Jibrag

Det enkle svaret på spørsmålet er nei, men som det blir sagt her viser det som finnes av forskning at ei normal, voksen elgku stort sett føder tvillinger. Sannsynligvis er elgen lik alle andre dyr dvs at dersom den mister kalven(e) vil den raskere komme både i brunst og i hold, og følgelig vil sjansen være større for tvillinger året etter. Men ettersom jakta i hovedsak foregår i brunstoppkjøring/tidlig i brunsten, vil det antakelig ha lite å si for brunstutvikling om kalven(e) felles, og heller ikke kuas hold i forhold til eggløsning/befruktning. Henger meg litt på tankene til Jegermeistern - de fleste steder er den største utfordringa å få ut nok elg og høy nok fellingsprosent, og da er det dumt å innføre alskens regelverk som gjør at elgjegerne må sitte å se på at kvota går forbi post.

Hvis en forutsetter at ulykkesfuglen ikke har prøvd seg på et oppfølgningsskudd etter lårskuddet, må en vel konkludere med at det er samme skudd som har gått inn i lår og ut bak - mest trolig. Og det trenger vel ikke være annet enn at han har satt fra seg usikret våpen mot en trelegg og at våpenet har velta mot han og gått av.

Helt enig. Men i mine øyne er det desidert mest ryddige at man skiller 100% mellom grunneier- og jegerrollen. Grunneierlaget leier ut jakta til et jaktlag. Grunneierlaget har regler om hvordan jakta skal leies ut, til hvilken pris, og hvordan oppgjøret skal gjøres mellom grunneierne. Jaktlaget leier jakta, betaler for denne, og har sine interne regler uavhengig av hvem som eier hva, en jeger er en jeger. Er du med i jaktlaget og bidrar har du rett på din andel av kjøttet uansett hvilket etternavn du har, men du må betale for kjøttet. Er du da grunneier og har rett på en større andel av grunneierpotten enn hva du tar ut i kjøtt, vil du få igjen mer penger fra grunneierlaget, enn du betaler for kjøtt. F.eks hvis du eier 2% av jaktområdet og tar ut 10% av kjøttet, må du betale 5 ganger mer for kjøttet enn hva du får i oppgjør for jakta. Det største stridstemaet da er gjerne hvor høy prisen skal være...

I mine øyne er det mest ryddige at dere skiller mellom grunneierrollen og jegerrollen. Jaktfeltet leier ut jakta til jaktlaget, og jaktlaget betaler en fastsatt sum (pr felte dyr, pr felte kilo eller pr løyve - alt etter hva som passer best) til grunneierlaget. To adskilte kontoer. Da kan jaktlaget fortsette å dele kjøttutbytte som det passer etter jaktinnsats og antall jegere, mens jaktfeltet utbetaler utbytte til grunneierne etter areal. Om jaktfeltet ønsker å ha en "egen økonomi" og ha midler til å dekke utgifter osv. (f.eks gjerdehold som du nevner) vil også dette være utgifter som tas etter areal, ettersom alle grunneiere har rett på andel etter sitt areal. Du skal jo normalt sett bli beskatta for det antall dyr som felles på din jaktrett, så det er sånn sett rimelig naturlig at du også får utbytte for disse.

Er dette med SMS-control funksjonen påslått? Har du testet FTP-sending med dette kameraet? Høres fiffig ut.

Satte opp 3 stk Brecom CM4000 her om dagen, det var i allefall en hyggelig overraskelse. Så litt futuristisk ut med brede, lange antenner, og oppsettet var ikke mer avansert enn å få slått av pinkode på simkortet, smette i simkort og minnekort og taste inn telefonnumrene på menyen. Og sette i batterier. Resten ordna kameraet selv.

Har også ei rifle (pipe egentlig, R93 i 6.5) som skyter høl-i-høl på ca 100m med hhv 95gn V-Max, 123gn Podium/S&B Trainer og 156gn Mega. Skulle jeg begynne å lempe blykladaser på betydelig lengre avstand, er jeg som regel i stand til å huske hvilken av de tre jeg har lada opp børsa med, og kompensere for dette. Ikke at det er spesielt aktuelt, er veldig sjelden det er behov for min del å prøve noe stunt på over 150m. Og i de tilfeller det har vært aktuelt, har stort sett resultatet vært gitt på forhånd. Men det er jo morsomt med en smell da. Men dette er jo som flere (eller alle?) har sagt, noe en bare må sjekke med eget våpen, og forholde seg til de treffpunkt en har i det aktuelle våpenet. For min del er det ikke så aktuelt å jakte med annet enn 156gn MEGA med denne, så for min del er den åpenbare fordelen at jeg slipper å skyte inn mellom trening og jakt. Og det er forsåvidt praktisk, men ikke noe en nødvendigvis bør forvente.

Grunnen til at du vurderer R8x foran en brukt R93 er at du skal ha nytt våpen?

Husker de svenskene, de solgte jo også ferdiglada ammo som var produsert på en bitteliten "ammofabrikk". Ikke overraska om det var ei manuellpresse de satt og tjona på med. Men de valgte å droppe businessen og prioritere jakta i stedet Møtte en av dem på veikanten oppe ved Åre en gang og fikk overlevert en kasse med NorthFork kuler og diverse jeg skulle ha med over til ABC Fritid. Via tollen, selvsagt.

Ser ut som om ting begynner å gå raskere, fikk en importsøknad på fox bullets stempla på dagen nå. Sist gang tok det drøyt 2 mnd.

Dette tror jeg er sterkt overdrevne tall. Har kjørt for maskinlag i en del år nå, og i år har vi hatt to uhell med rådyrkje, derfor har vi også snakket litt om dette internt. Vi har konkludert med at de to som gikk i slåmaskina i år er første tilfelle på flere år, og vi slår et par tusen mål med gras hvert år. Og dette er i et område med veldig bra tetthet av rådyr, og veldig typisk "kulturlandskaps-terreng".

Tolka heller ikke @DoctoRoy sitt innlegg slik at han anklaga noen for noe, men jeg mistenker sjøl at hvis noen hadde kjøpt en eiendom på det jaktfeltet jeg er medlem (ca 19.000 daa med ca 30 grunneiere, store og små) og det første vedkommende gjorde var å melde seg ut fra jaktfeltet og holde jakta for seg sjøl - da hadde vi nok følt vi hadde et visst grunnlag for å karakterisere vedkommende som grinebiter. Selv om det ikke nødvendigvis trenger å være en rett karakteristikk. Handler litt om hvilken måte en forholder seg til naboene på, egentlig. Selv om jeg åpenbart ser at for enkelte vil det være rett å melde seg ut, på tross av de store fordelene som stort sett alle har av et godt samarbeid om jaktressursene. Så er det selvsagt enkelte steder at slike samarbeid ikke fungerer spesielt godt, i allefall for de som er minst (eller de som ikke roper høyest...) og i slike tilfeller kan det jo være greit å bruke utmelding som et "argument"...

Det kom en offisiell greie på fb nå https://www.facebook.com/events/2303613883088285/

Det kommer vel etterhvert, vet bare at jeg skal dit og dra fram mine beste "people-skills", og sett ei grov deltagerliste. Som var rimelig lang. Ta det som en teaser.

Hvis du er i Trøndelag er det mulig å se og prøve på Ekne (Markhusan) eventuelt på jakt-messa på Asphaugen nord for Steinkjer 31.august

890,- for 20 Fox Classic Hunter fra Markhusan. 790,- for 50 kuler til lading. 160gn kule. Mulig det går å plukke opp noen rabattordning fra seneste episoder av Jegerpodden. (Ja, jeg er innleid hos Markhusan, så det er nevnt).

Tikka/Sako er litt sære (produsenten, ikke børsene) når det kommer til sluttstykker, du får ikke kjøpt nytt sluttstykke fra fabrikk uten at børsa er innom en av importørens godkjente børsemakere for tilpasning. Jeg tror nok strengt tatt at et nytt sluttstykke vil passe rett i, men det er et krav fra fabrikken om dette. Hør med importør Schou.

Ja, skjøt 2 stk for noen år tilbake med 50gn V-Max i 222 Rem. Var veldig nøye med å legge skuddet godt bak bogen, og at dyra sto rettvinkla. Begge rusa ut 40-50 meter før de gikk i bakken. Ingen utgangshull, skikkelig lungemos. Pene slakt. Vil personlig ikke anbefale verken kula eller kaliberet (eller kombinasjonen) til rådyr, men det funka da i disse to tilfellene. Begge var forøvrig losdyr.

Fikk i allefall ekspeditøren på Byggmakker'n til å nesten pisse på seg, når jeg spilte dum. Spurte hva hun anbefalte. "Tigerblad" sa hun. Hmmm, men det går jo ikke, jeg skal jo sage elg...

Vi testa litt forskjellig når vi dreiv med flåing/deling av skrotter for viltoppkjøper (ca 100 elg/år et par-tre år). Fikk bl.a anbefalt "leca-blad" som i mine øyne fungerte veldig dårlig. Gikk fullt av beingugge og fett. Det vi endte opp med, var et vanlig tigerblad, dvs langt blad med store "tenner", og moderat påtrøkk på saga. Største utfordringa var at sagbladet gikk fullt i beingugge og fett, derfor er nok blad med litt store tenner best.

Noen som har testet FTP-overføring av bilder? Istedet for å få de på mail ett og ett, kan det synes som om enkelte nyere kameraer kan overføre bildene til en ftp-server. Finnes flere gratisløsninger med app.

Tenkte egentlig å kommentere alle punktene, men tar noen få istedet. 4: Felles bestandsmål og arealdifferensiering på tvers av flere rovviltregioner, landet deles ved Stjørdalselva. Innføres sannsynligvis for å unngå bl.a kvotejakt på gaupe over større regioner når bestanden er under bestandsmål. Noe som vil si at områder med mye gaupe i sør eller nord vil måtte ta en større del av støyten dersom enkeltområder i sør eller nord får registrert få familiegrupper. Eksempelvis; i gamle Nord-Trøndelag fylke har "delbestandsmål" for region 6 vært 6 familiegrupper. Vinteren 2019 ble det påvist 7 familiegrupper i gamlefylket. Vi er altså over vårt regionale bestandsmål. Med den nye inndelinga vil vi likevel være under bestandsmål pga lavt antall registrerte familiegrupper i Finnmark, 1000 km lenger nord, og følgelig vil mulighetene for å få kvotejakt bli redusert. 7: Elektronisk overvåking av jervebås i stedet for fysisk tilsyn Ekstremt spesifikke krav. Ett av kravene er at bildene skal "identifisere hvilke dyr som går inn i fangstbåsen". Mitt spørsmål er "hvorfor". Jeg har relativt lang erfaring med viltkamera, og erfaringa er at det kan være rimelig tilfeldig hvilken kroppsdel av dyret som løser ut kameraet - og veldig tilfeldig hvor lett det er å identifisere. Det essensielle er vel at man får beskjed om båsen er åpen eller stengt minst like ofte som kravet er til fysisk kontroll av bås pr i dag. Det kreves også at "jegeren skal kunne sende sms til kameraet slik at det tar bilde av båsen og sender det til jegeren". Igjen er spørsmålet: Hvorfor. Dette krever i praksis 4G dekning, en slik innstilling gjør også at kameraet bruker mer batterier enn nødvendig, og som på forrige punkt: Det essensielle er at båsen blir sjekket minst 2x pr døgn.

@Jegermeistern etterspurte denne, og her kommer den. Høringsnotatet: https://www.regjeringen.no/contentassets/57152c2cd3a7455bb928e283b1355355/horingsnotat---endringer-i-rovviltforvaltningen.pdf Kort oppsummert, jeg henter ut litt beskrivende tekst fra høringsnotatet evt kommer med egne formuleringer på hvert punkt: 1: Nødvergebestemmelsen, som omfatter at vilt kan avlives når det må anses påkrevd ved umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe. - vilkåret om at felling "må anses påkrevd" gjeninntas i nødvergebestemmelsen. - endringer knyttet til vilkåret "under direkte angrep", slik at dette endres til "på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep" 2: Ny rovviltklagenemnd. Vedtak om kvoter for jakt, lisensfelling og skadefelling av rovvilt, vedtak om skadefelling av enkeltdyr av rovvilt, vedtak om erstatning for tap av husdyr og tamrein til rovvilt og vedtak etter rovviltforvaltningens tilskuddsordninger kan påklages til Rovviltklagenemnda. 17 Departementet kan ikke instruere Rovviltklagenemnda om avgjørelse i enkeltsaker eller omgjøre vedtak truffet av nemnda. Departementet kan heller ikke instruere Rovviltklagenemnda om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller prioritering av saker. I saker hvor Rovviltklagenemnda er klageinstans, kan departementet ikke instruere det organet som behandler saken i førsteinstans, om avgjørelse i enkeltsaker. Departementet kan heller ikke omgjøre vedtak i slike saker. Departementet oppnevner medlemmene i Rovviltklagenemnda. 3: Det foreslås å redusere antall forvaltningsregioner fra 8 til fire eller fem nye forvaltningsregioner. - Region Nord: Troms og Finnmark. - Region Midt-Norge: Nordland og Trøndelag. - Region Vestlandet: Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland. - Region Østlandet: Innlandet, Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Agder Alternativt deles Region Østlandet i - Region Østlandet: Innlandet, Oslo, Viken. - Region Sørlandet: Vestfold og Telemark og Agder. 4: Felles bestandsmål og arealdifferensiering på tvers av flere rovviltregioner, landet deles ved Stjørdalselva. Istedet for dagens system med bestandsmål for hver forvaltningsregion, opprettes bestandsmål for landet sør og nord for Stjørdalselva/Tevla/Trondheimsfjorden Nasjonale mål for antall årlige ynglinger for de ulike rovviltartene sør for Trondheimsfjorden og Stjørdalselva/Tevla: Gaupe: 42 årlige ynglinger Jerv: 15 årlige ynglinger Bjørn: 3 årlige ynglinger Ulv: 4–6 årlige ynglinger av ulv hvorav 3 skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge. Nasjonale mål for antall årlige ynglinger for de ulike rovviltartene nord for Trondheimsfjorden og Stjørdalselva/Tevla: Gaupe: 23 årlige ynglinger, Jerv: 24 årlige ynglinger, Bjørn: 10 årlige ynglinger." 5: Landbruksdirektoratets gis rett til å avgi uttalelser til regionale forvaltningsplaner for rovvilt på linje med Miljødirektoratet. "Rovviltnemnden skal ha nær kontakt med kommuner og organisasjoner innenfor regionen ved utformingen av forvaltningsplanen. Planen skal sendes Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet til uttalelse før den vedtas av rovviltnemnden. 6: Det foreslås at kommunene gis klageadgang på alle vedtak om felling etter rovviltforskriften. Etter gjeldende rett har kommuner ikke rettslig klageinteresse når det gjelder enkeltvedtak fattet etter rovviltforskriften. Departementet foreslår derfor endringer i regelverket som åpner for at kommuner kan klage på enkeltvedtak fattet med hjemmel i rovviltforskriften. 7: Det foreslås å tillate nye virkemidler for å gjøre lisensfelling av jerv mer effektiv. Dette gjelder bruk av kunstig lys i forbindelse med åtejakt på jerv, og elektronisk overvåking av jervebås i stedet for fysisk tilsyn Dette er en videreføring og "almenngjøring" av det prøveprosjektet som er gjennomført med effektivisering av lisensjakta på jerv. Kravspesifikasjonene til elektronisk overvåkning av jervbås er ekstremt omfattende. - Fangstbåsen skal ikke plasseres lenger unna enn at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold. - Det må benyttes viltkameraer som er innstilt slik at de sender bilde til jegeren minimum to ganger daglig, morgen og kveld. Dato og tidspunkt skal framgå av bildene. - Viltkameraene må stilles slik at man lett kan se om båsen er åpen eller lukket, samt at det kan identifiseres hvilke dyr som går inn i fangstbåsen. - I tillegg til minimum to bilder pr dag skal kameraene ta bilder som sendes jegeren ved bevegelse foran kameraet. Jegeren skal også kunne sende SMS til kameraet slik at det tar bilde av båsen og sender det til jegeren. - Som supplement til kameraet bør en fellevarsler monteres, som sender varsel til jeger dersom lokket faller ned. - Det skal umiddelbart gjøres tilsyn med båsen ved teknisk svikt med kamera - Alle bilder skal arkiveres sikkert i en logg. Dersom bilde(r) mangler skal det gå klart fram av loggen hva som er årsak og hvilke tiltak som er iverksatt. Loggen skal løpende kunne fremvises på forespørsel fra naturoppsynet. Etter endt lisensfellingsperiode skal loggen rapporteres til Fylkesmannen i sin helhet. - Ved godkjenning av fangstbåser til jerv skal Fylkesmannen vurdere plasseringen strengt før tillatelse blir gitt. God dekning for sending av bilder fra kameraene er en forutsetning. Videre skal jervebåsen plasseres slik at fysisk tilsyn kan gjennomføres uansett vær- og føreforhold, og uten at fysisk tilsyn tar uforholdsmessig lang tid. Av kontrollhensyn legges det opp til at Fylkesmannen lagrer plassering av fangstbåsene digitalt i egnet verktøy, og sørger for at naturoppsynet får tilgang til GPS-posisjoner. Jeg kommer med noen kommentarer i et svar til denne, så førsteposten holdes "ren".

Og som jeg har antydet tidligere, hvis man hadde riktig verktøy og metodikk burde det ikke være noe behov for behandling av søknad om jaktvåpen nr 2-6 (eller 8 som forslaget vel er), i allefall ved kjøp fra forhandler. Fordi forhandlere kunne ha en innsynsløsning der de kunne sjekke antall registrerte jaktvåpen på en gitt våpenlisens, og overføre våpenet til vedkommende elektronisk, der saksbehandler kun trenger å godkjenne overføringen i etterkant (og eventuelt reagere dersom noen prøver seg på en spansk en, f.eks ved å sette over et våpen som ikke er godkjent jaktvåpen). Da kunne man til og med fjerne gebyret... Det fordrer derimot at man har en elektronisk løsning som kobles opp mot vandelsregister, altså at det automatisk blir lagt "sperre" på våpenlisens dersom våpeneier får en (tilstrekkelig) "skrape" i vandelsregisteret. Og det er vel der tiden går med i dag, rett og slett til å sjekke at våpeneier ikke har fått noe nytt i vandelsregisteret før nytt våpen registreres.

Det kan ha mer å si for ei homogen kobberkule. Ser ut som at en viktig faktor for ekspansjon på disse er at tomrommet der plastspissen sitter fylles med væske, og at det trykket som skapes starter ekspansjonen. Dersom "tuppen" er deformert slik at det ikke trenger noe inn der, kan kula komme til å fungere som en helmantel. Fant igjen ei Fox-kule som var skutt i en tørr stubbe (satt i rota like bak stubben) og denne hadde knapt ekspandert i hele tatt. I elg sopper disse perfekt. Såvidt jeg kan huske har alle homogene kobberkuler en slik "hullspiss" beskyttet av en plastplugg, i allefall Barnes, Lapua Naturalis, Fox, Ecostrike... Edit: Ettersom trådstarter spør om presisjon, må jeg legge til at jeg er enig i at deformasjon av plastspiss (eller generelt sett tuppen av kula) neppe har noe å si for presisjon, praktisk sett.