Jibrag

Ja, treffer man ikke en vannmelon på minst ett av de, burde man finne seg en annen hobby (eller en større blink)... For historien sa vel ikke noe om hvor mange ganger han bomma, før han traff?

Når det er nevnt: Hvis du vil ha en hyggelig opplevelse, er dette absolutt en forhandler det er verdt å besøke. Still opp med godkjent søknad og en bunke lapper i baklomma. Det gjorde jeg i 2002, endte opp med en meget snaisen sideligger som den gangen kostet noen kroner mer enn jeg hadde tenkt å bruke (6900 tror jeg at studentkassa ble loppa for) og den jakter jeg med den dag i dag, og jeg sliter neppe ut den på "min vakt".

AT betyr at den er produsert i 1988, og de øvrige stemplene ser ut til å være fra trykktesting hos italienske "proof house" i Gardone og Brecia. Tror Marocchi kan stemme (ikke marochini), ut fra bilder av eldre hagler av dette merket. Men det er vel ingenting i veien for at hagla registreres som "Italiensk" med modellbetegnelse "12/76".

Sabatti er stødige og gode hagler, med livstidsgaranti på deler. http://vaabenhuset.no/produktkategori/vapen/hagler/hagler-hagler/ Starter fra rett over 10'

Nja, det er vel en forutsetning for denne konklusjonen, og det er null genutveksling med øst/nordøst. Med et visst antall invandrede ulv, har man kommet frem til dagens nivå på ca 416 ulv (hvorav 380 i Sverige) som "gynnsam bevarandestatus" der forutsetningen er 7 nye innvandrere pr tiår (det er mulig disse tallene er hentet fra et forslag, og at det er vedtatt litt annerledes enn jeg skriver her). I en annen rapport (side 29) har man kommet frem til et minimumsantall på 100 individer (men i denne rapporten har man modellert dette ut fra at dagens genetiske utfordringer må være løst - det må altså inn "relativt mange" nye ulver med friske gener.) "Baserat på resultaten av dessa modellkörningar drogs slutsatsen att en population på minst 100 vargar uppfyller kraven för minsta livskraftiga population även med hänsyn tagna till rimliga framtida katastrofscenarier, och att därmed den nuvarande skandinaviska vargpopulationen utan tvekan är demografiskt (men ej genetiskt) livskraftig under den utdöenderisk (10 % på 100 år) som anges i IUCN´s Rödliste-kriterium E." I teorien: Dersom svenskene hadde fortsatt sine planer med utsetting av "importerte" ulvevalper i eksisterende revir, og på den måten hadde styrket ulvens genetikk, kunne minimumsnivået for ulv i Skandinavia reduseres fra dagens nivå, til 100 individer... Jeg begynner egentlig å helle mot den konklusjonen - når man nå først skal ha ulv i dette området - at det hadde vært fornuftig å "assistere" innvandringen med jevne mellomrom, så hadde man i det minste kunne stresse ned litt med denne DNA-testinga av skadegjørere osv. Det er faktisk litt begrensende at enkeltindivider skal ha "fritt leide" nesten uansett hvordan de oppfører seg.

Realiteten er nok at de aller fleste bygdefolk er helt enige i denne uttalelsen. Uenigheten går i første rekke på hvilke forutsetninger som skal legges til grunn - ikke bare antall, men hele forvaltningsordninga. Og jeg tror nok mye av motløsheten skyldes at forvaltninga har fått en "ovenfra og ned" holdning, der alle reelle avgjørelser kommer fra Miljødir. og i de tilfellene det kommer vedtak fra regionale nemnder blir disse feid unna og overprøvd. Og i sånne situasjoner er det nok enklere for mange å bare si at de er mot hele greia, selv om det kanskje ikke hadde vært noen katastrofe om det var 4-5 familiegrupper som surra rundt. Har oppgjennom åra snakket med mange som driver med sau i rovviltområder, men det er egentlig langt mellom de som er helt mot rovdyr når du får dem i tale på tomannshånd. Selv om det er veldig lett å få inntrykk av det motsatte.

243 sies å være "sær" i Blaser, ikke alle piper som går spesielt godt. Noe som er snodig, da blaserpiper stort sett går snorbeint. Har en 6.5 selv kappa på 41 cm som går høl-i-høl uansett hva jeg stapper i den, og den går også likt med "alt" av ammunisjon (som jeg har prøvd).

Hmmm, jeg hadde egentlig ganske mye "bevegelse" i våpenskapet en stund. Så gjorde jeg tabben å kjøpte meg en Blaser og så... var jeg egentlig fornøyd... Har en del "hyllevarmere", men det er to stk blasere og en husqvarna 310 fra 1941 som får være med til skogs.

En kamerat hadde en border som jaga rådyr som en vanlig drivende hund, loser på 30-45 min. Men... hvis du vil ha en hare- og rådyrhund, hvorfor ikke kjøpe en hare- og rådyrhund? Drever, beagle...?

Men nå har jeg egentlig "datamateriale" (*kremt*) til å sammenligne sånn nogenlunde med ei anna homogen kule, og det skal da nevnes at jeg er innleid hos importøren av disse (Markhusan). Der selger vi riktignok også Norma EcoStrike, så dette blir ikke bare reklamering men også litt dissing av egne produkter. Men denne høsten har jeg jakta med Fox Hunter Classic, som er ei homogen kobberkule. Prøvde denne i 8x57JS og har skutt en del elg og rådyr med kula (ca 15, ca halvt om halvt). Mitt inntrykk er at denne fungerer jævlig godt. Virker som om dyra tømmes veldig effektivt for blod etter treff, får litt assosiasjoner til barberbladene på ei jaktpil, har ikke opplevd lange utras, og dyra virker å være helt tømt for blod - og det ligger ikke i hinnene. Dvs korte utras, gode skuddreaksjoner, dyra blør ut, lite blodslått kjøtt... alt i alt imponert over denne kula. Og altså en helt annen opplevelse enn ecostrike, som bare virker å være alt for hard og gi for lite skuddreaksjon og for lite utblødning.

Mens den opprinnelige kvota som inkluderte to revir til, ble vurdert av fagfolk (Miljødirektoratet) og funnet til å ikke true bestandens overlevelse... Her

Jo, jeg skjønner meget godt hva dette handler om, blant annet at hva som er "riktig" oppfattes veldig forskjellig fra person til person. Og generelt sett synes jeg det er ganske mye som er uriktig innenfor denne problemstillingen. Jeg har ikke sagt at vi ikke skal ha ulv i Norge overhode (og det er fan så lett for meg å si som sitter i Trøndelag), men jeg synes det er latterlig (og uriktig, uærlig, uforutsigbart) når politikerne vedtar en forvaltning med et forvaltningsmål som bare skal overholdes når det passer dem sånn omtrentlig.

Noen som var på jaktfeltstevne på lørdag da?

Det enkleste er vel å kjøpe et weaveradapter på 30mm ring, sette dette på kikkerten og H2'n på toppen. Ja, det blir høyt, ja det blir uvant - men jeg har et par kjenninger som har prøvd dette og som er storfornøyd. Bruker denne løsningen når de skal inn på ståloser, da er det ikke så nøye at du må strekke MYE hals for å se gjennom aimpoint'en for prikkskyting blir det ikke lell. Og så har man i tillegg kikkerten dersom dyret skulle stille seg til på noe lengre avstand. Og kan bare nappe av H2'n og legge den i lomma når det ikke er bruk for den.

I forhold til hvilket regelverk? Hvis dette henspiller på Bern-konvensjonen, har vel sekretariatet der gjentatte ganger avvist denne tolkningen, gjerne med Luxembourg som eksempel - det hadde vært latterlig å pålegge Luxembourg (eller Lichtenstein for den del) et ansvar for å ha egne levedyktige stammer av alle naturlig forekommende arter. (Det er slik jeg tolker deg når du sier "selvstendig plikt til å bevare..."). Vi er derimot pålagt å bidra til at arten overlever, noe som blir en rimelig annerledes historie. Og det er forsåvidt dette som er saken i dag, med både bjørn og ulv forsåvidt. Vi bidrar til, men har ikke noe mål om en selvstendig levedyktig bestand.

Det handler nok også om innsats, med tanke på skuddpremier, helårsjakt og den status som fulgte med å felle store rovdyr for hundreogsprettgæli sia. Men forsåvidt også et interessant poeng at til tross for denne iherdige innsatsen, så klarte man jo egentlig ikke å utrydde noen av de fire store, bjørnen har vel aldri vært helt, helt borte - og ulven døde vel strengt tatt ut på grunn av innavlsdepresjon, selv om siste individet etter sigende ble skutt...

Ingen tvil om det, men det er vel heller ingen tvil om at rødlista er et "oppslagsverk" som krever litt bakgrunnskunnskap for å gi mening, og at Wabakken kanskje bør legge til en liten forklarende tekst istedet for å bare slenge ut en rødlistestatus uten noen videreverdigheter. Men joda, det er akkurat hva som står i rødlista, så han har absolutt sitt på det tørre. Men generelt sett vil nasjonal rødlistestatus for arter som naturlig har en lav bestandstetthet (som store rovdyr) og populasjoner som gjerne omfatter flere land/større regioner, være rimelig verdiløse. Samtlige av de fire store er rødlistet på grunnlag av kriterie D1: "Færre enn 1000 reproduserende individer". Noe som altså betyr at samtlige rovdyr i Norge vil være rødlistet som utrydningstruet selv om bestandsmålene er oppnådd og vel så det. (Rettelse/utdyping, kriterium D1 går på antall reproduserende individer, men mindre enn 250 = rødlistekategori EN (gaupe, jerv), mindre enn 50 = CR (ulv) mens EN* brukes om arter med færre enn 50 repr. individer der det er en stor bestand på andre sia grensa (bjørn) - mens under 1000 individer = VU altså fortsatt truet)

Akkurat dette kan det jo kveruleres mye rundt... Arter forflytter seg og vandrer og sprer seg hele tia, men det er jo stor forskjell på hvordan de behandles forvaltningsmessig. Av relativt nye innvandrere har vi grevling og rådyr, ingen av disse har spesielt lang historikk. Behandles som naturlig forekommende. Av nye reinnvandrere har vi ulv og villsvin. Behandles svært ulikt. Av nye utsatte innvandrere har vi mårhund, bisam, moskus, knoppsvane og mink. Behandles også veldig ulikt. Det er ikke ment som et argument i noen retning, bare som en tankevekker om hvor forskjellig ting blir håndtert.

Jeg har vel eeeegentlig et standarduttrykk jeg bruker å si til nye jakthundeiere. Og det går som følger... Den første jakthunden SKAL du ødelegge. På en måte en demonisering, men på en annen måte et uttrykk for at man faktisk må prøve for å lære.... Mitt inntrykk er at ofte prøver folk litt for hardt... Ting skal være litt for perfekt. Husker en gang jeg slapp en uerfaren plott på et rimelig ferskt gaupespor, plotten gaula i vei som plotter jo gjerne gjør og noen minutter seinere var det full rådyrlos. Helt fullstendig krise... Hvorpå en rimelig erfaren jaktkamerat kommenterte... Jaja bikkja er jo jaktinteressert... Med jakthunder tror jeg rett og slett en må tåle å drite seg ut, at ting går skjeis, at ikke alt blir 100% som man hadde tenkt... og så får man prøve å styre seg inn så godt man kan, og få det til å funke.

All honnør til deg og alle de andre som tar hundeeierskap såpass seriøst. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er i nærheten av det samme engasjementet for hundene utenfor jakta, jeg hadde faktisk gamlestøveren inne en tur i dag etter vi kom hjem fra jakt men pr nå sover hun i halmsenga ute i garasjen, vis-a-vis de andre jakthundene som bor i samme garasje. Skal ikke skryte på meg at jeg har så enormt gode jakthunder, men en del fall blir det i løpet av jaktsesongen, og jeg har ubrutt rekke med drever tilbake til -93 der kun den første var "innehund" (og forøvrig en særing som taklet å gå løs på tunet hele året uten å stikke av...nevneverdig) men synes ikke jeg har fått mindre ut av de påfølgende jaktmessig. Selv om jeg nok går mer i retning av det som andre anser for å være kjipt, dvs "blåser støvet av bikkja dagen før jakta" (men da setter jeg det på spissen...) Det jeg prøver å stotre frem, innimellom disse lange utgreiingene, er at det er helt gjennomførbart å få til ei bra jaktbikkje med noe mindre innsats enn det du legger ned. Men da blir det også ei jaktbikkje, og ikke et familiemedlem som enkelte foretrekker. Og ja, jeg tror helt klart at man får den jakthunden man fortjener - men jeg er ikke umiddelbart enig i at det blir en bedre jakthund av at den blir gått tur med hver dag utenfor jakta. Da tror jeg nok det er viktigere at den får jakte 3-4 dager i uka når sesongen faktisk er der, og at den fortrinnsvis er i nogenlunde fysisk form før jakta starter.

Siri Martinsen som skriker "Han ække farlig, han ække farlig!!!"

Skulle "skyte inn" ny brukthagle tilbake i hundreogsprettgæli, og fikk samme resultat - 4 rev på åta på ei natt. Riktignok et par skabbrever i bunten den gangen. Sjeldne varer, absolutt. I følge legenden skal det være en ikke helt ukjent nordtrønder som tok 9 rev på åte pluss to på drev på dagtid, på ett døgn.

Ja. Det har da hendt en og to ganger, om jeg ikke skal si "opptil flere ganger". Det heter "bom".

Ganske mange, i Akersgata stort sett det skjer.

Nja, tja... jeg har hatt en del jakthunder som ble godt voksne, den ene måtte jeg ta når hun var 9 og det var på grunn av HD. Første dreveren ble 13 og det måtte et lokomotiv til for å stoppe han, og halvstøveren avliva jeg på siste fallet når han var 14, og det var vel egentlig bare de siste to sesongene han begynte å tape seg (siste sesongen var han veeeldig daff da... men fant elg og stod i los.) Men det blir vanskeligere å få de i form, i allefall om en ikke holder det gående jevnt gjennom året, når de blir eldre...