Jibrag

Postet denne i tråden om plotthunder http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=11485&p=162957#p162957, tenkte kanskje det kunne være greit å legge bildene inn her også... Skabbrev skutt etter ca 1.5t los med to plotthunder (Tear og Smith). Første reven vi har skutt når Tear har vært med på fallet (hun kom fra Canada i sommer). Tear Tear, Smith og kameraten. Tear, Smith og en forholdsvis stygg - men stor - skabbrev.

Denne er diskutert før her, og konklusjonen den gang (i allefall av hovedtyngden av kammerater) er det ingenting i veien med å bruke offentlig veinett til forflytting av jaktlag/poster, ei heller til observasjon av vilt/spor som det senere jaktes på. Skal si meg helt enig i resten av det du sier, tror den iveren, jaktgleden og "ettertenksomheten" jaktleder fremviser i denne dokumentaren er noe som vi godt kan vise fram, og noe som gagner norske jegere. Hvis en først skal vise frem noe fra ei så "kontroversiell" jakt som gaupejakta synes jeg kanskje dette er noe av det bedre man kunne få til. Og Ranger, vi skal vel kanskje ikke sutre over at det ikke ble vektlagt mer at hundefører faktisk bomma på gaupa? For det var vel en "skarp situasjon" som ble vist, om jeg ikke har misforstått helt...

Må vel være trofast til denne tråden istedet for å la revestøvergjengen få all moroa i tråden om revejakt med støver... Kameraten slapp fra åtet i morres. Fortsatt stort sett bart i vårt område, noe skare enkelte steder men stort sett ikke snø i hele tatt. Nytteløst å se spor. Han slapp hannen først, for den er sikrest i forhold til klauvvilt. Han begynte å rote med spor, og kameraten slengte i vei tispa også (dette er foreldrene til min plott). Det ble uttak, losen gikk en runde og var på vei mot en sikker post, dvs rett bak uthuset til kameraten. Akkurat når losen kom dit, kom en E-verk bil peisende opp bakken og støkte losen. Den vinkla og gikk rett over noen store åkre og opp i en annen ås. Jeg gjorde ferdig fjøset og kjørte utover, i det losen passerte over til en tredje ås. Der har vi stort sett kontroll, de gangene vi har hatt los der har reven kommet ut på en av to plasser, og nå var vi to poster. Vi tok hver vår, og etter en halvtimes tid runda losen rett oppfor posten min, og like etter smalt det to kjappe fra kameraten. En svær skabbrev hadde kommet over et beite og ned mot posten, og han fikk den i åpent terreng. Litt lurvete skyting, men reven kom ikke mange metrene før den kapitulerte. Første reven vi har skutt når Tear har vært med på fallet (hun kom fra Canada i sommer). Tear Tear, Smith og kameraten. Tear, Smith og en forholdsvis stygg - men stor - skabbrev. Edit:Justerte kontrasten på bildene, de var da så mørke...

Har forståelse for at folk som ikke kjenner til hvordan bestandsanslagene utarbeides reagerer på de tallene som presenteres. Det ser kanskje stygt ut, men trøst deg med at bestandsanslagene er minimumsanslag som baserer seg på dokumentasjon av familiegrupper - og at mange familiegrupper aldri blir med i grunnlaget, noe som tilsier at bestanden er betydelig høyere enn dette minimumsanslaget. At jakta er over i løpet av noen korte dagers jakt i det meste av landet burde jo tilsi at det er rimelig bra med gaupe, synes du ikke...?

Chiefen, våpenbegrensninga på reinsjakt var vel i første rekke for å regulere avskytninga av rein, og ikke fordi man mente det var nødvendig med såpass grove kaliber på reinen. Dette trådte vel i kraft lenge før kvoteregulering, retta avskytning og minsteareal...

Ja, helt enig. En hund kan være både løs og ærlig på samme tid. Det virker nesten som om kravet er en slags "standardisering" slik at alle hunder bruker kjeften på samme måte. De to hundene jeg har jakta mest med (dvs mine egne, Viggo og Nemi) har vært svært forskjellige i kjeftbruken, men likevel har det ikke vært noe problem å "tolke" losene på begge hundene. Jakter forsåvidt med hunder som har bortimot full los på nattefoten nå for tida - plotthundene til kameraten, etter rev. Og selv der er det fullt mulig å lese losen ut fra forskjeller i målbruken, og det er heller ingen tvil om at reven har full kontroll på bikkja lenge før uttaket uten at det er noe problem. Når det er sagt synes jeg forsåvidt ikke at uttakene var det største problemet med den trange bikkja heller. Men det er klart at her er det mange faktorer som spiller inn, blant annet også hvordan hundefører/poster oppfører seg. Bikkjer med trangt søk er stort sett katastrofeoppskrift nummer en...

Mitt inntrykk er at det er dyra som bestemmer avstand til dyra, ikke farta til hunden. Det er neppe fremavla den kortbeinte hunden som klarer å holde tritt med farta til rådyra, samtidig som den klarer å følge sporet. Farta har derimot en innvirkning på hvor hardt dyra presses. Ei treg bikkje vil gi rådyra god tid til å hente seg inn, de holder sjelden fart konstant og smetter og smyger mer enn de løper unna losen. Ei rask bikkje vil holde dyra mer i konstant fart. Videre har jeg inntrykk av at enkelte hunder har et losmål og en losintensitet som gjør at dyra blir mer vare og stikker lenger og raskere unna. Hunder med et roligere, mer bedagelig losmål gjør at dyra bare lurer seg unna losen når den nærmer seg. Det er jo langt fra sjelden å se dyra komme jumpende gjennom et plantefelt, stoppe i en liten granbuske og vente til hunden er helt innpå før de reiser videre. Også dette rimelig avhengig av hvor hardt terrenget er jakta med drivende hund før. Jeg tror egentlig den beste kombinasjonen er en middels rask hund som holder dyra på alerten hele tida, uten at den presser dem for hardt. Blir hunden for treg vil dyra få bedre tid til å orientere seg etter farer i terrenget (poster) og til å lure hunden med alskens krumspring. Blir den for rask blir dyra stressa og går raskere ut. Kombiner den farta med et bedagelig, rolig losmål - gjerne godt nyansert, slik at dyra blir mindre stressa når hunden ligger langt etter mens de flytter seg før bikkja er helt oppi - da tror jeg en nærmer seg det optimale. Oi, jeg har nettopp beskrevet en drever...

Likevel synes jeg at en del av rettens konklusjoner er rimelig gode i vår favør, og selv om rettssaken ikke har direkte presedens brukes jo tidligere avgjørelser i fremtidige saker. Og det er jo verdt å merke seg at retten har funnet jaktutøvelsen for å være forsvarlig selv om det (etter rettens vurdering) var svært dårlige lysforhold og selv om hjorten kom seg på beina og vaklet i vei noen meter. Likeledes har retten argumentert med at utfallet av skuddet ikke er utslagsgivende for om jaktutøvelsen er forsvarlig. Altså, litt lettere omtolket, kan en si at selv om en jeger skadeskyter under svært dårlige lysforhold, kan denne rettsavgjørelsen faktisk brukes til jegerens fordel. Retten har etter mitt syn gått langt i å innrømme jegerens fullt ansvar for å selv vurdere lysforhold og skuddmulighet. Og det ser jeg på som meget positivt. Jeg må også si meg enig i essensen av det rexsuper sier i sitt innlegg - man må akseptere at en jeger til tider er offer for Murphy's lov om tingenes iboende fanskap. Og hjorteviltets egenskap til en sjelden gang å overvinne fysiske og fysilogiske lover. Og det bør man absolutt slippe å straffeforfølges for...

Hagla kan da være klinkende god på åta den... Dette er riktignok for en del år tilbake, men samtlige datt i løpet av tre timer. Dagen etter jeg handla meg ny hagle... To med skabb og to med normal pels.

Det strider altså mot Kammerets regelverk å påstå at Rasmus Hansson i WWF gjentatte ganger har uttalt at ulven er harmløs (i allefall mer eller mindre)? Eller var det at jeg påpekte hvordan fornavnet hans staves (med en i ras-en og en i mus-en, s'er altså) som var utslagsgivende? Eller at han har krøller? Joda, jeg har skjønt at støtende bilder skal unngås på forumet, men kammeratene tåler da vel såpass som å se et bilde av Rasmus Hansson...?

Mest trolig vil fellene være ulovlige i bruk så snart ny dyrevernslov er vedtatt. Det virker rimelig spikra at det kommer et sertifiseringskrav av fangstutstyr der. Og når jeg ser tilbake på en del av mine egne kreasjoner fra ungdommen, er jeg kanskje ikke helt overbevist om at det er en dårlig idè, for å si det sånn... Problemet en ofte kommer borti, er at den desidert enkleste måten å lage mårfeller på sjøl i fjøsverkstedet, er å lage feller hvor ei fjær drar en bøyle opp mot lokket på ei felle. Dermed har en ei musum-felle, som har vært forbudt i bruk en del år allerede... De var lovlige når jeg begynte min fangstkarriære, og jeg slo ihjel min første mår i ei sånn...

Moderert av Aircooled

Sjukt morsom film, i allefall for "de innvidde"... Fan meg godt gjort å bevise doppler-effekten med en drever! Minner meg om en av de sjeldne gangene jeg har fått uttak mens hunden var på retur. Enda mens Nemi var ung og litt uerfaren. Hun var på vei oppover en traktorvei som går oppover et langt hogstfelt, og jeg stod på en kolle på ei side av hogstfeltet og så henne komme (hun tar som regel store snarveier på returen). Plutselig kom et formidabelt vræl nede i hogstfeltet, etterfulgt av en los som var - om mulig - enda kjappere i takten og mer intens enn den på youtube-snutten. Tydeligvis et rådyr som hadde hoppa rett i fanget på bikkja. Makan til uttak har jeg aldri opplevd...

Moderert av Aircooled

Nei, du er veldig bastant - men jeg er mye enig med deg. Bortsett fra "bastantheten" Ja, en drever bør brukes mye i innjagingsfasen, ja en drever bør være i stand til å drive sjølstendig når den er to år (og vel så det), og bør være godt i gang når den er året, litt avhengig av når på året den er født. Jeg tror derimot ikke det er noe stort problem hvis de blir kjørt litt piano i ung alder og først blir skikkelig innjagd når de er 2-3 år gamle. De er mer modne både i kropp og hode når de får et par år på beina. Det er tre ting jeg er skeptisk til med tanke på å dra i gang for hardt i for tidlig alder, og det er labber, ledd og psyke. Disse tre er nok lettere å ødelegge på en veldig ung hund, enn på en litt modnere utgave, selv om det helt klart går bra i de aller, aller fleste tilfellene.

Nja, det var tre år med overlapp på Nemi og Viggo, og den gangen var det nødvendig å ha to bikkjer. Når Viggo passerte 10 år, måtte han etterhvert ha flere hviledager enn før. Begynte å bli rimelig hard å dra i gang tredje dagen. Men Nemi er ei maskin, vi har jakta 12 heldager i strekk med henne... Når begge var i form og vi ikke jakta mer enn 3-4 dager i uka av andre årsaker, slapp jeg ofte begge samtidig - og fikk gjerne los på to forskjellige dyr samtidig. Det har jeg delvis gjort med unghundene også, men tydeligvis ikke ofte nok. Men generelt sett har jeg egentlig bruk for to drevere, hvis vi skal jakte så hardt som vi har gjort de siste åra. Ikke fordi vi må, men fordi det er en fordel å ha uthvilt hund, fordi det utvilsomt sliter på hunden når vi kommer borti jaktperioder med jakt mer enn 5-6 dager i strekk, og fordi vi er totalt fu***d hvis vi skulle komme til å miste den ene hunden vi har midt i jakta... Første haren for Siri ble forøvrig skutt denne uka. Første rådyret (om en kan kalle det hennes rådyr, det var jaggu ikke mye til los...) i oktober i år. Men når det er sagt, tror jeg ikke at det nødvendigvis er noen krise om en jakthund får lov til å bli voksen og moden før den blir kjørt hardt på jakt... Men jeg vet ikke riktig. Det jeg i allefall er sikker på er at denne "linja" skal få lov til å dø ut. Avstamninga bak Viggo er mye drevere av "gamletypen", fra den tida dreveren var ekstremt populær og det ble avla på mye rart. Stor variasjon innad i kullene. Og bak Nemi ligger det et kennelnavn der jeg har litt for dårlige erfaringer med flere hunder, gemyttmessig. Erfaringene fra kullet jeg hadde ser ut til å stemme bra med det, dessverre. Selv om jeg ikke har hørt noe negativt om gemyttet til de valpene som ble solgt.

Plotten får vel helt enkelt ikke stille på offisielle utstillinger/prøver, fordi de hundene som er i skandinavia pr. i dag ikke er godkjent som renrasede hunder (reg i UKC ikke NKK/SKK). Og det ville vel neppe gå lenge før første G'en kom heller, i og med at de fleste loser stort sett fra du åpner bildøra... Det jeg begynner å se på som plotten sin største fordel, er at den ser ut til å holde reven over bakken. For min del, som ønsker å skyte reven på post for drivende og ikke er sååå gira på å stå ved ei steinur og spekulere, er det en klar fordel... Men - det er langt mellom plottene som fungerer bra på rev i utgangspunktet. Ingenting vondt sagt om hijakt, men da vil jeg helst ha et spett og en spade, en forligger og en grinete grevling...

Må vel henge meg på her jeg også. Drever er tross alt den rasen som står meg desidert nærmest. Jeg har hatt litt ymse, men det som er sikkert er at jeg aldri skal være uten en drever. For tida har jeg tre, ei voksen tispe og to voksne unghunder... De to sistnevnte er etter "gammeltispa" og burde være fullt innjagd nå, men det er de ikke. Gamla er rett og slett såpass god og utholdende at unghundene har blitt litt vanskjøtta - jaktmessig. Uansett, litt om hundene. Første dreveren var Viggo, født i -93. Jeg var 15 når jeg kjøpte han, 16 første høsten jeg begynte å jage han inn. Jeg brukte utrolig mye tid med hunden, var ute nesten hver eneste dag og lot hunden jage. Lovlydig som jeg var lot jeg våpen stå hjemme og satsa på å jage inn hund i to hele sesonger. Og innjaginga ble bra den. Å få skutt for hunden var det verre med, og den sesongen han var fire år slutta han stort sett å jage - til jeg klarte å lure til et harefall. Da løsna det, og første rådyret datt dagen etter. Etter det jaga han bortimot perfekt, hadde nesten aldri en dårlig dag. Flott søk, fabelaktig losmål og enormt solide labber. Jakta alt slags føre i dagesvis, og opplevde aldri at han ble sårføtt. Meget ærlig i losen, nesten i overkant trang til tider. Bl.a losa han ikke over åker, da hadde han nok med å holde trommestikkene i gang. Returen var også dønn solid, og jeg kan telle på ei hånd de gangene jeg har måttet lete etter han. Han ble 13 år, og avslutninga var i grunnen en drever verdig. Et solid uttak, en los som gikk ut av hørehold, og siden har ingen sett han. Eller rettere sagt, han ble observert på tur heim. Dessverre tok han feil av retningen den gangen, og gikk sørover istedet for nordover - og etter sigende ble han påkjørt av toget et par mil sør for der vi jakta. Vi fant han aldri igjen, til tross for iherdig leting. Drever nr. 2 er Nemi, som er den vi jakter med nå. Hun følger opp Viggo på en meget verdig måte. Født i -03, og jager meget godt. Problemområde har vært haren, som hun er litt for glad i. Forrige året ble det veldig mye harejakt, og lite rådyr. Siste høsten nå har hun knapt jagd hare, og antall rådyrfall har dermed blitt betydelig flere. Hun også med sikker retur, om enn ikke fullt så sikker som Viggo sin. De siste tilskuddene er altså to valper etter de nevnte bikkjene. Hannhunden Gauder, som på et eller annet vis har mistet alt av psyke og er meget utstabil. Veldig lite fornøyd når fremmedfolk kommer på gården, kan finne på å nappe litt i buksebein og prøver å sette seg i respekt. Til meg og andre kjentfolk er han helt normal. Han er en tung, kraftig hannhund. Han er faktisk innjagd av moder'n som har brukt å ta han med på gåturer. Og han jager faktisk rimelig bra, om enn noe korte loser. Har skutt både rådyr og hare for han. Skal garantere at hunden hadde blitt god om han fikk være med mer. Tispa Siri har også en psyke jeg ikke helt liker, men hun er i allefall helt harmløs. Hun er av den "unnskyld at jeg er til" typen hund. Også hun er det skutt både rådyr og hare for - til og med rev, selv om hun ikke kom på fallet. Hun jager ikke mer enn 5-6 minutter, men som broren har hun potensiale til å bli god.Siri er ei litt langbeint, lett tispe. Kunne godt tenke meg mer masse i henne. Avslutningsvis - jeg har aldri hatt en dreverlos på over 3 timer, og snittet ligger rundt (eller under) 1.5 timer. Mindre, hvis en regner med alle loser der det har blitt fall, det skjer jo som regel innen rimelig kort tid...

Kameraten slapp plottene på åta i grålysninga i morres, nå i skumringa fikk vi inn hannen på bakspor. Har hatt en del problemer i store steinurer, sauegjerder osv. i løpet av dagen. Tispa tok vi inn etter 3-4 timer, fortsatt litt dårlig form etter å ha hatt valper, men det kommer seg. I motsetning til den reven vi jakta på i helga ville ikke dagens utgave ture for hundene. Gikk rimelig langt etterhvert, og vi klarte aldri å komme på forskudd slik at vi fikk sett'n. Hannbikkja har vært på sporet i 7 timer i dag, så det lover godt for det som skal skje om et par uker fram i tid... Rimelig greit vær og føre nå, forsåvidt. Skare som bærer (delvis såpass at elgen går oppå). Temperaturen ligger rundt null, i likhet med millimeter nedbør siste to uker... Men fy flate for en kald vind...

Nja, jakt på kystsel vil nok fortsette som i dag selv om EU innfører forbud mot handel med selprodukter. Og markedet for selprodukter er jo større enn bare EU, da hadde det vært verre med et forbud i CITES f.eks, slik man har for hval. Fangst av sel, kommersielt, foregår først og fremst på havisen, og primært på unge dyr av en del arter som normalt sett ikke forekommer på kysten. F.eks grønlandssel. Det finnes forøvrig en del bestandsanslag for sel, og for en tid tilbake regna jeg grovt ut at til sammen spiser disse ca 4.5 millioner tonn fisk årlig...

Tror det er to forskjellige kull det skrives om der, et rent russerkull og et flekkarusser x fox/halden...

Butt-out, bare at du stikker'n inn fra andre sida, vrir rundt når den er passe langt ned i halsen, og drar det du makter... Du kommer langt med en kvass kniv og en slø kniv, samt en neve fin sagspon.

Tja, forutsatt at det er tre dyr å jakte på innenfor jaktfeltsgrensene så er det vel og bra det. Er jo litt som rådyrjakt i perioder med mye rådyr, kontra rådyrjakt i perioder med rådyr under enhver busk. I sistnevnte tilfelle har hunden som slipper dyra etter en times los en stor fordel. I førstnevnte tilfelle er det ikke sikkert du finner flere rådyr å jage på den uka... Ang. trening av søk på laika er det sikker noen som har betydelig mer erfaring enn meg med det. Jeg har bare jakta med min en sesong, og så at søket ble litt bedre for hver dag. Det tok derimot helt av den dagen vi hørte sauebjeller i det fjerne... Så hun skjønner i allefall at det går an å stikke bort fra "far" en stund...

Slipper om 2 måneder... Er hun ikke voksen nok da, får hun se til å bli det.

Tja, hvis jeg skal være helt ærlig er jeg rimelig lei å høre fra de mengder av hundeeiere som har verdens beste hund, og hører mer enn gjerne på folk som har et kritisk syn på egne hunder og egne raser sine egenskaper. Men da gjerne i en litt annen form enn de første innleggene til libyggen i denne tråden... Jeg har seks jakthunder nå, kun en av dem jeg er fornøyd med - og selv den kan jeg glatt skrive ei A4-side med reinspikka, beinhard kritikk om, med tonnevis av eksempler.