Jibrag

Hehe, du har tydeligvis ikke hørt historien om når sauebonden (jeg) kjøpte laika... For å si det sånn - den har kosta meg like mye i erstatning og "goodwill" som den kosta i innkjøp... Men jeg har tro på denne "metoden". Har hatt en del hunder fra valp opp gjennom årene, og enda ikke en som har vært interessert i sau. Halvstøveren sleit seg når jeg var på sautilsyn forrige sommer, midt oppi verste saueflokkene på almenningen. Han var borte over en time, jeg satt på en topp og venta på'n. Og han kom tilbake... Ikke ei eneste bjelle som ble forstyrra, samme rolige klangen hele timen. Men "far" var spent...

Det er jo det folk flest gjør. NINA sin store undersøkelse om holdninger til store rovdyr avslørte jo at selv om flertallet vil ha store rovdyr, vil de færreste ha dem nært sitt eget bosted. I en kost/nytte-analyse av ulven uavhengig av "subjektive følerier" måtte man også ha vurdert nytten av bevaring av ulv i Norge opp mot det potensielle tapet av artsmangfold som resultat av opphørt beiting i ulveområdene. Og da tror jeg kanskje kostnadene ville blitt større enn nytten uansett...

Ytre deg, ja. Det du skriver i det jeg har sitert her, er en ytring. Det du skrev i dine to første innlegg, er "skitsnack". Det er to veldig forskjellige ting... Selv har jeg fått tak i laika (voksen tispe fra nabolaget ditt, faktisk) fordi jeg vil ha en hund som ikke søker vidt, ikke henger på lenge, og ikke henger på langt. Jeg jakter elg i lavlandet der små skogteiger og nærhet til jaktfeltsgrensene er det største problemet for løshundjakta. Jeg er langt fra fornøyd med bikkja enda, men jeg ser et potensiale i den som jeg har planer om å utnytte. I tillegg frister det å bruke hunden til annet enn bare elg, bl.a er det en tanke å utnytte en lettbent vestlaika til å komplettere de forholdsvis lite atletiske plotthundene i de områdene der jeg jakter gaupe...

Miljøtrening... Er med i fjøset hver eneste dag. Sau blir etterhvert forholdsvis uinteressante dyr...

Har ei drevertispe som jeg kaller unghund, selv om hun begynner å bli rimelig gammel for å være unghund. Skikkelig innjagd er hun i allefall ikke. Var med på noen drev sammen med mora forrige sesong (07), og noen turer uten mora i fjor uten at hun jagde spesielt bra alene. Brukt alt for lite. Det som derimot var positivt, var et par reveloser hun hadde - en drøm i forhold til rådyrlosene hennes, som er mer eller mindre bare uttaket. Tok en runde med henne i dag fordi plottene trengte hvile etter ei hard økt på skare etter rev i går. Hadde et par uttak på rådyr uten at hun hang på mer enn et par minutter, men så gikk vi oss på en hare. Første los-stubben var på en 2-3 minutter. Så slapp hun og kom inn. Tvert hun så meg tok hun en liten runde rundt meg og tilbake dit hun slapp haren. Ny serie, nærmest skriklos, på et par minutter - og der kom haren som ei lita ildkule i litt åpen granungskog. Nesten litt fasinerende hvor hvit en hare egentlig er, det er mest som om den er selvlysende når det er barmark. Jeg kauka og haren stoppa, fikk et lite glipp mellom mengder av granskog, slengte opp rifla og trakk av når jeg hadde noe hvitt i korset - og der lå den... Heldigvis hang bikkja på lenge nok til å komme på fallet, og etterpå tok hun jaggu ut enda en hare og jagde den i 4-5 minutter. Skal se jeg endelig får henne i gang nå...

Jeg ville vært veldig forsiktig med rørspiraler tilknyttet store stamper ute i namdalen...

Spar hiet til høsten istedet. Å blindgrave uten hund er håpløst, vi har nok problemer med å treffe rett når hunden ligger for og holder grevlingen på plass. Så snart dere kommer gjennom, vil grevlingen være borte og i en annen del av hiet. Hvor langt dere må grave varierer mye. Jeg har vært med å plukke tre grevlinger ut av et hi der det var 10 cm torv mellom kammeret og overflata, og har vært med på å grave 5 meter inn i en jordvoll, og enda hatt et par meter igjen inn til grevlingen. Å røyke ut grevling er også rimelig håpløst. I "beste" fall ender dere opp med en død, røkt grevling en meter under jorda. Sats heller på enten å anskaffe en hihund, få hjelp av noen med hihund, eller postering ved hiet. De kommer ut mye tidligere enn hva en skulle tro, gjerne et par timer før solnedgang, utover høsten. Likeledes kan det være mulig å postere ved hiet når det slår om fra kaldvær til mildvær nå på etterjulsvinteren.

Jeg trodde vi etterhvert hadde klart å bli enige om en ting i denne tråden - at ikke alt kan verdsettes i kroner og øre... Skal gledelig innrømme at det går mye i elg, rådyr, sjølfiska fisk og heimavla ullbærere her ja...

Hvordan ulven har kommet sørover gidder jeg ikke å ta stilling til. Den er her. Det er mulig for ulven å vandre den avstanden, det er mulig for den å få skyss. Vi får aldri bevis for verken det ene eller det andre. Svenskene vurderer å legitimisere skyssordninga. Så kan en vel spekulere i hvor klokt det er med tanke på konflikten ulven skaper. Og innavlsproblematikken er også like stor på begge sider av grensa. Når det nå er født ulvevalper der far er innvandrer fra Finland/Russland, vil det forøvrig være en fordel for bestanden om det skytes ut mest mulig av annen ulv. Eksempelvis ulven i Norge, der det ikke finnes slike innvandrere. Dette slik at konkurransen skal bli minst mulig for valpene fra Galven-reviret. Det er forøvrig lenge siden vi snakket om fare for innavl. Innavlsgraden i skandinavisk ulv er såpass høy at det gjennomsnittlige slektskapet er større mellom to skandinaviske ulv enn mellom to helsøsken (eller foreldre-avkom) i en vanlig ulvepopulasjon...

Det er der du tar grundig feil. Vi har ikke en ulvebestand på 20 ulv i Norge. Vi har en del av en felles ulvebestand med Sverige, som teller et sted mellom 200-300 dyr, hvor det allerede er påvist både innvandring av finsk/russisk ulv og også yngling av finsk/russisk ulv. Så sent som i år. Om en ulv blir skutt i nødverge på norsk eller svensk side av grensa, er fullstendig likegyldig for bestandsutviklinga - og svenskene har som sagt nødvergerett for hund.

Tilfeldig at forskerne ikke klarer å finne ulv i områder der det observeres på flokkesvis gjentatte ganger? Nei, etter hva jeg har fått med meg er vel dette mer eller mindre normalt...

Og en tar heller ikke hensyn til at de som virkelig ønsker å skyte rovvilt ulovlig absolutt ikke har noe behov for å bruke ei bikkje som åte...

Bare litt på siden: Nødrett og nødvergerett er to forskjellige juridiske fenomen. Om jeg ikke tar helt feil er nødrett hjemlet i straffeloven, og kan hevdes stort sett uavhengig av lovbrudd. Altså ethvert lovbrudd der lovbryter mener han ikke hadde noe annet alternativ enn å bryte loven. Dette ble prøvd i forbindelse med ei forholdsvis kjent jervejakt der saueeiere grov ut og avlivet en jerv, og hevdet nødrett i etterkant. De mente det var helt nødvendig for å opprettholde livsgrunnlaget. Og de tapte. Nødvergerett er hjemlet i viltloven, og er knyttet opp mot avlivning av helt spesifikke arter i helt spesifikke situasjoner. Dvs store rovdyr under direkte angrep på bufe. Svenskene har nylig løsnet opp på sine nødvergeregler etter et stort forarbeid med forskning og statistikk, hvor man har funnet ut at nødvergerett for hund ikke ville medføre en betydelig avskytning av ulv. Likeledes har man en åpen nødvergerett innenfor inngjerdede beiter. Man har vel konkludert med at et rovdyr som tar seg bryet med å trenge gjennom et gjerde og inn til beitedyra, har en adferd som er såpass uønsket at det ikke er noe tap for bestanden om det blir felt. En konklusjon jeg forsåvidt er helt enig i...

I mange områder gås det nok betydelig mange fler meter på gaupesporing før jakta fra første sporsnøen og ut januar, enn det gås i løpet av de få hektiske dagene jakta pågår. Når det er sagt, er det også mange områder hvor det aldri sporgås og aldri registreres spor, rett og slett fordi det enten ikke er noen som går der, eller fordi de som går der mangler kompetansen (eller interessen, eller evnen til å gi beskjed videre...) Men det er absolutt ironisk at den nasjonale bestandsregistreringa først avsluttes 28.feb, altså i god tid etter grovarbeidet i jakta er unnagjort...

Jmonsen, hva er det General Custer mener er "så enkelt" ? Er det selvfølgelig at folk skal forstå dette når hele sammenhengen er fjernet?

Skru fast børsa i en benk, slik at du har fri siktelinje mot et eller annet objekt i syningom. Sikt gjennom løpet, og still børsa slik at du har et fast siktepunkt i løpet. Så kan du kikke gjennom kikkerten, og skru deg inn mot det punktet du har sikta inn børsa på - men da må du huske at du skal skru omvendt. Opp er ned, og høyre er venstre. Så får du fort se om det er deg eller kikkerten det er noe feil med...

Så kan en jo alltids også diskutere hvor treffende INON-definisjonen er for å definere villmarksområder. Og spørsmålet er kanskje like mye om villmark kan defineres ut fra strenge avstandskriterier uten hensyn til områdenes beskaffenhet, eller om det vi oppfatter som villmark handler vel så mye om hvordan det oppfattes av oss mennesker, som avstanden til tekniske inngrep. Ser f.eks i området der jeg har sau på beite - der viser INON at det er ei tynn stripe midt i området som går inn i den laveste INON-kategorien, dvs minimum 1 km fra tekniske inngrep. Dette pga skogsbilveier som er anlagt inn i området. Sjeldent brukt, standard som en kjerrevei, ligger i bunnen av dype dalsøkk. Du kan stå tjue meter fra veien i et døgn uten å oppfatte at det er en vei der. Er da veien til hinder for å kalle dette villmark? Ironisk nok er det store områder som er helt urørt i det samme området som faller utenfor den laveste INON-kategorien, mes den stripa som er med, er hogd med hogstmaskin... Likeledes ute i kystområdene der jeg har vært noen turer på gaupejakt, stupbratte og karrige berg der det aldri vil være aktuelt å hogge skog, knapt nok å komme seg dit uten bruk av helikopter. Et landskap som virkelig bærer preg av mange tusen års kontinuitet med skog som aldri er rørt av menneskehånd. Masser av gamle læger, en lav- og soppflora uten like. Jeg ville ikke spekulere et sekund i å definere dette som villmark. I INON faller det derimot utenfor. Med god margin. Offtopic...? Tja... tråden handler vel, i et videre perspektiv, om hvordan vi oppfatter naturen rundt oss, gjør den ikke?

ingen sier vel at noen skal miste rettighetene til å drive? å om vi skal kalle jordbruk for firma, så bør vel staten ha spøtta nok penger inn i de fleste slike firmaer til at staten kunne kalt seg del-eier....? Vil det si at du regner alle bedrifter i Nord-Troms og Finnmark som deleide av Staten i og med at de ikke betaler arbeidsgiveravgift, som for andre bedrifter medfører utgifter på 14.1% av lønnsutgiftene? Såvidt jeg vet eksisterer denne ordninga fortsatt, og gir bedrifter i denne regionen en avgiftsreduksjon på mellom 6-7 milliarder. Ikke helt ulikt beløpet som gis i direkte støtte til norsk landbruk. Og ikke av en helt ulik begrunnelse heller - å utjevne konkurranseforskjeller. Skal innrømme at jeg er langt fra oppdatert på dette feltet, men at ordninga har eksistert er det i allefall ingen tvil om, selv om jeg egentlig trodde den hadde opphørt - men litt intens roting på nettet har gitt meg inntrykk av at det fortsatt er slik... ?

Hvis du velger å se på subsidiene som en ren utgiftspost istedet for en investering for å opprettholde et landbruk som bl.a ivaretar kulturlandskap, tradisjoner og bidrar med råvarer til norsk næringsmiddelindustri, vil du likevel ikke komme opp i den summen på 20 år, som var forutsetningen i forhold til beiteavtalen som ble fremforhandlet i Elverum. Dessuten ville poenget med en slik erstatningsordning være at de fleste investerte disse pengene i gårdsbruket for å drive annen næring enn sauehold. Kåre Kleiva har bl.a investert i fjøs til rugeeggproduksjon.

Det kommer vel mer an på føreforholdene 1.februar enn kvotetildeling og bestandsgrunnlag... Nå har jeg langt fra noen full oversikt over fjoråret, men om jeg husker rett - første helga hadde Verdalingene 5-6 gauper inne, Steinkjer to gauper innringa, Overhallingene hadde 6-7 gauper innringa, på Fosen hadde to jaktlag 5-6 gauper innringa hver... Altså ca det tredoble av kvotene i hver av disse regionene "under kontroll" de første dagene i jakta. Da starta jakta på en fredag, med nysnø på fredag, lørdag og søndag... Ta bort snøen, så kan det være så mye gaupe og så store kvoter man bare vil.

Jeg tok en grov beregning på statistikken fra Organisert Beitebruk i 2007, alle kommunenummer opp til 0436 (Tolga), da tror jeg at jeg har med det grøvste innenfor ulvesonen (?). OBB omfatter de som slipper på almenninger og andre typer sambeiter, ikke de som har sau på inngjerda heimbeite. I 2007 var det snakk om drøyt 60.000 dyr, hvorav ca 25.000 voksen sau. Hvis en tar utgangspunkt i erstatninga til Kåre Kleiva (kjøpt ut fra beiterett i 20 år) tilsvarer dette ei engangsutbetaling på 1,25 mrd. Hvis jeg regner veldig, veldig grovt anslår jeg at det betales ut erstatning i størrelsesorden 6-7 mill i samme område (ut fra at halvparten av tapene erstattes). Stiller meg bak Egil sin konklusjon om at dette neppe kommer til å skje...

kansje et rett resonement. akkurat som noen mener mye av norsk landbruk er et luksus prosjekt uten særlig betydning annet enn sysselsetting av bønder. Det er en betydelig forskjell, nemlig at vi vet at ulven ikke er avhengig av den norske delbestanden for å overleve som art, og vi vet at norsk landbruk har en større betydning enn bare sysselsetting av bønder. Uavhengig av hva enkelte måtte mene. Vestlandsjeger antyder at rovviltkonflikten er en konflikt mellom ikke-målbare verdier, representert av ulven, og målbare verdier, representert av beitenæringa. Dette er jeg ikke enig i. Riktignok kan beitenæringa sin verdi delvis måles i kroner og øre, men det er sjelden de økonomiske motivene som brukes som argumenter i diskusjonen. Argumentene er som regel trivsel, tradisjoner, beitelandskapets skjøtsel, herunder også biologiske verdier - ting som absolutt ikke kan måles i kroner og øre. Jeg er derimot enig i at rovviltkonflikten er en interessant debatt fordi det er en prinsippdiskusjon, ikke mellom ikke målbare verdier og målbare verdier, men mellom (satt litt på spissen) de tradisjonelle bygdeverdiene og det klassiske naturvernet. (Merk forøvrig at jeg ikke, med vilje, bruker inndelinga by og bygd...)

Jøss, der kom det et argument man aldri har sett før i lignende diskusjoner. Hovedforskjellen mellom Norge og Romania (og de fleste andre land med store etablerte rovviltstammer) er at de har betydelig større skille mellom områder som brukes til landbruksdrift, herunder beitedyr, og områder som er tilnærmet "villmark". I randsonene mellom disse områdene har de vel så store konflikter som her på berget. En annet viktig forskjell er at rumenerne ofte har sauen for melkeproduksjon, altså er de avhengige av å ha sauen inn i fjøset morgen og kveld. For noen år tilbake hadde man et prosjekt i Romania med intensiv gjeting av sau for å forhindre rovvilttap. Jeg kikka gjennom rapporten, og regna litt på gjennomsnittstalla. Da var det altså snakk om saueflokker som beita under oppsyn på dagtid, og var i nattkve etter mørkets frembrudd (noe som jo stort sett ikke skjer i Norge - her beiter sauen gjennom hele døgnet, hele sommeren). I gjennomsnitt hadde man sju gjetere og fjorten gjeter/vokterhunder pr. saueflokk, og saueflokkene var i snitt på 300 dyr. Og da var man storfornøyd fordi man hadde redusert rovviltttapene til rett i overkant av 3%. Så kan vi begynne å regne lønnsutgifter etter norske forhold, for ikke å snakke om redusert tilvekst på lamma under slike forhold.

Vi har observert spor etter mor og unge som ikke ble dokumentert (spora var halvgamle når vi fant dem, det begynte å snø - og så gikk snøværet over i høljregn. Vi gadd ikke ringe engang...) Men de kan være registrert i en av nabokommunene uten at jeg har fått det med meg. Vi observerte spora helt i grensa mellom tre kommuner. Kunne godt tenke meg at dokumenterte familiegrupper ble lagt ut som store skraverte sirkler i rovbasen for hvert år, slik at en kunne ha oversikt over hvor det er hensikt i å lete spor...

Det bør, gjentar bør, være mulighet for å plukke tak i et tilleggsdyr hvis det felles to dyr raskt i 15b, i allefall hvis disse ikke er voksne hunngauper. I allefall inntil månedsskiftet, så får de heller trekke inn den ekstratildelinga hvisomatte begge dyra fra 15a "frigis" for hele området på marsen. Å "vente på mars" som Fattern antyder, er ikke direkte gledelige nyheter. I allefall ikke for de av oss som jakter på "yttersida" der snøen er en stor, stor knapphetsfaktor. Spesielt utover i mars... Tror også at en nøkkelfaktor er registrering av familiegrupper, hvis det dukker opp noen i løpet av jakta. Nå er det vel såpass hektisk at det stort sett kun jaktes i noen få "kjerneområder"... Jeg tør i allefall banne på hvor den første sporlinja gås for vår del. I fjor var det seks gauper oppe i den "lia" andre februar...