Jibrag

Slike ordninger finnes nok i de fleste land hvor man har en konflikt mellom store rovdyr og husdyrhold, samt en politikk for å øke bestandene av store rovdyr. Norge er derimot det eneste landet i verden som har vedtatt en økning i rovviltstammene innenfor viktige beiteområder for husdyr. Kanskje ikke spesielt ulven der det er tatt hensyn til tetthet av beitedyr i forvaltninga, men stort sett for de andre rovdyra. Og da spesielt forholdet jerv-tamrein.

Faktisk ikke helt uenig i det du sier her. En soneforvaltning er forsåvidt greit nok, så lenge det er et klart skille mellom forvaltninga innenfor og utenfor sonegrensene. Det er det knappest i dag. Likeledes bør ulv i Norge og Sverige ses på under ett. Svenskene har jo tatt ut en del ulv i vinter, på grunn av angrep på både jakthunder og husdyr. Etter norske forhold, særdeles få husdyr. Det var vel en 10-12 stk som var angrepet. I Norge har en vel måttet over 100-120 stk for å ha noen forhåpning om å få felling på ulven. Hvis det er et mål å ha en langsiktig ulvestamme i Skandinavia, burde forvaltninga være felles. Det burde ikke være et mål om antall ynglinger innenfor spesielle geografiske grenser, men totalt for hele området. De mest konfliktskapende ulvene burde kunne tas ut. Dette ville vært lettere om en hadde hatt ei felles forvaltning. Selvsagt ville dette føre til at mer norsk ulv ville tas ut - det er jo her vi har de største konfliktene opp mot husdyrnæringa.

Hmmm, og du betaler forsatt kontigent, sier du?

Det er vel i grunnen et brudd på vedtektenes § 13 " Eventuelle driftsutgifter dekkes av brukerne eller av annonseinntekter."

Hmmm, gevir... er det det som er på begge sidene av dauskuddet...?

Jeg ville heller satt min lit til livet i havet, enn livet i maurtuene. Problemet med maurtuene er at det du legger dit har en tendens til å tørke ut. Da tar det lang tid før mauren får gnagd seg gjennom alt, og kommer en rev bort og finner godsakene vil den gnage på det uansett om det er fastspent eller ikke. Likeledes vil musa raskt begynne å fortære bein. Hvis en derimot legger skallen i en nettingpose og slenger den utenfor brygga, er det myriader av småkrek som begynner å gnafse i vei.... Men nå er det kanskje ikke alle som har tilgang på ei brygge helt i nærheten av der de bor, da...

Ok, Jeger&Fisk får sjelden skryt fra meg, men denne gangen kommer det faktisk mye fornuftig fra nord-trøndelagsfraksjonen... http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article4029701.ece Lite utdrag: "Kort sagt er det slik at gaupene må jaktes på der de er når det er jakttid, ikke ut fra en teoretisk tanke om at der rovviltet har gjort skade i juli, der skal gaupene også felles, mener NJFF, og legger til at de krever en kvote på minimum 60 dyr. - Observasjoner under gaupejakta er en av de viktigste rapporteringene forvaltninga får. Det er derfor særdeles viktig at det gis gaupekvoter for alle arealer i region 6. Dette gjør at terrengene blir gjennomsøkt og eventuelle familiegrupper blir registrert, mener NJFF. Såfremt rovviltnemnda fortsatt vil dele inn gaupejakta i mindre kvoteregioner, ber NJFF om at disse grensene oppheves de siste 14 dagene av jakttida, slik at kvoten kan fylles." Spesielt den siste biten synes jeg høres meget fornuftig ut. Da vil det jaktes der det er gaupe, ikke der man tilfeldigvis har fått kvote. Og tenk hvilken brakavslutning på jaktåret hvis man plutselig sitter med et kvotetak på 7-8 gauper og kan jakte akkurat hvor man vil (forutsatt grunneiers tillatelse) i hele region 6, de siste to ukene av mars...

Et ypperlig eksempel på hvordan det ender opp når utstillingsfolket får festet grepet om en brukshundrase...

Har rensa en del ralemikk opp gjennom åra, alt fra ku og elg til mink og kjøttmeis. Jeg har alltid bare kokt skallene til kjøttet løsner fra beinet, og brukt fingre og pinsett til å pelle løs gugget. Jobber alltid med varm skalle, hvis den kjølner blir det verre å få løs ymse, og jeg har også brukt å koke skallene i oppvaskmiddel for å løse opp fett. Hjernen spyler jeg ut med en vanlig vannslange. Litt jobbigt men resultatet blir bra hver gang. Hvis en er hjemme alene kan koppvaskmaskina være et greit hjelpemiddel når en har fått av det grøvste...

Da har Litja hatt sin første stålos, festet til film. Ikke verst like med tanke på at hun ikke er fullt 3 måneder enda. Los på fetthoinn til sambo'n i anledning nytt tyggebein. http://home.online.no/~sivertb/temp/2009/Los_pa_fetthoinn.wmv Holdt på et kvarter. Rimelig grei losføring, ligger litt hardt på, kanskje...

Fadesen på Stiklestad er det nok heller noen potittbønder fra flateste Innherred som må ta på seg skylden (eller æren) for... (Ja, ja jeg er klar over at de dyrket jordskokk istedet for potitter den gangen)

Latterlig påstand!! Ta kontakt med SFT og spør dem om importerte poteter er testet for kjemikalier. Dette er nok mattilsynets bord... Her er rapporten om analyseresultater av plantevernmiddelrester for 2007. Ikke påvist noe over grenseverdiene for verken norsk eller importerte poteter. Hvis en er skeptisk til denne type kjemikalier bør en derimot droppe druer og stort sett alt som er importert fra Asia... http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00040/Rapport__Rester_av_p_40466a.pdf Her er den saftigste lista til mattilsynet - overskridelser over grenseverdier... http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00044/Vareslag_der_det_er__44246a.doc

Nei, hun er for kontaktsøkende enda. Må satse på vilt som kan stilles i stålos først, så hun får litt mer sjølstendighet. Brukt som bandhund før jeg kjøpte henne som voksen. Det eneste hun har løpt mer enn 200m fra meg for så langt, var sauebjeller... Det hadde hun tydeligvis skjønt hva var...

Skulle bodd nærmere deg Jibrag så flink som du er til å spore Tanken var å finne enten gaupespor eller mårspor å slippe laika'n på.

Har fast rute med ATV'n oppe i marka her etter noen (av mine egne) traktorveier. Kjørte en runde i morres og fant ett rimelig ferskt revespor (det snødde i tidligmorres). Kjørte en runde igjen for en times tid siden, og fant tre nye spor som kryssa der jeg hadde kjørt før. Og så er selvsagt kameraten med plotten på arbeid... *sukk*

Problemet er vel at rasestandarder er litt tøyelige, og dommere står fritt til å favorisere hunder av en type som de selv liker. Det er jo ikke noe ukjent fenomen. Har selv opplevd å stille ei drevertispe som ligger midt mellom min og max (idealhøyden) for tisper av rasen, og har fått kommentaren "ei lita tispe". På denne utstillinga var det tre tisper som fikk 1.pr, og de andre to var akkurat maxstørrelse for rasen, uten at det ble kommentert. Og begge ble forøvrig rangert foran min, noe jeg ikke nødvendigvis er uenig i, da alle tre er flotte representanter for rasen. Men jeg hadde klart inntrykk av at min ble trekt ned for størrelsen, selv om hun altså var den av de tre som hadde idealstørrelse.

Mulig jeg som har misforstått, men amerikanerne har vel flere linjer av foxhounds, mer eller mindre egne raser. F.eks july foxhound, som ser mest ut som en russerstøver både i farger og størrelse. Men muligens med noe greyhound-blod i et eller annet ledd... Det er noe som sier meg at dette er kjappe bikkjer... http://www.gingersridge.com/Tri_State_Julys.html

Enkelt sagt kan en vel si at som jeger betaler en kun avgift for bruk av jaktfrekvensene, og har ikke rettigheter på de andre kanalene. Om det overholdes? Neppe... Vet at mange lag i området her konsekvent bruker sikrings- eller sankekanaler når de jakter. Vinsjekanaler er vel også noe, forbeholdt skogbruket. Dvs kommunikasjon mellom vinsjeførere under kabeldrift i skrått terreng. Har også opplevd å ha diverse andre folk inne på jaktkanalene i beste sendetid, f.eks et kabeltrekkelag som fant det for godt å okkupere en av jaktkanalene et par-tre dager i elgjakta i fjor... I områder hvor elgtildelinga er høyere enn 1 elg pr 1000 daa, og dermed fordømt tett mellom jaktlagene, er det ingen tvil om at seks jaktkanaler er i minste laget. I perioder med bra sporsnø utover førjulsvinteren er det av og til så mye støy i helgene at vi heller velger å jakte ukedager og finne på noe annet (også kjent som jobb) i helgene...

Har aldri opplevd områdene rundt de revehiene jeg kjenner til som spesielt dårlige rådyrterreng. Tvert i mot er det ofte svært gode rådyrterreng. Kanskje ikke akkurat helt innpå hiåpningen, men en hundremeter rundt ser ikke ut til å være noe problem. Tror ikke voksne rådyr bryr seg spesielt om reven under normale forhold.

Spora du etter langt da? Hagla er lur sånn, et randhagl på rett plass og reven kan ligge stein dau etter 4-500 meter.

Kle innsiden av ei tilitersbøtte med hønsenetting, stapp den full med ymse middagsrester eller annet du får tak i til åte. Fyll på med vann (gjerne buljong...) så det ikke er noe luft innimellom. Sett hele greia - kanskje helst med lokk - i fryseren til det er bånnfryst. Bank ut blokka, og reven har noe å gnage på i lengre tid. Evt til det blir mildvær... Nettingen kan droppes.

Hvis 9 av 10 politimenn var berusa under væpnede oppdrag, og hadde deltatt på slike oppdrag uten noen som helst trening, hadde dette vært sammenlignbart med reguleringa av styrepinneraketter. Eventuelt omvendt, hvis absolutt alle som sendte opp styrepinneraketter hadde hatt lang tids kursing i styrepinnerakettbruk med avlagte prøver og diverse (som kreves av de som ønsker å kalle seg politi og gå med våpen under skarpe oppdrag) og samtlige var edru under utførelsen, hadde det også vært sammenlignbart. 9 av 10 (som er mitt grove anslag) er derimot ikke edru når de driver med fyrverkeri, og det gir seg utslag i personskader og branner som koster enkeltmennesker - både de involverte og andre - og samfunnet mye i løpet av en kort nyttårsfeiring. Og derfor synes jeg absolutt det er på sin plass med regulering. Jeg hadde forsåvidt ikke sippet et sekund om alt av fyrverkeri, kanskje med unntak av de rimelig harmløse "snurrertene" og hekseskudd, hadde blitt forbeholdt de med godkjent kurs.

Mja, men dette er vel strengt tatt ikke et forbud, men et påbud om sertifisering av de som får tillatelse til å bruke styrepinneraketter, i likhet med at vi har krav for oss som eier våpen osv. Kravet er at en "må ha gjennomgått det obligatoriske teorikurset hos Norsk brannvernforening, bestått tilhørende prøve og ha deltatt på et visst antall oppskytninger av fyrverkeri klasse IV. Det vil bli utstedt et eget sertifikat som jevnlig må fornyes." Jeg synes faktisk det er litt drøyt å kalle det et forbud. Det er jo ikke et forbud, men et krav om sertifisering. For å dra denne til ytterligheter er det vel ingen (eller i allefall svært få) som ønsker seg at det var tillatt med fritt salg og bruk av dynamitt på nyttårsaften for hvermannsen, selv om det utvilsomt ville gitt nyttårsfeiringa en ny dimensjon.

Jakta i går, slapp begge plottene på et ferskspor i en bekkedal og fikk uttak rimelig raskt. Losen svingte seg oppi en ås, og etter litt om og men fikk jeg buksert meg opp bratta og oppi et parti med åpen gammelgranskog, der losen allerede hadde passert en gang. Stod der rundt et kvarter før losen kom mot meg igjen, og reven smatt mellom granleggene og forbi posten. Stod selvsagt med rifla, som alltid. Losen gikk runde på runde, og snodde seg rundt toppen på åsen 5-6 ganger før bikkjene gav seg etter et par timer i dypsnøen. Tispa som har gått med valper var rimelig kjørt... I morres var det ut på sporleting igjen, og nok en gang var det ferskt revespor (i tett snødrev) i den samme bekkedalen. Slapp en av plottene, og los med en gang. Losen gikk over ei høyspentlinje der jeg satt på post, men reven lå antagelig på andre sida av lina. Jeg så den i allefall ikke, selv om hunden passerte 50m fra posten. Losen peisa i vei i gammelgranskogen en del lavere enn der losen gikk i går, og plutselig var det bom stopp. Jeg gikk etter, og der stod smither'n med hodet under jorda. Bare å vrenge av seg T-skjorta og stappe i hølet, og sende kameraten etter dachsen. Dachsen inn, skikkelig kontakt, los i 10-15 minutter før hunden brøt. Men ingenting skjedde. Hunden inn igjen, og ingen kontakt. Etter en stund begynte hunden å grave og styre på i en kant av hiet (store flate steinheller) så det var tydelig at reven hadde gjemt seg bort i en del av hiet der hunden ikke kom. Vi gav opp etterhvert og kjørte en ny runde for å finne spor. Og det fant vi. Forholdsvis ferske. Jeg stilte meg på post på en overgang, kameraten gikk på sporet med plotten. To tre bjeff, og et halvminutt kom reven fykende rett på post. Og i dag hadde jeg lært, og stod klar med husqvarna sideligger'n. To kjappe og reven ble liggende. Det ble et slipp til på ei halvøy. Masse gamle revespor (det har snødd tett hele dagen), et som vi fulgte på en liten time uten at vi fikk ut reven. Begynte å bli seint, bløtt og kaldt, så vi sparte resten til i morra...

Dette tror jeg ikke har noe spesielt med hvor mye som skytes for bikkja, men heller innjaging og hvordan det jaktes med bikkja. Det er en stor forskjell på å postere rundt et terreng, la bikkja få los, støkke losen og skyte dyret på en post i utkant av terrenget - og å postere i et terrent, la bikkja få los og skyte dyret mens det turer i terrenget.