Jibrag

Nei, er ikke noe piggtråd på det gjerdet. Strømtråd. Ikke stort bedre, har vært der og avliva et rådyr en gang som hang fast i strømtråden. Forsåvidt helt enig i at piggtråd godt kunne vært en del av historieundervisninga. Har til og med noen plasser hvor det er gjerdet kun med piggtråd - tre tråder i høyden... Strider mot alle regler, men gjerdet står nå der. Når underste tråden er 20 cm fra bakken begynner du å snakke om felle for kortbeinte bikkjer med alskens rallemikk rundt halsen og på ryggen...

Har sett voksent rådyr gå rett gjennom saunetting, så det er bare viljen det står på. Lå igjen et halvt rådyrskinn (hår) på ene sida av gjerdet, og midterste maska var dobbelt så stor som før, men det bremsa jaggu ikke mye...

Og det utgjør heller ikke mer enn tre voksne elg (med hud og hår), som NSB skaffer gjennom hele vinteren...

Ja, dette er vel kanskje en av de tingene jeg synes er mest håpløst med dagens regelverk. Man skal ha ettersøk, man skal bruke ettersøkshunden ved uavklart påskyting - men det er fullstendig lovlig å skrive kontrakt med en ettersøksgodkjent elghund. Ergo en hund som neppe vil bli brukt på rådyr. Hadde i Hine Hårde tid kontrakt med en gråhundkar som bor 2.5 timer unna. Like fiktivt som søknadsprosessen til fylkesmannsvervene, men helt etter lovens bokstav.

Hvordan teller dere? Dyr felt for hunden, eller dyr felt mens dere jakter med hunden... To meget forskjellige ting, alt etter hvordan terrenget er, hvor mye dyr det er osv. så blir det jo felt en varierende mengde støkkdyr i løpet av jakta. Enten støkt av hund, hundefører eller posten sjøl. Så får det være opp til hvor æreskjær hundefører/jaktlag er om hvordan de teller... Kjenner til tilfeller hvor man jaktet med en "fabelaktig" hund, og det var ikke måte på hvor mye dyr de skjøt når de jaktet med denne hunden. Men på direkte spørsmål måtte de innrømme at de vel egentlig aldri hadde felt dyr i los for hunden. Bare støkkdyr, ja gjerne også noen de pælma ned i åkerkanten på morra'n fikk fillebikkja æra for. Men 18 dyr er ikke så verst, uansett hvordan man teller.

Om jeg tolker de biiiittesmå bildene rett, er det først og fremst spist av kjøttet i bog og framkant av lår. Dette er i allefall typisk for gaupa.

Litt morsomt dilemma. Ingen tvil om at rådyr, jerv og gaupe defineres som storvilt. Samtidig tror jeg de fleste som leser spørsmålet "hvilket kaliber er det minste tillatt til storvilt" automatisk ekskluderer disse artene. Det hadde kanskje vært enklere med en mer konkret formulering i spørsmålet, som f.eks "minste kaliber tillatt til elgjakt".

Ikke alltid at postene rekker fram til skuddplassen før hunden, så jeg har vært borti noen tilfeller med los på påskutt dyr de siste 15 åra. Adferden til dyret varierer noe enormt fra gang til gang. Et skudd trenger ikke å støkke dyret, så lenge skytteren ikke har røpet seg for dyret. De fleste gangene blir det selvsagt stopp en knapp hundremeter inni kanten fra posten, fordi dyret bare har rusa ut. Dyr som er hardt skadd og fysisk ikke klarer å legge på lengden begynner stort sett å ture trangt. Som regel blir det hundefører som må gå seg innpå slike, hvis de ikke tilfeldigvis smetter innpå en post. Har også vært borti tilfeller med helt marginale treff der dyret bare har fortsatt å ture som det gjorde før påskytinga. Har enda til gode å miste et skadeskutt dyr på grunn av at vi har hatt los på det. Har heller aldri opplevd at mine drevere har tatt dyr. Vi har ettersøksekvipasjen i laget, og bruker denne hvis det blir nødvendig, så det er ikke slik at vi slipper hund for å unngå å måtte bruke ettersøkshund. Nå er det vel slik at enkelte mener vi skal bruke ettersøksekvipasjen slavisk hvis vi har skutt på/etter dyr som ikke har falt på skuddstedet (det var bl.a en lengre diskusjon om dette på sluttstykket). Her er jeg nok mer på linje med Ranger - at et erfarent jaktlag faktisk kan gjøre vurderinger om man er i stand til å gjennomføre ettersøket mer effektivt på andre måter. Blant annet vil jeg absolutt foretrekke å gå uten hund på fersk nysnø. Og i tett snødrev setter ikke jeg meg ned og venter 1-2 timer på at spora skal snø igjen. Da venter jeg maks 10 min, sørger for at postene er på plass, og sniker etter dyret. Med dagens teknologi (les: Astro) har man forsåvidt også en ekstra sikkerhet i forhold til om hunden slipper dyret.

Og hadde det vært storvald i området, hadde eiendommen hans gått inn i arealgrunnlaget og tildelinga han ikke benytter seg av ville fordeles på de andre jaktfeltene/eiendommene. Det er jo forsåvidt rett og rimelig også, at viltet skal beskattes like mye om det jaktes på hele eller bare deler av arealet. Nå er det forsåvidt rimelig håpløst (i mine øyne) med minsteareal på rådyr, all den tid rådyrstammen varierer så mye fra år til år.

Dette var jo langt fra vanskelig å finne... "Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Bjerkreim, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy, Bokn, Tysvær og Karmøy kommuner, Rogaland." http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-20010504-0529.html det er vel det forumet er til? å spør vist man lurer på noe? står ingenting her åm dyr nummer 2.. er det da 500 mål på neste også? Jaja, det var bare en lang tråd før noen kom på å sjekke lovdata. Minsteareal gjelder for hvert dyr, ja. Om det er 500 dekar, må en ha 500 dekar for det første, og nye 500 for nr. 2. Normalt sett. Så er det gjerne slik at eiendommene er organisert i storvald/tildelingsområder, som søker kommunen om ei kvote eller kvotefri tildeling etter bestandsplan. Da er det styret eller årsmøtet i storvaldet som fordeler den tildelte kvota, eller setter ei kvote (eller bestemmelser) for kvotefri jakt. Det trenger ikke nødvendigvis å gå etter bare areal. F.eks kan man tildele mye dyr til eiendommer/jaktfelt med høy stamme og færre dyr til eiendommer/jaktfelt med lavere stamme. Man kan forsåvidt også gjøre andre vurderinger, f.eks at man i ett område jakter lite og aldri skyter mer enn et par dyr selv om man har areal til det dobbelte, mens man i andre områder jakter mye og aldri har nok dyr på kvota. Men om en er uorganisert, må en søke direkte til kommunen, og får da vanligvis tildelt dyr etter minstearealsbestemmelsene.

Har vært med på ettersøk etter påkjørt elgku i halvmeterdyp snø. Kua ble påkjørt fredags kveld, det ble gått ettersøk (uten hund) hele lørdag og hele søndag. Mandag ble jeg bedt om å være med for å postere. Midt utpå dagen gikk sporeren seg innpå dyret, og fikk felt det med et helt magasin i tett granskog. Knekt forbein, stort sett ingen andre (alvorlige) skader. Med en løshund hadde det sannsynligvis vært over i løpet av den første timen... Her oppe er det ikke tradisjon for å bruke løshund på ettersøk. Noe jeg mener er helt feil.

Dette var jo langt fra vanskelig å finne... "Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sandnes, Stavanger, Haugesund, Bjerkreim, Hå, Klepp, Time, Gjesdal, Sola, Randaberg, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Finnøy, Rennesøy, Bokn, Tysvær og Karmøy kommuner, Rogaland." http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-20010504-0529.html

Er klar over det ved reint beinskudd. Men her satt skuddet i bogen. Men for lavt til å ta vitale deler. Pluss at det var mye blod. Gikk etter en beinskutt elg i fjor. Skutt i høyre frambein, litt over kneet. Den fant jeg igjen morran etter. Død. Blødd i hjel. Som en liten avsporing (eller kanskje ikke?) skjøt jeg i hine hårde dager på en rev, som kasta akkurat når jeg dro i vei. Spora etter, og fant den etter 50 meter, stein død. Skuddet hadde gått gjennom kneleddet på bakbeinet... Pulsåreblødninger går raskt...

Hmmm, ja men et rådyr (eller dyr generelt sett) med skade i frambein har vel en tendens til å holde seg på beina, og ikke gå i sårleie. Mener jeg å ha hørt - og det stemmer også med erfaringene fra "skarpe" situasjoner.

Nei, men du eier (normalt sett) retten til jakt/fangst på dem, såfremt slik jakt/fangst kan/skal tillates (med tanke på jakttider, kvoter, minsteareal osv). Du trenger forsåvidt ikke å eie jaktretten selv om du eier grunnen. Du trenger heller ikke å eie skogen, selv om du eier grunnen. Eller beiteretten. Det er mange eksempler på at både jaktrett, beiterett, rett til tømmer/ved osv. er skilt bort fra eiendomsretten. F.eks ved deling av eiendommer mellom flere arvinger.

Mens andre vil rynke på nesa hvis noen begynner å slamre med sluttstykket når de har kommet seg på post...

Var med på et dødsvarslerprosjekt på lam i Beiarn en sommer for noen år tilbake. Televilt-sendere på lamma, og ei av de schwære håndholdte antennene med en diger boks jeg drassa rundt på, for å peile med. Det meste av peilinga ble gjort fra plasser nede i bygda, langsmed veien. Skulle ha sett hvor travelt Beiar-væringene fikk det med å slå av tv'n når jeg stilte meg til på bussholdeplassen og tok et sveip med antenna...

Men å ta seg betalt for jakta skal de ikke få lov til? Dette evinnelige maset om priser på jakt. Det passerte 50.000 kortnebbgås over det området jeg selger jaktkort på, nå i høst. Jeg solgte 11 døgnkort til 50/døgn. Jegerne valgte heller å sitte på hver sin fjelltopp, med ca 50 meter mellom jegerne, og jakte på rype til 500 kroner døgnet. Selv om det knapt var ei eneste rype å se.

Fra mitt ståsted var det ingen tvil om at gaupa gjorde rent bord i løpet av et par vintre. Det kan sikkert sammenholdes med at reven var på vei tilbake fra skabben omtrent i samme periode, og at det var et par bra snøvintre som gjorde forholdene ypperlige for gaupa, og dårligere for rådyra. Men faktum er at i løpet av rådyrjakta i -97 fant jeg flere rådyrkadaver etter gaupa enn jeg skjøt selv. Og vi hadde gaupa alle steder, ikke bare "oppe i bygda" der den vanligvis holder hus. Og det var forsåvidt også dokumentert et rekordhøyt antall familiegrupper i Trøndelags-fylkene i denne tida. Stykkjunkeren kan vel forsåvidt fortelle omtrent samme historie, på motsatt side av fjorden. Vi fikk bl.a en drever fra den sida av fjorden rett etter bestandskollapsen, fordi det ikke var bruk for den der lenger.... Men dette begynner å bli off-topic for denne tråden, og on-topic for en annen...

Det grove bestandsestimatet de bruker på gaupe er vel 6.2 individer pr. dokumentert familiegruppe. Ergo, 10 dokumenterte familiegrupper tilsvarer en gaupestamme på 62 dyr. Ser at i forhold til estimert antall forrige vinter stemmer det bedre med en faktor på 5.95, mulig de har moderert seg litt siden jeg satt på skolebenken.

Finner heller ikke noe referat eller annen info. For dårlig at dette holdes i det skjulte. Har sendt en mail til sekretariatet (miljøvernavd. i NT) om dette. Regner med jeg får tilbakemelding i løpet av et par dager... Edit: Fikk tilbakemelding på morrakvisten i dag, referat osv skal legges ut på rovviltkalenderen på rovviltportalen.no. Problemet er bare at man trenger brukernavn og passord til en av dn sine servere for å lese det som står der... Det skal derimot ikke være sånn. Men sånn er det nå engang...

Hvis du leser på hjemmesida til Steve Mohr, som driver kennelen Ursus Plotts - dvs opphavet til de skandinaviske plotthundene, er det rimelig klart hva skjebnen til slike hunder er. "Silent trailers are eliminated". Men en av de best kjente, kanskje _den_ best kjente plotten i Skandinavia - Bull til Rasmus Bostrøm, er en "silent trailer". Men det vil ikke si at de er stumjagere, men de er stille på kalde spor. Dvs omtrent som en vanlig skandinavisk støver. De skal derimot ikke være slik, det skal stort sett være full kauk fra nesa går i det første nattsporet... Sikker på at det var en plott, og ikke en av de andre amerikanske støverrasene? (Redbone, Walker osv?) Og sikker på at det var en Ursus-plott, og ikke en som stammet fra tysk-import? Jørgen: Stemmer at det er en på vei til Stjørdal fra dette kullet.

Jeg tviler på at dyrevernloven er rette lov å tolke i dette spørsmålet. I et slikt spørsmål er det ganske risikabelt å være for rask i vendinga. Jeg er rimelig sikker på at hypotesen som trådstarter spør etter, vil være bamsemoms for ei nyutdannet politijuristberte som sitter på kammeret og finleser paragrafer. Det er §6 som sier noe om hjelpeplikten: Det er spesielt den siste setningen som klargjør "tjenestevei", dvs først gi beskjed - så avlive om man får klarsignal. Selv om siste ledd i §6 nok har blitt litt selvmotsigende og vanskeligere å tolke etter at siste setningen ble tillagt (for det mener jeg er gjort i etterkant, om jeg ikke husker helt feil...)

Det slipper du nok,hvis det er som du sier at det er mye rådyr.. Det er nok bare i veldig glisne rådyrstammer at gaupa kan være en reell faktor for kraftig bestandsnedgang. Det var langt fra en glissen rådyrbestand her i området tidlig på 90-tallet, men den forsvant i løpet av et par vintre i 96-97. Husker fra tidlig 90-tall i den tida jeg begynte å bli bitt av basillen. Gikk en runde rundt marka heime (ca 2000 daa sammenhengende) og observerte 20 rådyr bare på noen hogstfelt i løpet av et par timer. I 97 jakta jeg hele jaktterrenget (14.000 daa) med hund, og hadde knapt los i løpet av sesongen.

Må vel legge til min fullmånesopplevelse. Revjakt, fire timer los med plotthund. 15-16 minusgrader. Los oppe i bratteste berga, vi posterte nedenfor i håp om at losen skulle komme en sving. Det gjorde den ikke. Fikk skutt en rev likevel, akkurat etter vi slapp hunden. En som smatt unna losen. Mengder av gaupespor i berga der vi jakta. Og full fest på kollektivet like ved der vi jakta (ser ut som en cola-reklame).