelig å oppnå en høy ungdyrprosent ved å felle kun kalv og halvannetårig hanndyr (som er lettere å skille ut enn hunndyr både på elg og hjort), hvis en samtidig skal opprettholde en nogenlunde kjønnsbalanse i uttaket av voksne dyr (1.5 og eldre). Men som sagt, hos oss hadde vi en testperiode der vi har hatt bestandsplan MED kvigeprosent, og tildeling til jaktlagene med fritt hunndyr og en anmodning om minst 30% kvige. Tidligere ble gjerne tildelte voksne kyr spart til slutt, for å ha en sikkerhet i forhold til kvigeskytinga. Så ble det panikk på slutten, kviga ble ku og kua ble ei som hadde fått skutt bort kalvene. Når jaktlagene ikke har dette presset, ramler det single hunndyr tidlig i jakta som dominobrikker oppgjennom bygda, og kvigeandelen i uttaket er like høyt som før. Rett og slett fordi kvigene er overrepresentert blant hunndyr uten kalv. I tillegg tror jeg nok at dårlige "skrapdyr" blir overrepresentert i dette uttaket (og vi har også vært veldig generøse i å gi tilleggskvote ved felling av slike dyr). I prosent av uttaket (2011-18) 12,3 8,6 11,0 8,6 8,1 10,3 7,3 Siste året ble det litt lavere, men det skal da nevnes at flere jaktlagsstyrer krevde av jaktlagene at det skulle skytes voksen ku, og fortrinnsvis produktive kyr. Dvs kalven + kua. Det er da altså de to siste årene vi har tildelt "fri ku". (5004V0001 hvis noen vil se hele statistikken på hjorteviltregisteret).

Det er vel også hovedregelen i elgtildeling at det brukes en enda mer finmasket tildeling (både fjorokse og kvige) enn det forskriften krever - og hver kommune har (i allefall mulighet til å vedta) egne forvaltningsmål for hjorteviltartene. Men jeg har vel nevnt tidligere at vi i siste bestandsplan hos oss gikk bort fra å skille mellom ku og kvige, og istedet opererer med en anbefaling om minst 30% av felte voksne hunndyr skal være kviger. Men vi har fortsatt målsatt kvige i bestandsplan, så noe kvige må vi felle (og vi feller like mange nå som vi gjorde før...) Men det er jo mulig å "vri seg unna" slike krav ved å gjøre tildelingen veldig lettoppnåelig. Eksempelvis 100 dyr, hvorav minst 20% kalv, min 20% av hvert kjønn av felte voksne, og blant voksne hanndyr skal minimum 20% være spissbukk. Det vil være en tildeling som kan godtas som retta avskyting, og såfremt man skyter de 100 første dyra som dukker opp skal en vel være uheldig om en ikke kommer innafor dette. Det er i allefall en tildeling som gir ekstremt stor spennvidde i hva som kan tas ut. En kan vel sogar si 1% istedet for 20% men da begynner man å være i retning av latterlig stor spennvidde, selv om man likevel har krevd at det skal felles dyr av alle kategorier som forskriften krever...

Forskrift om forvaltning av hjortevilt har et minimumskrav: " Fellingstillatelse skal fordeles på følgende kategorier a) elg: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), voksne hanndyr (1½ år og eldre), b) hjort: kalv (½ år), voksne hunndyr (1½ år og eldre), spissbukk (bukk med ugreina gevir), og voksne hanndyr (1½ år og eldre). For begge artene kan kalv felles i stedet for voksne dyr." Og her heter det altså "skal". Dvs at man kan ikke tildele kvote til et område på 20 fridyr. Kvota skal være fordelt på kjønns- og aldersgrupper som ovenfor. Merk at kravene er strengere for hjort enn elg, på elg kan man i praksis tildele ei kvote som følgende: "20 dyr, hvorav minimum 50% kalv og minimum 40% av hvert kjønn av voksne." Det er ei kvote som er enkel å forholde seg til. Dette gjelder tildeling på vald-nivå, som gjør at valdstyret kan velge å tildele alle dyra som fridyr MEN dette er noe kommunen egentlig ikke kan godkjenne, ettersom valdstyret skal ha innarbeidet en rutine for hvordan mål i bestandsplan eller tildelt kvote fra kommunen skal oppnås. Å skyte "tvers gjennom bestanden" og håpe på at fordelinga blir grei, er egentlig ikke godt nok, juridisk sett. Men at det enkelte plasser burde vært gitt dispansasjon til dette er en annen sak som jeg godt kan være enig i.

Så lenge en får med jegerne til å forstå at man faktisk driver forvaltning, er jeg ikke forbauset. Utfordringa er vel kanskje å få enkelte til å forstå at man får den hjorteviltstammen man fortjener, og at både voksne hanndyr og voksne hunndyr er avlsdyr. Mitt "drømmescenario" for elgjakta er å tildele en kvoteramme med et antall, der jaktlagene ble oppfordret til å skyte minst 50% kalv og minst 30% ungdyr av voksne. Og om et og annet jaktlag misser vil det gjerne jevne seg ut med at et annet jaktlag er "flinkere" enn de må. Dette er fordelen med storvald-systemet, og vi er nok alt for dårlige til å utnytte det.

For å komme med en brannfakkel... Jeg tror kanskje det virker mot sin hensikt å utvide jakttida for å øke avskytningen av hjort. Mitt inntrykk er at utvidet jakttid fører til en "slappere innsats", mer helgejakt og mindre trøkk i avskytninga. De beste jaktfeltene blir tidlig ferdig med jakta og blir en "frisone" for dyra. Det blir også vanskeligere for forvaltningsleddet da det blir en veldig ujevn innsats over tid, som sagt blir kanskje noen jaktfelt tidlig ferdig mens andre sysler på litt på ettermiddager og i helgene. Tildeling av tilleggsdyr utsettes fordi mange ikke er i nærheten av å fylle kvota og når tilleggsdyra kommer begynner det å bli smått med tid (helger). Dette er som sagt et inntrykk jeg har.

Kanskje ikke så pussig (litt etter hvordan en gjør med kvotefordelinga) men ser tydelig i mitt lokalområde der vi har noen jaktfelt som deles av to jaktlag, som jakter annenhver uke. Dette betyr at ei kvote på f.eks 6 kalv, 2 fjorokse, 2 kvige, 1 okse, 1 ku blir fordelt på to jaktlag som da får 3 kalv, 1 fjorokse, 1 kvige og enten ku eller okse. Med en gang de har skutt ett av de voksne dyra, går effektiviteten ned ved at samtlige andre dyr av samme gruppe må få passere (og vente til neste jaktlag kommer). Det vi delvis har gjort forholdsvis tidlig i jakta, er å tildele tilleggsdyr til jaktfeltene som har "blitt ferdig" med en dyrekategori. Eller oppfordret til ombytting. Dette øker effektiviteten. Samtidig skal det selvsagt være rettet avskytning, slik at en når målene i bestandsplan, så en viss form for styring med det må det være.

Jeg har lest den, men kjenner forholdene på vestlandet for dårlig til å si noe bastant. Ut over det har jeg forstått at det i allefall i områder er en del utfordringer med eiendomsstruktur og kanskje også dårlig organisering av jakta (små jaktfelt/enkeltstående grunneiere med ugunstige eiendomsgrenser). Dette er vel i hovedsak en jobb for viltforvalter i kommunene det gjelder. Situasjonen i vinter skyldes sannsynligvis ikke bare bestandssituasjon, men er en ekstraordinær situasjon forårsaket av værforhold. Et kanskje vel så relevant spørsmål er hvilke konsekvenser avgangen av så mye hjort i løpet av vinteren gjør med jakta kommende høst. Hvis det er snakk om så mye som 10.000 hjort som har krepert, før kalving, utgjør jo dette sannsynligvis langt over fellingstallene for hele Sogn&Fjordane fylke (jeg skjønner at tallene for irregulær avgang gjelder et større område, og er et grovt overslag og således ikke sammenlignbart direkte som jeg gjør her). Men jeg er absolutt enig i at man heller må øke fellingstallene og redusere bestanden, enn å havne i tilsvarende situasjon igjen. Men hvordan man gjør jakta mer tilgjengelig? Vepsebol, spør du meg. Vi har egentlig samme situasjon på rådyr i mitt lokalområde. Selges sikkert 150-200 rådyrkort, men det er yyyyyderst få som selges "på det frie marked".

Forrige året var jeg på jaktweekend i Indre Namdal på 30.000 daa magisk løshundterreng til den nette sum av 450 kroner pr dag/pers med kvote på kvige eller kalv. Pluss leie av hytte og transporten dit. Rabattert kilospris på både kalv og enda mer om vi klarte å felle kvige. Det ble riktignok ikke felling, men å påstå at dette er dyrt? Hadde vi evnet å felle en elg er det viltoppkjøpere like i nærheten som betaler mer for kjøttet enn det vi måtte betale, og vi hadde sannsynligvis gått i pluss, hytteleia inkludert. Og jada, joda, det er "slyngeljakt" i november, ikke den mest ettertrakta jakta og en måte for Statskog å selge jakt mot slutten av jakta når folk begynner å bli lei og de har noen elg igjen på kvota. Men det er jakt som er tilgjengelig for alle som gidder, og har man ikke råd til dette bør en kanskje vurdere å pante børsa.